NO135179B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer et anlegg for mekanisk-biologisk rensing

av avlopsvann, og anlegget er basert på et biologisk trinn og et etterkl a ringstrinn hvorved etterklarings—trinnet omfatter et filter.

Man kjenner i dag til en rekke anlegg, for mekanisk-biologisk rensing av avlopsvann, hvilke imidlertid med hensyn til de stadig strengere krav til renseeffekt er beheftet med visse mangler.

Når det gjelder de kjente anlegg med biologiske trinn som omfatter dryppdykkelegemer eller dryppe1egemer, så blir aviopsvannet forst mekanisk for klarnet i et forklar i ngstrinn hvoretter avløpsvannet går til det biologiske trinnet. Når det gjelder de anlegg som arbeider med dryppefilteiregemer,så forekommer mikroorganismene som biologiske matter på roterende dyppedryppe-legemer. Mikroorganismene får det for nedbrytning av avfalls-stoffene nodvendige oksygen ved rotasjon av dyppedryppelegemene, og hvorved man får en kontinuerlig neddypping og uttagning av mikroorganismene i vannet. I et etter det biologiske trinnet folgende etterklaringstrinn blir det biologisk rensede avlopsvannet skilt fra medskylt slam, hvilket i forste rekke består av deler av den biologiske matte som er falt av dyppedryppelegemet, nemlig det såkalte aktiverte slammet. Separasjonen skjer ved avsetning av slammet. Anlegg med dryppelegemer fungerer analogt, men med den unntagelse at den biologiske massen bygger seg opp på den i atmosfærisk luft forekommende lose matten som kontinuerlig overskylles med avlopsvann som skal renses. En ulempe med disse anlegg er at det ikke bare er nodvendig med et stort etterklaringsbasseng for å gi det biologisk rensede avlopsvannet så meget ro at slamstoffene kan avsette seg, men at det også ved hydraulisk overbelastning av anlegget består en permanent fare for at et slikt slam kan • komme'med det rensede avlopsvannet i avlopet., .

•'Ved det kjente totaloksydasjonsanlegget blir som regel avlopsvannet uten forutgående behandling i et forklaringstrinn, og for det meste etter passasje gjennom en knusekvern, direkte tilfort til et luftingsbasseng. Det i luftingsbassenget nærværende ciktivslammet sorger for den biologiske nedbrytningen av avfalls-stoffene, hvorved aktivslammet erholder det for nedbrytningen nodvendige oksygenet ved kraftig luftinnblåsning i bassenget eller ved omroring. Det således biologisk rensede avlopsvannet må befries for slam i et etterklaringstrinn.. Når det gjelder disse anlegg volder fjerningen av slamstoffene spesielle problemer da luftbobler p.g.a. den kraftige luftingen fester seg på slamstoffene, som i sin tur i forste rekke består av aktivslam, og derved vanskeliggjøres en avsetning i etterklaringstrinnet. Av denne grunn kobler man ofte inn et avgassingstrinn for etterklaringstrinnet. Faren for å rive med slamstoffer, dvs. aktivslam, fra det'biologiske trinnet oker ytterligere ved den hydrauliske stotvise belastningen i totaloksydasjonsanlegget, og

når det gjelder dette anlegg så er det en stor fare for at slamstoffene vil komme med- i avlopet til det klarede avlopsvannet.

De kjente aktivslam-anlegg arbeider på lignende måte som total-oksydas jonsanlegget, men med kortere luftningstid. Dessuten ledes her ikke det erholdte avlopsvannet gjennom knusemollen,

da det som regel forklares i fbrklaringstrinnet hvoretter det tilfores til det biologiske trinnet. Dette består av et stort basseng hvor avlopsvannet bringes i kontakt med aktivslam, og hvorved bassenginnholdet likeså luftes ved omroring eller innblåsing av luft. Også her får man de i forbindelse med totaloksydasjonsanlegget nevnte vanskeligheter.

Ifolge aktivslamanlegget i henhold til det sveitsiske patent

nr. 485 605 forsoker man å unngå de nevnte vanskeligheter ved at det biologiske trinnet er anordnet i en mottagningsbeholder, som er delt i minst to kammere ved hjelp av et filter av kunststoff eller glass-fibrer, og hvorved avlopsvann-innlopet utmunner i det ene kammer og hvorved det andre kammeret er forbundet med utlopet for det klarede avlopsvannet. Det tidligere som etterklaringstrinn anvendte avsetningsbassenget er ved dette anlegg riktignok erstattet med et filter, men likevel fås det ved praktisk drift av anlegget betydelige vanskeligheter da filteret meget lett tettes med slamstoffene, slik at den for funksjon av anlegget nodvendige gjennomtrengelighet av filteret går tapt. Det biologisk rensende avlopsvannet fra det biologiske trinnet fremkommer da sammen med slamstoffene over det anordnede reserveoverlop, og da spesielt sammen med aktivslammet, til avlopet. Slike anlegg kan bare anvendes i forbindelse med små hydrauliske stotvise belastninger.

Det har vært en.oppgave med oppfinnelsen å forbedre et anlegg

for mekanisk-biologisk rensing av avlopsvann av den innlednings-vis nevnte type, slik at anleggets funksjonsdyktighet i hvert enkelt tilfelle er bestemt, og slik at medrivning av slamstoffer i avlop effektivt forhindres. Ifolge oppfinnelsen oppnås dette ved hjelp av det nevnte anlegg ved at filteret er et trommelfilt e r og ved hvis filterflate det er anordnet en avsugningsdyse

ved utfellingssiden, og hvorved avsugningsdysen står perpendikulært i forhold til den relative bevegelsen mellom filterflaten og avsugningsdysen.

Ved anvendelse av et trommelfilter med en avsugningsanordning

i etterklaringstrinnet til det mekanisk-biologiske rensingsanlegget oppnås for forste gang at det i det biologiske trinnet rensede avlopsvannet fremkommer uten innhold av slamstoffer til avlopet. Derved sorger avsugningsanordningen for at trommelfilterets filterflate ikke tettes igjen slik at gjennom-strømning av avlopsvannet vil hindres. Selv ved store hydrauliske stotbelastninger vil ingen slamstoffer komme med i avlopet da avlopsvannet hele tiden må gjennomstrømme trommelfilteret. Ved automatisk innstilling av en hoyere avsugningseffekt eller mindre innkoblingsbarhet av avsugningsanordningen kan det ved stot belastningen storre utbytte av slamstoffer bli bearbeidet på enkel måte. Avsugningen har vist seg så effektiv at også de minste slammengder kan fjernes fra trommelfilterets filterflate. Et stopp av etterklaringen og derved hele renseanlegget p.g.a. rensing av filterflaten, og som finner sted ifolge det kjente rensingsanlegget ifolge det sveitsiske patent nr. 485 605, er helt overflodig når det gjelder renseanlegget

■'"ifolge nærværende oppfinnelse.

. Det nærværende mekanisk-biologiske rense anlegget fungerer

i forbindelse med alle kjente fremgangsmåter for mekanisk-biologisk rensing. Derved kan man i alle tilfelle unngå å anvende de hittil kjente voluminose og dermed kostbare avsetnings-bassenger i etterklaringstrinnet. Da man i det nye etterklaringstrinnet ikke lenger må arbeide med stille vann, så kan den tilsvarende mottagningsbeholder holdes meget liten. For ovrig er det bare ved store anlegg nodvendig å holde etterklaringstrinnet skilt fra det biologiske trinnet. Det har istedet vist seg meget fordelaktig å anordne det ved hjelp av trommelfilteret dannede etterklaringstrinnet direkte innenfor, idet biologiske trinnet, dvs. innenfor mottagningsbeholderen i det biologiske trinnet. Dette forer til en reduksjon av bygge-omkostningene for renseanlegg, hvilket er spesielt fordelaktig når det gjelder små renseanlegg.

Det er spesielt hensiktsmessig å bringe det fra trommelfilteret avsugde materialet, hvilket består av filterrester og tilbake-slaget avlopsvann, til renseanleggets biologiske trinn.

En spesiell fordel er det når man ved avsugningsledningens

ende anordner en innretning for spraying av det avsugde materialet, hvorved man oppnår en ytterligere lufting av det biologiske trinnet. Dette anbefales spesielt i forbindelse med mindre renseanlegg. Ved storre renseanlegg kan det avsugde materialet tilfores et forklaringstrinn. Men det er også

mulig å tilfore det avsugde materialet til en separat bearbeidelsesinnretning, f.eks. et komposteringsanlegg. Derved kan dette trinn ikke bare tilfores det avsugde materialet fra etterklaringstrinnet men også materialet fra forklarings-trinnet.

Foretrukkede utforelseseksempler av det mekanisk-biologiske renseanlegget ifolge oppfinnelsen skal i det folgende anskuelig-gjøres ved hjelp av tegninger, hvorved

fig. 1 viser et lite renseanlegg med et trommelfilter i lengdesnitt I-l av fig. 2;

fig. 2 viser et lite renseanlegg ifolge fig. 1 i snitt II-II

av fig. 15

fig. 3 viser et klaringstrinn med vertikalt anordnet trommelfilter i lengdesnitt;

fig. 4 viser et lengdesnitt av et ytterligere klaringstrinn med vertikalt anordnet trommelfilter og med en

turbindrivanordning som mates fra avsugningsanordningen; fig. 5 viser i lengdesnitt et ytterligere klaringstrinn med

et horisontalt anordnet roterende trommelfilter som

oppviser skivelignende kammere;

fig. 6 viser i lengdesnitt et ytterligere klaringstrinn analogt det fra fig. 5 men med vertikalt anordnet

trommelfilter;

fig. 7 viser i frontoppriss et ytterligere klaringstrinn med to trommelfiltere og en felles avsugningsanordning i

skjematisk fremstilling;

fig. 8 viser i tverrsnitt og delsnitt en med en nålefilt og beskyttelsesgitter belagt mantel av et trommelfilter;

fig. 9 viser i tverrsnitt og delsnitt en med en nålefilt og

borster belagt mantel av et trommelfilter;

fig. 10 viser i tverrsnitt og delsnitt en med en glassfibermatte

og beskyttelsesgitter belagt mantel av et trommelfilter;

fig. 11 viser i lengdesnitt og i delsnitt fastgjoringen av en

filtermaterialbane til mantelen av et trommelfilter;

fig. 12 viser i tverrsnitt og i delsnitt angrepet av en

avsugningsdyse ved en filtermaterialbane;

fig. 13 viser i tverrsnitt en ytterligere avsugningsdyse.

Figurene 1 og 2 viser et foretrukket mekanisk-biologisk lite reinseanlegg, hvis biologiske trinn 1 er anordnet i en mottagningsbeholder 2. Anlegget består videre av et etterklaringstrinn 3, som er utformet som trommelfilter 4. Trommelfilteret er fullstendig lukket og oppviser et gjennom en koaksial dreiet gjennomforing 5 lopende utlopsledning 6, hvilken utmunner i et overlop 7 som utlopsledning 8 for det klarnede avlopsvannet er koblet til.

Det fullstendig lukkede trommelfilteret var koblingsbart festet t:Ll aksel 9 som tilhorer dryppe dykk legemet 10 i det biologiske trinnet 1. På filterflaten 11, som i nærværende eksempel utgjor trommelfilterets periferioverflate, angriper en avsugningsdyse 12 utenfra, dvs. fra avsetningssiden, hvorved avsugningsdysen er forbundet via en ledning 13 med en pumpe 14, hvis utlopsledning 1!S utmunner i mottagningsbeholderen 2 i det biologiske trinnet 1.

Ved det mekanisk-biologiske lille renseanlegget kommer avlopsvannet via et innlop 16 til et bufferbasseng 17 hvor avlopsvannet kan komme til ro. En roterende ose 18 er stivt festet til

dryppedykk legemets 10 aksel 9, som også bærer trommelf ilter 4.

Bufferbasseng 17 og ose 18 vil normalt kunne ta opp og utligne forandringer med hensyn til avlopsvanntilforselen. Den i lopet av 24 timer erholdte avlopsvann mengden, blir altså buffret i

bufferbasseng 17 og således tilfort det biologiske trinnet 1,

som derved får en jevn belastning. Den roterende ose 18 tilforer det opposede avlopsvannet til en renne 19, hvis utlop utmunner i mottagningsbeholder 2 i det biologiske trinnet 1. Dryppe-dykklegemet 10 kan være forskjellig utformet, hvorved en skrueformet utforming ifolge sveitsisk patent nr. 441 140

er spesielt foretrukket. Driften av aksel 9 skjer ved hjelp av en ikke vist elektromotor.

Avlopsvannet transporteres gjennom det skrueformige dr<ypp>e-dyk-klegemet lo ved hjelp av dettes rotasjon og fremkommer

til slutt i det utvidede rom 20 etter dryppedykk legemet.

I dette utvidede rom 20 avsetter seg som regel hoyst en liten

del av slamstoffet. Det biologisk rensede avlopsvannet strommer inn til trommelfilter 4, hvor i det minste den overveiende del av slamstoffet avsetter seg på filterflaten 11. Det biologisk og mekanisk rensede avlopsvannet strommer via utlopsledning 6 og overlop 7 til utlopsledning 8.

Etter en viss tid har det avsatt seg så meget slamstoff på filterflaten 11 at dennes gjennomtrengelighet begynner og minske, og derved vil man få en oppdemning i mottagningsbeholder 2. Hvis denne oppdemning når en viss maksimal verdi så kan en

ikke nærmere vist flottorbryter utloses, hvilken setter i gang avsugningsanordningen. Denne suger ved hjelp av avsugningsdyse 12 filterflaten 11 til det fremdeles roterende trommelfilteret 4 inntil filterets gjennomtrengelighet igjen har blitt storre, slik at oppdemningen i mottagningsbeholder 2 går tilbake. Når væskenivået i opptagningsbeholderen igjen har inntatt normal verdi, kobler en andre flottorbryter avsugningsanordningen igjen ut. Det fra filterflaten avsugde materialet skyves av avsugningsanordningen via utlopsledning 15 ut til mottagningsbeholderen 2.

De i mottagningsbeholder 2, og da spesielt i det utvidede rom

20, avsatte slamstoffene tas opp av en på aksel 9 festet ose 21, som avgir slamstoffet til en utlopsrenne 22. Derfra kan slamstoffene stromme ut til et ikke nærmere vist forklarings-basseng.

Det i fig. 1 og 2 viste mekanisk-biologiske mindre renseanlegget egner seg i boligområder med opptil 600 innbyggere, dvs. for den avlopsmengden som fås fra et slikt boligområde. Når det gjelder et anlegg beregnet for 6 personer^ så anvender man det skrueformige dyppedryppelegemet med en diameter på 1 OOO mm, med 27 gjenger og med en stigning på 25 mm.- Omdreiningstallet for dyppedryppelegemet ligger mellom 2 og 5 omdreininger per minutt, slik at også trommelfilteret utforer 3 til 5 omdreininger per minutt og således fores hele filterflaten 3 til 5 ganger per minutt forbi avsugningsdysen 12.

Som. allerede nevnt avsuges trommelfilterets filterflate periodisk ved hjelp av avsugningsanordningen. Dette er desto viktigere da utvidede forsok har vist at mikroorganismene ikke bare setter seg fast på men også i filtermaterialet, hvor de vokser fast og hvorfra de ikke ved bare tilbakespyling kan fjernes i en slik utstrekning at filtermaterialets funksjon sikres. Ved avsugning blir filtermaterialet også befriet for fine og de aller fineste slamstoffpartikler, og da spesielt aktivslampartikler, slik at en langsom tetning og dermed en suksessiv ineffektivisering av trommelfilteret forhindres. •Figur 3 viser en ytterligere filteranbrdning som kan komme til anvendelse i et forklaringstrinn og/eller etterklaringstrinn. Filteranordningen oppviser et vertikalt anordnet trommelfilter 4a, hvis overside stikker opp over væskenivået i mottagningsbeholder 2a, og trommelfilteret er hensiktsmessig åpent oppad. Bortfbringen av det klarede avlopsvannet skjer analogt eksempler fra fig. 1 og 2 koaksialt i forhold til trommelfilterets 4a aksel. Som drivanordning 23 for trommelfilteret 4a tjener en elektromotor som ligger over trommelfilteret.

Figur 4 viser en ytterligere filteranordning som er anvendbar i et forklaringstrinn og/eller etterklaringstrinn, og som er utformet analogt med filteranordningen fra fig. 3, hvorved imidlertid man som drivanordning anvender en turbin 24 som mates fra avsugningsanordningens utlopsledning 15. Ved denne utforming blir en ytterligere drivmotor for trommelfilteret overflbdig, og man får en direkte kobling mellom avsugning og rotasjonen til trommelfilteret 4b i filteranordningen. Filtreringsprosessen selv skjer også som i eksempelet fra fig. uten rotasjon av trommelfilteret 4b, hvorved dettes lager og spesielt rotasjonsgjennomfbringen 5a i utlopsledning 6 og filtermaterialbanen blir skånet.

Figur 5 viser en ytterligere filteranordning som kan anvendes i et forklaringstrinn og/eller etterklaringstrinn, og hvis trommelfilter 4c oppviser skivelignende kammere 26. Kammerene som ligger inntil frontflaten bestrykes av avsugningsanordningens avsugningsdyser 12a. Med denne utforming får man plass til et mangfold av aktive filterflater i et begrenset rom, og da forst og fremst i forhold til tidligere beskrevne trommelfiltere. Mens trommelfilteret fra fig. 5 ligger horisontalt,

så er det i fig. 6 viste og analogt bygde trommelfilteret 4b anordnet vertikalt, og det sistnevnte trommelfilter oppviser en egen drivanordning 23 mens trommelfilteret fra fig. 5 og som er analogt eksemplet fra fig. 1 og 2, kan være direkte koblet til et dryppedykk legeme.

Den i fig. 7 viste filteranordning oppviser i forhold til hverandre to parallelle anordnede trommelfiltere 4e, hvilke er forbundet med en felles avsugningsanjjBdning. Denne inneholder to avsugningsdyser 12 b som er forbundet via en felles ledning 13 med pumpen 14. Utlopsledning 15 bærer en sproyteanordning 27 på enden, og denne sproyteanordning utmunner over væskenivået i mottagningsbeholder 2, og sprbyteanordningen sprbyter det fra trommelfilt rette 4e avsugde materialet i avlopsvannet inn i avlopsvannet i mottagningsbeholder 2. I det viste eksempel er trommelfilteret 4e anordnet som etterklaringstrinn direkte i mottagningsbeholder 2 i det biologiske trinnet, slik at det ved innsprøyting av det på trommelfilteret avsugde materialet i avlopsvannet skjer en ytterligere lufting av det biologiske trinnet. I tilfelle det i trommelfilteret forekommende etterklaringstrinnet er anordnet adskilt fra det biologiske trinnet så bor for å oppnå den ytterligere luftingen av det biologiske trinnet utlopsledning 15 i pumpe 14 fores til det biologiske trinnet.

En filteranordning som er spesielt egnet for rensing av avlopsvann, skal i det folgende beskrives.

Som det fremgår av fig. 8 til 11 og fig. 13 oppviser trommelfilteret en perforert mantel 28, over hvilken det er spent en forråtnelsesbestandig filtermaterialbane 29. Derved kan filtermaterialbanen fastspennes på mantelen ved hjelp av en skrueformet forlopende tråd 30 av rustbestandig stål eller kunststoff, og som fremgår av fig. 11 . Det er spesielt hensiktsmessig å beskytte filtermaterialbanen 29 ved tilstromningssiden med e<J>-> tynt beskyttelsesgitter 31, for på den ene side å minske slitasjen av filtermaterialet og på den annen side for å forbedre avsugningseffekten. Beskyttelsesgitterets tykkelse såvel som storrelsen av hullene 32 såvel som kontakttrykket på filtermaterialet 29 er slik tilpasset hverandre at man ikke får noe lekasjetap ved avsugningsdysene, og slik at filtermaterialbanen har så meget bevegelsesfrihet at filtermaterialbanen ved avsugningen kan bue seg ut mot avsugningsdysen. Beskyttelsesgitteret 31 består hensiktsmessig av en perforert plate av rustfritt stål og med en tykkelse på fra 0,5 til 1,5 mm. I denne plate har man hensiktsmessig stanset kvadratiske åpninger på 15 til 20 mm kantlengde og med en avstand på 2 til 3 mm.

Filtermaterialbanen kan f.eks. være 3 til 20 mm tykk. Som materialer er fortrinnsvis forråtnelsesbestandige kunststoffer, såsom polyester eller polypropylen såvel som glassfibrer, aktuelle.

Figur 8 viser delsnittet av et trommelfilter hvor over den perforerte mantelen 28 det er lagt en filtermaterialbane 29a av polypropylenfilt. Denne filt kan ha en tykkelse på 3 til 12 mm. Mot tilstromningssiden er filtermaterialbanen beskyttet med beskyttelsesgitteret 31. Inntil dette beskyttelsesgitter ligger munningene 33 til en avsugningsdyse 12. Istedenfor den i fig. 8 viste avskjerming av polypropylenfilten 29a med beskyttelsesgitter 31 så kan beskyttelsesgitteret også utelates, og istedenfor dette kan polypropylenfilten stikkes eller syes med en polyestertråd i filtertrommelens aksiale såvel, som i omkrets-retning. Avstanden mellom stikksommene er fortrinnsvis 15mm. Figur 9 viser en ytterligere spesielt hensiktsmessig utforming, av filtertrommelen, hvorved det som filtermaterialbane anvendes en ved impregnering stabilisert nålefiltbane 29c, som mot tilstromningssiden inneholder utstående borster 35. Nålefiltbanen oppviser en tykkelse på 8 til 16 mm, hvorved horstene f.eks. kan ha en lengde på 3 til 5 mm. Borstene 35 virker som et oppfangningsgitter for grove slamstoffpartikler. Derved kan det dannes et forfilter 36 av slam på nålefiltbanen, og som er meget vanngjennomtrengelig, og som ved tilsetning ved hjelp av de ved avsugningsdysene forbistrykende borster danner en naturlig tetning overfor tilfeldige lekasjestrommer mellom nålefiltbanen og avsugningsdysen. Figur 10. viser et delsnitt av et trommelfilter hvor det på en perforert mantel 28 er anordnet en glassfibermatte 29d som filtermaterialbane, og som i sin tur er beskyttet med et beskyttelsesgitter 31 på tilstromningssiden. Glassfibermatten oppviser hensiktsmessig en tykkelse på 3 til 15 mm. Hullene 37 og 32. i den perforerte mantelen 28 og beskyttelsesgitteret

31 har fortrinnsvis en indre diameter på 5 mrtu

Som allerede nevnt kan filtermaterialbanen 29 være stabilisert ved hjelp av en tråd 30 på trommelfilterets perforerte mantel 28. I dette tilfelle kan man, som det fremgår av fig. 12 gi avkall på et beskyttelsesgitter. For å muliggjore filterbanens frie bevegelse og samtidig en mekanisk storre holdbarhet er det hensiktsmessig å anvende trådviklinger i avstander på 15 til 25 mm. Derved kan tråden være viklet i enkeltringer eller

skrueformig over filtermaterialbanen. Her er det ikke nodvendig at avsugningsdysene oppviser tetningslepper av den i fig. 8

viste type, da det er tilstrekkelig å bringe avsugningsåpningen tett inntil filtermaterialbanen 29. Lekkasjetap ved avsugning i området for trådgjennomforingen er forsvinnende liten.

Det er en fordel når de av tråder og/eller fibrer bestående filtermaterialbanene, og da spesielt filt, er stabilisert med impregnerings- eller klebemidler. Slike filtermaterialbaner blir fortrinnsvis dyppet i impregnerings- eller klebe-midlet, hvilket deretter presses så mye ut at de opprinnelige hul-rommene i vesentlig grad, f.eks. 80%,igjen fås. Det i filtermaterialbanen gjenværende impregnerings- og klebemidler inn-kapsler fibrenes eller trådenes krysningssteder og forbinder disse med hverandre. Ved denne behandling blir filtermaterialets bestandighet overfor slitasje p.g.a. av avsugningsdysene okt, hvorved imidlertid smidighet, vanngjennomtrengelighet og filtereffekten forblir uforandret.

Figur 12 viser en spesielt fordelaktig virkemåte for avsugningsdysen 12 ved filtermaterialbane 29, og som ligger på den perforerte mantelen 28. Som allerede nevnt bor man foreta valget og anordningen av filtermaterialbanen slik at denne ved avsugningen oppviser en utbuing 34 i dyseåpning 38 av avsugningsdyse 12. Ved hjelp av denne formforandringen av filtermaterialbanen p.g.a. sugevirkningen vil beliggenheten, formen og forlopet til filterkanalene i filtermaterialbanen under avsugningen forandres, og herved vil de innfiltrede slamstoffpartiklene frigis og under tilbakespyling ved hjelp av det allerede klarede avlopsvannet utspyles av filtermaterialbanen .

For å oppnå denne formforandringen av filtermaterialbanen ved avsugning er det hensiktsmessig å avpasse filtermaterialbanens egenskaper, trommelfilterets rotasjonshastighet, utformingen av avsugningsdysen og pumpeeffekten til hverandre, samt

avpasse disse egenskaper til avlopsvannet. Spaltebredden X

i dyseåpning 38 bor ikke underskride en minimal spaltebredde. Således er det f.eks. hensiktsmessig å velge spaltebredden X dobbelt så stor som filtermaterialbanens tykkelse. Dysekanten 39 bor ligge så tett som mulig an mot filtermaterialbane 29

for å unngå lekasjestrommer ved avsugingen. For å oppnå en god tetning av dyseåpningen ved filtermaterialet og dessuten, for å holde filtermaterialbanens slitasje minst mulig er det hensiktsmessig å la dysekantene 39 forlope tilnærmelsesvis tangensialt i forhold til filterflaten på de mot dyseåpningene 38 bortvendte sider. Videre er det hensiktsmessig å utforme dysekantene mest mulig glatt. Fortrinnsvis består minst dysekantene av polert kromstål eller et slitasjebestandig kunststoff såsom nylon. De kan også være overtrukket med teflon for å forbedre glideegenskapene.

Figur 13 viser en spesiell hensiktsmessig utforming av en avsugningsdyse, hvis dyseåpning 38 dannes av avrundede dyse-kanter 39a, hvilke utstrekker seg loddrett til dysens midt-akse og den i forhold til dyseåpning 38 motvendte siden, slik at dysekantene i kontaktområdet for dysen på trommelfilteret praktisk talt forloper tangensialt med dette. Dyseåpning 38 utmunner i et utvidet dysekammer 40, som via en åpning 41 står

.i forbindelse med ledning 13 til pumpen.

De i figurene 12 og 13 viste utforelsesformene for avsugningsdyser egner seg spesielt for det direkte angrep på en filtermaterialbane. I det tilfellet hvor filtermaterialbanen er beskyttet med et beskyttelsesgitter anbefales det å forsyne dysekantene med tetningslepper 33, hvilket vises i fig. 8.

Claims (8)

1., Anlegg for mekanisk-biologisk rensing av avvann med en anordning til biologisk rensing av avvannet, og en anordning for den mekaniske rensing bestående av et dreibart trommelfilter, som har et bærende skjelett belagt med en filtermaterialbane, hvor en renseanordning er tilsluttet filtermaterialbanen, karakterisert ved at trommelfilterets (4, 4a, 4b, 4c, 4d, 4e) renseanordning omfatter en avsugningsanordning for avsatt slam (12, 12a, 12b, 14) med en i avvannet neddykket avsugningsdyse (12, 12a, 12b) hvis dyseåpning alltid ligger under væskenivået og som ligger tett an mot filtermaterialbanens som non-woven fiberfloss utformede avsetningsside, idet dyseåpningens spaltebredde (X), filtermaterialbanens stramning på det bærende skjelett og undertrykket på avsugningsdysen er således avstemt på hverandre at filtermaterialbanen (29) bukter seg ut ved avsugningen og delvis trekkes inn i dyseåpningen (38).

2. Anlegg ifolge krav 1, karakterisert ved at den biologiske renseanordning omfatter et roterende dyppe-filter (10), på hvis drivaksel trommelfilteret (4) er anbrakt.

3. Anlegg ifolge minst et av-kravene 1"2 , karakterisert ved at filtermaterialbanens floss (29, 29a, 29c, 29d) har en tykkelse på 3 til 20 mm.

4. Anlegg ifolge minst et av kravene 1 - 3 , karakterisert ved at filtermaterialbanen (29c) oppviser radialt fremspringende borster (35) som utgjor en del av den i krav 1 nevnte non-woven fiberfloss.

5# Anlegg ifolge minst et av kravene 1 - 4 , karakterisert ved at minst en del av filter-mediets tråder og/elle.r fibre som ligger ved siden av hverandre er forbundet med hverandre ved impregnerings- eller klebemidler.

6. Anlegg ifolge minst et av kravene 1 -r5 , karakterisert ved at dysekantene (39), sett i filtertrommelkretsens retning forloper i det minste tilnærmet tangentielt henh. parallelt med filterflaten (11) på de sider som vender bort fra dyseåpningen (38) og er avrundet på inn-siden av dyseåpningen (38).

7. Anlegg ifolge minst et av kravene 1 -6'? karakterisert ved at den biologiske renseanordning (1) omfatter en mottagningsbeholder (2) som inneholder trommelfilteret (4), og hvori det er sorget for brytere som reagerer på fyllingsgraden og som kobler inn avsugningsanordningen (12, 14) ved maksimal fyllingsgrad og kobler den ut ved minimal fyllingsgrad.

8. Anlegg ifolge minst et av kravene 1 - 7. , karakterisert ved at avsugningsanordningens (12,14) utlopsledning (15) munner ut i den biologiske renseanordning (1) og i den frie ende omfatter en væskesprede-anordning (27) som er anbrakt over vannspeilet og tjener til å sproyte ut det avsugede materiale.