NO134801B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av 6-aminopenicillansyre ved fjerning av av acylradikalet i 6-acylaminopenicillansyre og dens salter.

En slik fremgangsmåte er kjent fra NATURE (col, 195, 1962, side 1000). Alkalisk hydrolsye av penicilliner resulterer normalt i dannelsen av de tilsvarende penicilloinsyrer. Med visse penicilliner kan alkalisk hydrolyse også avspalte sidekjeden og under visse betingelser kan opptil 1% av disse penicilliner omdannes til 6-aminopenicillansyre. Lagring av en 1% oppløsning av fenoksymetylpenicillansyre i en 0,05 molar fosfatbufferopp-løsning med pH 8,5 ved 70°C, resulterer f.eks. i et 0,5$ utbytte av 6-aminopenicillansyre. Benzylpenicillin behandlet på samme måte resulterer i et utbytte på mindre enn 0,03$ 6-amino-penicillansyre .

6-aminopenicillansyre har hittil blitt fremstilt ved hjelp av mikrobiologiske metoder, men disse metoder er for-bundet med visse ulemper fordi■det kan oppstå infeksjon med penicillinasedannende stoffer, som spalter penicillin til penicilloinsyrer. En kontinuerlig kommersiell fremstilling er der-for ikke gjennomførlig. Videre er separeringen av 6-aminopeni cillansyre fra kulturmediet og mikroorganismene benyttet for fremstillingen,samt fra andre produkter meget , tungvint .

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveie-bragt en fremgangsmåte til fremstilling av 6-aminopenicillansyre, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved kombinasjonen av følgende i og for seg kjente trekk: 6-acylaminopenicillansyre oppnådd ved hjelp av mikrobiologiske metoder, eller et salt derav, omsettes med et silyleringsmiddel, den erholdte silylester behandles med fosforpentaklorid eller fosforoksyklorid i nærvær av et tertiært amin, det resulterende iminoklorid om settes med "en alkohol med formelen -HOR- hvor R er en alkylgruppe med 1-12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7-l4 karbonatomer, i nærvær av et tertiært amin, for dannelse av en imino-eterforbindelse, og iminobindingen spaltes ved alkoholyse eller mild hydrolyse.

Denne fremgangsmåte muliggjør bruk av en meget mer konsentrert oppløsning enn i den mikrobiologiske prosess, og rens-ingen av 6-aminopenicillansyren fremstilt ad kjemisk vei er meget lettvint.

I J.Am.Chem.Soc., vol. 84, side 3^00 (1962), er det beskrevet en fremgangsmåte til fremstilling av 7-aminocefalosporansyre fra cefalosporin C, hvorved amino^ipylsidekjeden i sist-nevnte forbindelse deamineres ved hjelp av nitrosylklorid i'maur-syre. Denne fremgangsmåte innebærer ringslutning i sidekjeden med samtidig dannelse av et iminolakton. Ved hjelp av hydrolyse med vann med en pH på 3,5, spaltes iminobindingen mellom cefalo-, sporansyreradikalet og oc-hydroksyadipinsyrelakonradikalet,

og 7-aminocefalosporansyre dannes. I denne prosess forekommer det en eyklisk iminoeter som mellomprodukt.

En N-substituert iminoeter kan dannes på andre måter, f.eks. ved å omsette et N-monosubstituert amid med di-metylsulfat (Ber. 98, 2757, (1965)). Et N-monosubstituert imid-iumsyremetylestermetylsulfat dannes, og dette kan omdannes til en N-substituert iminoeter ved hjelp av et syrebindende middel, slik som et tertiært amin. Det er videre mulig å behandle et N-substituert amid med ettrialkyloksoniumsalt, slik som trialkyloksonium-fluorborat (Ber. 89, 2063, (1956)). Et N-substituert imidium-syrealkylesterfluorborat dannes, og dette kan omdannes med et syrebindende middel til en N-substituert iminoeter. J.Chem.Soc., vol. 83, side 321 (1903) beskriver fremstilling av en iminoeter fra et iminoklorid ved behandling av denne forbindelse med nat-riumetanolat. Ved hydrolyse dannes en ester og et primært amin fra iminoeteren. Et N-substituert iminoklorid kan fremstilles ifølge Ber., vol. 28, side 2367, (1895), fra et N-monosubstituert amid med PCl^.

Ifølge fransk patent nr. 1.39^.820 omdannes cefalosporin C på en tildels analog måte, til 7-aminocefalosporansyre. Begge karboksylgruppene i cefalosporin C blir derved beskyttet ved forestring med en alkohol eller fenol, idet alkoholer eller fenoler som lett kan avspaltes fra estergruppene, er foretrukket, slik som f.eks. benzylalkohol, p-metoksybenzylalkohol, benzhyd-rylalkohol, tetrahydropyranol eller p-nitrofenol.

Aminogruppen blir også beskyttet, f.eks. ved hjelp av en fenacetyl-, karbobenzoksy-, 2,4-dinitrofenyl-, N,N-ftaloyl-eller en benzoylgruppe. Cefalosporin C beskyttet på denne måte blir deretter omdannet ved hjelp av et syrehalogenid, slik som f.eks. fosforoksyklorid eller fosforpentaklorid, til et imino-halogenid, som videre omdannes ved hjelp av en alkohol til en iminoeter. Alkoholer som er egnet for denne omdannelse er f.eks. lavere alkoholer, slik som metanol, etanol, propanol eller neo-pentanol og benzylalkohol.

Den oppnådde iminoeter blir deretter omdannet ved hydrolyse i nærvær av basiske eller sure katalysatorer til 7-aminocefalosporansyren. Som syrekatalysatorer kan nevnes fos-forsyre eller saltsyre. De oppnådde 7-aminocefalosporansyre-esterne spaltes i et separat trinn til 7-aminocefalosporansyre. Spalting av benzhydrylesteren utføres f.eks. ved hjelp av tri-fluoreddiksyre i anisol, mens derimot benzylesteren omdannes ved hjelp av katalytisk hydrogenering til 7-aminocefalosporansyre.

En ulempe med denne fremgangsmåte ifølge fransk patent nr. 1.394.820 er at estergruppen må avspaltes i et separat trinn.

Hvis en penicillinforbindelse forestres 'med de samme alkoholer eller fenoler, viser det seg ved utførelsen av de fremgangsmåter som er angitt i eksemplene i fransk patent nr. 1.394.820, at det ikke dannes noe 6-aminopenicillansyre.

Det er kjent at den lave stabilitet til peni-cillinene skyldes g-laktamringen som er tilstede i ringsystemet i 6-aminopenicillansyre, og denne laktamering kan meget lett åpnes både i surt og alkalisk medium. Sur hydrolyse av penicil-. linene gir penillinsyrer hvorved sidekjeden (acylgruppe)

under dannelse av et nytt ringsystem (5-ring) forblir i molekylet.

7-acylaminocefalosporansyren inneholder også en 8-laktamring i ringsystemet, men dens g-laktamring er langt mer stabil enn den i penicillinstrukturen og gjennomgår ikke en om-leiring analog med penillinsyredannelsen.

Fra cefalosporin N (aminopenicillansyrederivat)

kan således cefalosporin C, som er tilstede i dette produkt (et

aminocefalosporansyrederivat), isoleres under innvirkning av for-tynnet syre hvorved cefalosporin N omdannes til en penillinsyre ved åpning av g-laktamringen mens denne ring forblir intakt i cefalosporin C (kfr. Biochem. J. 62 (1956) 651-652; Korzybski,Kurylowicz, Antibiotica (196l) side 893; Nature 175 (1955) side 548; Biochem. J. 79 (1961) side 408).

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse skå-ner i større utstrekning B-laktambindingen som er mer følsom overfor hydrolyse i 6-aminopenicillansyre enn i 7-aminocefalosporansyre. Dersom en 6-acylaminopenicillansyre eller et salt derav omdannes til en silylester og deretter til en iminoeter, avspalter den meget milde hydrolyse eller alkoholyse hvorved spaltingen av iminobindingen utføres, silylestergruppen slik at det er mulig å danne 6-aminopenicillansyre under meget milde for-hold. Det er således mulig å utgå fra en trialkylsilylester slik som trimetylsilylesteren, hvis fremstilling er kjent fra US-patent nr. 2.746.956,. men som også kan dannes ved å behandle en 6-acylaminopenicillansyre eller salt derav med f.eks. trimetylklorsilan i et vannfritt medium. Det er ikke bare mulig å anvende monofunksjonelle silyleringsmidler, men polyfunksjonelle midler, f.eks. dimetyldiklorsilan, kan også benyttes. I sist-nevnte tilfelle dannes polyestere. Bruken av slike silyleringsmidler i forestringen av karboksylgrupper er beskrevet i sveit-sisk patent nr. 434.269. I dette patent er en silylester av 6-acylaminopenicillansyre enhver forbindelse hvori et silisium-atom er bundet til et oksygenatom i karboksylgruppen. Silyl-esteren dekomponerer allerede ved tilsetning av alkohol eller vann uten nødvendigheten av å benytte sure eller basiske katalysatorer.

At man ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte kan fremstille 6-APA i meget gode økonomiske utbytter, med høy renhet og på en enkel måte, må for en fagmann ansees som uventet og overraskende. Fra den tidligere kjente litteratur er det kjent at silylestere av 6-APA hensiktsmessig kan anvendes som utgans-materialer for fremstilling av intermediære silylestere av penicilliner ved acylering med aktiverte derivater av karbok-sylsyrer slik som syrehalogenider, syreanhydrider og andre acyleringsmidler, hvoretter silylresten kan fjernes ved hydrolyse for å danne de ønskede penicilliner. Betingelsene ved denne acyleringsreaksjonen er imidlertid helt forskjellig fra den aktuelle reaksjonstype ved foreliggende fremgangsmåte som må ansees som en deacyleringsreaksjon. At de to reaksjonstyper er helt forskjellige og forløper under fullstendig forskjellige betingelser, som i det hele tatt ikke kan sammenlignes, fremgår klart fra f.eks. "The Chemistry of Amides", 1970, sidene 759-766 og 801-804. Fra denne litteratur vil det fremgå at det ikke kunne forutsies hvordan penicillinmolekylet inneholdende minst to angripelige karbonamidgrupper og dessuten den temme-lige angripelige karboksylsyresilylesterresten/ ville oppføre seg under reaksjonsbetingelsene ved slik deacyleringsreaksjon og spesielt under reaksjonstrinnet med PCl^for dannelse av iminobindingen.

Reaksjonsbetingelsene ved acyleringsreaksjonen av primære eller sekundære aminer, f.eks. silylestere av 6-APA med f.eks. syrehalogenider eller -anhydrider på den ene side og reaksjonen med uorganiske syrehalogenider på karbonylfunksjonen i nøytrale amider, f.eks. silylestere av penicilliner med PCl^eller POCl^på den annen side kan med andre ord i det hele tatt ikke sammenlignes. I en artikkel av Birkofer og Krebs, Tetra-hedron Letters 7 (1968), sidene 885-888 angis det at PC1^kan omdanne silylestere til syreklorider. Dette er en annen illustrasjon av at reaksjonen med PCl^og silylestere av penicilliner ikke kunne forutsies.

Til tross for den lavere stabilitet for g-laktamringen i penicilliner, hvilket lett leder til penilloinsyrer, har man lykkes i å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av 6-APA i godt utbytte og uten dannelse av denne penill-oinsyre eller andre nedbrytningsprodukter, dvs. i temmelig høyt utbytte.

I foreliggende fremgangsmåte benyttes som utgangs-produkt f.eks. et salt av benzylpenicillin eller fenoksymetyl-penicillin fordi spesielt disse penicilliner kan oppnås på

enkel måte ved hjelp av mikrobiologisk syntese. Deretter tilsettes trimetylklorsilan for å fremstille trimetylsilylesteren. Deretter omsettes trimetylsilylesteren med PCl^eller POCl^under dannelse av en iminobinding.

For binding av den frigjorte syre i reaksjonen, tilsettes et tertiært amin slik som pyridin eller trietylamin.

De Garmede iminoforbihdelser blir deretter behandlet med en alkohol med formelen -HOR-, hvor R har den ovenfor angitte betydning, i nærvær at et tertiært amin. I denne reaksjonen er fordelen med en siliciumholdig forbindelse klar. Ved tilsetning av alkohol dekomponeres esteren og den frie syren dannes. I et enkelt trinn blir iminoeteren og den frie syre dan-net på en slik måte at laktambindingen ikke åpnes. Ved fremstilling av iminoeteren anvendes også et syrebindende midel, f.eks. pyridin. Egnede alkoholer er de lavere alkoholer, nemlig metanol, etanol, propanol, isopropanol, amylalkohol, butylalkohol og benzylalkohol. Under behandlingen med én alkohol forekommer også spalting av iminobindingen.

For oppnåelse av et godt utbytte av 6-aminopenicillansyre i reaksjonen med alkoholen, er den type .alkohol som benyttes, reaksjonstemperaturen og reaksjonstiden av stor betydning. Hvis det anvendes en høyere alkohol, er det nødvendig med en noe lengre reaksjonstid enn hvis en lavere alkohol benyttes ved samme temperatur. Dersom en høyere alkohol anvendes, er det mulig å benytte en høyere reaksjonstemperatur.

Ved dannelsen av iminokloridet avhenger den opti-male reaksjonstid av midlet og reaksjonstemperatur. Det anvendes fortrinnsvis et lite overskudd syreklorid. Fosforpentaklorid reagerer meget hurtig, slik at det er mulig å arbeide ved en lavere temperatur, f.eks. 0°C. Fosforoksyklorid reagerer mer lang-somt, slik at reaksjonen fortrinnsvis utføres ved en høyere temperatur, f.eks. mellom 20-27°C.

Videre har mengden av oppløsningsmiddel i reaksjonen innvirkning på reaksjonstiden. Hvis reaksjonskomponentene er tilstede i en høy konsentrasjon, er reaksjonen hurtigere. Typen av oppløsningsmiddel er også viktig. Ved samme temperatur går reaksjonen langsommere i kloroform enn i metylenklorid eller kloretan.

Det er foretrukket å anvende mindre syrebindende middel enn det som er teoretisk nødvendig. Til 1 mol PCl^anvendes fortrinnsvis 3s8-3,95 mol tertiær base som maksimal mengde'.

Hvis ikke all iminoeter avspaltes under innvirkning av alkoholen, foretas denne avspalting, f.eks. ved mild hydrolyse.

Separeringen av den dannede 6-aminop,enicillansyre utføres ved å bringe reaksjonsblandingen tii eller i nærheten av det isoelektriske punkt. Den dannede 6-aminopenicillansyre har i alminnelighet en renhet på 96-99?, slik at det ikke er nødvendig med noen omkrystallisering.

Reaksjonen ved foreliggende fremgangsmåte kan illu-streres som følger:

hvor R har den tidligere angitte betydning og R^er en alifatisk aralkyl- eller aryloksyalkylgruppe.

I de følgende eksempler er det beskrevet flere fore-

trukne utførelser for^å illustrere oppfinnelsen.

Eksempel I

I en tr.e-halset kolbe forsynt med en rører, en trakt, et termometer og et kalsiumklorid-rør ble 14 g teknisk penicillin V-syre oppløst i 140 ml tørr, alkoholfri kloroform, og 6,4 ml trietylamin og 6 ml trimetylklorsilan ble tilsatt. Temperaturen steg til ca. 30°C. Etter 15 min. ble 19 ml pyridin tilsatt

og etter avkjøling til -10°C ble en oppløsning av 12,5 g PCl^i 260 ml vannfri, alkoholfri kloroform tilsatt dråpevis i løpet av 7 min. Det var nødvendig med avkjøling for å hindre at temperaturen i blandingen steg over 0°C. Etter 45 min. omrøring ved

ca. 0°C (-1 til +2°C) ble blandingen igjen avkjølt til -10°C og deretter ble 130 ml absolutt metanol tilsatt dråpevis i løpet av

5 min. på en slik måte at temperaturen ikke steg over 0°C.

Etter en reaksjonstid på 120 min. ble 40 ml destillert vann tilsatt til reaksjonsblandingen og pH-verdien ble bragt til 2,0 ved hjelp av 6 N ammoniumhydroksyd. Etter 3 timer ved ca. 5°C ble pH-verdien bragt til 4,0 ved hjelp av 6 N ammoniumhydroksyd. Neste morgen ble den krystalliserte 6-aminopenicillansyre suget av fra blandingen som ble holdt i et kjøleskap, ble vasket med 60 % og 100 % metanol og tørket, hvilket ga 3,64 g 6-amino-penicillansyre (dvs. et utbytte på 42,1 %). Ifølge mikrobiologisk bestemmelse inneholdt moderluten fremdeles 4,9 %m6-aminopenicillansyre.

Eksempel II

14,88 g av kaliumsaltet av penicillin G suspendert i 140 ml kloroform ble omdannet med 6,9 ml trimetylklorsilan til trimetylsilylesteren (reaksjonstid 92 min. ved 23-25°C). Etter dette ble 13,6 ml pyridin tilsatt og blandingen ble avkjølt til -10°C. Ved tilsetning av 9 g PCl^i 185 ml kloroform i løpet av 1 \ min. steg temperaturen til 0°C. Etter 33 min. omrøring ved 0°C og avkjøling til -11°C, ble 100 ml absolutt metanol tilsatt i løpet av 4 min. hvorved temperaturen igjen steg til 0°C.

Etter en reaksjonstid på 159 min. ved denne temperatur, ble blandingen tilsatt til 40 ml destillert vann og pH-verdien ble straks bragt til 4,0 ved hjelp av 6 N NaOH. Etter 20 timers lagring ved ca. 5°C, ble bunrifallet avsuget, vasket med kald 60 % og 100 % metanol og tørket, hvilket ga 4,52 g 6-amino-penicillansyre (utbytte 52,2 j5) - som hadde en lysegul farge. Ifølge mikrobiologiske bestemmelser inneholdt moderluten fremdeles 6,2 % 6-amino-penicillansyre. I henhold til den biologiske bestemmelse var renheten av bunnfallet 97,5 % og ifølge kjemisk analyse var den 98,3 %. IR-spekteret og R^-verdiene som ble oppnådd ved kromatografi, tilsvarte det spektrum og de verdier som ble oppnådd for autentisk 6-aminopenicillansyre.

Eksempel III

29,76 g av kaliumsaltet av penicillin G ble omdannet til trimetylsilylesteren i 50 ml ren kloroform som var tilsatt 9,2 ml pyridin sammen med 14 ml trimetylklorsilan. Etter avkjø-ling av oppløsningen til -30°C ble en oppløsning av 18 g PCl^i 150 ml ren kloroform tilsatt i løpet av 1 min. og temperaturen steg til -1°C. Med fortsatt omrøring ble reaksjonsblandingen i 20 min. holdt ved en temperatur på 0°C og den ble deretter avkjølt til -20°C og en blanding av 150 ml absolutt etanol og 18,4 ml pyridin ble tilsatt, nemlig 2/3 av denne mengde i løpet av 3 min. og resten over 1 time, mens temperaturen ble holdt ved ca. 0°C. Etter ytterligere 20 min. omrøring ved 0°C ble reak-sj onsblandingen under omrøring tilsatt til en oppløsning av 33 g natriumacetattrihydrat i 100 ml vann. pH-verdien i blandingen ble bragt fra 3,8 til 3,95 med 6 N NaOH. Etter 19 timer ved ca. 5°C ble bunnfallet fjernet, vasket og tørket, hvilket ga 7,28 g 6-aminopenicillansyre, utbytte 42,1 %. Ved analyse ble det funnet at moderluten fremdeles inneholdt 5,9 % 6-amino-penicillansyre og 1,4 % penicillin G.

Eksempel IV

14,88 g av kaliumsaltet av penicillin-G, suspendert i 140 ml ren kloroform, ble med 6,4 ml trimetylklorsilan omdannet til trimetylsilylester (75 min. ved 23-25°C). Etter dette ble 13,2 ml pyridin tilsatt, blandingen ble avkjølt til.-l8°C og i løpet av 3 min. ble en oppløsning av 9 g PCI5i 185 ml ren kloroform tilsatt dråpevis hvorved temperaturen steg til -3°C.

Etter 32 min. omrøring ved 0°C og avkjøling til -23°C, ble 100 ml n-propanol tilsatt. Etter en reaksjonstid på 197 min. ved 0°C og ytterligere 128 min. ved 7-9°C, ble 21 ml vann tilsatt og pH-verdien bragt til 3,95- Etter 6 timer ved 4°C

ble 6-aminopenicillansyren avsuget, vasket og tørket, hvilket ga 2,58 g 6-aminopenicillansyre (= 29,8 %). Etter dette ble det funnet at moderluten fremdeles inneholdt 4,9 % 6-aminopenicillan-

syre og 0,6 % benzylpenicillin.

Eksempel V

Trimetylsilylesteren av benzylpenicillin, fremstilt

fra 14,88 g av kaliumsaltet av benzylpenicillin og 6,4 ml trimetylklorsilan i 140 ml ren kloroform, som var tilsatt 13,2

ml pyridin, ble etter avkjøling til -18°C omsatt med 9 g PCl^i 185 ml ren kloroform. Temperaturen steg følgelig til nesten 0°C. Etter en reaksjonstid på .32 min. ved 0°C ble blandingen igjen avkjølt (til -20°C) og-100 ml n-butanol ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 140 min. ved 0°C, i 85 min. ved 5°C og

73 min. ved 15-20°C. Etter dette ble 21 ml destillert vann tilsatt under fortsatt omrøring og pH-verdien ble bragt til 3*95-Etter 4 timer ved 4°C ble bunnfallet fjernet, vasket og tørket, hvilket ga 2,89 g 6-aminopenicillansyre (utbytte 33,5 %)• Moderluten inneholdt fremdeles 4,4 % 6-aminopenicillansyre og

0,7 g benzylpenicillin.

Eksempel VI

Ved bruk av fremgangsmåten i eksempel V ble trimetylsilylesteren av penicillin G omsatt med PCl^. Denne gangen ble imidlertid den avkjølte reaksjonsblanding omsatt videre med 125 ml amylalkohol i stedet for n-butanol. Denne reaksjon ble utført først ved 0°C (148 min.), deretter ved +5°C (63 min.) og til slutt ved +10°-15°C (95 min.). Det tilveiebragte produkt 'utgjorde 2,78 g 6-aminopenicillansyre (utbytte 32,2 %). Moderluten inneholdt fremdeles 5,4 % 6-aminopenicillansyre.

Eksempel VII

En suspensjon av 14,88 g av kaliumsaltet av benzylpenicillin i 50 ml ren metylenklorid, ble i nærvær av '6,8 mi pyridin omdannet med 6,4 ml trimetylklorsilan til trimetylsilylesteren. Til oppløsningen avkjølt til -25°C ble det på en gang tilsatt en oppløsning av 9 g ■PC15^ 100 ml ren metylenklorid hvorved temperaturen steg til -3 C. Reaksjonsblandingen ble nå omrørt i ytterligere 12 min. ved 0°C og til slutt avkjølt til

-30°C. Ved denne temperatur ble en blanding av 6,8 g pyridin og 100 ml metanol tilsatt hvorved temperaturen steg til 0°C. Etter 125 min. ble 40 ml destillert vann tilsatt og pH-verdien bragt til 4,0. Etter 24 timer ved 5°C ble den utkrystalliserte 6-amino-penicillansyre vakuumfiltrert, vasket og tørket, hvilket ga

3,48 g 6-aminopenicillansyre (utbytte 40,3 %), mens moderluten fremdeles inneholdt 3,3 % av denne syre.

Ekse mpel VIII

7,44 g av kaliumsaltet av penicillin G ble suspendert

i 25 ml ren metylklorid og til suspensjonen ble 1,6 ml pyridin og 6,4 ml trimetylklorsilan tilsatt. Etter avkjøling til 20°C ble 1,9 ml fosforoksyklorid i 25 ml ren metylenklorid tilsatt dråpevis til den dannede trimetylsilylester og temperaturen ble bragt til romtemperatur (ca. 26°C). Ved denne temperatur ble blandingen omrørt i 3 3/4 time. Den ble deretter avkjølt til -20°C og under fortsatt omrøring ble først 25 ml metanol og deretter en blanding av 25 ml metanol og 4,0 ml pyridin tilsatt. Etter 115 min. omrøring ved 0°C ble 20 ml destillert vann tilsatt og pH-verdien til blanding ble bragt til 7,3- Lagene ble separert og metylenkloridlaget ble videre ekstrahert med 5 ml destillert vann. Ved mikrobiologisk bestemmelse ble det funnet at de vandige lag inneholdt 6-aminopenicillansyre. Utbytte omkring 35 %.

Eksempel IX

29,8 g av kaliumsaltet av benzylpenicillin (teknisk kvalitet 1579 U/mg) ble suspendert i 300 ml teknisk kloroform. Deretter ble i rekkefølge 32 ml kinolin og 14,5 ml dimetyldiklorsilan tilsatt til suspensjonen.

Temperaturen steg fra 20,5 - 26°C. Etter omrøring i ca. 40 min. ble suspensjonen avkjølt til -25°C. Ved denne temperatur ble 18 g PCl^tilsatt. Etter en reaksjonstid på 3 timer ble 200 ml n-propanol tilsatt raskt (ca. 4 min.) under kraftig omrøring, men på en slik måte at temperaturen ikke steg over -20°C. Etter en reaksjonstid på 2 timer ble reaksjonsblandingen tilsatt til 175 ml vann under omrøring og pH-verdien ble bragt til 4,0 ved hjelp av ammoniumbikarbonat. Etter 12 timer ved 4°C ble 6-aminopenicillansyren fjernet og vasket med 65 ml 50 % kald metanol og 70 ml aceton. Etter tørking ble 13,85 g 6-aminopenicillansyre oppnådd med et innhold på 2702 U/mg. Utbytte 80,1 %.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av 6-aminopenicillansyre, karakterisert ved kombinasjonen av følgende i og for seg kjente trekk: 6-acylaminopenicillansyre oppnådd ved hjelp av mikrobiologiske metoder, eller et salt derav, omsettes med et silyleringsmiddel, den erholdte silylester behandles med fosforpentaklorid eller fosforoksyklorid i nærvær av et tertiært amin, det resulterende iminoklorid omsettes med en alkohol med formelen HOR, hvor R er en alkylgruppe med 1-12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7- lH karbonatomer, i nærvær av et tertiært amin, for dannelse av en iminoeterforbin-delse, og iminobindingen spaltes ved alkoholyse eller mild hydrolyse.