NO134797B - - Google Patents

Description

Herbicide preparater.

Foreliggende oppfinnelse angår herbicide preparater til bekjempelse eller utryddelse av uønsket plantevekst. Forbindelsen 3-amino-l,2,4-triazol som for bekvemhets skyld her betegnes «aminotriazol» er et velkjent selektivt herbicid middel som med fordelaktig resultat kan brukes til utryddelse av mange forskjellige uønskede planter. For å bekjempe visse skadelige planter, særlig flerårige gressarter som f. eks. kveke (Agropyron repens) og Bermudagress (Cynodon dactylon) er det imidlertid nødvendig å anvende aminotriazol i så store mengder at dets anvendelse for dette formål i mange tilfeller blir uøkonomisk.

Videre er aminotriazol anvendt sammen med andre herbicide midler. Således er der i patentinnehaverens norske patent nr. 92.397 beskrevet herbicide preparater hvis aktive bestanddel er aminotriazol og en eller flere klorerte organiske karbon-syrer eller et anorganisk bekjempelsesmid-del som f. eks. et klorat. Det ble funnet at disse stoffer sammen viser en synergistisk virkning slik at de utrydder gressarter mer effektivt.

Det er også kjent at tiocyanater er istand til å virke som ikke selektive herbicide midler ved kontakt, men bare når de anvendes i meget store mengder, dvs. mengdeforhold som varierer mellom ca. 22 og 135 kg pr. dekar. Av innlysende grun-ner er anvendelse av tiocyanater i slike store mengder ikke praktisk mulig.

Det er nu funnet at når visse planter påføres tiocyanationer i små mengder som i seg selv utøver ubetydelig herbicid virkning, blir de i en høy og uventet grad føl-somme overfor aminotriazolets virkning.

Det synes som påføring av tiocyanationer i mengder som ikke har herbicid virkning gjør plantene mer sårbare overfor aminotriazolets herbicide virkning enn plantene er i fravær av tiocyanat, og denne virkning av tiocyanatet er så sterk at aminotriazol kan brukes meget effektivt, dvs. i relativt små mengdeforhold, til å bekjempe eller utrydde mange forskjellige skadelige planter, særlig planter som til-hører Graminae, og fremfor alt «krypende» planter og flerårige gressarter som kveke og Bermudagress.

Ved anvendelse av preparatene ifølge oppfinnelsen påfører man tiocyanationer på plantene og/eller på jordbunnen i mengdeforhold hvor disse har herbicid virkning. Videre påfører man 3-amino-l,2, 4-triazol i mengdeforhold som er mindre enn dem som vanlig anvendes, men til-strekkelige til å oppnå den ønskede herbicide virkning.

Den viktigste anvendelse av preparatene ifølge oppfinnelsen er bekjempelse eller utryddelse av arter av familien Graminae. Det er funnet at ved denne anvendelse bør tiocyanationene påføres i mengdeforhold på mellom 0,056 og 1,35 kg pr. dekar. Når tiocyanationene påføres i mengdeforhold på mindre enn ca. 0,056 kg pr. dekar, får man ingen bemerkelsesverdig forbedring av resultatene ved påføring av aminotriazol. Når på den annen side tiocyanationene påføres i mengdeforhold som overstiger ca. 1,35 kg per dekar, synes aminotriazolets ativitet å være i liten grad sterkere eller ikke sterkere enn ved anvendelse av aminotriazol alene.

Mengdeforholdet av tiocyanationer be-høver i alminnelighet ikke overstige 0,56 kg pr. dekar. Den maksimale forbedring av aminotriazolets herbicide selektivitet oppnåes når mengdeforholdet av tiocyanationer ligger i området fra 0,1125 til 0,45 kg pr. dekar.

Det er funnet at de mest effektive og økonomiske preparater er dem i hvilke aminotriazolet og tiocyanationene er tilstede i sammenlignbare mengder, således at preparatene pr. 1 vektdel 3-amino-1,2,4-triazol inneholder fra 0,25 til 4 vektdeler, fortrinsvis ca. 1 vektdel, tiocyanat. Tiocyanationene anvendes i form av ammonium-, natrium-, kalium-, og/eller litium-tiocyanat, fortrinsvis i form av ammoniumtiocyanat.

For å fordele aminotriazolet og tiocyanatet jevnt over plantene og jordbunnen i det ønskede mengdeforhold er det i praksis nødvendig å dispergere disse forbindelser i en bærer eller et fortynningsmiddel. Det er således fordelaktig å påføre forbindelsen i form av en dispersjon i og på et bærermateriale bestående av et inert pulverformig fast stoff eller — mer vanlig — i form av en oppløsning, emulsjon eller suspensjon i et flytende fortynningsmiddel. Da både aminotriazol og alkali-metall samt ammoniumtiocyanatene er oppløselige i. vann, anvendes fortrinsvis vann som fortynningsmiddel. De særlig foretrukne preparater omfatter følgelig en vandig oppløsning av praktisk talt like vektsmengder aminotriazol og ammoniumtiocyanat.

Det er imidlertid viktig å merke at hva angår behandlingens herbicide effekt, når man altså ser bort fra bekvemhets- og omkostningshensyn, er konsentrasjonen av aminotriazol og tiocyanationer i bærerne eller fortynningsmidlene uten betydning. Det som er av viktighet er den totale mengde aminotriazol og/eller tiocyanationer som påføres pr. flateenhet av den jordbunn som plantene vokser på. Tiocyanationene og/eller aminotriazolet kan således påføres i form av vandige oppløs-ninger med konsentrasjoner som varierer fra 0,0001 vektpst. og opp til mettede opp-løsninger uten at de oppnådde resultater endres i bemerkelsesverdig grad, forutsatt at de totale mengder av vedkommende forbindelser som påføres plantene forblir konstante.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er altså de aktive bestanddeler tilstede i ett og samme preparat, men det er å merke at de gunstige resultater som skyldes kombina-sjonen av aminotriazol og tiocyanationer også kan oppnåes ved å påføre aminotriazolet og tiocyanationene hver for seg, og det ene etter det annet. Å oppnå resultatene av den nye erkj ennelse som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse på denne måte er imidlertid både besværlig og kostbart.

Behandlingens effektivitet kan variere fra planteart til planteart, og til og med fra den enkelte plante til den annen, selv når det gjelder stolonifere («krypende») planter. Det er imidlertid mulig å illustrere de meget gode resultater som kan oppnåes ifølge oppfinnelsen ved å påpeke at kveke . (Agropyron repens) ikke ble bekjempet ved påføring av aminotriazol alene i en mengde på 0,9 kg pr. dekar, mens denne urgress-plante ble utryddet ved behandling med 0,1125 kg pr. dekar aminotriazol når denne behandling ble ledsaget av påføring av et tiocyanat i en mengde på 0,3375 kg pr. dekar. Påføring av tiocyanat alene i dette mengdeforhold gav derimot en helt ubetydelig herbicid virkning.

For å påvise den fordelaktige virkning på aminotriazolets herbicide effekt som bi-bringes ved påføring av tiocyanationer i preparatene ifølge oppfinnelsen, angis i det følgende resultater av flere forsøk som ble utført på følgende måte: En «logaritmisk» dyse ble anvendt til påføring av aminotriazol og/eller ammoniumtiocyanat i forskjellige mengder pr. flateenhet på en rekke jordstykker bevokst med kveke. Disse forsøksfelter var så like som mulig. Den grad av utryddelse av ugress som forbindelsen eller blandingen av forbindelser bevirket på de forskjellige forsøksfelter ble uttrykt i prosent av den maksimalt mulige herbicide effekt, altså total ødeleg-gelse av plantene. Den utryddelsesgrad for kveke som ble observert på de forskjellige felter er oppført i nedenstående tabell I, sammen med de anvendte mengdeforhold aminotriazol og ammoniumtiocyanat, uttrykt i kg pr. dekar.

I forbindelse med denne tabell påpekes det at resultatene i de to siste (høyre) ko-lonner er beheftet med større muligheter for forsøksfeil enn de øvrige, på grunn av de relativt små mengder forbindelser som er anvendt.

På lignende måte, men med et mer tilfeldig valg av mengdeforhold av tiocya-

nat ble blandinger av aminotriazol og am-, moniumtiocyanat påført flere forsøksfelter med Bermuda-gress. Den oppnådde grad av utryddelse av denne ugressplante ved anvendelse av forskjellige mengdeforhold av forbindelsene er på samme måte som i tabell I oppført i nedenstående tabell II.

For ytterligere å vise de uventede for-deler som oppnåes med foreliggende oppfinnelse ved dens anvendelse på bekjempelse av «krypende» planter ble aminotriazol og natriumtiocyanat påført i form av vandige oppløsninger og i forskjellige mengdeforhold på felter med rød-svingel (Festuca rubra var. commutata) og Zoysia-gress (Zpysia japonica var. meyere). På-føringen ble foretatt ved besprøytning, og resultatene observert 9 uker efter be-sprøytningen. Resultatene er oppført i ne-stående tabeller III og IV, på samme måte som i det foregående. I en annen forsøksrekke ble vandige oppløsninger av aminotriazol og kaliumtio-cyanat besprøytet på felter bevokst med en art strandgress (Agrostis palustris). De anvendte mengdeforhold og den oppnådde grad av utryddelse er angitt i nedenstående tabell V på samme måte som i det foregående. I ytterligere forsøk ble vandige oppløs-ninger av aminotrazol og natriumtioeya-mat sprøytet på felter bevokst med moden kveke. Disse planters høyde var ca. 20—25 cm. De behandlede felter ble pløyet 2—3 uker efter besprøytningen. Resultater som ble observert 14 uker efter besprøytningen er oppført i nedenstående tabell VI på sam-må måte som i det foregående.

I nok en forsøksrekke, hvor utførelsen var den samme som for forsøkene hvis resultat er gjengitt i tabell VI, ble to kon-vensjonelle uorganiske herbicide forbindelser anvendt sammen med aminotriazol.

Tabell VIA viser de resultater som ble oppnådd da natriumklorat ble anvendt og tabell VIB de resultater som ble oppnådd med natriumborat.

Man ser av tabellene VIA og VIB at det må anvendes meget store mengder av de uorganiske herbicide forbindelser og aminotriazol for å oppnå resultater som noen-lunde tilsvarer de resultater som oppnåes ved anvendelse av preparatene innehold-ende thiocyanat og aminotriazol ifølge oppfinnelsen og som er oppført i tabell VI.

I et annet forsøk ble aminotriazol hen-holdsvis en blanding av aminotriazol og litiumtiocyanat i omtrentlig like store vektsmengder i form av vandige oppløsnin-ger sprøytet på modne kvekeplanter med høyde ca. 20 cm og som befant seg i Menne-blomsterpotter, dvs. blomsterpotter av tjærepapp. En måned efter behandlingen ble plantenes blad fjernet. Tre måneder efter behandlingen ble tilveksten sammen-lignet med tilveksten av ikke behandlede kontrollplanter anbragt i lignende blomsterpotter. De anvendte mengdeforhold av forbindelsen og prosent tilvekst er oppført i nedenstående tabell VII.

Claims (1)

1. Herbicide preparater, karakterisert ved at de som aktivt stoff inneholder en blanding av 3-amlno-l,2,4-triazol og tiocyanationer i form av ammonium-, natrium-,kalium- og/eller litium-tiocyanat,

   fortrinsvis i form av ammoniumtiocyanat, idet preparatene pr. 1 vektdel 3-amino-l, 2,4-triazol inneholder fra 0,25 til 4 vektdeler, fortrinsvis ca. 1 vektdel, tiocyanat.