NO134709B - - Google Patents

Description

Dobbeltkikkert med et par okular-objektiv-linsesystemer.

Foreliggende oppfinnelse angår en sammenskyvbar dobbeltkikkert som har et par okular-objektiv-linsesystemer, og tar særlig sikte på å tilveiebringe en hensikts-messig rimelig og stabil oppbygning av kikkerten, der okularene når kikkerten er i bruksstilling, vil stikke noe ut av selve kikkerten mens okularene i oppbevaringsstil-ling trekkes innenfor kikkertens hovedom-riss og derved ligger godt beskyttet.

I henhold til oppfinnelsen er dette opp-nådd ved at okularene sitter i bevegelige hylser som trekkes inn i indre stilling i kikkerten av fjærer, og som skyves ut i ytre bruksstilling av skråplan og deler på hylsene som beveger seg i forhold til hverandre når dobbeltkikkertens linsehus trekkes ut til normal øyeavstand på den felles bæredel. Ved tidligere kjente utførelsesformer har slike sammenskyvbare kikkerter okula-rer som kan trekkes inn i selve kikkerten ved at fokuseringsmekanismen betjenes på vanlig måte, og en vesentlig ulempe ved dette består i at man for hver gang kikkerten tas i bruk må foreta ny fokusering, noe som tar tid og kanskje fører til at man unngår interessante og hurtig skiftende hendelser på en scene eller en sportsplass. I tillegg til dette får man slitasje ved at kikkertens fokuseringsmekanisme hver gang må skrus fra sin indre endestilling til temmelig nær den ytre endestilling.

Ved foreliggende oppfinnelse trekkes

okularene automatisk inn i kikkerten når dens linsehus skyves sammen, uten at det er nødvendig å skru på fokuseringsmeka-

nismen og når så linsehusene neste gang kikkerten skal brukes igjen trekkes fra hverandre, skyves okularene ut til den fo-kusinnstilling kikkerten sist hadde.

Oppfinnelsen angår således en dobbeltkikkert som har et par okular-objektiv-linsesystemer og to kompakte, stort sett rektangulære, kasseliknende linsehus som glidbart bæres av en bæredel, der linsene i hvert av linsesystemene er montert i aksial linje med hverandre i de nevnte linsehus med en av linsene i hvert av systemene bevegbar langs sin optiske akse, idet de bevegbare linser i hvert av systemene er anordnet i hylser, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at de bevegelige hylser omfatter ved sine indre ender radielt utoverrettede flenser, kcmpresjonsfjærer som holdes i linsehusene mellom disse og hylsene og er anordnet konsentrisk omkring hylsene med de indre ender av fjærene mot de utoverrettede flenser, en fokuseringsstang som holdes av den sentrale bæredel og strekker seg inn i huset samt pinner festet på hylsene og stikkende innover, slik at de støter mot fokuseringsstangen, idet den siste kan beveges parallelt med planet for de optiske akser på en slik måte at avstanden mellom de bevegbare linser og de faste linser kan varieres, idet fokuseringsstangen på den flate som vender mot de ovennevnte pinner har glidelagerflater som henholdsvis er parallelle med og skråttstillet mot den sentrale bæredel, mens de indre ender av de parallelle glidelagerflater går kontinuerlig over i de skråttstillede glidelagerflater ved forbindelser med like avstander fra kikkertens sentralplan, med de skråttstillede flater skrånende innover mot dette plan.

Oppfinnelsen skal bli nærmere forklart i forbindelse med de vedføyede tegninger der: Fig. 1 er et planriss av en dobbeltkikkert i henhold til oppfinnelsen, hvor linsehusene er i uttrukket stilling, linsehusenes deksler er fjernet og noen deler er brutt bort. Fig. 2 viser et snitt etter linjen 2—2 i fig. 1 (med dekslene fjernet). Fig. 3 er et planriss av et partielt sentralt snitt gjennom kikkerten etter linjen 3—3 i fig. 4 (med en del av det ene deksel på plass). Fig. 4 er et oppriss av et sentralt snitt gjennom kikkerten etter linjen 4—4 i fig.

3 (med dekslene fjernet).

Av tegningen, spesielt fig. 1 og 3, frem-går at kikkerten har to linsehus 10 og 11, som er anbrakt slik på en hul, forbindende brobæredel 12, at de kan beveges i forhold til hinannen i retninger på tvers av de optiske akser. For å sikre at linsehusene glir på den sentrale bæredel er det på husene 10 og 11 stivt anbrakt styreskinner 13, mellom hvilke spordelene 14 av den felles bæredel 12 glir.

Til innerflatene på linsehusenes 10 og 11 endepartier 16 er det ved hjelp av skruer 17 festet to innbyrdes like tannstenger 18, som rager inn i den sentrale bæredel. Tannstengene er i lengderetningen anbrakt innbyrdes motsatt slik at deres virksomme sider vender mot hinannen. Begge disse tannstenger står i inngrep med et drev 20, som er roterbart understøttet på midten av en innervegg av den hule forbindelsesbro 12.

Tannstengene 18 og drevet 20 arbeider slik at når ett av linsehusene forskyves fra åpen stilling hen mot det annet hus, blir dette annet linsehus tatt med og beveget i retning mot det førstnevnte linsehus. Føl-gen er, at i alle stillinger befinner de to linsehus seg i innbyrdes like stor avstand fra kikkertens sentrale plan (som antydet ved en prikk-streket linje A—A i figurene 1, 3 og 4).

For å begrense linsehusenes bevegelse utad er det i tannstengene 18 anordnet av-lange hull 21, som samvirker med stoppe-pinner 22 på den sentrale brobæredel 12. Som vist ligger pinnene 22 an mot hullenes 21 indre ende når husene 10 og 11 er trukket helt ut. Lengden av hvert hull 21 er således omtrent ekvivalent med den totale glidelengde av hvert linsehus.

I det viste linsesystem er okularparti-ene som en enhet betegnet med 30 og objek-tivene er som en enhet betegnet med 31. Kvert okularparti omfatter en linse, en hylse 33 i hvilken okularet er montert og en aksialt fremstikkende glide- eller trans-misjonspinne 38. Den indre ende av hver hylse 33 har en radielt utad fremstikkende flens 35, mot hvis overside det ligger an en trykkfjær 37. Fra flensenes 35 under-sider rager det aksialt fremstikkende pinner 38, som er stivt festet til flensene.

Hver av trykkfj ærene 37 er anbrakt mellom husveggen og hylsen 33, med sin øvre ende liggende an mot en skulder 32 og med sin nedre ende liggende an mot flen-sen 35, som nevnt ovenfor. Fjærene står alltid under trykk og søker å trykke okular-enhetene 30 til den stilling som er vist i fig. 2 og 3. Transmisjonspinnene 38 holdes derfor sikkert, men glidbart mot en fokuseringsstang 40.

Fokuseringsstangen 40 holdes i kikkerten parallelt med den forbindende brobæredel 12, og står alltid i inngrep med en dreibar fokuseringsskrue 42. Denne skrue 42 bæres av broen 12 praktisk talt parallelt med de optiske akser.

Til den ytre ende eller objektivenden av fakuseringsskruen er det festet et foku-seringsratt 41. Ved å dreie rattet 41 og skruen 42 kan man bevege fokuseringsstangen 40 parallelt med seg selv og med de optiske aksers plan, for å oppnå foku-serende innstilling. Linsehusene er forsynt med forsenkninger som tar opp rattet når kikkerten blir lukket.

På sin øvre kant er fokuseringsstangen 40 forsynt med parallelle og skrå glidelagerflater 46 resp. 45. De parallelle flater

46 befinner seg ved fokuseringsstangens

ytre ender, i like store avstander fra kikkertens sentrale plan. De indre ender av disse parallelle flater går over i de skrå flater 45.

Når linsehusene beveges i retning mot hinannen, glir pinnene 38 fra de parallelle flater over på de skrå flater. Når husene 10 og 11 deretter lukkes, bevirker trykkfj ærene 37 at pinnene følger de skrå flater 45. Ved samvirkning mellom fjærene 37 og de skrå flater blir derved okularlinseenhetene 30 trukket tilbake til en beskyttet stilling inne i linsehusene, når kikkerten transpor-teres eller bæres.

Når linsehusene deretter trekkes fra hinannen, glir pinnene 38 opp ad de skrå flater. Pinnene kommer til overgangen mellom de skrå og de parallelle flater etter at linsehusene er blitt forskjøvet litt på den sentrale bæredel 12. På dette punkt svarer avstanden mellom linsehusene og

følgelig mellom okularene til den minste

øyepupilleavstand som kikkerten kan innstilles for.

Når pinnene 38 igjen glir inn på de

parallelle flater 46, kommer okularlinsene

tilbake til en tidligere fokusstilling, f. eks.

den på tegningen viste. Kikkerten blir altså

ferdig til bruk så snart som den tidligere

bruker har trukket den ut så okularene har

den ønskede innbyrdes avstand.

Hver av de parallelle glidelagerflater

46 har en lengde som svarer omtrent til

halvparten av den største øyepupilleavstand kikkerten kan innstilles for. Transmisjonspinnene 38 vil derfor ligge an mot

de nevnte parallelle flater over hele om-rådet for uttrukne synsstillinger.

Claims (1)

1. Dobbeltkikkert som har et par okular-objektivlinsesystemer og to kompakte, stort

   sett rektangulære, kasseliknende linsehus som glidbart bæres av en bæredel, der linsene i hvert av linsesystemene er montert i aksial linje med hverandre i de nevnte linsehus med en av linsene i hvert av systemene bevegbar langs sin optiske akse, idet de bevegbare linser i hvert av systemene er anordnet i hylser, karakteri- sert ved at de bevegelige hylser (33) omfatter ved sine indre ender radielt utoverrettede flenser (35), kompresjonsfjærer (37) som holdes i linsehusene (10 og 11) mellom disse og hylsene (33) og er anordnet konsentrisk omkring hylsene med de indre ender av fjærene mot de utover rettede flenser (35), en fokuseringsstang (40) som holdes av den sentrale bæredel (12) og strekker seg inn i huset samt pinner (38) festet på hylsene og stikkende innover, slik at de støter mot fokuseringsstangen (40), idet den siste kan beveges parallelt med planet for de optiske akser på en slik måte at avstanden mellom de bevegbare linser og de faste linser kan varieres, idet fokuseringsstangen (40) på den flate som vender mot de ovennevnte pinner (38) har glidelagerflater (45 og 46) som henholdsvis er parallelle med og skråttstillet mot den sentrale bæredel (12), mens de indre ender av de parallelle glidelagerflater går kontinuerlig over i de skråttstilte glidelagerflater ved forbindelser med like avstander fra kikkertens sentralplan, med de skråttstillede flater skrånende innover mot dette plan.