NO134113B

NO134113B -

Info

Publication number: NO134113B
Application number: NO2793/72A
Authority: NO
Inventors: Michiro Inoue; Masayuki Ishikawa; Takashi Tsuchiya; Takio Shimamoto
Original assignee: Michiro Inoue; Masayuki Ishikawa; Takashi Tsuchiya; Takio Shimamoto
Priority date: 1971-08-05
Filing date: 1972-08-04
Publication date: 1976-05-10
Also published as: DE2238566A1; AU4484372A; YU35245B; DK143159C; AU461018B2; YU201372A; AR197156A1; AU4494072A; CA966489A; GB1404367A; IE36597L; DK143159B; CS180587B2; NL151261B; JPS4826781A; ZA725203B; FR2150735B1; NL7210369A; BE787138A; CS180588B2

Description

Nærværende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for fremstilling av nye 1-ftalazonderivater med den generelle formel

hvor R betyr et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe, betyr et hydrogenatome, en lavere alkylgruppe, en lavere alkylsulfonylgruppe, eller fenyl- eller tolyl-eller en fenylgruppe med den generelle formel

hvor R^ betyr et hydrogen- eller et halogenatom, en lavere alkyl- eller lavere alkoksygruppe,

R,, betyr et hydrogen- eller halogenatom, en lavere alkyl-, lavere alkoksy- eller lavere alkoksykarbonyl-gruppe, 1*2 betyr et hydrogen- eller halogenatom, en lavere

alkyl- eller lavere alkoksygruppe,

R^ betyr et hydrogen- eller halogenatom, en lavere

alkyl-, lavere alkoksy-, lavere alkoksykarbonyl-, amino

eller acetamidogruppe under den forutsetning at R, R , R 2 og R^ ikke betyr et hydrogenatom samtidig.

fSt»- Ovennevnte forbindelser kan fremstilles ved hjelp av en av de KlWW^W}^..,;..,.

: følgende prosesser:

a) En forbindelse, med den generelle formel

hvor? R. ,: R'^' og R_ har, samme betydning som i formel j", Yi betyr en alkoksykarbonylgruppe eller en halogen>:arbo-•V bringes' til reaksjon med et alkalimetallborhydrid i nærvær

• ; eller fravær av et metallhalogenid.

\ b) En forbindelse med den generelle formel

hvor R, R^ og R^ har de i formel (I) angitte betydninger, bringes til reaksjon med et hydrazin-derivat med formelen hvor R^ har samme betydning som angitt i formel (I), med unntagelse av en arylgruppe. c) En forbindelse med den generelle formel

hvor R^, R2 og R^ har samme betydninger som i formel

(I), og hvor

Z betyr en alkoksykarbonylgruppe, et aldehyd eller en

acylgruppe,

bringes til reaksjon med en Grignard-forbindelse med formel

hvor R har samme betydninger som angitt i formel (I), med unntagelse for et hydrogenatom, og hvor

X betyr et halogenatom, og,

hvis onsket, lar man hvert av reaksjonsproduktene fra oven-stående (a), (b) og (c) reagere med en syre.

Forbindelser ifolge nærværende oppfinnelse kan fremstilles ved en av de oven beskrevne prosesser. Disse fremstilte forbindelser er nye. Ved eksperimentell atherosclerosis, som er fremkalt ved kolesterol-f6ring, oppviste de nevnte forbindelser en meget god virkning med hensyn til å forebygge atherosclerosis ved å inhibere kolesterol-avsetning på arterieveggen. De forebygger også okningen av koaguleringsevnen og henfallenhet for thrombose, som fremkalles ved en innsproyt-ningsbehandling av dyr med kolesterol eller adrenalin. Det vil si at de forebygger forkortning av storkningstiden for blod såvel som okning av adenosin-difosfat-fremkaltr blodplate-sammenhopning hos dyr. Forbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse er anvendbare ved behandling av atherosclercse og thrombosesykdommer, såsom cerebral thrombosis, coronar thrombosis, periferal thrombosis, cerebral atherosclerosis, coronar atherosclerosis, arteriosclerosis obliterans, thromboangitis obliterans, thrombophlebitis, angiopathia av diabetes mellitus og nephropathia av diabetes mellitus.

Utgångsforbindelsene, som anvendes ifolge nærværende oppfinnelse, og som uttrykkes ved hjelp av formelen (II) og (III), kan fremstilles ved hjelp av analoge metoder som er kjent på området, eller ved hjelp av herefter beskrevne nye metoder. 1) Forbindelser med formel (II) kan fremstilles ved hjelp av kjente metoder [f.eks. J. av Am. Chem. Soc, 68, 1316 (1946)] av naftalenderivater. Eksempler på forbindelsene omfatter 4-etoksykarbonyl-2-fenyl-l-ftalazon, 4-metoksykarbonyl-2-metyl-l-ftalazon, 4-etoksykarbonyl-2-metansulfonyl-l-ftalazon, 4-metoksykarbonyl-2-benzensulfonyl-l-ftalazon, 4-etoksykarbonyl-2-toluensulfonyl-l-ftalazon, 4-etoksykarbonyl-2-tolyl-1-ftalazon, 4-metoksykarbony 1-2-(p-metoksyfenyl)-1-ftalazon-, 4-etoksykarbonyl-2- (p-klorfenyl)-1-f talazon , 4-etoksykarbonyl-2-(p-bromfenyl)-1-ftalazon, 4-etoksykarbonyl-2-(p-etoksykarbonyl-fenyl)-1-ftalazon, og 4-klorkarbonyl-2-fenyl-l-ftalazon.

Videre kan også 4-alkoksykarbonyl- eller 4-klorkarbonyl-l-ftalazon-derivater, hvilke har en eller flere substituenter, såsom et kloratom, bromatom, alkyl, alkoksy, aminoacetylamino og alkoksykarbonyl-gruppe- i en av C-5, C-6, C-7 og C-13 stil-lingene i ftalazon-kjernen. Som eksempler kan nevnes. 7-klor-4-etoksykarbonyl-l-ftalazon, 7-brom-4-metoksykarbonyl-l-ftalazon , 4-etoksykarbonyl-7-metoksy-l-ftalazon, 4-etoksykarbonyl-7- metoksy-2-fenyl-l-ftalazonr 5-acetylamino-4-etoksykarbonyl-l_ftalazon, 8-acetylamino-4-etoksykarbonyl-7-metoksy-l-ftalazon, 8- amino-7-klor-4-etoksykarbonyl-l-ftalazon, 6,7-dimetyl-4-etoksykarbony 1-1.-ftalazon, 4-metoksykarbonyl-2,6,7-trimetyl-l-ftalazon, 2-benzensulfonyl-4-etoksykarbonyl-7-metoksy-l-ftalazon og 7-brom-4-etoksykarbonyl-2-(p-toluen-sulfonyl)-1-ftalazon.

2) Forbindelsene med formel (III) kan fremstilles ved hjelp av folgende reaksjonsskjemaer.

Forfatteren av Ber. 40, 72 (1907) og Annual Report of Depart-ment of Pharmacy, Kanazawa University (Japan), Vol. 12, 1 - 6

(1961) hevder at de har erholdt metylenftalid eller o-oi-hyd-roksyacetylbenzosyre ved hydrolyse av o-cu-bromacetyl-benzosyre. Vi har funnet at den skal være 4-okso-3,4-dihydroisokumarin. Forbindelsene med formel (III) , som har en alkylsubstituent i 3-stilling, kan fremstilles ved alkylering av 4-okso-3,4-dihydro isokumarin. Eksempler på forbindelser med formel (III) omfatter 4-okso-3,4-dihydroisokumarin, 3-metyl-4-okso-3,4-dihydroisokumarin, 3,3-dimetyl-4-okso-3,4-dihydroisokumarin, og deres derivater som. har en eller to substitueneter, såsom et kloratom eller et bromatom, en alkyl-, alkoksy-, amino-, ace-tylamino- og alkoksykarbonyl-gruppe i en av C-5-, C-6-, C-7-

og C-8-stiIlingene i dihydroisokumarin-kjernen.

Ifolge utfbreisesformen av fremgangsmåten a), bringes forbindelsen (II) til reaksjon med en ekvimolar mengde eller et overskudd, og da fortrinnsvis, mellom 1,5 og 10 mol pr.

mol av forbindelse (II), av alkalimetallborhydrid, såsom natriumborhydrid, kaliumborhydrid eller litiumborhydrid. Reaksjonen utfores fortrinnsvis i nærvær av metallhalogenider, såsom kalsiumklorid, magnesiumbromid, litiumklorid, litium-bromid eller litiumjodid. Natrium-trimetoksyborhydrider kan også anvendes. Når forbindelsen med formel (II) er 4-alkoksykarbonyl-l-ftalazon-derivat, d.v.s. at Y i formelen (XI)

betyr en alkoksykarbonylgruppe, lavere alifatiske alkoholer, såsom metanol, etanol eller propanol, så kan den fortrinnsvis anvendes som losningsmiddel, og reaksjonen utfores fortrinnsvis ved en temperatur mellom 0° og 150°C, og da spesielt mellom O og 100°C. Når forbindelsen med formel (II) betyr 4-klorkarbonyl-l-ftalazon-derivat, d.v.&. når Y i formelen (II) betyr en klorkarbonyl-gruppe, så kan et losningsmiddel, såsom dioksan, tetrahydrofuran eller benzen fortrinnsvis anvendes, og reaksjonen utfores fortrinnsvis ved en temperatur mellom 0 og 100°C, og da fortrinnsvis mellom 0 og 50°C.

Ifolge utforelsesformen av fremgangsmåten b) bringes en forbindelse med formel (III) til reaksjon med en ekvimolar mengde eller overskudd [fortrinnsvis 1. - 10 mol pr. mol av forbindelsen (III)] av et hydrazinderivat med formel (IV). Eksempler på hydrazin-derivatet omfatter hydrazin, metylhydrazin, metansulfonylhydrazin, benzensulfonylhydrazin og p-toluensulfonylhydrazin. Selv om reaksjonen kan foretas i fravær av losningsmiddel så utfores reaksjonen fortrinnsvis i nærvær av et losningsmiddel, såsom vann, lavere alifatiske alkoholer, f.eks. metanol, etanol eller propanol, og ved~en temperatur mellom O og 150°C, fortrinnsvis mellom 50 og 100°C. trimetyl-l-ftalazon, 2-benzensulfony1-4-etoksykarbonyl-7-metoksy-l-ftalazon og. 7-brom-4-etoksykarbonyl-2-(p-toluen-sulfonyl)-1-ftalazon.

(1961) hevder at de har erholdt metylenftalid eller o-ui-hyd-roksyacetylbenzosyre ved hydrolyse av o-tu-bromacetyl-benzosyre. Vi har funnet at den skal være 4-okso-3,4-dihydroisokumarin. Forbindelsene med formel (III), som har en alkylsubstituent i 3-stilling, kan fremstilles ved alkylering av 4-okso-3,4-dihydro isokumarin. Eksempler på forbindelser med formel (III) omfatter 4-okso-3,4-dihydroisokumarin, 3-metyl-4-okso-3,4-dihydroisokumarin, 3,3-dimetyl-4-okso-3,4-dihydroisokumarin, og deres derivater som. har en eller to substitueneter, såsom et kloratom eller et bromatom, en alkyl-, alkoksy-, amlno-, ace-tylamino- og alkoksykarbonyl-gruppe i en av C-5-, C-6-, C-7-

og C-8-stillingene i dihydroisokumarin-kjernen.

Ifolge utfbrelsesformen av fremgangsmåten a), bringes forbindelsen (II) til reaksjon med en ekvimolar mengde eller et overskudd, og da fortrinnsvis.mellom 1,5 og 10 mol pr.

mol av forbindelse (II), av alkalimetallborhydrid, såsom natriumborhydrid, kaliumborhydrid eller litiumborhydrid. Reaksjonen utfores fortrinnsvis i nærvær av metallhalogenider, såsom kalsiumklorid, magnesiumbromid, litiumklorid, litium-bromid eller litiumjodid. Natrium-trimetoksyborhydrider kan også anvendes. Når forbindelsen med formel (II) er 4-alkoksykarbonyl-l-ftalazon-derivat, d.v.s. at Y i formelen (II)

betyr en alkoksykarbonylgruppe, lavere alifatiske alkoholer, såsom metanol, etanol eller propanol, så kan den fortrinnsvis anvendes som losningsmiddel, og reaksjonen utfores fortrinnsvis ved en temperatur mellom 0° og 150°C, og da spesielt mellom O og 100°C. Når forbindelsen med formel (II) betyr 4-klorkarbonyl-l-ftalazon-derivat, d.v.s. når Y i formelen (II) betyr en klorkarbonyl-gruppe, så kan et losningsmiddel, såsom dioksan, tetrahydrofuran eller benzen fortrinnsvis anvendes, og reaksjonen utfores fortrinnsvis ved en temperatur mellom 0 og 100°C, og da fortrinnsvis mellom 0 og 50°C.

Ifolge utforelsesformen av fremgangsmåten b) bringes en forbindelse med formel (III) til reaksjon med en ekvimolar mengde eller overskudd [fortrinnsvis 1-10 mol pr. mol av forbindelsen (III)] av et hydrazinderivat med formel (IV). Eksempler på hydrazin-derivatet omfatter hydrazin, metylhydrazin, metansulfonylhydrazin, benzensulfonylhydrazin og p-toluensulfonylhydrazin. Selv om reaksjonen kan foretas i fravær av~ losningsmiddel så ut£ores reaksjonen fortrinnsvis i nærvær av et losningsmiddel, såsom vann, lavere alifatiske alkoholer, f.eks. metanol, etanol eller propanol, og ved en temperatur mellom 0 og 150°C, fortrinnsvis mellom 50 og 100°C. Ifolge utfbrelsesformen av fremgangsmåten c) kan reaksjonen utfores under konvensjonelle betingelser som anvendes ved Grignard-reaksjonen. Det vil si at reaksjonen utfores i et vannfritt losningsmiddel, såsom etyleter, benzen eller tetrahydrofuran. Den anvendte reaksjonstemperaturen ligger mellom 0 og 100°C, og da spesielt mellom 0 og 50°C. Grignard-forbindelsen med formel (V) anvendes i en mengde på 1 - 3

mol pr. mol av forbindelsen med formel (VI).

Samme hvilken fremstillingsprosess som anvendes så kan produktet separeres og renses ved hjelp av konvensjonelle metoder, hvilke senere skal beskrives.

Produktene fra nærværende oppfinnelse kan danne stabile salter med en farmasoytisk aksepterbar uorganisk syre, såsom svovel-syre, saltsyre, bromsyre eller jodsyre, og en organisk syre, såsom oksalsyre, maleinsyre, sitronsyre, tartarsyre, nikotin-syre, salicylsyre og acetylsalicylsyre. Disse salter er vann-loselige, og de kan derfor administreres i form av injeksjoner.

Oppfinnelsen illustreres ved hjelp av folgende eksempler.

Alle i eksemplene beskrevne UV-spektra blir målt i 95% etanol.

EKSEMPEL- 1

Til en omrort suspensjon av 2 g 7-rnetoksy-4-etoksykarbonyl-l-ftalazon i 100 ml metanol ble det porsjonsvis tilsatt 3 g natriumborhydrid. Reaksjonsblandingen fikk stå 1,5 timer under tilbakelop og på et vann-bad. Overskudd av borhydrid ble odelagt ved tilsetning av aceton, hvorefter losningsmidlet ble avdestillert. Resten ble opplost i vann, og losningen ble justert til pH 6 - 7 ved hjelp av eddiksyre, samt torket under redusert trykk. Resten ble kontinuerlig ekstrahert med kloroform under anvendelse av en Soxlet-apparatur. Kloroformen ble avdestillert fra ekstraktet, og den således erholdte resten ble omkrystallisert i metanol, hvorved man fikk 4-hydroksymetyl-7-metoksy-l-ftalazon (1,5 g) med smeltepunkt 229 - 230°C.

Elementær-analyse:

UV-spektrum: X maks 222 imi (£. = 20,700)<:>, 280-nyu

(£. = 9,800), 286 mu ( £. = 9,80O),

302 mp (£. =4,800), 314 mu (£- =5,000)

32 7 mu = 3,600)

EKSEMPEL 2

Til en opplosning av 4-etbksykarbonyl-2-fenyl-l-ftalazon (3 g)

i metanol, 150 ml, ble det tilsatt porsjonsvis 1,2 g natriumborhydrid og 100 mg-kalsiumklorid med omroring. Reaksjonsblandingen ble behandlet under tilbakelop i 1,5 timer på et vannbad.

Efter avkjoling ble aceton tilsatt for å odelegge overskudd

av borhydrid og derefter ble losningsmidlet destillert fra. Resten ble opplost i vann og losningen ble justert til pH 6 - 7. Losningen ble derefter ekstrahert med kloroform. Klorofornu-ekstraktet ble torket over MgS04 og destillert fra. Resten ble omkrystallisert fra aceton for å gi 4-hydroksymetyl-2-fenyl-1-ftalazon 2,5 g som smelter ved 160 - 162°C.

Analyse av elementene:

UV-spektrum Xmaks 220 mu (€_ = 35,200), 256 nya

( Sr- = 6,700), 295 nya ( £ = 7,800)

EKSEMPEL 3

Til en suspensjon av 4,7-dietoksykarbonyl-l-ftalazon (2 g) i 120 ml etanol oppvarmet ved 70 - 80°C ble det tilsatt porsjonsvis natriumborhydrid (lg) og 100 mg magnesiumbromid under omroring. Efter fullforing av tilsetningen av borhydrid ble reaksjonsblandingen behandlet under tilbakelop i 1,5 timer. Overskuddet av borhydrid ble bdclagt ved tilsetning av aceton og losningsmidlet ble destillert fra. Resten ble opplost i. vann. pH til losningen ble justert til 6 - 7 og losningen ble torket under redusert trykk. Resten ble ekstrahert kontinuerlig med kloroform ved anvendelse av Soxlet-apparatur. Kloroformen ble destillert fra ekstraktet og resten ble omkrystallisert fra metanol for å gi 7-etoksykarbonyl-4-hydroksy-metyl-l-ftalazon (1,4 g) som smelter ved 206 - 207°c.

Produktet har folgende struktur.

Analyse av elementene:

UV-spektrum: X maks 215 mp. (£. = 29,lOO), 230 mu

(£- = 22,700), 252 np (= 10,600),

262 mu (€. = 11,000), 305 mu ( = 10,300), 317 nya ( £• = 8,500) .

EKSEMPLENE 4- 14

På samme måte som i eksemplene 1-3 ble de folgende produkter med formel (I) erholdt fra forbindelsene med formel (IL1) i en 60 - 90%'ig utbytte sDm vist i folgende tabell 1.

EKSEMPEL 15

Til en omrbrt lbsning av 4-etoksykarbonyl-2- (p-etolcsy karbonyl-fenyl)-1-ftalazon (lg) i 50 ml etanol ble 1 g natriumborhydrid tilsatt porsjonsvis ved 60 - 70°C. Reaksjonsblandingen ble behandlet under tilbakelop i en time på et vannbad og etanolen ble destillert fra.. Resten ble rekrystallisert fra metanol for å gi 4-hydroksymetyl-2- (p-etoksykarbonylfenyl)-1-ftalazon, 800 mg,som smelter ved 147 - 153°C.

Analyse av elementene:

EKSEMPLENE 16 - 24

På samme måte som i eksempel 1, 2, 3 og 15 erholdes de folgende produktene med formel (I') fra forbindelsene med formel (II<1>) i et 60 - 90 %'ig utbytte, som vist i den folgende tabell II.

EKSEMPEL 25

En blanding av 7-brom-4-karboksy-2-metyl-l-ftalazon (3 g) og 30 ml tionylklorid ble tilbakelopsbehandlet forsiktig ved 70 - 80°C i 50 minutter på et vannbad. Overskudd av tionylklorid ble derefter destillert fra og; resten ble opplost i 30 ml dioksan. Til dioksanlosningen ble det tilsatt porsjonsvis NaBH^ (2 g) ved 0° - 10°C under omrdring. Reaksjonsblandingen ble ytterligere omrort i en time og derefter ble losningsmidlet destillert fra. Resten ble opplost i vann og losningen ble ekstrahert med kloroform. Kloroformen ble destillert fra ekstraktet og resten ble rekrystallisert fra metanol-etylacetat for å gi 7-brom-4-hydroksymetyl-2-metyl-l-ftalazon

(1,2 g) som smelter ved 192 - 193°C.

EKSEMPEL 26

En opplosning av 3-metyl-4-okso-3,4-dihydroisokumarin (1 g)

og 3 g hydrazinhydrat i 30 ml etanol ble behandlet under tilbakelop i 3 timer på et vannbad. Losningen ble avkjolt til romtemperatur og derefter ble de utfelte krystallene filtrert og omkrystallisert fra metanol for å gi 4-(a-hydroksyetyl)-1-ftalazon (0,8 g) som smelter ved 158 - 159°C.

Analyse av elementene:

UV-spektrum: Xmaks 225 mp (16,100), 245 mp. (7,700),,

253 mp (8,200), 281 mu (6,400), 300 np (4,400) , 312 mp. (2,800)

EKSEMPEL 2 7

En opplosning av 6,7-dimetyl-4-okso-3,4-dihydro-isokumarin (3

g) og 3 g hydrazinhydrat i 30 ml etanol ble behandlet under tilbakelop i 2 timer på et vannbad. Efter avkjoling ble

de utfelte krystallene filtrert fra og omkrystallisert fra metanol for å gi 6,7-dimetyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon (2,6 g) som smelter ved 253 - 255°C.

Analyse av elementene:

EKSEMPEL 28

På samme måte som i eksemplene 26 og 27 blir 6,7-dimetyl-4-okso-3,4-dihydroisokumarin reagert med metylhydrazin for å erholde 2,6,7-trimetyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon som smelter ved 152 - 153°C (omkrystallisert fra etylacetat/petroleter).

EKSEMPEL 2 9

En opplosning av 4-okso-3,4-dihydroisokumarin (3 g) og 3 g p-toluensulfonylhydrazin i 50 ml etanol ble behandlet under tilbakelop i 5 timer på et vannbad. Etanolen ble destillert fra og resten ble omkrystallisert fra etanol-n-heksan for å gi 4-hydroksymetyl-2- (p-toluensulfonyl)-1-ftalazon sem smelter ved 160 - 162°C.

Analyse av elementene:

EKSEMPEL 3Q

På samme måte som i eksempel 2.6 fikk 7-klor-8-amino-4-okso-3,4-dihydroisokumarin reagere med hydrazin for å gi 7-klor-8-amino-4-hydroksymetyl-l-ftalazon som smelter ved 232° - 234-°C (rekryst. fra metanol) i et utbytte på 67%.

UV-spektrum: X maks 220 mu (24-, 800), 255 mp (9,000),

2 70 mu (9,000), 2 96 mu (11,800)

EKSEMPEL 31

En. opplosning av en Grignard-forbindelse ble fremstilt fra

1 g magnesium-bånd og 5,86 g metyljodid i 100 ml abs,, etyleter ved en konvensjonell metode. Til Grignard-reagensen som foran beskrevet blir det dråpevis tilsatt en opplosning av 4-etoksykarbonyl-l-ftalazon (2,5 g) i 50 ml tetrahydrofuran ved 10 - 15°C under omroring. Reaksjonsblandingen ble behandlet under tilbakelop i 2 timer og derefter ble 10% H2S04-16sning tilsatt langsomt. De utfelte krystallene ble filtrert og rekrystallisert fra etanol for å gi 4- (oc-hydroksyisopropyl)-1-ftalazon (2,0 g) som smelter ved 212 - 213°C. Forbindelsen har folgende struktur-

Analyse av elementene:

EKSEMPLENE 32- 38

På samme måte som i eksempel 31 ble folgende produkter med formel (I) erholdt fra forbindelsene med formel (II<1>) i et 85 - 95 %'ig utbytte, som vist i den folgende tabell III.

EKSEMPEL 39

Forbindelsene fra nærværende oppfinnelse viser en forebyggende virkning når det gjelder okning av koaguleringsevnen og henfallenhet for thrombose ved innsproytnings-behandling av dyr med kolesterol eller adrenalin, og som vises nedenfor.

Efter oral administrasjon på IO mg/kg av forbindelsen ifolge

nærværende oppfinnelse til en kanin ble intensiteten av blodplate- sammenhopningen, og som ble fremkalt ved adenosin-difosfat, målt ved hjelp av Born's metode (Born, J. Physiol 162, 67

(1962), se også 0'Brien, J. Clin. Path. 15, 452 (1962), Lancet, 1, 779 (1968)-.

En kanin ble injisert med adrenalin (1 ug/kg) 3 timer efter oral administrasjon av proven. 5 minutter efter injiseringen' ble 4,5 mg blod uttatt fra karotis og derefter fortynnet med 0,5 ml 3,8% losning av natriumcitrat. Efter sentrifugering av blodet ved lOOO g i 30 minutter, ble alikvoter på hver 0,9

ml uttatt fra den ovenpåflytende losningen. Til hver aliquot

-5 -4

ble det tilsatt 0,1 ml 3 x 10 mol og 10 mol losninger av adenosin-difosfat. De: molare konsentrasjonene av ADP i 10-^ 10-^. blodplate-sammenhopningen ble målt ved å anvende "platelet aggregation meter" (modell 169, Evans Elect. Ltd. England). Intensitetene av ADP-fremkalt blodplate-sammenhopningen vises som prosentuell andel av den pre-injiserte mengde. Som vist i folgende tabell IV, så viser forbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse lavere verdier for ADP-fremkalt blodplate-sammen-hopning, hvorved de altså forebygger okning. av koagulerings-evne og thrombose. I folgende tabell vises også LD^-verdier for forbindelser ifolge oppfinnelsen.

EKSEMPEL 4Q

Effekt av forbindelser for forebygging av eksperimentell atherosclerosis

Forbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse viser en meget god effekt med hensyn til forebyggelse av atherosclerosis, hvorved man får inhibering av kolesterol-avsetning på arterieveggen ved eksperimentell atherosclerosis. 95 sunne hankaniner ble hver matet hver dag med 150 g pellets som inneholdt 1% kolesterol over en tidsperiode på, 15 uker.. Derefter ble 5 av de ovennevnte kaniner ofret. De gjenværende 90 kaniner ble delt i seks grupper. Mens alle gruppene ble matet med standard-f6r, så ble 5 grupper hver administrert med 10 mg pr. kg av forbindelsen ifolge nærværende oppfinnelse, hvorved den ene gjenstående gruppen ble administrert virknings-løst medikament ("placebo") som inneholdt potetstivelse.

Efter 6, 10 og 20 uker ble 5 kaniner fra de seks gruppene ofret, og det totale innhold av kolesterol i arterieveggen ble bestemt ved hjelp av gasskromatografi. Resultatene, vises i tabell V. 1. Det totale kolesterol-innholdet-ved slutten av de forste

15 ukene var 48,09 - 11,6 pg/mg torrvekt.

2. De totale kolesterol-inneholdende fra. de seks gruppene vises i folgende tabell. Innholdet angis i ug enhet pr. en mg av den torre arterieveggen. Verdien i tabellen er en gjennom-snittsverdi på 5 kaniner.

EKSEMPEL 41

På samme måte som i eksempel 3 ble folgende 7-alkoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazoner erholdt fra de tilsvarende 4,7-dialkoksykarbonyl-l-ftalazoner i et 50 - 80%'ig utbytte.

7-isopropoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon: smp. 212 - 213°C. (rekrystallisert fra aceton/heksan)$

7-n-butoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon: smp. 144 - 146°C. (rekrystallisert fra etylacetat)$

7-isobutoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon: smp. 160 - 162°C. (rekrystallisert fra etylacetat).

95 sunne hankaniner ble hver matet hver dag med 150 g pellets som inneholdt 1% kolesterol over en tidsperiode på, 15 uker.. Derefter ble 5 av de ovennevnte kaniner ofret. De gjenværende 90 kaniner ble delt i seks grupper. Mens alle gruppene ble matet med standard-f6r, så ble 5 grupper hver administrert med 10 mg pr. kg av forbindelsen ifolge nærværende oppfinnelse, hvorved den ene gjenstående gruppen ble administrert virknings-løst medikament ("placebo") som inneholdt potetstivelse.

Efter 6, 10 og 20 uker ble 5 kaniner- fra de seks gruppene ofret, og det totale innhold av kolesterol i arterieveggen ble bestemt ved hjelp av gasskromatografi. Resultatene vises i tabell V. 1. Det totale kolesterol-innholde-L ved slutten av de forste

15 ukene var 48,09 11,6 ug/mg torrvekt.

2. De totale kolesterol-inneholdende fra.de seks gruppene vises i folgende tabell. Innholdet angis i ug enhet pr. en mg av den torre arterieveggen. Verdien i tabellen er en gjennom-snittsverdi på 5 kaniner.

EKSEMPEL 41

7-isopropoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon: smp. 212 - 213°C. (rekrystallisert fra aceton/heksan) ;

7-n-butoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon: smp. 144 - 146°C. (rekrystallisert fra etylacetat) ;

Virkning av inhibisjon mot cyklisk AMP fosfordiesterase i karveqqer og blodplater.

Supernatanten av homogenisert innside, midtparti av aortaveggen fra forsoksdyr eller blodplaterikt plasma ble inkubert med reagensblandingen bestående av tritum-merkét cyklisk AMP (adenosin-3',5'-cyklisk monofosfat) og forskjellige mengder av forbindelsen.

Den inkuberte blandingen ble renset ved kolonnekromatografi

og fraksjonen inneholdende nucleosid ble analysert kvantitativt med væskescintillasjonsteller.

Med hensyn til detaljene i den eksperimentelle fremgangsmåten, vises til rapport av Hidaka et al. i Biomedical Medicin, vol. 10, sidene 301 - 311 (1974).

Tabell VI viser inhibisjonseffekten for disse forbindelsene

mot cyklisk AMP fosfordiesterase. Angivelsene i tabellen viser mengden av forbindelsen som er nodvendig for å oppnå

50% inhibering av cyklisk AMP, fosfordiesterase.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive ftalazonderivater eller syresalter derav

med den generelle formel I hvor R betyr et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe, R^ betyr et hydrogenatom, en lavere alkyl-, lavere alkylsulfonyl- eller fenyl- eller tolyl- eller en fenylgruppe med den generelle formel

hvor R4 betyr et hydrogen- eller halogen-atom, en lavere alkyl- eller lavere alkoksy-gruppe, R,, betyr et hydrogen- eller halogenatom, en lavere alkyl-, lavere alkoksy- eller lavere alkoksy-karbonylgruppe,

R2 betyr et hydrogen- eller halogenatom, en lavere alkyl- eller lavere alkoksy-gruppe, R^ betyr et hydrogen- eller halogenatom, en lavere alkyl-, lavere alkoksy-, lavere alkoksykarbonyl-, amino- eller acetamidogruppe, og under den forut- -r J-

setning at R, R^, R o og R^ ikke samtidig betyr

et hydrogenatom,

karakterisert ved at man: (a) :: lar en forbindelse med den generelle formel II:

hvor R^, R2 og R^ har samme betydninger som angitt i formel (I), og hvor

Y betyr en alkoksykarbonyl-gruppe eller en halogen-

karbonylgruppe,

reagere med et alkalimetallborhydrid i nærvær eller fravær av et metallhalogenid; eller (b) lar en forbindelse med d°n aenerelle formel

hvor R, R2 og R^ har samme betydninger som angitt - f formel (I) ,

reagere med et hydrazinderivat med formelen

hvor R^. har samme betydning som i formel (I),

med unntagelse for en arylgruppe;

eller . (c) lar en forbindelse med den generelle formel

' "\_V»<».«r ■ ■ ■ ... .ivor R^, R2 og R3 har samme betydninger som angitt i formel (I), og hvor > Z betyr en alkoksykarbonyl-, et aldehyd eller acylgruppe, .}..' .. 1 V " reagere med. en Grignard-forbindelse med formelen hvor R har samme betydninger som angitt i formel (I) med unntagelse for et hydrogenatom, og hvor

, X betyr et halogenatom,

og, hvis bnsket, lar man hvert av reaksjonsproduktene fra oven-stående (a), (b) og (c) reagere med en syre.