NO133828B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for ved bue- eller motstandssveising å sammensveise metallplater' som anbringes på hverandre for dannelse av en pakke og som på sine "to sider er forsynt med elektrisk isolerende belegg. Oppfinnelsen angår også en anordning til utførelse av fremgangsmåten.

Plater som er belagt med plast er anvendelige til mange formål fordi de har rustfrie, motstandsdyktige flater og kan leveres i mange mønstere og farger. Plastbelagte plater kan imidlertid ikke sammenføyes med hverandre og med andre konstruksjons-deler på vanlig, rasjonell måte ved hjelp av punkt- eller sømsvei-sing. Ifølge svensk patent 345 084 fjernes derfor plastbelegget på sveisestedene før sammensveising, slik at det oppnås elektrisk kontakt når platene presses sammen. På tykkere plastbelegg og og-så på tykkere plater kan de ved fjernelsen av plastmaterialet dannede fordypninger fylles ut med innlagte sveismellomstykker. Derved kan man med vanlige sveisemaskiner fremstille upåklagelige sveisforbindelser mellom med plast, lakk e.l., isolerende materiale belagte plater av stål, kromnikkelstål, aluminium eller andre metaller, men da beskadiges de ytre sjikt på de sammensveisede plater ettersom plasten fjernes eller smeltes under elektroden. Det foreligger derfor et behov for å unngå denne beskadigelse av i det minste det ytre plastbelegg.

Hensikten med oppfinnelsen er således å tilveiebringe en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art som tillater sammensveising av metallplater til en pakke uten at metallplatenes ytre synlige sjikt beskadiges eller ødelegges, selv om platene som skal sammensveises har plastbelegg på begge sider. Fremgangsmåten ifølge^ oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at i det minste den ene ytterplate i pakken under sveisingen holdes i anlegg mot en ^varmebortledende, kjølende metallplate og tilkobles på i og for seg kjent måte gjennom en ledning til sveisestrømkildens ene pol, mens strømkildens andre pol tilkobles enten på kjent måte til en sveiseelektrode anordnet ved pakkens fra nevnte ene ytterplate bortvendende andre ytterplate, eller til en inntil ytterplaten i pakken liggende plate, hvoretter platene ved trykkvirkning bringes i elektrisk kontakt med hverandre. Elektrisk kontakt kan tilveiebringes ved hjelp av innad vendende belegg på sveisestedet eller

-stedene ved at en eller flere av platene i pakken opphetes ved hjelp av sveisestrømmen som ledes slik gjennom platene at nevnte

innad vendende, belegg myknes eller ødelegges, hvorved det samtidig på det eller de bestemte sveisesteder utøves lokalt trykk hovedsakelig vinkelrett på platenes flater, hvorved sveisestrømmens gjennomledning tilveiebringes der og sveisingen skjer under skåning

av i det minste et av de ytre belegg på platepakken.

Andre fordelaktige trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av underkravene. Oppfinnelsen omfatter også en anordning til utførelse av fremgangsmåten og innrettet til å plas-seres over sveisestedet og anordningen utmerker seg ved at en som trykkstempel eller elektrode virkende innretning er anordnet i en med tre ben forsynt føring, hvilken innretning er belastet med en fjær og eventuelt utstyrt med en kanal for gjennomføring av et kjølemedium for kjøling av innretningen. Flere trekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen fremgår.likeledes av underkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser i forstørret målestokk et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater med uskadd ytre belegg og nærmere bestemt ved et sveisested- med to indirekte sveisestrøm-innføringer og en direkte innledning via en elektrode. Fig. 2 viser et vertikalt snitt gjennom tre på begge sider belagte plater og nærmere bestemt går snittet gjennom to sveisesteder med to indirekte strøminnledninger og to direkte inn-ledninger via to parallelle elektroder. Fig. 3 viser et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom et sveisested med indirekte strøminnføring og en direkte strøminnledning via en indre og en ytre elektrode.

På fig. 4 vises et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom en forberedt søm-sveis og gjennom en sveisetråd mellom platene med indirekte strøm-innledning og en direkte gjennom en rullformet sveiseelektrode. På fig. 5 ---er4-'-^.i^t gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt langs en forberedt søm-sveis; snittet skjærer sveisetråden og ligger i dens lengderetning og sveisestedet er forsynt med indirekte strøminnledninger og en direkte strøminnledning gjennom en rullformet -elektrode.

På fig. 6 vises et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom en forberedt søm-sveis og tvers gjennom sveisetråder anordnet mellom platene med indirekte strøminnledning; det hele er innlagt i en vibrasjonsanord-ning.

På fig. 7 vises et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom en forberedt søm-sveis og tvers gjennom sveisetråder anordnet mellom platene med indirekte strøminnledning.

På fig. 8 vises i perspektiv en sveisetråd med 8-tallformet "tverrsnitt.

På fig. 9 vises i perspektiv en sveisetråd med trian-gelformet tverrsnitt.

På fig. 10 vises i vertikalsnitt et forberedt sveisested for en i snitt U-formet og en i U-en innført gren på en vin-kelbøyd plate med sveisemellomstykker og indirekte strøminnledning; begge plater er belagt på begge sider.

På fig. 11 vises et forberedt sveisested mellom to på begge sider belagte plater med sveisemellomstykker og indirekte strøminnledning; platene befinner seg ved sveisestedet mellom to kondensatorplater.

På fig.12 vises et vertikalsnitt gjennom et forberedt sveisested mellom to på begge sider belagte plater, hvor den nedre plate på innsiden er forsynt med gjennom fresning fremstilte sveisetapper.

På fig. 13 vises et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom et forberedt sveisested ned gjennom fresning fremstilte sveisetapper og mellom platene beliggende sveisemellomstykke.

På fig. 14 vises et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom et forberedt sveisested med utfresninger og sveisemellomstykke.

På fig. 15 vises et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom et forberedt sveisested med rettvinklede utfresninger og et rundt sveisemellomstykke.

På fig. 16 vises et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom et forberedt sveisested med trekantet utfresning, rundt sveisemellomstykket og en strøminnledningsanordning.

På fig. 17 vises et vertikalsnitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom et forberedt sveisested, hvor den øvre plate er forsynt med en ytre utfresning og en nedad rettet spiss og den nedre plate kjøles ved sveisestedet.

På fig. 18 vises et forberedt sveisested med et lett smeltbart sveisemellomstykke.

På fig. 19 vises en variant av det på fig. 18 anskueliggjorte sveisested og nærmere bestemt med gjennom utfresning fremstilte sveisetapper.

På fig. 20 vises et snitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom et forberedt sveisested; de innad vendte flater er på innbyrdes motstående steder befridd for belegg; det hele er bestemt for buesveising.

På fig. 21 vises en belagt plate sett vinkelrett mot platens flate; platen er på et for belegg befridd sted forsynt med ringformede åser.

På fig. 22 vises en sveisemellomleggsskive som på begge sider er forsynt med åser.

På fig. 23 vises et som sveisemellomstykke bestemt bånd, som på begge sider er forsynt med åser.

På fig. 24 vises en belagt plate, som langs spor er befridd for belegg.

På fig. 25 vises et tverrsnitt gjennom et forberedt sveisested med spisst, gjennom pregning tilveiebragt fremspring under elektroden.

På fig. 26 vises et forberedt sveisested med et sveisemellomstykke, som er forsynt med oppad og nedad rettede spisser.

Få fig. 27 vises det på fig. 26 anskueliggjorte sveisemellomstykke sett vinkelrett mot dets ene side.

På fig. 28 vises et forberedt sveisested med innsatt sveisestift.

På fig. 29 vises en variant av det som anskueliggjø-res på fig. 28, nemlig med anordning for innføring av sveisestift.

På fig. 30 vises et forbehandlet sveisested for to på begge sider belagte metallplater med isoleringsinnlegg og sveisemellomstykke .

På fig. 31 vises et isoleringsbånd med sveisetråd.

På fig. 32 vises et forberedt sveisested med påsatt sveiseorgan.

På fig. 33 vises et forberedt sveisested for en nedre plate med av sveiseorganet fastholdt sveisemellomstykke.

På fig. 34 vises samme anordning som på fig. 33, men med den for fastsveising bestemte øvre plate fastholdt av sveiseorganet .

På fig. 35 vises et forberedt sveisested med en for fastsveising bestemt sveisestift.

På fig. 36 vises et snitt gjennom to på begge sider belagte plater og nærmere bestemt gjennom et forberedt sveisested med strømfortrengningsanordning bestående av kondensatorplater og -folie; sveiseorganet er ifølge figuren anbragt på sveisestedet.

På fig. 37 vises et forberedt sveisested med påsatt sveiseanordning for forvarmningsanordning.

På fig. 38 vises et forberedt sveisested med påsatt sveiseanordning i en vakuumklokke.

På fig. 39 vises et forberedt sveisested for sveising ved hjelp av en fastsveist løftebolt og et boltsveiseorgan.

På fig. 40 vises et forberedt sveisested på en undre plate med påklebet tetningsfolie.

På fig. 41 vises sammensveising av to plater -ved hjelp av en sveisetapp.

På fig. 1 vises en plate 1 med øvre belegg la og undre belegg lb. Platen 1 skal sammensveises med en plate 2, som også er forsynt med et øvre belegg, nemlig 2a og et undre belegg, nemlig 2b. Ved sveisingen skal et av de ytre belegg beskyttes mot beskadigelse og nærmere bestemt det undre sjikt 2b på platen 2.. Til dette formål er.platen 1 ved sveisestedet befridd for belegg ved lc, slik at en øvre elektrode 5 får kontakt med platen 1. Platene 1 og 2 er elektrisk forbundet med en nedre motelektrode

6 via kabler 7a og 7. Det undre sjikt 2b ligger an mot en kjøle-plate 10, som på sin side ligger på en isolering 12 på den flate motelektrode 6. Ved innkobling av strømmen går denne fra den øv-re elektrode 5 gjennom platen 1 og kabelen 7a til motelektroden 6. Herved oppvarmes platen 1 under den øvre elektrode 5, hvorved de to mot hverandre vendte belegg lb,2a smelter. Derved oppstår det elektrisk kontakt mellom platene 1 og 2 og strømmen går gjennom platen 2 og kabelen 7 til motelektroden 6, hvorved de to plater sammensveises under det av den øvre elektrode utøvde trykk. T)e anvendte sveisedata er således innstilt og forløpet styres slik at det undre sjikt 2b ikke smelter på dekorsiden. For at sjiktet heller ikke ved kjøling av sveisestedet skal forandres,er det anbragt på en kjøleplate 10, som på sin side ligger på en isolering 12 på mot elektroden 6.

På fig. 2 vises et eksempel på sveising med parallelle ved siden av hverandre anordnede elektroder. På den på fig. 2 anskueliggjorte måte kan man samtidig samraensveise en meid belegg la og lb forsynt, øvre plate 1 med to undre plater 2 og 3, som på sin side er forsynt med belegg 2a,2b resp. 3a,3b. Den øvre plate 1 er ved stedene lc under elektrodene 5 og 6 befridd for belegg. Den undre plate ligger på en kjøleplate 10, som på sin si-de ligger på et bord 11. Fra den høyre elektrode 5 går en kabel

4 til den venstre plate 2 og fra elektroden 6 går

en kabel 7 til den høyre plate 3. I hver og en av disse kabler finnes en reguleringsmotstand 8. Ved innkobling av strømmen går denne fra elektroden 5 gjennom platen 1 til motelektroden 6. Derved oppvarmes platen ved sveisestedene og beleggene lb,2a resp. lb,3a smelter, hvorved det opprettes elektrisk kontakt med platene 2 og 3.. Endel av. strømmen går nå fra den høyre elektrode 5 gjennom platene 1,3 og kabelen 7 til motelektroden 6, hvorved de to plater samtidig sammensveises ved begge steder. De på kjøleplaten liggende sjikt 2b og 3b forblir derved uskadde.

Ifølge fig. 3 kan sveisingen også gjennomføres med en ringformet motelektrode. En øvre plate 1 med belegg la og lb er ved sveisestedet lc (som i dette tilfelle er noe større enn stedene lc på fig. 2) befridd for belegg. Den undre plate 2, som er forsynt med belegg 2a og 2b, ligger på en kjøleplate 10, som på sin side ligger på en isolering 12 på et bord 11. Den indre elektrode 5 er omgitt av en ytre ringformet motelektrode 6. Begge elektroder berører platen 1 innenfor den for belegg befridde flate lc. Den indre elektrode 5 er ved hjelp av en kabel 4 forbundet med en pol og den ytre elektrode 6 ved hjelp av en kabel 7a med motpolen i en sekundærkrets S i sveiseanlegget. Dessuten.er den undre plate 2 ved hjelp av en kabel 7 sluttet til motpolen. Ved innkobling av strømmen går denne .fra den indre elektrode 5 gjennom platen 1 til den ytre motelektrode 6, hvorved platen 1 oppvarmes ved sveisestedet, slik at beleggene lb og 2a smelter og det oppstår kontakt mellom platene 1 og 2, hvorved strømmen vil gå fra elektrodene 5 gjennom platene 1 og 2 og videre gjennom kabelen 7, hvorved platene sammensveises. Det på kjøleplaten liggende belegg 2b forblir derved uskadd.

Fremgangsmåten kan også gjennomføres i form av sømsvei-sing. Dette anskueliggjøres på fig. 4. Den øvre plate 1 er forsynt med belegg la og lb. Ved lc er belegget la fjernet i form av et spor. En undre plate 2 med belegg 2a og 2b ligger på en kjøleplate 10, som på sin side ligger på en isolering 12. Mellom platene resp. beleggene lb og 2a er langs sveisesømmen anordnet en tråd 9 for å lette kontaktdannelsen. En rullformet sveiseelektrode 5a står via en kabel 4 i forbindelse med den ene pol i en sékundærkrets S i sveiseanlegget. Sekundærkretsens S andre pol står via kabelen 7 og 7a i forbindelse med platene 2 resp. 1. Ved innkobling av strømmen går denne gjennom kabelen 4, den rullformede sveiseelektrode 5a, platen 1 -til kabelen 7a, hvorved platen 1 oppvarmes, belegget lb smelter, tråden 9 får kontakt, belegget 2a smelter, tråden får kontakt med platen 2, hvorved strømmen vil gå gjennom platen 2 og kabelen 7 og tråden sammensveises med de to . plater. Det mot kjøleplaten anliggende belegg 2b forblir derved uskadd.

Tråden 9 kan også være sluttet til kabelen -4 eller dens ender kan være sluttet motpolig til kablene 4 resp. 7.

Man kan imidlertid også sveise uten å fjerne belegget ved lc. Dette anskueliggjøres på fig. 5, ifølge hvilken en øvre plate 1 med belegg la og lb ligger direkte an mot en undre plate 2 med belegg 2a og 2b, hvilken sistnevnte ligger an mot en kjøle-plate 10, som på sin side ligger på en på et bord 11 værende isolering 12. Under den rullformede sveiseelektrode 5a og over sjiktet la er oppspent en tråd 9. Sekundærkretsen S i sveiseanlegget er med den ene pol forbundet med den rullformede sveiseelektrode via kabelen 4 og med den andre pol via kabelen 7 -med platen 2. I- kablene 7,7a, 7b er innkoblet reguleringsmotstander 8. Når strømmen sluttes, går den fra den rullformede sveiseelektrode 5a via tråden 9 og kabelen 7b, hvorved tråden 9 oppvarmes, belegget la smelter, tråden 9 kommer i kontakt med platen 1 og kabelen 7a, hvorved tråden 9 smelter, hvorved også beleggene lb og 2a smelter og platene 1 og 2 sammensveises via kabelen 7. Det mot kjølepla-ten 10 anliggende belegg 2b forblir derved uskadd.

Ifølge en annen fremgangsmåte kan begge de utadvendte belegg på de to plater forbli uskadde og samtidig kan det dannes et større antall sveisesteder.

Ifølge fig. 6 er parallelle tråder 9a oppspent mellom en øvre plate 1 med overflatebelegg la og lb og en undre plate 2 med overflatebelegg 2 og 2b. En kjøleplate 10 er anordnet over den øvre plate 1, og under den nedre plate 2 er likeledes anordnet en kjøleplate 10. Ovenfor den øvre kjøleplate kan man anord-ne en vibrasjonsmekanisme 13, som består av elektromagneter 14

og av øvre og nedre plater 15, som sammenbinder magnetene. Under den undre kjøleplate kan en tilsvarende vibrasjonsmekanisme være anordnet. For kjøling av de mot overflatebeleggene anliggende magnetplater 15 kan anordnes rør 19 som gjennomstrømmes av kjøle-medium, hvilke rør 19 av fjærer 18 holdes trykket mot platene 15. Den undre vibrasjonsmekanisme er anordnet på et bord 11. Den

øvre vibrasjonsmekanisme kan ved hjelp av stempler 16 i trykkluft-sylindere 17 trykkes mot den nedre vibrasjonsmekanisme. Sekundærkretsen S i en sveiseanordning er med en pol via kabelen 7 sluttet til den undre plate 2 og med den annen pol via kabelen 4 til den øvre plate 1. Hver og en av trådene 9a er med sin ene ende forbundet med en pol i sekundærkretsen. Ved sveisingen innføres trykkluft i sylindrene 17 og magnetene 14 mates med vekselstrøm. Gjennom vibrasjonen av de for sammensveising bestemte deler let-ter gjennomtrengningen av overflatebeleggene og sveisingen påskyndes ved at overgangsmotstanden minskes. Ved innkobling av sveise-strømmen opphetes trådene 9a, slik at de tilgrensende deler av beleggene lb og 2a smelter. Trådene 9 kommer herved i kontakt med platene 1 og 2 og sammensveises med dem under sylinderens 17 trykk. De to ytre sjikt ia og 2b forblir derved uskadde.

På fig. 7 vises samme anordning som på fig. 6. Under en øvre vibrasjonsmekanisme 13 med en magnetplate' 15 og en kjøle-plate 10 ligger en øvre plate 1 med overflatebelegg la og lb og på en vibrasjonsmekanisme ligger en undre plate 2 med overflatebelegg 2a og 2b. Ovenpå overflatebelegget 2a ligger en serie tråder 9a og under overflatebelegget lb ligger en serie tråder 9b, som krysser de undre tråder 9a. Istedenfor en serie tråder kan man anvende en samtlige tråder 9a overdekkende plate 9c, som på den mot trådene vendte side enten er blank eller belagt, idet den i det sistnevnte tilfelle er befridd for belegget ved sveisestedene, dvs. belegget er fjernet på sirkelrunde flekker eller langs båndformede render. Trådene 9a er via kabelen 4a forbundet med en pol i en sekundærkrets S og trådene 9b resp. platen 9c er via en kabel 7a forbundet med den andre pol i sekundærkretsen S. Videre er den øvre plate 1 via kabelen 4 og platen 2 via kabelen 7/dvs. motpolig forbundet med de inntil liggende tråder. Ved innkobling av strømmen smelter først trådene som utgår fra krys-ningspunktene, deretter beleggene lb og 2a langs trådene og slut-telig kommer platene 1 og 2 i kontakt med hverandre under platens 15 trykk og sammensveises. De ytre sjikt la og 2b forblir derved uskadde.

Istedenfor de på fig. 4,6.og 7 viste tråder 9 med sirkelrunde tverrsnitt kan man også anvende profilerte tråder. Som eksempel kan nevnes den på fig. 8 viste tråd med 8-tallformet tverrsnitt og den på fig. 9 viste tråd med trekantet tverrsnitt. På fig. 8 og 9 vises trådene i forstørret målestokk. Man kan og-så fjerne belegget ved sveisestedene på sirkelrunde flater eller i form av båndformede spor og der legge inn sveisemellomstykkene i form av tråder eller trådstykker.

På fig. 10 vises et eksempel på vinkelbukkede plater, eksempelvis for mellomvegger. En plate 1 med beleggene la og lb er langs en kant bukket 180°. Før bukkingen har man på de for sveising bestemte steder fjernet belegget lb ved ld og Id' på sirkelrunde steder og langs båndformede spor. Mellom -U-grenene er innført en vinkelbukket kant på platen 2, som er forsynt med beleggene 2a og 2b. På den vinkelbukkede kant er belegget fjernet ved 2c resp. 2d, dvs. ved de bestemte sveisesteder.

På de for belegg befridde steder ld,2c,2d og ld' er anbragt sveisestykker 20^ Disse har form av skiver, bånd eller tråder, hvis.tykkelse for tilveiebringelse av kontakt er større enn den sammenlagte tykkelse av to belegg. Den korteste U-gren på platen 1 ligger an mot en kjøleplate 10 på et bord 11 og mot den lengste gren ligger en kjøleplate 10 an, som av en trykkplate 15, et stempel 16 og trykksylinder kan trykkes mot flensen. Platen 1 er ved hjelp av en kabel 4 forbundet med den ene pol og platen 2 er via en reguleringsmotstand 8 over kabelen 7 forbundet med den andre pol i sekundærkretsen S i et sveiseanlegg. Ved innkobling av strømmen sammensveises platene 1 og 2 med sveise-stykkene 20. Derved forblir det ytre belegg la på platen 1 uskadd.

En annen måte å bibeholde et ytre belegg uskadd er anskueliggjort på fig. 11. En plate 1 med beleggene la,lb skal sammensveises med en plate 2, som på sin side er forsynt med beleggene 2a og 2b. Til formålet er beleggene lb og 2a fjernet ved ld og 2c og på disse steder er anbragt et trådformet sveisestykke 20. Mot platenes 1 og 2 utsider er anbragt kondensatorplater 31a resp. 31b. Sistnevnte ligger i en isolering 12, som på sin side ligger på et bord 11. Kondensatorplaten 31a er innrettet til å kunne trykkes nedad av en isoleringsplate 12, som er festet til en trykkplate 15. Den øvre kondensatorplate er forbundet med den ene pol i en likestrømskilde og den nedre er forbundet med likestrømskildens andre pol. Videre er platen 1 via en kabel 4 forbundet med den ene ende og platen 2 via kabelen 7 med den annen ende på en sveisestrømkilde, idet den øvre kondensatorplates * 31a pol er lik platens 1 pol og den nedre kondensatorplates 31b pol stemmer overens med platens 2 pol. Hvis kondensatorplatene er oppladet og sveisestrømmen innkoblet, fortrenger det elektris-ke felt mellom kondensatorplatene sveisestrømmen utenfra og innad mot sveisestedet, hvor sveisingen påskyndes, oppvarmingen minskes og avledes fra dekorsjiktet 1. Den dekorerte utside forblir til og med på tynne plater og ved tynnsjiktige belegg uskadd.

Kondensatorplatene kan samtidig fungere som kjølepla-ter. De kan tilpasses til krummede sveiserader eller -linjer og kan ved hjelp av stempler og trykkluftsylindre presses mot hverandre, jfr. fig. 6. Også den på fig. 6 viste vibrasjonsmekanisme kan dessuten anordnes.

Fremgangsmåten kan også gjennomføres for lettmetall-plater med oksydsjikt eller med bondiserte stålplater hvis utad vendte flater ikke må skades under sveisingen. Oksydsjiktene som fordrer en temperatur av 2000°C for smelting av overflatesjiktene på bondisert stål, fjernes mekanisk ved sveisestedene. I de derved dannede fordypninger innlegges stykker av samme metall som platen består av eller av spesielle, passende legeringer, som hurtig sammensveises med platen ved rengjorte sveisesteder under liten varmeutvikling.

For å begrense oppvarmingen av platene til et lite område for høyning av overgangsmotstanden ved sveisestedene og mulig-gjøre korte sveisetider minskes kontaktflatene ved sveisestedet i overordentlig høy grad. Dette kan ifølge et første eksempel avstedkommes ved den mekaniske fjernelse av belegget. Ifølge det på fig. 12 i forstørrelse viste snitt har man på en plate 1, som er forsynt med beleggene la og lb, på en liten overflatedel lc fjernet det ytre belegg la og på en liten flatedel ld fjernet det innad vendte overflatebelegg lb. På den undre plate 2, som er forsynt med beleggene 2a og 2b, har man ved 2f ikke bare fjernet overflatebelegget 2a, men også forsynt selve platen med en utfresning, hvorved kontaktflaten på sveisestedet minskes til et meget lite sveisepunkt 2g. Ved hjelp av en ringfres har man fjernet materialet, slik at det i den freste flates midte gjenstår en sveisetapp 2g. Den nedre plate 2 ligger på en kjøleplate 10,som på sin side ligger på et bord 11. Platen 1 presses mot platen 2 av stemplet 16 i trykksylinderen 17 via en øvre kjøleplate 10. Elektroden 5 med en liten wolframspiss 5b er sluttet til en pol

i en sekundærkrets S i et sveiseanlegg, fortrinnsvis et kondensa-torsveiseanlegg, hvis andre pol er forbundet med platen 2. Ved innkobling av strømmen berører wolframspissen 5b en liten overflatedel på platen 1. Under elektrodens 5 trykk kommer platen 1 i berøring med den lille sveisetapp 2g og sammensveises med denne. Det ytre sjikt 2b på platen 2 forblir uskadd og utsiden la på platen i behøver bare forsynes med nytt overflatebelegg på den lille overflatedel lc.

Ifølge et annet eksempel som anskueliggjøres på fig. 13, er platen 1 forsynt med beleggene la og lb og platen 2 er forsynt med beleggene 2a og 2b. De to plater er bare på de innad vendte flater forsynt med hver sin utfresning lf resp. 2f for tilveiebringelse av en sveisetapp lg resp. 2g, mellom hvilke et sveisemellomstykke 20 innlegges. Mellomstykkets 20 tykkelse er større enn summen av de to fjernede sjikts tykkelser. Den undre plate 2 ligger på en kjøleplate 10, som på sin side ligger på et bord 11, idet den øvre plate 1 av stemplet 16 i trykksylinderen 17 kan trykkes via kjøleplaten 10 ned mot den undre plate. Platen 1 er via en kabel 4 forbundet med sekundærkretsens S ene pol og platen 2 er via kabelen 7 forbundet med den annen pol. Sekundærkretsen S inngår i et sveiseanlegg. Ved innkobling av strøm-men kan denne bare gå gjennom den lille kontaktflate mellom sveisetappene lg og 2g, som -da hurtig opphetes og under sylinderens 17 trykk sammensveises under liten varmeutvikling. De ytre sjikt la og lb forblir derved uskadde.

Ifølge et tredje eksempel som anskueliggjøres på fig. 14, er den øvre plate 1, som er forsynt med beleggene la og lb, på oversiden forsynt med en utfresning lf, hvis form svarer til elektrodens, og på undersiden er på platen 1 belegget lb fjernet ved ld. Den undre plate 2 er forsynt med en kjegleformet utfresning 2f, som danner en sveisetapp 2g. Mellom platene er innlagt et sveisemellomstykke 20, som på oversiden er forsynt med en tapp 20a eller en ringformet egg for minskning av kontaktflaten. Den undre'plate 2 ligger på en kjøleplate 10, som på sin side ligger på et bord 11. I utfresningen lf i den øvre plate trykker en elektrode 5, som via en kabel 4 er forbundet med den ene pol i en sekundærkrets S, mens den andre pol via en kabel 7 er forbundet med platen 2. Ved innkobling av strømmen kan denne bare gå gjennom den lille kontaktflate, som derved oppvarmes hurtig, slik at sammensveising skjer. Belegget 2b på den undre plate forblir derved uskadd.

Ifølge et på fig. 15 anskueliggjort fjerde eksempel

er platene 1 og 2, som er forsynt med beleggene la,lb resp. 2a, 2b bare på de innad vendte flater forsynt med i tverrsnitt rettvinklede utfresninger lf resp. 2f, i hvilke er innlagt et sveisemellomstykke 20, som har kule- eller trådform og hvis diameter er større enn de to utfresningers sammenlagte dybde. Sveisemellomstykket 20 har bare punkt- eller linjeformet kontakt med ut-fresningene. Platen 2 ligger på en kjøleplate 10, som på sin si-de ligger på et bord 11 og platen 1 trykkes av et stempel 16 i en trykksylinder 17 mot platen 2 via en øvre kjøleplate 10. Platen 1 er ved hjelp av en kabel 4 forbundet med den ene pol i en sekundærkrets S og platen 2 er via en kabel 7 forbundet med den andre pol. Ved innkobling av strømmen kan denne bare gå gjennom berøringspunktene resp. -linjene, hvorved materialet raskt opphetes og sammensveising skjer. De ytre sjikt la og 2b forblir derved uskadde.

Ifølge et på fig. 16 anskueliggjort femte eksempel er platene 1 og 2, som er forsynt med overflatebeleggene la,lb resp. 2a,2b på de innad vendte sider befridd for belegg langs båndformede spor ld resp. 2c. Langs disse spor er de to plater forsynt med i tverrsnitt trekantede utfresninger lf og 2f, i hvilke er innlagt et sveisestykke 20 i form av en tråd, hvis diameter er større enn utfresningenes sammenlagte dybde. Platen 2 ligger med sin venstre kant på en kjøleplate 10, som på sin side ligger på en isolering 12 på den undre elektrode 6 i et sveiseanlegg. Platen 1 overlapper med sin høyre kant platen 2 og mot den overlap-pende kant ligger en øvre kjøleplate 10 an. Det hele trykkes nedad av den øvre elektrode 5 via en isolering 12. Hver og en av platene fastholdes i stilling av hverandre motvirkende stempel-par 16 i trykksylindre 17. Elektrodene 5 og 6 er via kabler 4 resp. 7 forbundet med en strømtilførselsanordning 24 for platenes

1 og 2 ytre snittkanter ls resp. 2s. Anordningen består av et bøyelig, forsølvet kobberbånd 2 4a, som via et elastisk bånd 2 4b av isolerende materiale, eksempelvis gummi, er festet på en list 24c og er opphengbar ved hjelp av holdere, eksempelvis fjærende bøyler, ved platenes 1 -og 2 kanter. Listene 24c kan av stempler 16 og trykksylindre 17 presses mot snittkantene. Anordningens

lengde er tilpasset etter den for -overføring bestemte strømstyrke. Ved innkobling av strømmer går denne gjennom kablene 4 og 7 inn i platene 1 resp. -2 og videre gjennom sveisestykkete 20 kontaktlin-jer, som raskt opphetes og sammensveises med platene. Derved forblir de ytre sjikt lå og 2b uskadde.

Ytterligere et -eksempel på sveising under liten varmeutvikling i den undre, dekorerte plate anskueliggjøres på fig. 17. En øvre holderplate i med overflatebeleggene la og lb er på oversiden forsynt med en utfresning lf, hvorved platens tykkelse er minsket. I utfresningens midte finnes en ved pregning tilveiebragt, nedad rettet spiss. Denne er fremstilt ved hjelp av en elektrodespiss eller i et passende arbeidstrinn ved hjelp av et stempel. Den undre plate 2, som er forsynt med beleggene 2a,2b ligger på en kjøleplate 10 med et uttak 10c under sveisestedet. I uttaket munner rør 10a og 10b ut for til- resp. bortføring av et kjølemiddel, ved hjelp av hvilket til og med en liten oppvarming av det ytre belegg 2b som skulle kunne forårsake en noe blank flekk, unngås. I utfresningen lf er innført en elektrode 5. Elektroden er forsynt med en kanal 5e, i hvilken er lagret en under fjærtrykk stående elektrodebolt 5m. Denne har en spiss 5n, som passer inn i den ved pregning tilveiebragte fordypning i utfresningens midte. Elektroden 5 og elektrodebolten 5m er via en kabel 4 forbundet med den ene pol i en sekundærkrets S i et sveiseanlegg. Den andre pol er via kabelen 7a og en reguleringsmotstand 8 forbundet med platen 1 og via kabelen 7 og en annen reguleringsmotstand 8 forbundet med platen 2. Ved innkobling av strømmen går denne gjennom elektroden 5 og platen 1, hvorved den tynne plate 1 opphetes ved utfresningen, hvorved belegget lb og i tilslutning dertil belegget 2a smelter. Spissen 11 kommer da i kontakt med platen 2 og strømmen går også gjennom platen 2, hvorved denne under elektrodens 5 trykk sammensveises med platen 1. Spissen 5n trykkes derved inn i elektroden 5, hvorved det dannes en sveise-linse under liten oppvarming av dekorplaten. Det ytre sjikt 2b forblir derved -uskadd.

Ifølge en variant av denne fremgangsmåte kan man først fjerne belegget la ved det pregede sted 11 og/eller belegget 2a på det derunder liggende sveisested.

En ytterligere minskning av de belagte platers opphetning muliggjøres hvis man anvender et sveisestykke av et materiale, hvis smeltepunkt er lavere enn de for sammensveising bestemte platers smeltepunkt. For stålplater kommer de kjente hard-og mykloddemetaller og for aluminiumsplater lettsmeltende alumi-niumslegeringer på tale.

Ifølge det på fig. 18 anskueliggjorte eksempel, hvor platene 1 og 2 er forsynt med beleggene la,lb resp. 2a,2b, er platen 1 på oversiden ved lc og på undersiden ved ld og platen 2 på oversiden ved 2c befridd for belegg. De for belegg befridde områder kan ha form av flekker eller spor. På de for belegg befridde steder mellom platene 1 og 2 er anbragt et mellomstykke 21 i form av en skive eller et bånd av et materiale, hvis smeltepunkt er lavere enn platenes 1 og 2 smeltepunkt. Den nedre plate ligger på en kjøleplate 10, eksempelvis av kobber, hvilken kjølepla-te 10 på sin side ligger på en elektrode 6. Mot det for belegg befridde sted lc på platens 1 øvre flate ligger en øvre elektrode 5 an. Den nedre plate 2 er ved en kabel 7 forbundet med den undre- elektrode 6. Ved innkobling av strømmen smelter mellomstykket 21 og binder platene sammen, hvoretter strømmen frakobles innen temperaturen er steget til platenes smeltepunkt. Den undre plates ytre sjikt 2b forblir derved uskadd.

Ifølge fig. 19 minskes opphetningen og overgangsmotstanden ved kontaktflatene høynes. Til dette formål er platene 1 og 2 ved for belegg befridde steder la,lb resp. 2a,2b på de mot hverandre vendte flater forsynt med utfresninger lf og 2f. I ut-fresningene finnes små sveisetapper lg og 2g. Nevnte utfresninger er ringformede for punktsveising og for sømsveising har de form av rifler. Mellom sveisetappene 21 er innlagt med flussmid-del forsynte mellomstykker 21, hvis smeltepunkt er lavere enn platenes. Den undre plate 2 ligger på en kjøleplate 10, som på sin side ligger på et bord 11. Den øvre plate presses mot den undre av stemplet 16 i trykksylinderen 17 via den øvre kjøleplate 10. Den øvre plate er via en kabel 4 forbundet med den ene pol i en sekundærkrets S og platen 2 er via en kabel 7 forbundet med den andre pol. Ved innkobling av strømmen går denne gjennom platen 1 og videre gjennom de små .sveisetapper lg,2g inn i platen 2, hvorved mellomstykket hurtig smelter og under stemplets trykk sammenbinder de to plater innen disse smelter. De ytre belegg la og lb forblir derved uskadde.

Ytterligere en minsking av sveisetiden og dermed opphetningen av platene kan avstedkommes ved bruk av et kondensator-impulssveiseanlegg. For tilveiebringelse av små lysbuer mellom de hverandre motstående plater ved de for belegg befridde steder må avstanden mellom platene være meget liten og oppvise en liten kontaktspiss eller -punkt.

Gjennom fjernelse av beleggene fås en kavitet med en høyde av en brøkdel av en millimeter, hvorved det kan oppstå små lysbuer. I det på fig. 20 anskueliggjorte eksempel er beleggene la og lb på den øvre plate 1 fjernet ved lc resp. ld og på den undre plate 2 er belegget 2a fjernet ved 2c, hvorved de to flatede-ler lp og 2p i liten avstand står mot hverandre. Den nedre plate ligger på en på bordet 11 værende kjøleplate 10 og den øvre plate trykkes av elektroden 5 mot den undre. Elektroden er via en kabel 4 forbundet med den ene pol i et kondensatorimpulssvei-seanlegg K og den andre pol er via kabelen 7 forbundet med platen 2 og via kabelen 7a og reguleringsmotstanden 8 forbundet med platen 1 for ytterligere opphetning. Ved påtrykning av en passende spenning dannes lysbuer mellom de blanke flater lp og 2p, hvilke lysbuer forårsaker smelting i disse flater uten at opphetningen strekker seg dypt inn i platene. Samtidig trykkes den øvre plate mot den undre, slik at platene sammensveises. Dette foregår i løpet av millisekunder. Det ytre sjikt 2b forblir derved uskadd.

Strømstøtet behøver en tilstrekkelig begynnelsesspen-ning for å kunne avstedkomme og opprettholde den nødvendige lysbue. For dosering av den jiødvendige, optimale sveiseenergi har kondensatorbatteriet en tilsvarende, gjennom kobling (energivel-ger) varierbar kapasitet.

Hvis det er tale om en kondensatorimpulssveisemaskin med transformert kondensatorutladning, er impulstransformatorens sekundærside, mellom hvis poler sveisestedet ligger, utformet med tilstrekkelig høy spenning for dannelse og opprettholdelse av lysbuer-.

Som kondensatorsveisemaskiner egner seg for motstands-lysbue-metoden også sådanne, i hvilke kondensatorutladningen ikke transformeres og som er forsynt med lange sveiseredskapskabler og en meget stor sveisekrets. Ettersom den totale sveisetid ved disse utladningsstrømstøt bare utgjør ca 1 millisekund, er opphet-ningsdybden meget liten. Følgelig forandres ikke den bortvendte dekorside fra og med 0,5 mm platetykkelse. Elektrodenes levetid er nesten ubegrenset og sveisingen er uavhengig av platetykkelsen.

Sveiseparametrene, nemlig spenning og sveisetid kan gjøres konstante og man behøver bare å variere strømstyrken alt etter forholdene i hvert enkelt tilfelle og alt etter metallet i de for sammensveising bestemte plater. Dette avstedkommes ved til- eller frakobling av kapsitetsenheter i kondensatorbatteriet og sveiseenergivelgeren. Også ved buesveising gjennom tilveiebringelse av lysbuer i kaviteter mellom platene må man anvende helt bestemte nedre grenser for energipulsene for å oppnå sammensveising eller tilstrekkelig begynnende smelting i de hverandre motstående flater og smelting av evt. anordnede sveisemellomstykker. Ettersom energiomdanningen herved konsetrerer seg til for-løpene i sveiselysbuen, er energitapet ved varmeledning overordentlig lite i sammenligning med det ved mo.tstandssveising. Sveisingen skjer med vesentlig mindre energiforbruk enn ved en tilsvarende motstandssveising. Følgelig skades ikke dekorsiden ved riktig innjustering av sveiseparametrene og mellomstykkene. Det foreligger et snevert intervall mellom den minste, for sveising nødvendige energimengde og den høyeste energimengde, som kan tillates uten at dekorsiden skades.

Av betydning for sveising er enn videre elektrodetryk-ket resp. det av et strømløst redskap utøvde trykk, dersom konden-satorsveisestrømmen tilføres sveisepunktet via en snittkant eller et annet for belegg befridd sted på platen. Overgangsmotstanden mellom de to for sammensveising bestemte plater må ikke minskes i den grad at det oppstår en kontaktstrøm istedenfor en sveise-lysbue. Også elektrodens resp. trykkredskapets arbeidsflate kan være av betydning.

Det er nødvendig i kaviteten alt etter smeltingen pro-gressivt og ved hjelp av trykk, eksempelvis fjærtrykk, å føre de

hverandre motstående, for belegg befridde flater nærmere hverandre like inntil smeltingen i nevnte flater er tilstrekkelig. Omtrent ved sveisetidens slutt sammenpresses de to i overflatesjiktet smeltede plater. Den til dette formål nødvendige forsinkelse kan avstedkommes på forskjellige måter. Ved hjelp av sveisemellomstykker, hverandre kryssende trådstykker eller fine trådnettdeler kan denne forsinkelse innjusteres slik at tidspunktet for fullstendig smelting av sveisemellomstykket faller sammen med tidspunktet for

optimal smelting i platenes flater ved hjelp av lysbuene. Dette skjer mens elektrodene resp. trykkorganene utøver et tilpasset trykk, eksempelvis ved hjelp av trykkluft eller fjærtrykk.

Oppkomsten av lysbuer begunstiges av åser i de for belegg befridde flater lp og 2p. På fig. 21 vises for punktsveising bestemte sirkulære åser og på fig. 24 vises for sømsveising bestemte åser. Disse fremstilles ved profilfresning. Ved større avstand mellom flatene lp og 2p kan man innlegge skiveformede eller båndformede sveisemellomstykker, se fig. 22 resp. 23, for tilveiebringelse av riktig avstand. Disse mellomstykker har på den ene side åser 58a og på den annen side åser 58b.

For plater med tykkere belegg må man minske avstanden mellom de for belegg befridde flater eller ved pregning forsyne disse med spisser. På fig. 25 vises en øvre plate 1 med beleggene la., lb, hvilken plate på undersiden er befridd for belegg ved ld. Videre vises på figuren en undre plate 2 med beleggene 2a,2b, hvilken plate på oversiden er befridd for belegget ved 2c. Den undre plate ligger på en kjøleplate 10. Ovenfor den øvre plate er ved sveisestedet anordnet et stempel 46 med spiss, som av en fjær eller et i en trykksylinder anordnet stempel 16 trykkes mot sveisestedet, slik at det i platen 1 dannes en nedad rettet spiss lh, som danner kontakt mellom flatene lp og 2p. Den øvre plate 1 er ved en kabel 4 forbundet med en pol i et kondensatorpulssveiseanlegg K og den undre plate 2 er via en kabel 7 forbundet med den andre pol. Ved innkobling av strømmen oppstår lysbuer. Etter smelting i de to flater lp,2p sammensveises disse under stemplets 46 trykk. De ytre sjikt la,2b forblir derved uskadde.

For punktsveislng har stemplet 46 sirkelrund form og for sømsveising er det langstrakt.

Ifølge fig. 26 avstedkommes kontakt ved hjelp av sveisemellomstykker forsynt med spisser. Den øvre plate 1 er på oversiden ved lc og på undersiden ved ld befridd for belegg. Mellom de blanke flater lp,2p er anordnet et sveisemellomstykke 45, som eksempelvis ifølge fig. 27 består av en skive 45 med omvekslende oppad og nedad utstående spisser 45a,45b. Platen 2 ligger på en kjøleplate 10 og platen 1 trykkes nedad av en elektrode 5. Elektroden er via en kabel 4 forbundet med en pol i et kondensator-pulssveiseanlegg K, hvis andre pol via en kabel 7 er forbundet med platen 2 og ved en kabel 7a forbundet med platen 1 via en reguleringsmotstand 8. Det foreligger en avstand mellom platene og 2. Ved innkobling av strømmen oppstår det lysbuer mellom plateflåtene lp,2p, som deretter under elektrodens trykk sammensveises med sveisemellomstykket. Det ytre belegg 2b forblir derved uskadd.

På fig. 28 vises hvordan man avstedkommer kontakt ved hjelp av en sveisestift. En øvre plate 1 med belegg la,lb er på oversiden ved lc og på undersiden ved ld befridd for belegg og midt i disse for belegg befridde flater lc,ld er platen gjennomboret ved li. En undre plate 2 med beleggene 2a,2b er på oversiden ved 2c befridd for belegg. I hullet li er innført en sveisestift 52, som ved begge ender er forsynt med spisser. Stiftens diameter er i overensstemmelse med hullets omtrent 1 mm og dens øvre ende stikker opp over platen 1 til elektroden 5. Den ene pol på et kondensatorpulssveiseanlegg K er ved en kabel 4 forbundet med elektroden 5 og ved en kabel 4c via en reguleringsmotstand 8 forbundet med platen 1. Den annen pol er ved en kabel 7 forbundet med platen 2, som ligger på en kjøleplate 10. Ved innkobling av strømmen går denne gjennom kontaktstedet ved sveisestiftens spisser, hvorved det ved de blanke plateflater lp,2p dannes lysbuer, hvorved plateflåtenes temperatur stiger til sveisetempera-turen mens elektroden utøver et trykk, slik at platene sveises sammen med den smeltede stift 52. Platens 2 ytre belegg 2b forblir derved uskadd.

En variant av denne fremgangsmåte, nemlig med større sveisesone, anskueliggjøres på fig. 29. Den øvre plate 1 er på oversiden befridd for belegg ved lc og på undersiden forsynt med en større utfresning lf, i hvis midte platen er gjennomboret ved li. Den undre plate 2 er på oversiden befridd for belegg på et område 2c, som er like stort som utfresningen lf. Platen 2 ligger på en kjøleplate 10. Elektroden 5 er forsynt med en brønn 5e, i hvilken er innført en fjær 5f, en bolt 5c og en sylindrisk sveisestift 52, hvis nedre ende er forsynt med en forsenkning, slik at det dannes en sirkelformet egg 52b. Den ene pol i et kondensatorpulssveiseanlegg K er ved hjelp av en kabel 4 forbundet med elektroden 5 og ved hjelp av en kabel 4c via en reguleringsmotstand 8 forbundet med platen 1. Den annen pol er ved en kabel 7 forbundet med platen 2. Ved innkobling av strømmen dannes av den sirkelformede egg lysbuer mellom de til ulike poler sluttede platef later lp,2p, hvorved disse flater opphetes til sveisetempera-tur samtidig som sveisestiften smelter nedenfra, hvorved bolten 5c trykkes ned i kaviteten og sammensveiser platene. Derved forblir det ytre belegg 2b uskadd.

På fig. 30 anskueliggjøres ytterligere et eksempel og nærmere bestemt på sammensveising av belagte plater med lav elektrisk motstand, eksempelvis aluminiums-, messing- eller kobberplater. Slike plater forsynes vanligvis bare på den ene side med et belegg, ettersom den ikke belagte innerside ikke ruster. En øvre plate 1 med et ytre belegg la skal sammensveises med en undre plate 2 med et ytre belegg 2b. Til dette formål innlegges mellom de ikke belagte, innad vendte flater en isolering 92 av papir eller plast med hull 92a, i hvilke innlegges trådstykker 93 med høy elektrisk motstand, eksempelvis av stål. Trådene har en diameter av ca. 0,7 mm og en lengde av 1-5 mm. Den undre plate ligger på en kjøleplate 10 med kjølerør 10a, hvilken kjølepla-te på sin side ligger på et bord 11. På platen 1 ligger en øvre kjøleplate 10 og på denne en trykkplate 15, som av stemplet 16

i trykksylinderen 17 presses nedad. Platen 1 er sluttet til sveisestrømmen og platen 2 er forbundet med jord. Ved innkobling av strømmen dannes av de små trådstykker med stor elektrisk motstand lysbuer i hullene i isoleringen og under det utøvde trykk sammensveises platene. De ytre sjikt la,2b forblir derved uskadde. På denne måte er det mulig å forbinde belagte aluminiumsplater med hverandre ved hjelp av usynlige sveiser.

Istedenfor isoleringen med hullene og i disse innlagte sveisemellomstykker kan man for rasjonelt arbeide anvende isoleringsbånd med tråder. Et slikt isoleringsbånd 121 med hull 122 vises på fig. 31. Som sveisemellomstykke anvendes en tråd 123, som utenfor sveisestedene er avflatet ved 123a og er fastlimet på isoleringsbåndet, slik at de ikke avflatede deler 123b-befinner seg i hullene i den hensikt å opprette lysbuer der. På denne måte kan man gjennomføre den under henvisning til fig. 30 beskrevne fremgangsmåte uten å måtte behøve innlegging av enkelte sveisemellomstykker.

Sammensveising av på begge sider belagte plater kan avstedkommes ved hjelp av sveise- eller trykkstempelanordninger. De følgende eksempler herpå anskueliggjøres i forstørrelse 5:1. Ifølge det første eksempel som anskueliggjøres på fig. 32, har den øvre plate 1 overflatebelegg la,lb og er på undersiden forsynt med en utfresning lf, i hvis midte det finnes en tapp lg. Den undre plate 2 er ved 2c befridd for overflatebelegg på en flate som er like stor som utfresningen lf. Den undre plate ligger på en kjøleplate 10 med kjølerør 10a, som på sin side ligger på et bord 11. Mot den øvre plate ligger et trykkstempel 72 an, som inngår som en del i en sveiseanordning 71. Trykkstemplet 72 kan forskyves i et isolerende rør 73, som støter mot platen 1 ved hjelp av tre ben 74. Trykkstemplet er forsynt med en sentral kanal 72a, i hvilken ovenfra er innført kjølerør 72b og en trykkfjær 72c. Trykkstemplet holdes under fjærens forspenning over platen 1 i en regulerbar avstand av ca. 3 mm. Platen 1 er forbundet med sveisestrømmen og platen 2 med jord. For sveisingen innledes en utladningsstrøm i platen 1, innen denne bringes i kontakt med dekorplaten 2. Ved hjelp av det strømløse trykkstempel føres platen med tappen lg mot den blanke flate 2p, hvorved tappen smelter og sveisingen igangsettes. Ved hjelp av det passe-lig innjusterte fjærtrykk presses platen 1, slik at dens smeltede undre flate bringes i kontakt med den likeledes smeltede overfla-te på platen 2. Herved forblir de ytre sjikt uskadde og den ytre flate 2b på dekorplaten forblir jevn, mens derimot belegget la

oppviser en forsenkning.

Istedenfor sylindriske tapper lg kan man for linjeformet sveising (eksempelvis med kondensatorutladningsstrøm under lysbuedannelse)fremstille lineære åser med omtrent samme høyde og tykkelse som tappene ved fresning med skivefreser.

Et ytterligere eksempel, ifølge hvilket man anvender mellomstykke, anskueliggjøres på fig. 33 og 34. En undre plate 2 med beleggene 2a,2b er på oversiden ved 2c befridd for belegg. Platen ligger på en kjøleplate 10, som er forsynt med en kanal 10a for gjennomledning av en kjølevæske. Kjøleplaten 10 ligger på et bord 11. Ovenfor den blanke flate 2p ved 2c er en elektrode 5 anordnet i et isolerende rør 73, hvilket rør hviler på tre ben 74. Elektroden 5 kan føres vertikalt i røret 73 mot platens flate- Elektroden 5 har en sentral kanal 5e, i hvilken er inn-ført en trykkfjær 5f og en holder 5g for et i elektrodefoten inn-førbart sveisemellomstykke 75. Den viste holder består av en sugeluftledning 5h, som munner ut i elektrodefoten. For magnetis-ke sveisemellomstykker 75 kan man istedenfor anvende en elektromagnet. Sveisemellomstykket har en noe mindre diameter enn flaten 2p og en høyde, som omtrent svarer til to ganger platens tykkelse. På sin underside er sveisemellomstykket forsynt med en liten tapp 75g, som før sveisingen under forspenning av fjæren 5f holdes i regulerbar avstand fra flaten 2p. Sveisemellomstykket er via elektroden 5 forbundet med sveisestrømmen og platen 2 er forbundet med jord. Ved innkobling av sveisestrømmen løsgjøres den av en magnetspole fastholdte elektrode og fører sveisemellom-

stykket mot flaten 2p, hvor det fastsveises.

I et andre arbeidstrinn legges en plate 1 med belegge-

ne la,lb og en utfresning lf på undersiden, i hvilken utfresning det finnes en sveisetapp lg, på platen 1 . For dette formål har det strømløse trykkstempel 72 en holder 72g, eksempelvis en sugeluftledning 72h og er forskyvbart anordnet i et isolerende rør 73

med tre ben 74. Platen 1 er forbundet med sveisestrømmen og mellomstykket 75 er via platen 2 forbundet med jord E. Ved innkob-

ling av sveisestrømmen frigjøres trykkstemplet og trykker platen 1 med sveisetappen 2g mot sveisemellomstykket, slik at sammensvei-

sing skjer.

En enklere variant av den nettopp beskrevne fremgangs-

måte anskueliggjøres på fig. 35. En øvre plate 1 med beleggene la,lb er på oversiden ved lc og på undersiden ved ld befridd for belegg og i midten av den for belegg befridde flate er platen gjennomboret ved li. En undre plate 2 med beleggene 2a,2b er på

oversiden ved 2c befridd for belegg. Platen 2 ligger på en kjø-

leplate 10 med kjølerør 10a og kjøleplaten i sin tur ligger på et bord 11. Mot platen 1 anligger et sveiseredskap 71 bestående av en elektrode 5 og et isolerende rør 73 med tre ben 74. Elektro-

den belastes av en fjær 5f og er nedentil forsynt med en holder 5g for en sveisestift 76. Holderen kan eksempelvis bestå av en sugeluftledning 5h. Sveisestiften er oventil forsynt med en flens 76a og passer inn i hullet li i platen 1. Dens lengde er minst lik summen av platens og beleggenes lb og 2a tykkelse. Den ene pol på et kondensatorpulssveiseanlegg K er ved hjelp av en kabel 4 forbundet med elektroden 5 og med platen 1. Den andre pol er ved en kabel 7 forbundet med platen 2. Ved innkobling av sveisestrømmen løsgjøres elektroden 5 og føres med sveisestiften 76 mot flaten 2p, hvorved det opptrer lysbuer mellom plateflåtene lp og 2p, slik at disse sammensveises. Det ytre belegg 2b for-

blir derved uskadd. Elektroden kan derved være forspent og stif-

ten anordnes med luftspalte over platen, slik at den først ikke berører dekorplaten, hvorved den strømførende elektrode tilveie-

bringer lysbuen først når stiften av fjæren føres mot platen.

Sveisestiften 76 med flensen 76a kan hensiktsmessig

være således utformet at det ovenfor stiften 76 finnes en flenslig-

nende utvidelse, idet hullet li er i tilsvarende grad videre. Denne flens har da samme tykkelse som platen 1 og utfyller hullet li. På denne flens finnes en større flens som etter sveisingen (dvs. når stiften 76 har smeltet bort) vil ligge an mot platen 1 likesom et naglehode og derved sammenholde platene. Sammensveisin-gen skjer ikke mellom den øvre plate og hovedplaten, men mellom den tiLstiften 76 ansluttende flens og den nedre hovedplate.

Man kan ikke bare sammensveise plater av innbyrdes samme og ulike slags,.eksempelvis stålplater med messingplater eller kobberplater, stålplater med aluminiumsplater og messingplater med kobberplater etc, men man kan også sammensveise plater med ekstremt ulike tykkelser. Det er nødvendig at overgangsmotstanden mellom platene på grunn av det metall hvorav kontaktstiften e.l. består og på grunn av kontaktstiftens dimensjoner er så høy at sveisestrømmen i overveiende grad tvinges til i form av lysbuer å danne bro over den av sveisestiften først bestemte avstand og derved smelte de freste flater.

En ytterligere minskning av påkjenningen på de ytre belegg kan tilveiebringes ved fortrengning av strømmen ved hjelp av kondensatorplater. Ifølge et eksempel, som anskueliggjøres på fig. 36, har den øvre plate 1, som tjener som holdeplate og som er forsynt med beleggene la,lb, på undersiden en utfresning lf med en sveisetapp lg, og den undre plate, som tjener som fo-ring, er forsynt med beleggene 2a,2b. På platens overside er belegget fjernet ved 2c. Platen 2 er eksempelvis ved sammenli-ming forbundet med en tynn dekorplate 3 som bærer beleggene 3a, 3b. Mellom platene 1 og 2 er anordnet i det minste en kondensatorfolie 31c, og to kondensatorplater 31a og 31b er anordnet den ene over platen 1 og den annen under platen 3. Den undre kondensatorplate 31b ligger på et bord 11. På den øvre kondensatorplate 31a er anordnet et sveiseredskap 71. Dette omfatter et trykkstempel 72 forskyvbart anordnet i et isolerende rør 73, som bæres av tre ben 74. I en brønn 72a i trykkstemplet er anordnet en fjær 72c. Trykkstemplet kan føres gjennom et hull 31d i den øvre kondensatorplate 31a, slik at det ligger an mot den øvre plate 1. For å holde sveisetappen lg i riktig avstand fra den blanke plateflate 2p.er platen 1 ved sveisestedet forsynt med en nedbuktning lk. Platen 1 er forbundet med et kondensatorpulssveiseanlegg og platen 2 er forbundet med jord. Kondensatorplatene er sluttet til den ene pol på en strømkilde og den derimellom liggende kondensatorfolie 31c er knyttet til den andre pol. Først må strøm-kilden for kondensatorplatene innkobles, hvorved det bygger seg opp et elektrisk felt mellom de ytre kondensatorplater til den derimellom liggende kondensatorfolie. Ved innkobling av sveise-strømmen trenges denne fra platenes 1 og 2 utsider innad og for-

sterkes mot de blanke flater lp,2p. Samtidig løsgjøres trykkstem-

plet 72, slik at det slår mot platen 1 med sveisetappen lg. Her-

ved tennes lysbuer og sammensveiser flatene lp og 2p. Herved forblir de ytre belegg på platene 1 og 2 og ihvertfall platens 3

ytre belegg 3b uskadd.

Man kan også gjennom forvarming av holdeplaten avsted-

komme en forkortning av sveisetiden eller en minskning av sveise-energien. Ifølge det på fig. 37 anskueliggjorte eksempel er en øvre holdeplate 1, som er forsynt med beleggene la,lb, på oversi-

den og undersiden befridd for belegg ved lc resp. ld. Under pla-

ten 1 ligger dekorplaten 2, som er forsynt med beleggene 2a,2b.

Platen 2 er på oversiden befridd for belegg ved 2c og ligger på

en kjøleplate 10, som på sin side ligger på et bord 11. Mot pla-

ten 1 hviler et sveiseredskap 71 med en elektrode 5, som er ver-

tikalt forskyvbar i et isolerende rør 73, som støttes av tre ben 74. Elektroden står under spenning fra en i brønnen 50 anordnet fjær 5f. Den ene pol i et forvarmingsanleggs sekundærkrets S er ved en kabel 7a via reguleringsmotstanden 8 forbundet med platen 1 og eventuelt ved en kabel 7b likeledes via en reguleringsmot-

stand 8 forbundet med platen 2 og den andre pol er ved en kabel 4 forbundet med elektroden 5. Videre er den ene pol i et kondensatorpulssveiseanlegg K forbundet ved en kabel 4k med elektroden 5

og den andre pol er ved en kabel 7k forbundet med platen 2. En strømstiller 111 er dreibar omkring akselen Illa. I sin venstre endestilling innkobler det forvarmingsanlegget og i sin høyre endestilling sveiseanlegget. Ved innkobling av forvarmingsanlegget går strømmen gjennom den lett anliggende elektrode 5 inn i platen 1 og fra denne gjennom kabelen 7a tilbake til strømkilden. Strøm-stilleren 111 innkobler ved hjelp av et tidsur sveisestrømmen.

Herved frigjøres fjæren 5f, hvorved de to flater lp,2p av fjærens

trykk føres mot hverandre, lysbuen dannes og sveisingen sluttfø-

res. Ved at platen 1 er blitt forvarmet lettes dens inntrykning.

Herved forblir det ytre sjikt 2b uskadd.

For høyning av sveisetrykket kan■sveiseredskapet inn-

bygges i en vakuumklokke, hvormed redskapet fastholdes ved sveise-

stedet. Samtidig minskes gjennom undertrykket overgangsmotstanden og elektrodens levetid forlenges. Ifølge det på fig. 38 anskueliggjorte eksempel er en øvre plate 1 med beleggene la,lb på oversiden ved lc og på undersiden ved ld befridd for belegg. En undre plate 2 med beleggene 2a,2b er på oversiden ved 2c befridd for belegg. På platen 1 er anordnet en transparent vakuumklokke 141 med en høy tetning 141a. Klokkens indre er via en ventil 145 forbundet med et vakuumanlegg. Inne i vakuumklokken finnes to med luftkanaler 148 forsynte flenser, nemlig en øvre 141b og en nedre 141c. Flensene utgjør holdere for en elektrodesty-reanordning 147. Den øvre styring 147a fungerer samtidig som fast støtte for fjæren 5f, som belaster elektroden 5 via en innjuste-ringsmutter 5i. Vakuumklokken inneholder i en påsats 14ld en strømstiller 150 og fester for strømtilførsels- og styrekabler 14 9a,14 9b. For sveising anbringes elektroden sammen med vakuumklokken, eventuelt ved hjelp av en sjablon, på sveisestedet, hvorpå vakuumklokken evakueres. Derved sammentrykkes tetningen 141a og elektroden 5 presses mot det for belegg befridde sted lc på platen 1. Ved innkobling av sveisestrømmen oppstår lysbuer mellom flatene lp,2p, som under elektrodens trykk sammensveises. Platens 2 ytre sjikt 2b forblir derved uskadd.

Istedenfor en vakuumklokke kan man for pressing av sveiseelektroden eller et strømløst trykkstempel anvende elektromagneter, som ved magnetstrømmens innkobling fastholdes på platen og spenner elektrodefjæren.

Sveiseredskapet kan også fastholdes på platen ved hjelp av elektromagneter. Således kan de tre ben på elektrodestyrean-ordningen bestå av elektromagneter. Elektroden eller trykkstemplet kan presses mot sveisestedet ved hjelp av trykkluft eller en annen elektromagnet istedenfor ved hjelp av en fjær.

Slike vakuumklokker egner seg også for lokal anvendelse hvor som helst på den belagte flate for fastholdning av frese-redskaper, borredskaper, trykkanordninger, stanser, stativer etc.

Lysbuene kan også tilveiebringes ved automatisk og kort-varig løftning av den øvre plate slik tilfelle er ved boltsveise-redskaper. Til dette formål forsynes den øvre plate først med en løftebolt. Ifølge fig. 39 er den øvre, med beleggene la,lb forsynte plate 1 på oversiden ved lc og på undersiden ved ld befridd for belegg. Den for belegg befridde flate på platens 1 underside er større enn på dens overside. Dessuten er platen 1 ved sveisestedet forsynt med en nedad rettet utbuktning lk, hvis dybde er noe større enn 2 ganger beleggtykkelsen. På den øvre, for belegg befridde flate ved lc er fastsveiset en løftebolt 131. Løftebol-ten er forsynt med riller 131a. Den forberedte plates 1 sveisested legges på en plate 2, som er forsynt med beleggene 2a,2b og som ved 2c er befridd for belegg. Platen 2 ligger på en kjøle-plate 10 forsynt med et uttak 10c, i hvilket rør 10a,10b for til-førsel resp. bortføring av kjølemedium munner ut. Mellom platene 1 og 2 er omkring sveisestedet anordnet en ring 13 2 av tungt-smeltbart materiale for begrensning av smeiten. For sveisingen påsettes et på figuren ikke vist boltsveiseredskap lignende det på fig. 35 anskueliggjorte, og fastspennes på løftebolten. Ved innkobling av strømmen løftes ved hjelp av en automatisk virkende løfteanordning, eksempelvis en elektromagnet, platen 1, hvorved det oppstår lysbuer. Ved frakobling av strømmen i neste moment frigjøres løfteanordningen, hvorved flatene lp,2p sammenpresses av en fjær. Deretter avbrytes løftebolten ved rillen 131a.

Ved anvendelse av belagte plater for utendørsformål, eksempelvis for bekledning av husfasader eller for kjøretøykaros-serier må sveisestedene beskyttes sikkert mot rust. Til dette formål kan platene belegges med bindemiddel omkring de indre sveisesteder eller også kan man innlegge på begge sider med kon-taktnettende klebestoffer belagte ringer eller med hull forsynte bånd. For rasjonelt arbeide er det hensiktsmessig med på begge sider med klebestoff belagte folier for innlegging mellom platene. Først fjernes beskyttelsespapiret på folien, hvoretter denne anbringes på platen. Til sist pålegges den andre plate med det forberedte sveisested og sveisingen gjennomføres. Ifølge et på fig.

40 anskueliggjort eksempel fastlimes på en undre plate 2, som er forsynt med beleggene 2a,2b, en selvheftende folie 16 5, som på oversiden bærer et beskyttelsespapir 165a. For fjernelse av belegget anvendes en fresemaskin 161 med spennhodekapsel 161a, spennhodeforing 161b, en trykkfjær 161c og en kulefjærsperre 161d, som fastholder en fres 162 med en avfasning 162a. Omkring spenn-hodef oringens nedre del er et rør 164 forskyvbart. Røret 164 er nedentil forsynt med en egg og fastholdes til foringen av tapper, som står under fjærens 163 trykk. Når anordningen trykkes nedad, gjennomskjæres papiret 165a og folien 165 og deretter belegget 2a av eggen på røret 164, hvorpå det innenfor røret værende belegg fjernes ved hjelp av fresen". Beskyttelsespapiret 165a hindrer derved folien 165 i å festne til fresen. På denne måte oppnås en blank flate 2p. Deretter pålegges en øvre plate 1, som er for-..synt med belegg la, lb og et eksempelvis gjennom lysbuesveising forberedt sveisested bestående av en utfresning lf med sveisetappen lg. Etter indirekte tilslutning av de to plater til sekundærkretsen i et sveiseanlegg opprettes ved innkoblingen av strømmen ved hjelp av trykkstemplet 72 og sveisetappen lg lysbuene og flatene lp,2p sammensveises. De ytre sjikt la,2b forblir derved uskadde.

Tapper, spisser, åser og lignende kan fremstilles ved pressing, pregning, kjørning etc. istedenfor ved sveising.

Pregningen av de således forberedte sveisesteder kan avstedkommes med trykk av elektrodene eller strømløse stempler i samband med sveisingen eller tidligere, før eller etter at tappene etc. er fremstilt.

I særdeleshet ved sammensveising av plater av ulike metaller bør disse hensiktsmessig legeres med andre metaller slik at man oppnår optimale fysikalske egenskaper, i særdeleshet fast-het. Det samme gjelder ved anvendelse av mellomstykker.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan man anvende hvilken som helst strøm, i særdeleshet en kondensatorutladnings-strøm, eksempelvis oppnådd med en kondensatorpulsmaskin.

For å lette opprettelsen av lysbuene og identifisering ,av disse kan man mellom flatene lp,2p innføre ioniserende midler, eksempelvis pulver av lett fordampbare metaller og/eller til samme formål rue opp sveiseflåtene, -tappene, -spissene, -mellomstykkene o.l. og forsyne dem med nevnte midler.

Claims (42)

1. Fremgangsmåte for ved bue- eller motstandssveising å sammensveise metallplater som anbringes på hverandre for dannelse av en pakke og som på sine to sider er forsynt med elektrisk isolerende belegg, karakterisert ved at i det minste den ene ytterplate (2) i pakken under sveisingen holdes i anlegg mot en varmebortledende, kjølende metallplate (10) og tilkobles på i og for seg kjent måte gjennom en ledning (7) til sveise-strømkildens ene pol, mens strømkildens andre pol tilkobles enten på kjent måte til en sveiseelektrode (5) anordnet ved pakkens fra nevnte ene ytterplate bortvendende andre ytterplate (1), eller til en inntil ytterplaten (2) i pakken liggende plate, hvoretter platene ved trykkvirkning bringes i elektrisk kontakt med hverandre.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at elektrisk kontakt tilveiebringes gjennom de innad vendende belegg (lb,2a, fig. 1) på sveisestedet eller -stedene ved at en eller flere av platene i pakken opphetes ved hjelp av svei-sestrømmen som ledes slik gjennom platene at nevnte innad vendende belegg myknes eller ødelegges, hvorved det samtidig på det eller de bestemte sveisesteder utøves lokalt trykk hovedsakelig, vinkelrett på platenes flater, hvorved sveisestrømmens gjennomledning tilveiebringes der og sveisingen skjer under skåning av i det minste et av de ytre belegg på platepakken.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, for sammensveising av to på begge sider belagte plater (1,2 på fig. 1), karakterisert ved at sveisestrømmen først ledes fra en elektrode (5) til den ene av platene (1) på et fra belegget befridd sveisested (lc) på denne plate, gjennom platen (1) til et i avstand fra sveisestedet beliggende kontaktsted på denne og derfra videre gjennom en kabel (7a) til motelektroden (6), til de innad vendende belegg (lb,2a) smelter på sveisestedet og fortrenges som følge av elektrodens (5) trykk, slik at elektrisk sveisekontakt oppstår mellom platene på sveisestedet, hvoretter strømmen ledes gjennom sveisestedet, videre gjennom den andre plate (2) til et kontaktsted i avstand fra sveisestedet og derfra gjennom en kabel (7) til motelektroden (6) .

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 for sammensveising av to på begge sider belagte plater (1,2 på fig. 2), hvorav den ene er delt i to deler (2,3) som er lagt ved siden av hverandre på den andre plate (1), karakterisert ved at den andre plate (1) befries fra belegg på et kontaktsted (lc) over"den ene del (2) og på et annet kontaktsted (lc) over den andre del (3), hvoretter strømmen ledes fra elektroden (5) gjennom det første kontaktsted, gjennom platen (1) til motelektroden (6) gjennom det andre kontaktsted (lc), til de innad vendende belegg (lb,2a, 3a) smelter på sveisestedene og fortrenges på grunn av elektrodenes trykk, slik at kontakt oppstår, hvoretter strømmen ledes gjennom sveisestedene til hver av den delte plates begge deler, gjennom disse til kontaktstedet i avstand fra sveisestedene og videre gjennom eventuelt med reguleringsmotstand (8) utstyrte kabler £4,7) til respektive motelektrode.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, for sammensveising av to på begge sider belagte plater (1,2 på fig. 3), karakterisert ved at sveisestrømmen innledes i den ene plate (1) ved hjelp av en elektrode (5) gjennom et for ytre belegg befridd sted (lc) på denne og ledes bort fra samme foE belegg befridde sted (lc) ved hjelp av en rundt elektroden (5) anordnet ringelek-trode (6), til beleggene (lb,2a) mellom platene (1,2) smelter, hvoretter sveisestrømmen ledes gjennom sveisestedet til den andre plate (2) og avledes gjennom denne gjennom et kontaktsted i avstand fra sveisestedet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, for ved sømsveising å sammensveise to på begge sider belagte plater (1,2 på fig. 4), karakterisert ved at det mellom platene legges en kontakttråd (9) langsetter den bestemte sømsveis, sveisestrømmen ledes så_ inn i den ene plate (1) ved hjelp av en rulleformet elektrode (5a) på et sted (lc) som er befridd for utad vendende belegg (la) langsetter den bestemte sømsveis og strømmen ledes bort fra et kontaktsted på platen i avstand fra sveisestedet, til det innad vendende belegg på platen (1) smelter, hvoretter sveisestrømmen ledes gjennom platen på sveisestedet og ledes bort gjennom kontakttråden (9), slik at denne opphetes og smelter det innad vendende belegg (2a) på den andre plate (2), hvoretter strømmen ledes inn i den andre plate (2) og avledes fra et kontaktsted på denne i avstand fra sveisestedet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, for ved sømsveising å sammensveise to på begge sider belagte plater, karakterisert ved at det på den ene plates (1 på fig. 5) utad vendende belegg (la) legges en kontakttråd (9) langsetter den bestemte sømsveis, strømmen ledes fra en rulleelektrode (5a) til kontakttråden (9) og videre gjennom en med denne seriekoblet, eventuelt variabel motstand (8), slik at kontakttråden opphetes og smelter det utad vendende belegg (la) på den ene plate (1), hvoretter strømmen ledes fra elektroden (5a) gjennom denne plate (1) og en i serie med denne koblet, eventuelt variabel motstand (8), til de innad vendende belegg (lb,2a) smelter, hvoretter strømmen fra elektroden (5a) ledes direkte på sveisestedet gjennom nevnte ene plate (1) inn i den andre plate (2), gjennom denne til et kontaktsted i avstand fra sveisestedet og videre gjennom en seriekoblet motstand.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 2, for sammensveising av to på begge sider belagte plater (1,2 på fig. 6), karakterisert ved at sveisestrømmen ledes inn i den ene plate (1) gjennom et kontaktsted i avstand fra det tilsiktede sveisested og ledes gjennom nevnte ene plate (1) til sveisestedet, hvor det anbringes fortrinnsvis skarpkantede mellomlegg (9a), f.eks. kon-takttråder, mellom platene, hvorved kontakten mellom platene (1,2) og mellomleggene (9a) gjøres lettere ved at platene trykkes mot hverandre under vibrering, hvoretter strømmen ledes videre gjennom mellomleggene til de innad vendende belegg (lb,2a) smelter, hvoretter strømmen ledes inn i den andre plate (2) og videre gjennom denne til et kontaktsted i avstand fra sveisestedet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en pol i en sekundærkrets (S på fig. 7) ved hjelp av en kabel (4) indirekte forbindes med en på begge sider belagt plate (1) og med på belegget (2a) liggende tråder (9a) og at motpolen ved hjelp av en kabel (7) indirekte forbindes med en på begge sider belagt plate (2) og med under belegget (lb) på tvers over de førstnevnte tråder (9a) beliggende tråder (9b), hvorved kontakten mellom platene og mellomlegget (9a) lettes ved at platene trykkes mot hverandre under vibrering.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, kaa rakterisert ved at en pol i en sekundærkrets (S på fig. 10) indirekte ved hjelp av en kabel (4) forbindes med en på begge sider belagt, langsetter kanten U-formet vikket plate (1) og at den andre pol ved hjelp av en kabel (7) gjennom en reguleringsmotstand (8) forbindes med en annen, på begge sider belagt plate (2) som med en kant er innført mellom U-armene på platen (1), hvorved det på platene (1,2) finnes for belegg befridde sveisesteder (ld, ld' hhv. 2c,2d), mellom hvilke sveisesteder sveisemellomstykkene (20) er anordnet.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en pol i en sekundærkrets(S på fig. 11) er indirekte forbundet ved hjelp av en kabel (4) med en på begge sider belagt plate (1) og at den andre pol ved hjelp av en kabel (7) er indirekte forbundet med en på begge sider belagt plate (2) og- at platene (1,2) på innersiden på et sted (ld hhv. 2c) er befridd for belegg, hvorved det mellom de for belegg befridde steder er anordnet et mellomstykke (20).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at sveisestrømmen fortrenges fra de ytre belegg (la,2b på fig. 11) ved hjelp av på sveisestedet ovenfor den øvre plate hhv. nedenfor den nedre plate anbragte kondensatorplater (31a hhv. 3 31b) .

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at overgangsmotstanden på sveisestedet høynes ved minsking av kontaktflaten, f.eks. ved profilfresing av platene (1,2 på fig. 12-16) eller ved hensiktsmessig utforming av et metallmellomlegg (20).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det under fjernelse av belegget ved fresing i platen (1,2 på fig. 12-14) fremstilles en liten sveisetapp (lg hhv. 2g) eller en spiss.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at metallmellomlegget (20) forsynes med en tapp (20a på fig.

14) eller en sirkelformet egg.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved- at platene (1,2 på fig. 15,16) er forsynt med en i tverrsnitt rettvinklet eller trekantformet utfresing (lf,2f) foriinnlegging av kuler eller tråder (20) for punktformig eller linjeformig kontakt.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at en tykkere holderplate (1 på fig. 17) på oversiden forsynes med en utfresning (lf) og en nedad rettet spiss (l£)og legges på en tynnere dekorplate (2), hvoretter platene sammensveises ved hjelp av en elektrode (5) med innsatt, fjærende bolt (5m) med spiss (5n).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at dekorbelegget (2b på fig. 17) på platen (2) kjøles direkte på sveisestedet ved hjelp av en kjølevæske (10a,10b) som bringes til å strømme gjennom en uttagning (10c) i det bord (10) som platepakken hviler på.

19. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at sveisestrømmen tilføres platene gjennom deres snittkanter (ls,2s på fig. 16) ved hjelp av en strømtilførselsanordning (24)bestående av forsølvede, elastisk på lister (24c) fastholdte kobberbånd (24a) som presses mot nevnte snittkanter ved hjelp av en spennanordning (16,17).

20. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det for minsking av svei-sestrømmen og varmeutviklingen anvendes metallmellomlegg (21 på fig. 18,19) av lett smeltbart metall.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det for innvendig sammensveising av to på begge sider belagte plater (1,2 på fig. 10-41) ved kondensatorpulssveising på sveisestedet anordnes en kavitet (ld,2c) med blanke plateflater (lp,2p) for tilveiebringelse av en lysbue.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at de for s-ammens vei sing bestemte platef later (lp,2p på fig.

20,37 og 38) nærmes hverandre- slik at det mellom dem dannes en lysbue.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at plateflatene (lp,2p på fig. 21-24) forsynes med kammer (57,58ar58b) .

24. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved en plateflate (lp) for tilveiebringelse av en lysbue føres mot den motstående flate ved inntrykning med et trykkstempel (46 på fig. 25) med spiss.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at det for tilveiebringelse av lysbue mellom flatene (ld,2c på fig. 26,27) innlegges mellom dem et metallmellomlegg (45) som er forsynt med oppad og nedad rettede spisser (45a,45b).

26. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at det i kaviteten mellom flatene (ld,2c på fig. 28,29) innfø-res en sveisestift (52) gjennom et hull (li) i platen (1), hvilken stift er forsynt med en spiss (52a) eller en sirkulær egg (52b), hvilken stift under trykk fra en elektrode (5) sammensveises med flatene.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at sveisestiften (52 på fig. 29) ved en bolt (5c) trykkes inn 1 kaviteten under sveisingen.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at det mellom på begge sider belagte plater (1,2 på fig. 30) av materiale med stor elektrisk ledningsevne, f.eks. aluminium, innlegges en isolering (92) med hull (92a), at et metallmellomlegg (93) med stor elektrisk motstand innlegges i hvert av hullene og at platen (1) indirekte forbindes med sveisestrømmen og platen (2) med jord.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at det benyttes metallmellomlegg (123b på fig. 31) av en tråd (123) som er avflatet (ved 123a) utenfor sveisestedene (122) og festet på et isoleringsbånd (121).

30. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at det for opprettelse av lysbuer anordnes en stift (lg,75g, 76 på fig. 32-36) i kaviteten mellom de for belegg befridde flater (ld,2c) og lysbuene tennes ved hjelp av et fjærbelastet trykkstempel (72) eller en elektrode (5).

31. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert ved at det som stift anvendes en av platen (1 på fig. 32,34,36) utfreset tapp (lg).

32. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert ved at det som stift benyttes en på metallmellomlegget (75 på fig. 33,35) anordnet tapp (75g).

33. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at den ene (1) av de for sammensveising bestemte plater (1,

2 på fig. 39) på over- og undersiden befries for belegg (lc,ld), forsynes med en utbuktning (lk) og en med bruddanvisning (131a) forsynt løftebolt (131), hvoretter den legges på den andre plate (2), på hvilken det finnes en for belegg befridd flate (2c) og en rundt denne lagt ring (132) av vanskelig smeltbart materiale, som således kommer til å befinne seg mellom platene, hvoretter en boltsveiseinnretning med løfteanordning fastspennes på løfte-bolten (131) og sveisingen gjennomføres, hvoretter løftebolten avbrytes ved bruddanvisningen.

34. Fremgangsmåte'ifølge krav 1, karakterisert ved at det for rustbeskyttelse anbringes et bindemiddel, selvheftende ringer, bånd eller folier rundt sveisestedene mellom platene før sveisingen gjennomføres, f.eks. ved at det på platens (2 på fig. 40,41) ene side anbringes en på begge sider kle-bende, på oversiden med et beskyttelsespapir (165a) forsynt folie (165), idet belegget (2c) og beskyttelsespapiret '(165) fjernes , f«eks • ved hjelp av et med egg forsynt rør (164) som i aksialretning er forskyvbart lagret i en spennhodekapsel (161a) på en med fres (162) forsynt fresemaskin (161), hvilket rør vris med fresen ved hjelp av tapper og er belastet med en fjær (163),og den for sammensveising med platen bestemte andre plate (1)pålegges,hvoretter sveisingen gjennomføres.

35. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 26,27,30 og 32, karakterisert ved at sveisestif ten (76 på fig.35)er forsynt med to over hverandre beliggende flenser, hvorav den nedre passer tett inn i et hull (li) i den øvre plate (1), og den øvre flens (76a) ligger ut over platens øvre flate som et naglehode og pres-ser platen (1) mot (dekor-)platen (2), hvorved sveisestiften (76) holdes slik at den under sveisingen smelter fullstendig og under lysbuedannelse sammensveiser den nedre flens med den nedre (hoved-eller dekor-)plate (2).

36. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at ioniserende middel legges inn i sveisekaviteten mellom de for belegg befridde flater (lp,2p), hvilket ioniserende middel eksempelvis er et pulver av et lett fordampbart metall som innlegges for tilveiebringelse av en sterkest mulig lysbue, og/eller at sveiseflåtene, -tappene, -spissene, -mellomleggstykkehe o.1. er forsynt med slike middel og er oppruet i denne hensikt.

37. Anordning (71 på fig. 32,34,36) innrettet til å plasse-res over sveisestedet for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 30, karakterisert ved at en som trykkstempel (72) eller elektrode (5) virkende innretning er anordnet i en med tre ben (74) forsynt føring (73), hvilken innretning er belastet med en fjær (72c,5f) og eventuelt utstyrt med en kanal for gjennomføring av et kjølemedium for kjøling av innretningen.

38. Anordning ifølge krav 37, karakterisert ved at en holder (5g), f.eks. en sugeluftholder (5h,72h) er anordnet i trykkstemplet eller elektroden (72,5 på fig. 33-35).

39. Anordning ifølge krav 37 eller 38, karakterisert ved at den er omgitt av en gjennomsiktig klokke (141 på fig. 38), som gjennom en ventil (145) er tilkoblet en vakuumled-ning, hvilken vakuumklokke er innrettet til at en høy, elastisk tetning (141a) anbringes over sveisestedet på en plate (1), slik at den under evakuering trykker elektroden eller trykkstemplet med en slik kraft mot platen at fjæren (5f) derved forspennes.

40. Anordning ifølge krav 37, karakterisert ved at kondensatorplater (31a,31b på fig. 36) er anordnet over hhv. under platene (1,2) og at det mellom platene (1,2) er anordnet en kondensatorfolie (31c) , hvor kondensatorplatene (31) er tilkoblet til minuspolen og kondensatorfolien til plusspolen på en likestrømskilde.

41. Anordning ifølge krav 37, karakterisert ved at den omfatter et motstandsopphetningsorgan (S) for forvarming av platene (1,2 på fig. 37) på sveisestedet.

42. Anordning ifølge krav 41, karakterisert ved at den ene pol i en sekundærkrets (S på fig. 37) ved hjelp av en kabel (4) er forbundet med elektroden (5) i føringen (73) og den andre pol ved hjelp av en kabel (7) gjennom en reguleringsmotstand (8) er indirekte forbundet med platen (1), at den ene pol i et kondensator-pulssveiseanlegg (K) gjennom en kabel (4k) er indirekte forbundet med elektroden (5) og gjennom en kabel (7k) indirekte forbundet med platen (2), og at da strømstiller (111) er anordnet til først å koble inn sekundærkretsen (S) for forvarming av platene (1,2) og derved koble inn sveisekretsen (K).