NO133620B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innstillbar trykkemekanis-f

me som innbefatter flere trykketegribærere anordnet side ora side, en innstillingsanordning som er felles for samtlige bærere og tjener til innstilling av en utvalgt bærer, og en valganordn-ing for betjening av innstillingsanordningen for derved å bringe den til samvirke med en utvalgt bærer.

Fra patentsøknad nr. 2218/70 er det kjent en trykkemekanisme som innbefatter en innstillingsaksel som er aksialt for-skyvbart lagret i et hus og på hvis ene ende, som rager ut av huset, et innstillingshjul er festet. Under visse bruksbe-tingelser vil dette innstillingshjulet eller innstillingskanp-pen rage vesentlig utenfor mekanismens egentlige omkrets. Det--te er en ulempe både på grunn av det ekstra plassbehov som derved kreves og på grunn av faren for ødeleggelse av mekanismen.

I den norske patentsøknad er det eksempelvis vist fem trykkebånd i den ene utførelsen. Når koplingstannhjulet er i inngrep med det venstre hjul 4, som driver det tilhørende trykkebånd, vil den totale bredden til mekanismen være omtrent fordoblet, fordi knappen 16 vil være helt uttrykket. Dette føl-ger av at akselen 15 er utført i ett med tannhjulet 17 og akselen og knappen må derfor beveges som en enhet mot venstre i den i patentsøknaden viste fig. 2 når man ønsker å innstille et trykkebånd.

Oppfinnelsen tar sikte på å tilveiebringe en innstillbar trykkemekanisme hvor disse ulemper er eliminert. Dette oppnås ved at det er anordnet en innstillbar trykkemekanisme som angitt i krav 1. Ytterligere trekk ved mekanismen er frem-hevet i underkravene.

Den nye innstillbare trykkemekanisme krever bare

en meget liten aksialbevegelse av betjeningsknappen og aksial-bevegelsen til knappen vil være den samme uavhengig av antall trykkebånd. Dette skyldes at det eneste betjeningsorgan, dvs. knappen, bare har to innstillinger, dvs. en stilling hvor den tjener til å velge en bærer som skal innstilles, og en annen

-stilling hvor den utvalgte bærer innstilles.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor fig. IA og IB sammen danner et lengdesnitt gjennom en utførelse av en innstillbar trykkemekanisme ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et enderiss av en del av mekanismen i fig. 1. Fig. 3 viser et snitt etter.linjen III-III i fig. 1. Fig. 4 viser ét' utsnitt av et avlesningsparti i mekanismen. Fig. 5A, 5B og 5C viser henholdsvis et sideriss av en ledeskrue, et snitt gjennom ledeskruen og et enderiss av en del av ledeskrueanordningen. Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom en drivdel i ledeskrueanordningen. Fig. 7 viser et lengdesnitt gjennom en mutter beregnet for samvirke med ledeskruen. Fig. 8 viser et enderiss av mutteren i fig. J. Fig. 9 viser et sideriss av mutteren i fig. 7- Fig. 10 viser et lengdesnitt gjennom en hylse som utgjør en del av mekanismen. Fig. 11 viser et enderiss av hylsen sett i retning av pilen 11 i fig.. 10. Fig. 12 viser et enderiss i retning av pilen 12 i fig. 10. Fig. 1JA og 13B viser henholdsvis et enderiss og et sideriss av en detalj. Fig. 14A og 14B viser henholdsvis et sideriss og et enderiss av en betjeningsknapp i mekanismen. Fig. 15A, 15B og 15C viser henholdsvis et sideriss delvis i lengdesnitt av en del av en trykkebåndbærer-ramme, et enderiss av rammen, sett i retning av pilen 15B i fig. 15A og et enderiss sett i retning av pilen 15C i fig. 15A. Fig. l6A, l6B og l6c viser henholdsvis et sideriss av en annen del av trykkebåndbærer-rammen, et enderiss i retning av pilen l6B i fig. l6A og et enderiss i retning av pilen I6C i fig. 16A. Fig. 17A, 17B og 17C viser henholdsvis et oppriss av en modifisert avstandsdel som utgjør en del av trykkebåndrammen og et oppriss av en fjær som utgjør en del av den modifiserte avstandsdel. Fig. 18 viser et perspek-t.. riss av en andre utførelsesform. Fig. 19 viser et perspektivriss av en del av mekanismen i fig. 18 i en driftsstilling. Fig. 20 viser et perspektivriss som i fig. 19, men med mekanismen i en annen driftsstilling. Fig. 21 viser et lengdesnitt

gjennom mekanismen i fig. 18 - 20.

Det første utførelseseksempel, som er vist i fig.

1 - 17, er en innstillbar trykkemekanisme beregnet for bruk i

en etikett-påføringsinnretning. Mekanismen innbefatter en ramme eller hus med endeplater 10, 11, og mellom disse endeplater er mekanismens arbeidsdeler anordnet. Endeplaten 10 har en

plan ytre flate, mens den indre flaten er forsynt med et relativt lite, hult sylindrisk boss 12 og med et relativt stort, hult sylindrisk boss 14. Det sistnevnte boss er avtrappet ved den indre enden 16. Endeflaten 11 ^ar. et ytre, hult sylindrisk boss 18' som er koaksialt med bosset 14, og den har også på innsiden et hult sylindrisk boss 20 som er av samme størrelse som og ligger direkte motsatt og koaksialt med bosset 12 på endeplaten 10. Endeplatene 10, 11 holdes sammen ved hjelp av en

periferien konstruksjon 22 hvori det er en tverrgående åpning eller sliss 24 som danner et avlesningsparti. Dette skal beskrives nærmere nedenfor. Endeplatene 10, 11 vil vanligvis ut-.gjøre deler av huset til den innretning eller det apparat som mekanismen skal benyttes i.

Bosset 18 på endeplaten 11 opptar en betjeningsknapp 30 (fig. 1, 14A, l4B). Betjeningsknappen har en avlang form og gjør det mulig for betjeningen å gripe betjeningsknappen med hånden. Betjeningsknappen har en splitt-tapp 32 som på innerenden har en sirkulær, avskrådd flens 34. Denne flens tjener til å holde knappen fast i en drivdel (fig. 6). Splitt-tappen har to flate partier 35. De flate partier ligger i plan som står i rett vinkel på de planene som danner splitten eller spalten i tappen.

De flate partier 35 samvirker med innvendige tenner 37 (fig. 6) i et hult boss 36 i drivdelen 38. Det hule boss 36 ligger på samme akse som knappens 30 dreieakse. Drivdelen opptar således tappen 32 i sitt boss 36, og en drivoverføring fra knappen til drivdelen skjer vis de flate partier 35 og tennene 37. Bøyemotstanden i de to tappdeler er slik at under nor-male betingelser vil drivkontakten mellom knapp og drivdel opp-rettholdes, men dersom motstanden i mekanismen som sådan blir for stor av en eller annen grunn, så vil tappdelene avbøyes

mot hverandre, og de flate partier 35 og tennene 37 vil da gli relativt hverandre hvorved drivforbindeIsen brytes. På den

måten unngår man ødeleggelser i mekanismen.

Delen 38 har en flens 39 som strekker seg ut fra bosset 36, og denne flens er utført i ett med en begerdel 39A som ytterst har en flens 39B. På den siden av flensen 39 som vender fua knappen 30 er det anordnet tretten tenner 39c som strekker seg aksialt innover i huset. Hver tann har sektor-form. Begerdelen 39A er dreibart opplagret i en lagerhylse 39D anordnet i den indre delen av bosset 18.

Drivdelen 38 er anordnet ved enden av en ledeskrue 40. Ledeskruen har tre gjenger 41 og har ytterst en del 42 med mindre diameter. I denne delen er det utformet et ring-spor 44 for opptak av en låsering 45. Por å sikre en riktig sammenbygging, er en gjenge 4IA (fig. 5A) utført med en stør-re bredde enn de andre gjengene, og mutteren, som er vist i fig. 1, 7, 8 og 9> er utformet på motsvarende måte. Skruens hode 46 har ytterst en hylse- eller begerformet del 47 som strekker seg koaksialt og innover i retning av selve skruen, cg denne hylsen har en flens 48.

I hodet 46 er det utsparinger 49 (fig. 5B) for opptak av tennene 39C på drivdelen og også for opptak av tenner 52 på en burformet hylse 54 (fig. 1, 10 og 11) som strekker seg koaksialt med ledeskruen 40. De enkelte langsgående elementer 53 (13 stykker) i denne hylsen 54 er vist i fig. 10 og 11, og de er i den enden som er motsatt tennene 52, sammen-bundet med en flenslignende del 55 som ligger rett utenfor den avtrappede del 42 på ledeskruen 40. På denne flensen 55 er det anordnet flere tenner 56 beregnet for samvirke med tenner 58 utformet på innerflaten til endeplaten 10. Flensen 55 har også en utdreiing 60 som tjener som anlegg for den ene enden av en spiralfjær 63 hvis andre, mindre ende ligger an mot låseringen 45. Flensen 55 har dessuten en sylindrisk ko-aksial flate 6l som gir støtte for hylsen 54, idet. hylsen med denne flate har glidepasning i en hylse 6lA montert i bosset 14 på endeplaten 10.

På ledeskruen 40 er det påskrudd en mutter 62 (fig.:l, 7, 8 og 9) som har føring langs de enkelte langsgående elementer i hylsen 54 ved hjelp av flere tenner 64 som også tjener til samvirke med motsvarende innvendige tenner 66 på avlesningshjul 70. Disse avlesningshjulene er montert mellom hodeflensen 48 på ledeskruens 40 hode 46 og den avtrappede endedel 60 på bosset 14 på endeplaten 10. De med jevne avstander anordnede Innvendige tenner 66 -på hvert avlesningshjul 70 tjener, for avstøtting av hjulet på hylsen 54. Ved hvert hjul er det en ring 74 som danner en avstand eller et gap mellom hvert hjul 70.

For å hindre at mutteren klemmer seg ved endene av skruen, er det anordnet stoppflater 62A (fig. 8 og 9) ved hver ende av hver gjenge i mutteren, og disse stoppflater samvirker med motsvarende stoppflater ^40A ved hodeenden av gjengene 4l og stoppflater 40B på en avstandsdel 65 (fig. 13A og 13B). Avstandsdelen 65 ligger mellom låseringen 45 og trinnet i ledeskruen 40.

Som vist i fig. 3 "har avlesningshjulene 70 utven-dige tenner fl, med avlesningstegnene eller avlesningsflåtene 79 anordnet på ytterflaten til hver tann. Av fig. 1 vil man _se

at forholdet mellom de aksiale tykkelsene til avlesningshjulene er 3 '• 4 : 6, og det samme forhold gjelder for trykkebåndene og trykkehjulene som skal beskrives nærmere nedenfor. Kombinasjonen av hjul kan endres for å muliggjøre anvendelse av trykkebånd 8l med motsvarende bredder og eventuelt med andre tegn. Dette er særlig viktig når det skal benyttes boksta-ver som adskiller seg fra de latinske og når det skal benyttes talltegn som adskiller seg fra de vanlige arabiske.

Som vist i fig. 3 har tennene 71 på hvert hjul 70 stadig inngrep med fremspring 80 anordnet på omkretsen til et tilhørende trykkebåndhjul 82. Trykkebånde-ne 8l ligger an mot omkretsen til hvert bærehjul under ytteromkretsen til fremspringene 80. Hvert bærehjul har flere periferielle hakk 83 anordnet i like avstander. Disse avstandene er lik avstandene mellom de tegnbærende segmenter i trykkebåndet. Trykkebåndbærehjulene 82 er dreibart montert på en aksel 86 via en hylse 89, og akselen er opplagret i bossene 12, 20 i endeplatene 10, 11 ved hjelp av respektive endedeler 88. Akselen 86 og hylsen

89 er konisk utformet for å lette fremstillingen. Monteringen

lettes ved hjelp av to tapper 89A (fig. 15A) anordnet på enden av hylsen 89. Disse tappene 89A er beregnet for inngrep i åp-ningene 89B (fig. 16C).

Antallet av og tykkelsen eller bredden til trykkebåndbærehjulene 82 tilsvarer naturligvis antall og breddene til avlesningshjulene 70, og disse trykkebåndbærehjulene er plas^ sert i .innbyrdes avstand ved hjelp av tynne plater 90 som er tredd på en fast stang 92. Hvert trykkebånd 8l er lagt rundt denne faste stang 92 og holdes i innbyrdes avstand ved hjelp av platene 90. På sin nedre flate har stangen 92 et grunt U-formet spor 93 hvori en av forhøyningene 95 på innsiden av hvert trykkebånd har inngrep i enhver trykkestilling av båndet. Hver slik forhøyning er anordnet på baksiden av hvert

tegnbærende segment i båndet. Når forhøyningen 95 ligger i sporet 93, vil det tilhørende avlesningshjul 70 vise hvilket tegn som er klart for trykking. Dette kan man se i vinduet 24. Stangen 92 er utført i ett med en plate 87 som er forbundet med hylsen 89- Akselen 86 er forsynt med en plate 96 (fig. 1 og l6B), og i denne platen 96 finner man de før nevnte åpninger 89B som samvirker-med tappene 89A på enden av hylsen 89. Stangen 92 har to fortykkede områder 100, et på hver side av sporet 93, og disse fortykkede deler tjener til styring av de deler av trykkebåndene som befinner seg på hver side av trykke-stillingen.

Platene 90 tjener til flere formål. Blant annet tjener de til å understøtte en elastisk del 102 som har en del 103 beregnet til inngrep i et av hakkene 83 i hjulet 82. En annen del 105, som har halvsirkulær form, strekker seg mot, men har ikke kontakt med trykkebåndet. En del 107 går under en flik 108 på platen 90, og en bøyet endedel (ikke vist) går inn i en åpning i platen nær fliken 108. I den andre enden 110.er det en bøy, og denne endedelen samvirker med et spor utformet i et fremspring 111 på platen 90. Når det hele er satt sammen på hylsen 89, kan de ettergivende deler 102 ikke frigjøres fra de respektive -plater 90.

I en modifisert utførelse er platene 90 erstattet med avstandsdeler 120, som vist i fig. 17A og 17B. Hver slik avstandsdel har en plan ringformet del 121 og en. hovedsakelig rektangulær del 122 med firkantet ^åpning for opptak av stangen 92. På platene er det dannet opphøyede deler 123A ved hjelp av utpressing. Det er disse deler som overtar avstandsfunksjo-nen til avstandselementet. Hylsen 89 opptas i den ringformede del 121. Den rektangulære del 122 har to hakk 123 på hver langside, og hvert par hakk letter tilformingen av et fremspring 124.

Fremspringene er beregnet for opptak av endedeler av en bladfjær 125 som vist i fig. 17C. I fig. 17C er fjæren vist i spent stilling med fullt opptrukne linjer. Den sentrale delen 126 av fjæren er beregnet for inngrep i et av hakkene 83 på det tilhørende hjul 82, og de to albuedeler 127, som er anordnet symmetrisk om det sentrale bøyede parti 126, tjener til å utøve en strammekraft på trykkebåndet 8l. Hver fjær har videre to ytterligere kneiker 128 mellom hver av al-buene 127 og den midtre bøyen 126. Fjæren 125 settes med sine ender inn under fremspringene 124.

Det foran beskrevne utførelseseksempel virker på følgende måte. Hvor mutteren 62 befinner seg på ledeskruen 40 kan man se gjennom spalten 24 fordi mutteren er fremstilt med en farve som danner en klar kontrast med farven til i det min-ste hylsen 54 og ledeskruen 40. Når mutteren 62 er i den ønskede stilling, behøver man bare å dreie knappen 30 helt til det ønskede nye tegn kan avleses i spalten 24. En dreiing av knappen 30 bevirker at tennene 390 på -drivdelen 38, hvilke tenner går inn i utsparingene 4.9 i hodet 46 på ledeskruen, driver ledeskruen. Samtidig vil tennene 52 på hylsen 54, hvilke tenner samvirker med de samme utsparinger 49, drive -hylsen 54 som igjen driver mutteren 62. Mutteren 62 driver hjulet 70 med sine tenner 64. Fremspringene 80 på trykkebåndbærehjulet 82 dreies ved at de har samvirke med tennene 71~på avlesningshjulet 70. Derved forskyves trykkebåndet 8l trinnvis mellom stillinger som. bestemmes av fjæren 102 eller 125 som samvirker med hakkene 83, og sporet 93 på stangen 92, hvilket spor samvirker med forhøyningene eller ryggene 95 på baksiden av trykkebåndet.

Når det er nødvendig å forskyve et av de andre trykkebåndene, trykker man knappen 30 inn og tennene 390 på drivdelen tjener da til å drive tennene 52 på hylsen 54 ut av samvirke med utsparingene 49 i hodet 46 på ledeskruen, samtidig som tennene 56 på den andre enden av hylsen bringes til samvirke med de faste tennene 58 på endeplaten 10. Derved hin-dres hylsen 54 i å dreie seg, og en dreiing av knappen 30 vil da bare tjene til å drive ledeskruen 40. På grunn av at mutteren 62 har gjengesamvirke med ledeskruen, og fastholdes mot dreiing, vil mutteren 62 bevege seg langs ledeskruen, helt til den befinner seg rett-.utfor det avlesningshjul 70 som skal innstilles. Når mutteren er riktig plassert, vil man kunne se den gjennom spalten' 24. Når man slipper knappen 30, dvs. avlaster den aksiale påkjenning på knappen, vil knappen gå utover under •påvirkning av fjæren 63. Tennene 56 og 58 bringes da ut av inngrep mot hverandre, og tennene 52 går igjen inn i utsparingene 49 på hodet 46. Man kan så igjen dreie det utvalgte av--lesningshjul og det tilhørende trykkebånd som foran, beskrevet.

Tennene 52 på hylsen er utformet slik at når de er hovedsakelig bragt ut av inngrep, vil tennene klikke over kan-tene til utsparingene i hodet 46 under påvirkning av fjæren 63. Stigningen til gjengene 4l er valgt.slik at mutteren 62 beveger seg en avstand lik avstanden mellom to av de smaleste trykkebånd 8l i løpet av tre klikk og beveger seg en avstand lik den til det nest bredeste trykkebånd i. løpet av fire klikk og en avstand lik det bredeste trykkebånd i løpet av seks klikk.

Det skal nu beskrives noen deler som forsåvidt ikke har noen forbindelse med grunnkonstruksjonen når det gjelder innstillingen av tegn i mekanismen, men som brukes for kontroll av trykkingen og for låsing når mekanismen er anordnet i en etikett-påføringsinnretning.

Som det går frem av fig. 1, 15A, 15B, l6A og l6B, har hver av de platelignende deler 87, 96 utoverragende fremspring 130, 131- Fremspringet 130 har sirkulært tverrsnitt, og fremspringet 131 har rektangulært tverrsnitt. I disse figurene er det også vist en buet flens 132 og radielt rettede fremspring 133 som i samvirke med andre deler av etiketterings-apparatet utøver en låsefunksjon slik at trykkemekanismen ikke kan svinge som sådan når den skal innstilles.

Alternativt kan trykkebåndet erstattes av trykkehjul. Avlesningshjulene gjøres da.tynnere slik at det fremkom-mer en smal girhjullignende del. Avlesningstegnene er da anordnet på resten av avlesningshjulet og den smale delen tjener til å drive et girhjul som er dreieforbundet med det tilhørende trykkehjul.

I den utførelsen som er vist i fig. 18 - 21 innbefatter mekanismen flere trykkehjul 110' som er opplagret på en fast aksel (ikke vist). På den ene siden har hvert trykkehjul en krans av pinner 111' som tjener som tannhjulstenner.•

Et tannhjul 112 står i inngrep med kransen av pinner 111' og er dreibart montert på en aksel 113 som er opplagret i huset 131A (fig. 21). Et avlesningshjul 114 er dreiefast forbundet med tannhjulet 112, og det finnes således et tannhjul 112 og et avlesningshjul 114 for hvert trykkehjul 110. En indikatorfinger 115 som tjener til å vise hvilket trykkehjul som innstilles, er montert på en tverrgående aksel 116 som er montert i maskinhuset. Fingeren 115 er stivt forbundet med et gaffelorgan 115A som griper ^ver drevet 120' og således sikrer at fingeren følger drevet.

For å kunne dreie tannhjulet 112 og derved også det tilhørende trykkehjul 110', er drevet 120' montert slik at det kan dre'ies, og det kan også bevege seg i retning av sin egen rotasjonsakse. Nar et spesielt tannhjul 112.er" ut*v•algt, kan drevet 120J "bringes, til å dreie seg.

De deler av mekanismen som muliggjør denne selek-tive aksiaLbevegelse og dreiebevegelse av drevet skal beskrives nedenfor. Drevet 120' er glidbart montert på i dette tilfelle to stenger 121' som danner føringer. Drevet har to innvendige gjenger som er tilpasset gjengene 122' på akselen 123. Endene til stengene 121' er festet til en skive 124' og til den ene halvparten 125 av en klokobling forsynt med flere tenner 126'. Denne halvparten av koblingen er fritt dreibart montert på akselen 123'. Den andre halvparten 127' av koblingen er utført som en skive med en sentral boring 128' og har flere periferielle spor 129'• Hvert av disse sporene motsva-rer i form tennene 126' på koblingshalvdelen 125'. Koblingshalvdelen 127' er fastgjort i den ene sideveggen i huset 131A. Akselen 123' har en rørformet forlengelse 123A med en tverrgående sliss 123B. I denne slissen opptas en pinne 131B som sitter i en spindel 130'. Denne spindelen er fast festet til en betjeningsknapp 132' som befinner seg på utsiden av huset 131A og har en rygg 133' som letter betjeningen av knappen. Som vist i 'fig. 18 presses skiven 124' i retning mot koblingshalvdelene 125', 127' ved hjelp av en fjær 135 som virker mellom skiven og endel av huset (fig. 21).

Mekanismens -virkemåte skal nu beskrives under særlig henvisning til fig. 19 og 20. Hvis man antar at hvert tryk-

kehjul 110' er orientert slik at det er innstilt på det øns-

kede tegn, og at man så ønsker å endre tegnet på et av trykkehjulene 110', så dreier man på knappen 132' uten å trykke den inn. Koblingen er da virksom, og knappens dreiebevegelse vil da bevirke en dreiing av akselen 123' mens stengene 121' forblir i ro på grunn av at koblingen er innkoblet. Drevet 120' vil derved bevege seg langs akselen 123' > på grunn av gjengesamvirket, helt til drevet ligger rett utfor det tann-

hjul 112 som svarer til det trykkehjul 110' som skal innstil-

les. For innstilling må drevet 120' dreies trinnvis, hvorved man dreier tannhjulet 112 og derved-også innstiller det øns-

kede tegn på trykkehjulet. For dette formål må man koble ut koblingen, som vist i fig. 20. Dette skjer ved at knappen 132' trykkes aksialt' innover mot virkningen til fjæren 135- Pin-

nen 131' tar ved denne inntrykkede bevegelse med seg koblingshalvdelen 125' og bevirker således en utløsning av koblingen. Koblingshalvdelen 125' vil rotere sammen med akselen 123' og derved kan også drevet 120' dreies uten at det forskyver seg aksialt. Dreiingen kan skje helt til det ønskede tegn avleses på avlesningshjulet 114. Når knappen 132' slippes, vil fjæren 135 bevirke innkoblin av koblingshalvdelene og drevet kan da ikke lenger dreies. Fingeren 115' tas med sammen med drevet 120' under dettes aksielle bevegelse, på grunn av anordningen av gaffelorganet 115A. På denne måten, sikrer man hele tiden at man dreier det riktige trykkehjul.

I samtlige utførelseseksempler kan antall trykke-

hjul eller trykkebåand varieres etter behov, idet.man bare behøver å anordne samme antall velgerelementer. De her ikke, viste beskrevne deler av trykkeinnretningen, såsom f.eks. en etiketteringsinnretning, kan være av konvensjonell art.

Claims (10)

1. Innstillbar trykkemekanisme med. flere trykketegn-bærere anordnet side om side, en felles innstillingsanordning for bærerne for innstilling av en valgt bærer, og en valgan-ordning for betjening av innstillingsanordning for derved å bringe den. til samvirke med en utvalgt bærer, karakterisert ved et enkelt, dreibart organ (30; 132') som

er felles for innstillingsanordningen (62; 120') og valganordningen (40, 54; 121', 123') og utgjør det eneste betjeningsorgan for begge de nevnte anordninger, hvilket dreibare organ selektivt kan aksialforskyves mellom to stillinger og i den ene av disse stillinger kan påvirke valganordningen for derved å bringe innstillingsanordningen til betjeningssamvirke med en ny bærer (8l; 110') og i den andre stilling kan påvirke innstillingsanordningen.

2. Innstillbar trykkemekanisme ifølge krav 1, karakterisert ved at varlganordningen (40, 54; 121', 123) tjener til å bevege innstillingsanordningen (62; 120') på tvers i forhold til bærerne (8l; 110').

3. Innstillbar trykkemekanisme ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at valganordningen og innstillingsanordningen innbefatter et felles skrueorgan (40) som bærer et tannforsynt organ (62) i innstillingsanordningen slik at en relativ vinkelbevegelse mellom skrueorganet og det tannforsynte organ (62) bevirker en relativ aksial bevegelse mellom skrueorganet 'og tannorganet, og ved at valganordningen videre innbefatter en innretning (56, 58) for selektivt å tillate og hindre den nevnte relative vinkelbevegelse slik at en roterende bevegelse av skrueorganet (40), når tannorganet (62) er i en utvalgt stilling, og relativ vinkelbevegelse er hin-dret, kan bevirke en innstilling av den utvalgte bærer for å få frem det øsnkede trykketegn til trykkestilling.

4. Innstillbar trykkemekanisme ifølge krav 3,-karakterisert ved at innretningen som selektivt skal hindre og tillate den nevnte relative vinkelbevegelse innbefatter en klokobling hvorav den ene halvdel er dreiefast forbundet med skrueorganet (40)- i innstillingsanordningen og den andre halvdel er festet til et hus (10) i mekanismen, idet en aksialbevegelse av det nevnte dreibare organ (30) mellom de nevnte to stillinger tjener til å koble koblingen inn og ut.

5- Innstillbar trykkemekanisme ifølge krav 1-4, karakterisert ved en overbelastningsanordning (32, 36) for bryting av driften fra det dreibare organ (30.) og til mekanismen i tilfelle av at en eller flere deler i .mekanismen klemmer seg.

6. Innstillbar trykkemekanisme ifølge krav 4, hvor hver bærer er et trykkebånd (84)- som er lagt rundt et bærehjul (82) som er tilordnet et motsvarende avlesningshjul (70), hvilket avlesningshjul har periferielle tannlignende deler (71) > innvendige tannlignende deler" (66) og en periferien serie av positive tegn som svarer til de tegnene som finnes på det tilhørende trykkebånd, idet hvert bærehjul innbefatter periferielle tannlignende deler „(80) som står i Inngrep med de periferielle tannlignende deler (71) på det tilhørende avlesningshjul, karakter!-3S ert ved at det nevnte tannforsynte organ innbefatter en mutter (62) som er skrudd på skrueorganet (40) og.har periferielle tannlignende deler (64) beregnet til inngrep med de innvendige tannlignende deler (66) på ett av avlesningshjulene (70), og ved at anordningen for sélektivt å hindre og å tillate en relativt dreiebevegelse innbefatter en hylse (54) som strekker seg over og omgir skrueorganet (40), idet mutteren (62) er glidbar i hylsen, samt ved at klbkablirigen innbefatter en ring av tenner (56) ved den ene enden av hylsen, hvilke tenner kan bringes til inngrep med en komplementær ring av tenner (58) på huset (10), idet samvirket mellom de to ringer av tenner tjener til å hindre en dreining av mutteren (62) slik at en dreiebevegelse av skrueorganet (40) bevirker at mutteren (62) beveger seg aksialt.

7. - Innstillbar trykkemekanisme ifølge krav 6, karakterisert ved en fjær (63) som presser tann-ringene (56, 58) til fri stilling".

8. Innstillbar trykkemekanisme ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at det nevnte dreibare organ er en knapp (JO) som driver en tannrad (39C) som er dreibare sammen med knappen, samt en korresponderende tannrad (46) som er dreiefast forbundet med skrueorganet.

9. Innstillbar trykkemekanisme ifølge krav 8, karakterisert ved en tannrad (52)" som er dreiefast forbundet med hylsen og har inngrep med tannraden (46) på skrueorganet (40) når skrueorganet (40) og hylsen (54) skal dreies sammen, idet en aksial bevegelse av knappen til en av dens to aksiale stillinger tjener til å koble ut tannradene på skrueorganet og hylsen fra hverandre.

10. Innstillbar trykkemekansime ifølge krav 9, karakterisert ved at tennene som kan dreies sammen med knappen (39C) er dimensjonert slik at de ikke bevirker en fullstendig frigjøring fra tannraden (46, 52) på skrueorganet og hylsen, slik at tennene i de nevnte rader klikker over hverandre når mutteren (62) beveger seg på tvers av raden med trykkebånd.