NO133578B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av fortettede trefiberplater.

Denne oppfinnelse angår fremstilling

av fibermatter eller -plater eller liknende av individuelt frigjorte trefibere suspendert i en luftstrøm og spesielt en fremgangsmåte til å hindre for sterk «tilbakefjæring» av slike matter etter koldpressing, samt forbedring av slike koldpressede mat-ters håndteringsegenskaper ved den videre behandling av mattene for å konsolidere dem til fortettede trefiberlegemer.

Fremstilling av filtede legemer av trefibere kan utføres ved hjelp av to velkjente generelle fremstillingsmåter, som benyttes for fremstilling av hårde, myke, isolerende resp. delvis fortettede, formbare plater eller matter. De to generelle fremstillingsmåter omfatter det trekk at trefibere avsettes fra en fortynnet, flytende suspensjon eller at tørre eller fuktige fibre avsettes fra en gassformet bærer, på en mattedannende flate. Den foreliggende oppfinnelse ved-rører den sistnevnte av disse generelle fremgangsmåter, den såkalte tørre eller luft-filtende fremgangsmåte. Denne består stort sett i at fra hverandre helt frigjorte trefibere og åpne bunter av slik trefibere bringes til å samle seg på en vandrende, perforert flate, ved hjelp av sug som ut-øves fra denne flates underside mens matten dannes. Fiberne føres til filtningsområdet pneumatisk i et rør under positivt trykk og ledes gjennom en stort sett sy-lindrisk, perforert flate til det mattedannende område. Etter at matten er blitt dannet, føres den av det perforerte belte til et koldpresseområde, i hvilket matten presses sammen til en bestemt tetthet, før den behandles videre. I en alternativ fremgangsmåte for fremstilling av en matte bygges matten opp til ønsket tykkelse i en rekke filtningstrinn, hvor suksessive over hverandre anbragte lag av sammenfiltede enkelte trefibere — som kan være av samme eller av forskjellig art — forenes til ett hele. I begge tilfeller blir fibrene som føres til filtestedet ved en luftstrøm under positivt trykk, skaffet ved en defibrerings-metode som den som foregår i en Asplund-defibrator eller i et lignende, kjent appa-rat. Fibermassen kan foran eller i filte-området tilføres bindemidler, f. eks. termisk herdnende harpiks av fenol-aldehyd-typen, eller andre ønskede tilsetninger, slik at det fås en jevn blanding før filtningen.

De ved hjelp av luft lagte matte- eller platebaner har som regel mindre tetthet enn våt-lagte sådanne. En typisk ved hjelp av luft lagt filtet fiberbane kan ha en sp.v. på ca. 0,019—0,535. Det er derfor nød-vendig at den filtede bane (plate, matte) etter sin første dannelse presses sammen, fortettes, så den får tilstrekkelig styrke til å kunne håndteres og anvendes for eksempel som isoleringsplate eller formbar plate, eller behandles videre til hårdbord-plate. Dette skjer ved at matten koldpres-ses ved hjelp av egnede presseinnretninger, f. eks. valser eller belter som går omkring valsepar. Denne koldpressing av mattene konsoliderer dem effektivt for en del formål, spesielt hvor sluttproduktet skal ha liten tetthet. Hvis sluttproduktet skal ha stor tetthet, f. eks. når det gjelder fremstilling av hårde plater, er det opptrådt visse vanskeligheter ved den videre behandling av matter som er blitt fortettet ved kold-pressing eller for-pressing. De tørre fi-bermaterialer som matten består av har den evne å gi elastisk etter for et utøvet trykk i og å «fjære tilbake» til en tykkelse eller e tetthet som ligger mellom den som oppsto i under kompresjonstrykket' og den som i mattebanen hadde før komprimeringen.-Matten, som har en slik i mellomliggende tetthet på grunn av tilbakefjæringen har i tilbøyelighet til å gå i stykker ved skjæring og utblåsing når den konsolideres i en varmpresse for å danne en tynn hård plate. Dette skjer fordi matten som har liten tetthet, ikke har tilstrekkelig strekkfasthet til å motstå de avrivende påkjenninger som opptrer når et forholdsvis stort volum av luft drives ut fra mattens indre når presseplatene trykkes mot hinannen. Brudd på grunn av skjæring kan kontrolleres par-tielt og utblåsing kan minskes til en viss grad ved at det anbringes en netting eller annen ru flate mellom en presseplate og en overflate av matten. Det er blitt fore-slått andre måter for å korrigere disse ulemper hos filtede matter som har liten tetthet, f. eks. å benytte bindemidler som ved forhåndsherdning gir en tilstrekkelig komprimeringstetthet på grunn av adhe-sjon mellom fiberne innbyrdes. Men disse metoder utelukker riktig anvendelse av harpiksbindemidler i den endelige varm-pressingskonsolidering. Et annet forslag består i at iallfall den ene side av matten utsettes for varme og fuktighet mens matten føres gjennom koldpressingsområdet, idet fuktighet tilføres ved hjelp av vanndamp. En slik fremgangsmåte, som er be-skrevt i U.S. patent nr. 2.635.301, har den ulempe at de fuktede fibere på mattens overflate får tilbøyelighet til å adherere til trykkvalsene eller til beltene under trykkvalsene og derved bryte opp den luftlagte mattes overflatestruktur, samt at de ikke ved overflaten værende fibere fritt kan bevirke en betydelig «tilbakefjæring». I henhold til ennå et ytterligere forslag reguleres mattens fuktighetsinnhold til en stor høyde, for å skaffe bedre konsolidering ved forpressingen. Dette forslag har den oven-for nevnte ulempe at fuktede fibere adhe-rerer til trykkvalsene og også at det drives ut mer vann og tapes vannoppløselige stoffer ved den endelige konsolidering. Videre bevirker det økede fuktighetsinnhold at det kreves en langvarigere pressesyklus for å sikre tilstrekkelig tørking og konsolidering, hvilket øker arbeidsutgiftene.

Oppfinnerne har funnet at ved hjelp av tørr luft lagte trefiberfilter kan omdannes til tette, håndterbare og nyttige produkter, som ikke har de foran beskrevne, uønskede egenskaper. Den nedenfor beskrevne nye

:remgangsmåte gir fortetning av ved hjelp iv luft nedlagte trefiberfilter, som har et ninimum av tilbakefjæring, uten at det i ioen vesentlig grad er nødvendig å på-skynde den termiske herdning av de bin-dende harpikser, og uten at pressingen på-virkes uheldig, som tilfellet er når betyde-.ige mengder av fuktighet tilføres.

Den nye fremgangsmåte, ved hvilken lisse resultater oppnås, består i hovedsaken i at tørr vanndamp trekkes gjennom hele tykkelsen av en formet matte, som har et bestemt fuktighetsinnhold, fra et rom Dvenfor matten før koldpressingen, ved at let tilføres sug eller negativt trykk til mattens underside gjennom det belte som fører matten til koldpressingsområdet. Den tørre vanndamp trekkes gjennom matten i et slikt tidsrom og ved et sådant negativt brykk under mattens passering fra filte-området til koldpresseområdet, at det til-føres en mengde tørr vanndamp som øker temperaturen av mattens fibere tilstrekkelig til at temperaturen i mattens midte er minst 32° C når matten forlater koldpressingsområdet, mens mattens fuktighetsinnhold forblir praktisk talt det samme.

En typisk arbeidsrekkefølge for fremstilling av fortettede matter av enkelte trefibere hvor den nye metode med behandling av fiberne med tørr vanndamp anvendes for å bevirke en første konsolidering av fiberne før koldpressingen og min-ske «tilbakefjæringen» etter koldpressingen, etter koldpressingen, er den som ut-føres ved fremstilling av en trefibermatte med plane overflater. I en slik fremgangsmåte blir tre kuttet til flis som føres gjennom et defibreringsapparat, f. eks. av Asplund-typen. I defibratoren utsettes flisen for en vanndampatmosfære ved et trykk av ca. 3,5—14 kg/cm<2> og en tilsvarende temperatur for mettet vanndamp. Produk-tet fra defibratoren, som hovedsakelig består av enkeltfibere og av åpnede bunter av slike fibere, kommer ut fra defibratoren som en fuktig, dunet masse. Ved defibra-torens utgangsside tilsettes en termisk herdbar harpiks av fenolaldehydtype, og andre tilsetninger som f. eks. vannfrastø-tende stoffer og flammesikrende midler kan tilsettes i eller foran defibratoren. Fiber-materialet som inneholder bindemidlet og andre tilsetninger kan, hvis det ønskes, skilles fra den vanndamp som fører det med seg, når materialet kommer ut fra defibratoren, og tørkes deretter til et fuktighetsinnhold på ikke over 40 pst. Deretter behandles materialet for fjernelse av even-tuell flis, pinner og større fiberbunter som måtte forefinnes i fibermassen. Denne fraksjon kan kastes eller blir fortrinnsvis behandlet om igjen for senere å blandes med den aksepterbare fraksjon. Den endelige fiberfraksjon, som utgjør hoveddelen av massen, blir deretter innstillet på et fuktighetsinnhold av ca. 8—10 pst., og blir suspendert i luft som har et trykk over atmosfæretrykket.

På dette punkt av fremgangsmåten kan det henvises til de vedføyede tegninger, hvor: Fig. 1 er et sideoppriss av apparaturen i de mattefiltende og koldpressende om-råder,

fig. 2 er et grunnriss av anordningen i fig- 1,

fig. 3 viser et snitt gjennom dampkammeret etter linjen 3—3 i iig. 2, og

fig. 4 er et sideoppriss av apparatet, som viser tre filteranordninger anbragt i rekkefølge.

Den brukbare fiberfraksjon fra defibratoren innføres i trykkluftledningen 10 som fører til filtehodet 11, som har sylin-drisk form og er utstyrt med en rotor 12, som hjelper til med å fordele fiberne jevnt, bryte opp eventuelle agglomerater og å tvinge fiberne gjennom perforeringene i filtehodet 11. I filtehodet 11 blir fiberne hovedsakelig ved bæreluftens hjelp drevet inn i et rom 13, i hvilket det hersker atmosfæretrykk, og hen på et perforert, vandrende samle-belte, som stort sett er av samme type som en Fourdrinier-vire. På den annen side av beltet opprettholdes det et bestemt og særskilt regulert undertrykk ved hjelp av en sugekasse 15, som står i forbindelse med sugesiden av en vifte 16 gjennom ledninger 17, 18. Luften går gjennom det perforerte belte, mens fiberne på grunn av trykkfallet fra over atmosfærisk til under atmosfærisk trykk klemmes sammen som en filtet matte 19 av helt vilkårlig orienterte fibere.

Like etter at fibermatten av ønsket tykkelse forlater filtningsområdet føres den av båndet 14 mellom et oventil beliggende vanndampkammer 20 og en like under lig-gende sugekasse 21. Vanndampkammeret er en kasse med V-formet tverrsnitt hvis åpne side vender mot oversiden av fibermatten. Det bør være anbragt så nær mattens overflate som mulig, og kunne senkes og heves for tilpassing til matter av forskjellige tykkelser. Alternativt kan inn-stillbare deksler anbringes på vanndamp-kammerets sider, for innstilling til de lave-ste nivåer av mattens overflate. Tørr vanndamp blir under trykk innført gjennom rø-rene 22 til det indre rom av dampkammeret 20, som står under atmosfæretrykk. For å hindre kondensasjon av vanndamp på si-dene av dampkammeret, med resulterende drypping ned på matten (hvorved den fer-dige plate får flekker), blir dampkammeret opphetet ved hjelp av varmeledende flytende medium, som holdes på en temperatur vesentlig over vanns kokepunkt, ved at det tilføres vanndamp under trykk til ledningene 23. Fra vanndampkammeret blir dampen, som har omtrent den temperatur som svarer til trykket av den damp som tilføres fra ledningene 22, hurtig suget gjennom fibermatten inn i sugekassen 21, fra hvilken dampen evakueres ved hjelp av det undertrykk som viften i fig. 1 skaffer, hvilken vifte samtidig anvendes til å eva-kuere både dampsugekassen og filte-sugekassen, eller ved hjelp av en vifte 24 (fig. 4), hvis det anvendes særskilt vifte for evakuering av dampsugekassen. Varigheten av mattens behandling med vanndamp er meget kort og mengden av damp reguleres for å passe til mattenes tykkelse. Det sug ved hvis hjelp vanndampen trekkes gjennom matten reguleres slik at i kombina-sjon med mattens bevegelsestid under dampkammeret vil mengden av damp som passerer gjennom matten øke mattens temperatur slik at denne i mattens midtparti blir ca. 32—55° C, målt ved koldpressingsområdet, og samtidig blir mattens re-gulerte fuktighetsinnhold ikke forandret vesentlig. I avhengighet av de ovennevnte betingelser og noe avhengig av mattens tykkelse vil den tid som bevegelsen under dampeanordningen tar, ligge innenfor et område fra % til 6 sekunder. I det i fig. 1 viste arrangement er et avbalansert spjeld 25 innskutt mellom utløpet fra sugekassen

21 og viftens 16 sugeside, for regulering av

det undertrykk som tilføres dampeopera-sjonen. Det foretrekkes nedsatte trykk på fra 75 til 380 mm vanntrykk ved de ovennevnte bevegelseshastigheter.

Mens matten 19 passerer under damp-rommet 20 nedsettes dens tykkelse på grunn av undertrykket som suger dampen gjennom matten, hvorved det fjernes sta-tiske belastninger fra fiberne, hvorved det bevirkes en første konsolidering av mattens sammenfiltede trefibere.

Like etter å ha forlatt dampområdet føres matten gjennom et koldpresseområde hvor den presses sammen til en sp.vekt av ca. 0,179—0,45. Dette kan skje ved hjelp av en enkelt valse som samvirker med mot-stående valser, som vist ved 26 og 27 i fig.

1, eller ved hjelp av bevegede, konverge- i rende trykkbelter, som vist ved 28 i fig. 4. Disse koldpressings eller forpressingsmeto-der er av vanlig art. Etter at matten kommer ut fra koldpresseområdet, fremdeles båret av det belte på hvilket den opprinnelig ble dannet, har den med damp behandlede og koldpressede matte ikke noen i særlig tilbøyelighet til å gå tilbake til sin 1 opprinnelige tykkelse på grunn av såkalt «tilbakefjæring» av fiberne. En eventuelt i iakttatt tilbakefjæring er begrenset til en tilbakevending til en tetthet på ikke under i 0,125. Matten er blitt permanent fortettet så den har en tilstrekkelig styrke til å 1 kunne håndteres, lagres eller transporteres, i Den kan anvendes for mange forskjellige slags formål eller den kan innføres i en valsepresse som har forholdsvis trange åp-ninger. Den kan presses videre til tett, hård plate ved å kuttes opp i passende lange stykker, som over ruller transporteres inn i en opphetet valsepresse. Da matten har beholdt den tykkelse den hadde etter det første presseområde, kan det ved den videre pressing anvendes trangere mellom-rom mellom pressevalsene og mindre sam-let høyde av pressen og den sistnevnte kan lukkes hurtig og arbeider derfor raskere og mere økonomisk. Anvendelsen av en for-presset matte i henhold til oppfinnelsen gjør det også mulig å fremstille en tykkere plate av samme tetthet for samme tykkelse fra en gitt presseåpning enn det ville være mulig ved å anvende en ubehandlet eller normalt koldpresset filt. Utstrømningen av luft fra det indre av matten vil ikke spalte matten eller blåse ut partier av den ut fra pressen, da matten har større tetthet og styrke når den går inn i pressen.

På grunn av den større styrke og tetthet som den i henhold til oppfinnelsen behandlede matter har, kan disse matter, når de anvendes til fremstilling av meget tette hårdplater, innføres i varme valsepresser som selvbærende enheter i stedet for som enheter som krever ruller eller bæreplater for understøttelse for å hindre at luft som presses ut av mattenes indre river matten i stykker. Platene kan derfor presses under anvendelse av bare en enkelt valse, en enkelt bæreplate eller eventuelt ingen av disse deler, idet man i det sistnevnte til-felle nytter selve pressevalsene til både å bære og dekke mattene.

Oppfinnelsen belyses nærmere ved de nedenstående eksempler: Eksempel 1.

Asplund-fibere av lys furu, som i defibratoren var behandlet med 1 pst. fast

:enol-formaldehydharpiks (Amres 6131, fa-Drikert av American-Marietta Company), 1. 5 pst. petrolatum og 0.5 pst. aluminiumsulfat, beregnet på trefibernes tørrvekt, ble suspendert i luft etter at fuktighetsinnhol-Jet i fiberne var blitt regulert til 12 pst. og Jet ble på den foran beskrevne generelle nåte fremstilt en filt som hadde en tyk-kelse av ca. 82,75 mm. Det ble laget en kontinuerlig fibermatte, som ble kuttet opp i seksjoner, av hvilke noen bare ble koldpresset under en ikke opphetet valse mens indre ble utsatt for innvirkning av tørr vanndamp i ca. 5 sekunder, ved at den tørre vanndamp ble ledet fra et opphetet dampkammer ved atmosfæretrykk gjennom filten inn i en sugekasse. Deretter ble de sistnevnte seksjoner koldpresset med en ikke opphetet valse under samme trykk som de ikke med vanndamp behandlede matteseks joner.

De matteseks joner som ikke var behandlet med tørr vanndamp, hadde etter koldpressingen en tykkelse av ca. 36,5 mm og en strekkfasthet av 35,8—71,6 g/cm<2>. De seksjoner som var blitt behandlet med tørr vanndamp hadde etter dampingen en tykkelse av 25,4 mm, bibeholdt en tykkelse av 12,7 mm etter koldpressingen og hadde da en strekkfasthet av 785 g/cm<2>.

Det ble funnet at matter som ikke var blitt behandlet med vanndamp inneholdt 12 pst. fuktighet, mens de som var blitt behandlet med vanndamp inneholdt 11,9 pst. fuktighet. Temperaturen av de med tørr vanndamp behandlede matter var betydelig høyere enn temperaturen av de ikke behandlede matter og lå i området 48,8— 54,4° C.

Ved transport av de filtede matter til en varmpresse for ytterligere pressing til en tettere struktur viste det seg at de matter som ikke var blitt behandlet med tørr vanndamp var vanskelige å håndtere og hadde tilbøyelighet til å bli «blåst ut» av varmpressen og gå i stykker når pressen ble lukket. De matter som var blitt behandlet med vanndamp, kunne lett behandles uten å skades og gikk ikke i stykker eller «blåste ut» når pressen ble lukket.

Eksempel 2.

Asplundfibere av lys furu, som inneholdt 2 pst. Amres-harpiks, 3 pst. petrolatum og 0.5 pst. aluminiumsulfat ble fremstilt som i eksempel 1, og det ble av dem fremstilt fibermatter ved den generelle metode som er beskrevet foran. En del av de således fremstilte fibermatter ble behandlet med tørr vanndamp, som ble suget gjennom i løpet av ca. 1,3 sekund før de ble koldpresset og temperaturen hevet til ca. 48,8— 54,4° C. Andre fibermatter ble behandlet på lignende måte, men mengden av vanndamp som ble ledet gjennom mattene ble minsket så mattenes temperatur før koldpressingen lå i området 26,6—32,2° C. De filter som var behandlet i henhold til fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, hadde en opprinnelig tykkelse av 82,75 mm og etter koldpressingen en tykkelse av 22,02 mm og kunne lett behandles uten å skades og gikk ikke i stykker eller «blåste ut» når pressen ble lukket i den følgende presseoperasjon. De matter som var blitt behandlet med en mindre mengde vanndamp og hadde en lavere temperatur, hadde etter koldpressingen en tykkelse av 31,75 mm, var vanskelige å behandle og var tilbøyelige til å «blåse ut» av varmepressen og gå istykker når denne presse ble lukket. Fuktighetsinneholdet i matter som var fremstilt i henhold til dette eksempel var ca. 11—16 pst. før og etter behandlingen med vanndamp.

Eksempel 3.

Asplundfibere av lys furu (Abies concolor) som besto av enkeltfibere og små bunter av slike fibere og som inneholdt 2,5 pst. petrolatum, 0,5 pst. aluminiumsulfat og 1 pts. termisk herdbar fast fenol-formaldehydharpiks (Amres 6130, fabrikert av American-Marietta Company) beregnet på fibernes tørrvekt, og som hadde et regulert fuktighetsinnhold av ca. 12 pst., ble suspendert i luft ved atmosfæretrykk og ført kontinuerlig gjennom en rekke filteranordninger, som vist ved 10 i fig. 4, idet man arbeidet på den generelle måte som er beskrevet foran. De avsatte fibere ble kontinuerlig presset på en vandrende vire av Fourdriniertype, så man fikk en av sammenhengende lag av fibere bestående filtet matte, som hadde en tykkelse av 10,16 cm. Den således fremstilte matte ble på den vandrende vire 14 ført til et kold-pressingsområde 28 i løpet av ca. 8y2 sekund, og under denne fremføring ble tørr vanndamp som ble innført i det damp-opphetede kammer 20 ved et nedsatt trykk på 1,4 kg/cm<2>, suget gjennom matten i 1,5 sek. ved et undertrykk på 254 mm vannsøyle tilført fra sugekassen 21 under den vandrende vire 14. I koldpressesonen før-tes matten under et hydraulisk belastet trykkbelte 28, hvorved matten ble presset til en tykkelse av 12,7 mm ved utgangen fra denne pressesone. Deretter ble matten kuttet i ønskede lengder og presset i en varmpresse til den endelige tykkelse av 3,17 mm og en vekt av ca. 1,08 kg/dm<8>.

Den filtede mattes tykkelse avtok fra de opprinnelige 101,6 mm til ca. 57,16 mm under dampbehandlingsanordningen, og etter passeringen av koldpresseområdet tiltok dens tykkelse fra 12,7 mm til 22,22 mm ved en sp. vekt av 0,143. Temperaturen av matten inne i dens midtparti var 48,8° C idet matten forlot koldpresseområdet. Mattens fuktighetsinnhold før dampbe-handlingen var 12 pst og etter dampbe-handlingen 12,5 pst.

Dette forsøk ble gjentatt under ute-latelse av å suge tørr vanndamp gjennom matten, men med bibehold av undertrykket under apparatet 20. Etter passeringen av koldpressen tiltok mattens tykkelse 12,7 mm til 50,8 mm og en sp.v. på 0,054. Mattens temperatur forble konstant på den omgivende atmosfæres temperatur og fuktighetsinnholdet forble konstant 12 pst.

De matter som var blitt behandlet med tørr vanndamp i henhold til dette eksempel var faste og lette å håndtere ved kutting og innføring i varmpressen. Det inntrådte ingen «utblåsing» og istykkerriving ved lukningen av varmpressen. De matter som ikke var blitt behandlet med tørr vanndamp, var ustabile og vanskelige å håndtere ved kutting og innføring i varmpressen. Betydelig «utblåsing» og noen istykkerriving inntrådte.

Claims (3)

1, Fremgangsmåte for fremstilling av fortettede trefiberplater, -matter eller liknende, hvor man filter sammen i en blanding av enkelttrefibere som har et regulert fuktighetsinnhold av 8—18 pst. og et bindemiddel, suspendert i luft på en vandrende perforert flate slik at det dannes en matte av fibere og bindemiddel, presser sammen matten ved koldpressing under tilførsel av varme og ytterligere sammenpresning av den koldpressede matte ved varmpressing til dens endelige tykkelse som fortettet plate, karakterisert ved at man bevirker en første sammen-trykning av matten ved å suge tørr vanndamp av høy temperatur fra et rom som står under atmosfærisk trykk, og som inneholder sådan høytemperaturdamp i blanding med luft, gjennom matten etter filtetrinnet og før koldpressetrinnet, idet man tilfører undertrykk til mattens un-

derside gjennom den perforerte flate og den tørre vanndampluftblanding trekkes gjennom matten i en forut bestemt tidslengde som avhenger av mattens tykkelse og ved et forutbestemt undertrykk som avhenger av den valgte tidslengde, slik at kombinasjonen av tid og undertrykk skaffer til matten en tørr vanndampluftmengde som hever mattens temperatur inne i midten av mattens tverrsnitt til minst 32° C etter koldpressingen, uten å øke mattens fuktighetsinnhold.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av hårdpressete fiberplater, ved hvilken man filter sammen trefibere som har et regulert fuktighetsinnhold av ca. 12 pst. og bindemiddel suspendert i en luftstrøm på en vandrende perforert flate så det av fiberne og bindemidlet dannes en matte som har en tykkelse av ca. 127 mm, presser sammen matten ved koldpressing og videre presser sammen den koldpressede matte til en plan hårdpresset fiberplate som har en tykkelse av 3,17 mm, karakteri-

sert ved at man bevirker en første sam-mentrykning av matten ved å suge en tørr vanndampluftblanding, hvis temperatur svarer til 9 kg/cm<2> damptrykk, fra et rom av atmosfærisk trykk gjennom matten etter filtetrinnet før koldpressingstrin-net, idet mattens underside tilføres undertrykk gjennom den perforerte flate, hvor den tørre vanndampluftblanding suges gjennom matten i en periode på iy2 sek. ved et undertrykk på ca. 254 mm vannsøyle, så det etter koldpressing fåes en temperatur i midten av mattens tverrsnitt på ca. 48,8° C, uten noen vesentlig økning av mattens fuktighetsinnhold.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at fiberne fremstilles av lys furu (Abies concolor) og blandes med et termisk herdbart fenol-formaldehyd-bindemiddel.