NO133543B

NO133543B -

Info

Publication number: NO133543B
Application number: NO1666/72A
Authority: NO
Inventors: R Van Laethem
Original assignee: Glaverbel
Priority date: 1971-05-21
Filing date: 1972-05-10
Publication date: 1976-02-09
Also published as: US3799817A; FR2138708B1; FR2138708A1; BE783458A; ES403415A1; CH552544A; AU4247372A; GB1359165A; DE2223316A1; CA1007453A; NO133543C; TR17489A; ZA723252B; IL39424A0; ES403416A1; IL39424A; SE390632B; NL7206885A; IT954773B

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangs-

måte til fremstilling av et laminat omfattende en første glassplate som er kjemisk tempret og en andre plate av glass eller vitrokrystalinsk materiale, festet sammen mot hverandre ved hjelp av et mellomliggende organisk sjikt.

Når et laminat, omfattende en plate av glass

slik som ovenfor nevnt, underkastes krefter som bøyer laminatet, vil glassplaten brekke hvis den bøyes mer enn til en viss grad, avhengig av de maksimale strekkrefter som nevnte plate er i stand til å motstå.

Oppfinnelsen frembringer en fremgangsmåte til å fremstille et slikt laminat hvor glassplaten har en høyere motstandsevne overfor bøyningsbrudd, i det minste i én retning.

I norsk utlegningsskrift nr. 132688 er det beskrevet et laminat av kjemisk temprede glassplater av hvilke den ene har en side som er underkastet en svekningsbehandling idet den ytre flate av en av de to glassplater i laminatet er behandlet.

Foreliggende oppfinnelse frembringer en fremgangsmåte for fremstilling av et laminat omfattende en første glassplate som er kjemisk tempret og en andre plate av glass eller vitrokrystalinsk materiale der den første og andre plate er festet sammen ved hjelp av et mellomliggende organisk sjikt, og fremgangsmåten karakteriseres ved at man for å øke laminatets motstandsevne overfor støt mot den første plate underkaster denne en rektifiseringsbehandling på kun den ene flate for å eliminere feil som kan medføre påkjenningskonsentrasjoner når strekkrefter legges på den første plate, og at den første og den andre plate festes sammen slik at den nevnte flate av den første plate befinner seg innvendig i laminatet.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har gjen-nomføringen av rektifiseringsbehandlingen den viktige konsekvens at den behandlede plate i det ferdige laminat, har en høyere motstandsevne overfor brudd i det tilfellet laminatet underkastes bøyningskrefter som legger nevnte forbedrede flate i nevnte første plate under strekk. Videre er denne fordel ikke.alltid av begrenset varighet fordi flaten beskyttes fra ytterligere forringelse av det ved siden av liggende■materiale i. laminatet.

Ved fremstillingen av laminatet er det videre funner at gjennomføringen av en rektifiseringsbehandling ifølge oppfinnelsen er verdifull, noe som ikke bare bekreftes ved den større motstandsevne i nevnte første plate overfor bøynings-brudd som legger nevnte behandlede flate under strekk, men også på grunn av den reduserte risiko for skade på resten av laminatet. Den envte første plate kan f.eks. festes til en plate som eventuelt kunne skjæres eller skades i det tilfelle nevnte første plate brekker på grunn av støt av et legeme som ville strekke nevnte forbedrede flate i platen. Under slike omstendigheter kan brudd i nevnte første plate på grunn av nevnte, legeme medføre total gjennomtrengning av legemet gjennom laminatet.

Rektifiseringsbehandlingen gjennomføres kun på en flate av den første plate, og det er overraskende at oven-nevnte viktige fordeler kan oppnås ved å begrense rektifiseringsbehandlingen til en flate av den første plate. Hvis således en glassplate innarbeides i et laminat, er en forbedring i motstandsevnen i glasset overfor brudd ofte spesielt vesentlig med henblikk på bøyningskrefter som virker mot en side av laminatet. Ved å begrense rektifiseringsbehandlingen til én flate i glassplaten, forenkles fremstillingen av laminatet og den nødvendige forbedring i styrken i laminatet kan oppnås med mindre risiko for å spolere glassplatens optiske egenskaper.

Ved gjennomføring av en rektifiseringsbehandling ved forhøyet temperatur, kan den overflate eller overflatedel av den første plate som ikke sak underkastes en slik behandling, beskyttes, f.eks. ved hjelp av et ildfast skjold; i tilfellet relativt lave temperaturbehandlinger kan overflaten eller overflatedelen som ikke skal behandles, dekkes temporært, f.eks. med en parafinvoks eller en avtrekkbar ferniss som lett kan fjernes, f.eks. med kaldt vann.

Fordelaktig underkastes minst en randsone av den første plate nevnte rektifiseringsbehandling. Det er funnet at antallet overflatefeil i en glassplate, hvilke feil vil forårsake påkjenningskonsentrasjoner når det legges strekkrefter på platen, ofte er større i randdeler av denne. Slike feil oppstår sansynligvis i løpet av den vanlige tidlige kutting og behandling av platen. Det er også fordelaktig å underkaste minst en kantflatedel av den første plate en rektifiseringsbehandling. Feil som forårsaker påkjenningskonsentrasjoner er ofte tilstede ved platekantene.

En rektifiseringsbehandling som gjennomføres i en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen kan fordelaktig omfatte en varmebehandling som medfører en flammepolering av en overflatedel av den første plate. En slik behandling kan gjennom-føres ved forvarming av platen til en temperatur på mellom 400 og 450°C for deretter å eksponere overflatedelen som skal rektifiseres en høyere temperatur, f.eks. en temperatur i det vesentlige innen området 600 til 850°C i et relativt kort tidsrom, f.eks. fra få sekunder til få minutter. Det er funnet at denne type rektifiseringsbehandling kan gjennomføres ved liten eller ingen forringelse i platens optiske egenskaper, noe som er meget vesentlig ved fremstilling av laminater for forskjellige- formål, f.eks. laminater som skal benyttes som vinduer.

En annen meget tilfredstillende type rektifiseringsbehandling som kan gjennomføres istedenfor eller i til-legg til flammepolering, omfatter kjemisk oppløsning av en flate av den første plate, i det minste en del av overflaten. Denne type behandling er lett å gjennomføre. For eksempel

kan behandlingen omfatte en enkel kontakt mellom platen og et oppløsningsmedium ved hjelp av overrisling, spraying eller neddypping, og det er ikke noe behov for store eller dyre installeringer. Videre kan rektifiseringsgraden lett reguleres ved å variere konsentrasjonen i oppløsningsmediet.

En slik oppløsningsbehandling kan fordelaktig gjennomføres ved å bringe overflatearealet eller arealene som skal.behandles i kontakt med et surt medium inneholdende fluorioner. Det er funnet at et surt medium inneholdende fluorioner gir meget tilfredsstillende resultater meget hurtig, og overflater som er behandlet med et slikt medium viser en forbedret mekanisk styrke og en forbedret motstandsevne overfor irisering.

Når rektifiseringen gjennomføres ved kjemisk oppløsning, er det fordelaktig å oppløse et overflatesjikt i det behandlede området eller områder, hvor nevnte sjikt har en tykkelse som minst er lik den dypeste feil som er tilstede i dette området eller områder og som kan forårsake nevnte på-kj enningskonsentrasj oner . På den måte kan alle feil i det behandlede eller de behandlede områder elimineres, og den mekaniske styrke i platematerialet gjøres i det vesentlige enhetlig i det behandlede området.

Når rektifiseringsbehandlingen gjennomføres ved kjemisk oppløsning kan enhver overflatedel som ikke skal behandles, avskjermes fra oppløsningsmediet ved en beskyttende sjikt. Et slikt beskyttende sjikt kan f.eks. være et sjikt av parafinvoks, en avtrekkbar ferniss eller en tynn fluidumfilm, f.eks. en vannfilm som bringes til å strømme langs overflatedelen eller delene som skal beskyttes under rektifiseringsbehandlingen. Ved slike forholdsregler kan rektifiseringsbehandlingen begrenses til en gitt sone eller gitte soner, slik at man kan økonomisere med den benyttede mengde oppløsnings-midler. Videre er det funnet at spesielle optiske feil i en glassplate .kan gjøres mer synlige hvis en flate av platen underkastes den sure behandling, spesielt behandling med et surt medium som inneholder fluorloner, hvis ikke flaten etter-på bringes i kontakt med et sjikt av organisk materiale. Det er derfor å anbefale, spesielt ved fremstilling av frontruter, at en flate av den første glassplate beskyttes fra kontakt med syre.

Fordelaktig gjennomføres det på forhånd minst ett prosesstrinn som frembringer kompresjonspåkjenninger i den første plate nær en flate av denne som er eller skal anbringes intert i laminatet og som er blitt eller skal forbedres ved nevnte rektifiseringsbehandling. Et slikt trinn har den viktige konsekvens at det ytterligere øker motstandsevnen i en slik plate overfor bøyningsbrudd som ytterligere øker motstands-even i en slik plate overfor bøyningsbrudd som legger en slik indre flate under strekk.

Fordelaktig er det at eksterne sjikt i glasset

nær begge flater i den første plate blir pålagt kompresjonspåkjenninger i det vesentlige symmetrisk. Symmetrisk pålegning av påkjenninger kan lett oppnås i en industriell prosess på glassplaten før disse innarbeides i et laminat.

Pålegning av kompresjonspåkjenning på overflaten av den første plate kan gjennomføres i det minste delvis ved en tempringsbehandling.

En slik tempringsbehandling kan gjennomføres_

før eller etter, men helst før, rektifiseringsbehandlingen. Gjennomføringen av en tempringsbehandling har den virkning at den påvirker bruddegenskapene i platen på den måte at hvis platen brekker, vil det oppdeles i heller små stykket som. mindre sannsynlig kan forårsake skade på personer eller gjenstander i nærheten av laminatet eller sågar i det nærliggende materialet i laminatet, slik som f.eks. ved å kutte eller gjennomskjære en nærliggende plate i laminatet slik som tidligere nevnt.

Overflatesjiktene av glasset i den første plate kan pålegges kompresjonspåkjenninger ved å underkaste platen en termisk tempringsbehandling omfattende hurtig avkjøling av platen etter oppvarming til over herdingstemperaturen eller herdingsområdet. Ved kjemisk tempring er det mulig å anbringe de indre sjikt av glasset i platen under meget høy strekk,

slik at glasset hvis det brekker vil oppdeles i meget små fragmenter.

Helst legges imidlertid kompresjonspåkjenningen

i overflatesjiktet i glasset i den første plate ved en behandling som omfatter diffusjon av ioner inn i en eller begge flater av platen. Ved en slik ionediffusjon, kjent som "kjemisk tempring", kan meget høye overflatekompresjonspåkjenninger frembringes, og hvis et således tempret glass brekker, deles det opp i små sløve stykker. Videre kan den første plate lett tempres kjemisk også hvis platen er meget tynn, f.eks. mindre enn 3 mm i tykkelse.

Pålegning av kompresjonspåkjenning på en side av den første plate kan også oppnås i det minste delvis ved et prosesstrinn som omfatter montering av'laminatbestanddelene slik at den første plate holdes i en tilstand av elastisk bøyning (bøyningen kan være i et eller flere plan) i en retning slik -at nevnte kompresjonspåkjenninger foreligger som et resultat av platens bøyede tilstand.' Denne måte til pålegning av kompresjonspåkjenninger i den første plate er lett å gjennomføre og omfatter ikke prosesstrinn■som hvis de ikke gjennomføres omhyggelig, kan forringe platens optiske egenskaper. For eksempel kan den første plate være en naturlig krummet plate som er festet langs den konvekse side til en andre platebestanddel i laminatet som naturlig er flatt eller som har en naturlig krumming mindre utpreget enn.den i den første plate, slik at den første plate i det ferdige laminat holdes mot de elastiske krefter i dette i en flat tilstand, eller i en krumming mindre enn platens naturlige krumming på grunn av den andre plate.

Et laminat som er,fremstilt ifølge oppfinnelsen kan omfatte en ramme for de laminerte plater, og i dette tilfelle kan den første plate holdes i en tilstand av elastisk bøyning ved hjelp av denne rammen hvis den er sterk nok til å motstå de elastiske tilbakevirkende krefter i platen. Denne fremgangsmåte til å holde den første plate elastisk bøyet har den fordel at den er anvendelig uavhengig av typen av andre platebestanddeler i laminatet.

Alternativt kan den første plate holdens i en elastisk bøyet tilstand av en andre platebestanddel i laminatet hvis det foreligger en andre plate som er sterk nok til å motstå eller delvis å motstå de elastiske tilbakevirkende krefter i den første plate. Denne måte til å holde den første plate elastisk bøyet er av fordel når det ikke er hensikts-messig eller ønskelig å montere laminatet i en i det vesentlige stiv ramme.

På den annen side er det noen ganger fordelaktig at den første plate holdes i elastisk bøyet tilstand slik som tidligere nevnt delvis ved hjelp aven ramme og delvis ved hjelp av en andre platebestanddel i laminatet. De elastiske tilbakevirkende krefter opprettholdes da av mer enn en be-

standdel i laminatet.

Den første plate festes etter forbedring av en flate av denne ved rektifiseringsbehandling til kun en annen avstivende bestanddel i plateform, hvor den andre plate er festet til nevnte forbedrede flate i den første plate. Ved en slik montering av to hovedplater kan en ønsket kombinering av egenskaper fra platebestanddelene lett oppnås.

Nevnte første og andre plate utgjør de ytre flater av laminatet. Slike flater eller en av disse flater kan hvis ønskelig belegges før eller etter montering av platene med en beleggssammensetning, f.eks. en sammensetning som gir et antireflekssjikt eller på annen måte modifiserer laminatets optiske egenskaper.

Alternativt kan en eller begge nevnte hovedplater dekkes på utsiden av et materiale med ubetydelig motstandsevne overfor bøyning. Por eksempel kan et slikt dekksjikt foreligge i form av en tynn plastfilm i den hensikt å beskytte eller å farge .flaten.

Som nevnt ovenfor angår oppfinnelsen et laminat hvor den første glassplate festes med den forbedrede flate til en andre avstivende bestanddel i plateform, hvor den andre plate er en av glass eller vitrokystallinsk materiale. Laminater, av denne type er meget egnet til bruk som vinduer i bygninger og kjøretøyer, og spesielt som frontruter. Den andre plate er helst et som er tempret for å sikre oppdeling av denne i små fragmenter i tilfelle brudd. I de spesielt foretrukkede utførelsesformer er den andre plate en som er kjemisk tempret, og som således gir den fordel at hvis platen brekker så vil den oppdeles i små sløve stykker som ikke eller nesten ikke medfører risiko for personskade ved knusing. Den kjemiske tempring kan gjennomføres ifølge en hvilken som helst ~av de kjemiske tempringsprosesser som er beskrevet ovenfor i forbindelse med behandlingen av den første plate.

Uttrykker "vitrokrystallinsk materiale" slik som det heri er brukt betyr et materiale som er laget av glass ved en behandling som frembringer en eller flere krystallinske faser deri.

I det fremstile laminat kan den første plate bøyes for å utøve bøyningskrefter på den andre plate, til-strekkelig til å brekke denne plate. Laminatene har i dette tilfelle meget fordelaktige styreegenskaper„ Spesielt ut-nyttes den gode motstandsevne i den første plate overfor bøyningsbrudd ved å gjøre denne første plate i stand til å gi etter elastisk uten motstand i den anre plate når en gitt støt-belastning mot den første plate, forårsakende bøyning i de laminerte plater, overskrides. Dette er av viktighet f.eks. for å unngå hodeskader på en person som kan støte mot, laminatet, f.eks. i det tilfelle dette benyttes som frontrute i et kjøretøy med den første plate mot kjøretøyets indre.

I optimale former av slike utførelsesformer er de relative motstandsevner i .det ferdige laminat i den første og andre plate overfor bøyningsbrudd (betraktet uavhengig av hverandre) slik at motstandsevnen i den andre plate overfor bøyningsbrudd som legger strekkrefter på den ytre side av platen (dvs. den side som i det-ferdige laminat ligger fjernt fra den første plate) .er høyere enn motstandsevnen overfor brudd i den første plate på grunn av bøyning som legger strekkrefter på den indre side av denne plate (dvs. den side som i det ferdige laminat ligger mot den andre plate). Denne tilstand er ikke uforenlig med den tilstand at den andre plate i det ferdige laminat skal brekke under bøyekrefter som legges på mot den første plate i en størrelsesorden utilstrekk-elig til å brekke den første plate, da bestanddelsplatene i det ferdige laminat opptrer som en monolitisk struktur opp til bruddøyeblikket for den andre plate, og under enhver gitt bøyekraft underkastes den ytre side av den andre plate en høyere strekkbelastning enn den indre side av den første plate. Fordelen ved å gi den andre plate den høyere bruddmotstands-evne er at når laminatet benyttes som et vindu, dvs. som frontrute eller i en dør, så er den andre plate i stand til å absorbere en høyere andel støtenergi før den brekker.

De nevnte relative styrker i den første og andre plate kan oppnås ved å velge den andre plate av en egnet større tykkelse enn den første plate. Dette er spesielt fordelaktig hvis den andre plate er tempret (helst kjemisk tempret), fordi den andre plate kan ha meget god motstandsevne overfor brudd på grunn av støt av små hårde gjenstander slik som sten, mens den første plate er tynn nok til å ha en ønsket fleksibilitet for å understøtte sjokkabsorbsjon. For å holde vekten i laminatet under en spesiell grense eller av andre grunner, kan alternativt tykkelsen i den andre plate være under den verdi som ville være nødvendig, bortsett fra andre faktorer, for å opprettholde nevnte høyere styrke, og det sistnevnte kan oppnås ved hjelp av kjemisk tempring.eller ved en slik behandling og ved egnet valg av tykkelsen i platen.

Når den første plate festes til en forbedret (rektifisert) flate av en andre avstivende bestanddel i laminatet, hvilken bestanddel er en plate av glass eller vitrokrystallinsk materiale, er det i noen tilfeller fordelaktig at laminatbestanddelene er montert slik at den andre plate holdes elastisk bøyet, f.eks. ved hjelp av en rammebestandde1 og/ eller ved hjelp av den første plate. Den andre plate kan f. eks. holdes i en elastisk bøyet tilstand, slik at platens ytre side er i strekk eller under redusert kompresjon hvorved den bøyningsbelastning ved hvilken den andre plate brekker, senkes.

Fordelaktig festes den første plate til den

andre plate av glass eller vitrokrystallinsk materiale ved hjelp av et eller flere mellomliggende organiske sjikt. Den første og andre plate kan festes direkte til det mellomliggende sjikt, f.eks. ved anvendelse av varme og trykk, eller den første og andre plate kan festes til det mellomliggende sjikt ved hjelp av et bindemiddelsjikt, f.eks. et sjikt av adhesiver påført i flytende eller pastaform, mellom første og andre plate og nevnte mellomliggende sjikt. Det mellomliggende sjikt kan f.eks. være et sjikt av organisk polymerisk materiale slik som polyvinylbutyral eller et polykarbonat av et bis-fenol med høy molekylvekt som kan festes ved hjelp av polyvinylakrylat-adhesiv til platene mellom hvilket det monteres. Denne måte til festing av første og andre plate sammen muliggjør å oppnå en meget tilfredsstillende binding. Nevnte mellomliggende sjikt kan tjene til å holde individuelle stykker av første og nevnte andre plate på plass i tilfelle brudd av disse, og en stabil montasje av de to hovedplater kan lett foretas. Dessuten har laminatet meget god transparens og andre fordelaktige optiske egenskaper slik som lav optisk forvrengning.

Et mellomliggende organisk sjikt for festing av første og andre plate er helst et som kan tjene som et sikker-hetsnett i det tilfelle at den første plate brekkes ved støt av et legeme mot platen. Når den første plate er tempret,

har laminatet meget gode egenskaper for bruk som vindu i situasjoner hvor det er en risiko for brudd i en eller begge plater på grunn av støt fra en person mot laminatet. På grunn av rektifiseringsbehandlingen før lamineringen av den første plate i henhold til oppfinnelsen, reduseres risikoen for at laminatet skal gjennomtrenges av et legeme med høy støtenergi, f.eks. hodet til en passasjer i tilfelle laminatet benyttes som frontrute, betraktelig. Hvis støt inntrer mot den første plate, kan denne kun forårsake brudd i det nevnte mellomligg-

ende organiske sjikt ved høyere støtenergier enn i tilfelle laminater hvor det ikke er foretatt noen rektifiseringsbehandling. Slik som tidligere nevnt bør den første plate, helst tempres' kjemisk for å fremme dannelsen av små sløve stykker i tilfelle brudd i platen.

Den andre plate kan selv underkastes en rektifi- . seringsbehandling over hele eller over en del av flaten, f.eks. over >en eller flere sentrale soner og/eller over en eller flere randsoner for å redusere forringelsen av flaten som i ferdig montert tilstand ligger nærmest den første plate. I

dette tilfelle oppnås fordelene ved en slik rektifierings-behandling uansett mot hvilken side av laminatet det inntrer høyenergetiske støt. Dette trekk er av fordel f.eks. ved fremstilling av et laminat for en dør som lett kan utsettes for støtkrefter mot begge sider.

Den andre plate kan hvis nødvendig, underkastes

en rektifiseringsbehandling på en eller flere kantsoner av platen.

Hvis den andre plate underkastes en rektifiseringsbehandling, kan behandlingen gjennomføres på en hvilken som helst av de heri beskrevne måter i forbindelse med behand-

lingen av den første plate.

I mange tilfeller er det imidlertid å foretrekke

at kun den første plate underkastes en rektifiseringsbehandling for å forenkle fremstillingen og for å gjøre det lettere å fremstille et laminat med forutbestemte optiske egenskaper.

Et som ovenfor angitt fremstilt laminat kan in-stalleres slik at den første plate er på den side mot hvilken det er mest sannsynlig at høyenergetiske støt som forårsaker bøyningskrefter mot laminatet inntrer. Ifølge spesielle ut-føre Ises f ormer av oppfinnelsen gis den første plate før og/ eller under monteringen av laminatbestanddelene motstandsevne overfor brudd under påvirkning av bøyningskrefter som legger strekk på den eller en forbedret flate av platen som ferdig montert er anbragt internt i laminatet, slik at en prøveplate som måler 30 cm langs hver av lengde- og breddedi-mensjonene, men som ellers er identiske, ikke vil brekke når de understøttet langs periferien av nevnte flate i horisontal stilling under støtet av en stålkule som veier 227 g og som slippes fra en høyde i meter lik 1,5 pluss 0,95 t hvor t er tykkelsen i platen uttrykt i mm. Den nevnte motstandsevne overfor bøyningsbrudd kan gis bare ved rektifiseringsbehandling slik som tidligere nevnt, eller ved en slik behandling og ved tempring og/eller monterings av laminatbestanddelene slik at den første plate holdes elastisk bøyet for å bringe nevnte flate i den første plate under kompresjonspåkjennings. Forsøk har vist av hvis et laminat 'som omfatter en første' plate som er behandlet for å gi den slik styrke, benyttes som frontrute med den første plate mot det indre av kjøretøyet, så reduseres risikoen sterkt for farlig eller fatal hodeskade på grunn av opphugging hos en passasjer i kjøretøyet i tilfelle støt mot ruten.

Mens imidlertid kjøretøyhastighetene stadig øker, med den derav følgende økende risiko for kraftigere sammenstøt, er det mer fordelaktig at nevnte motstandsevne overfor brudd i den første plate er ennå høyere, og det er spesielt ønskelig at den første plate i det ferdige laminat har en motstandsevne overfor brudd slik at en prøveplate som måler 30 cm langs kantene, men som ellers er identisk, ikke vil brekke når det understøttes langs kanten av nevnte flate i horisontal stilling når en stålkule som veier 227 g slippes fra en høyde på 3,4 m.

Det kan også oppnås meget tilfredsstillende laminater ved før og/eller i løpet av monteringen av laminatplatene å gi den andre plate en motstandsevne overfor bøynings-brudd som strekker den side av platen som i det ferdige laminat ligger mot•den .første plate, .slik at den ;andre plate ikke vil brekke under støtet av en stålkule.. i ' ett eller begge de forsøk som- nettopp er b;éskrevot, der den andre'plate. ér oppebåret langs'kanten av nevnte side av platen i- forsøket. Laminatet

"er .således • mer motstandsdyktig overfor brudd eller' gjennomtrengning under, krefter .som virker;, mot laminatet og som-strekker den side' ay; den andre- plate'.-. Siden den. andre plate, er -laget- av glass , kan det -.gis "denr nevnte /motstandsevne , overfor brudd ved eile'r delvis" ved en' rektifiseringsbehandling før montering ay larr.inatplatene. .'. ' • v : ;■-''■'' .. 'Fordelene med .det fremstilte laminat henger ..' sammen med "den relativt, høye motstandsevne r den første plate overfor brudd .i' tilfelle' laminatet undérkas/tes bøyningskrefter'. som strekker1' nevnte, høyverdige ,indre "flate •' i. den-første, plate.

, ' -: • ' .'Fordelaktig er Hele el-l.er i- det minste en-sone

av de høyvérdige indre -flater i den første-plate (f.eks..minst en;sentral og minst en marginal sone,i en'slik'flate) i det vesentlige ...fri for. feil ved grenseflater som brått forandrer- • retning -fra en' stilling til-,en annen...Feil med avrundede gren-sef.latér, og lette og gradiyese-overflatedépresjoner forårsaker sannsynligvis' ikke alvorlige.påkjenningskonsentrasjoner i en slik grad. I tilfelle høyenergetisk støt,frå et legeme mot-

den førsté flate i.en sone hvor en slik innerflatetilstand foreligger, fordeles påkjenningene som induseres i denne sone av den høyverdige indre flate mer enhetlig enn de påkjenninger som oppstår i de indre flater av de ytre plater i kjente laminater når disse underkastes støt av det samme høyenergetiske nivå.

Det er også funnet av hvis den første plate har

en høyverdig indre flate som er fri for feil med eksponerte tilgrensende overflatedeler som danner en hjørnevinkel slik som ovenfor nevnt, er de optiske egenskaper, i platen overlegne.

Helst kun en flate av den første plate har

nevnte feilfrie'kvalitet. Det er da mindre sjanse for at de optiske■egenskaper i platen negativt skal påvirkes ved behandling av denne for å heve overflatekvaliteten. Imidlertid er laminater hvor begge flater i den første plate er av nevnte feilfrie kvalitet ikke utelukket fra rammen av oppfinnelsen,

og de er mer spesielt av interesse i det tilfelle at den

første plate er lukket inne mellom andre platebestanddeler i laminatet. Helst har minst en kantflatedel av den første plate nevnte feilfrie kvalitet.

Det er en fordel av glass-sjiktene i den første plate nær nevnte høyverdige innerflate inneholder fluorioner. Nærværet av slike fluorioner fremmer den mekaniske styrke i platen og indikerer generelt av platen vil dele seg i små sløve fragmenter i tilfelle at platen brekkes, for således å redusere risikoen for skade på personer eller gjenstander i nærheten av laminatet.

Sjiktene av glass i den første plate nær dettes høyverdige innerflate er helst pålagt kompresjonspåkjenning. Fordelen ved dette trekk og ved forskjellige andre eventuelle trekk i laminatet som heretter nevnes er omfattet av det som tidligere er nevnt i beskrivelsen angående fordelene som gis ved de tilsvarende fremgangsmåtetrekk.

Helst er de eksterne sjikt av glass nær begge flater av den første plate pålagt kompresjonspåkjenninger slik at påkjenningsmønsteret i det vesentlige er enhetlig gjennom platens tykkelse. Styrke og bruddegenskapene i platen kommer således nærmest optimum.

Pålagte overflatekompresjonspåkjenninger i nevnte første plate kan fordelaktig i det minste delvis skyldes en tempringsbehandling av platen, f.eks. en termisk tempringsbehandling.

I foretrukkede laminater fremstilt ifølge oppfinnelsen har overflatesjikt i glasset i den første plate iboende kompresjonspåkjenninger i det minste delvis på grunn av kjemisk tempringsbehandling, noe som bekreftes av det faktum at nevnte sjikt inneholder konsentrasjoner av ioner av minst ett element, f.eks. litium, natrium, kalium, rubidium eller cesium som i det vesentlige er forskjellig fra konsentrasjonen av ioner av det element eller de elementer i de fjernt-liggende sjikt. I slike tilfelle viser den første plate i laminatet en høy motstandsevne overfor brudd på grunn av bøy-ningskrefter og viser dessuten bruddegenskaper som er meget gunstige med henblikk på å unngå oppskjæringsskader.

Det er i mange tilfelle fordelaktig at den første plate holdes i laminatet i en tilstand av elastisk bøyning i en retning slik at det foreligger kompresjonspåkjenninger i platen på den høyverdige' innerflate av denne.

Laminatet kan omfatte ,én■ramme som i det minste" holder den første plate i en tilstand ay elastisk bøyning, slik som ovenfor nevnt. Alternativt kan nevnte tilstand av elastisk bøyning opprettholdes av en andre platebestanddel i laminatet hvis nevnte platebestanddel er sterk nok'til å motstå total avspenning av de elastisk'tilbakevirkende krefter i den første plate. Som er ytterligere alternativ kan den første plate holdes i laminatet i en tilstand av elastisk bøyning delvis på grunn av en ramme og delvis på grunn av en andre plateformet bestanddel.

Laminater fremstilt ifølge oppfinnelsen omfatter den første plate, og kun en annen avstivende bestanddel i plateform hvor nevnte andré plate er festet til nevnte høyverdige inderflate av den første plate. Enten en eller begge ay laminatets flater kan bære et overflatebelegg. Oppfinnelsen omfatter imidlertid laminater hvori én eller -begge av første og andre plate er dekket på utsiden av et sjikt av et materiale med ubetydelig motstandsevne, overfor bøyning..-.

Det er en fordel hvis de relative motstandsevner i det .ferdige laminat i første og andre plate overfor bøyningsbrudd (betraktet uavhengig av hverandre) er slik at motstandsevnen i den andre plate overfor bøyningsbrudd som legger strekkraft på den side av platen som er fjernt fra den første plate, er høyere enn motstandsevnen i den første plate overfor bøyningsbrudd som legger strekkrefter på den side av denne plate som ligger mot den andre plate. Den andre plate er helst tykkere enn den første plat-e, spesielt når det gjel-der laminater hvor den andre plate er kjemisk tempret.

Fortrinnsvis holdes den andre plate i et laminat slik som tidligere nevnt omfattende en andre plate av glass eller vitrokrystallinsk materiale i laminatet i en tilstand avs elastisk bøyning, f.eks. ved hjelp av en ramme og/eller ved hjelp av den første plate. For•mange.formål er det spesielt fordelaktig at den andre plate holdes elastisk bøyet i en retning slik at den side som vender bort fra den første plate ligger under strekk eller redusert kompresjon som et resultat av en slik bøyning.

I laminater som består av en andre plate, hvilken plate er en glassplate, er det fordelaktig for spesielle for-spesielle formål at den flate av den andre plate som ligger mot nevnte første plate er en som ikke er behandlet for å fri den fra feil som kan forårsake påkjenningskonsentrasjoner i det tilfelle at nevnte flate av den andre plate underkastes strekk-krefter. I tilfelle laminatene skal benyttes som frontruter med den første plate mot innsiden, er det ofte unødvendig at den indre flate i den andre plate er fri for feil som sann-synligvis kan forårsake nevnte påkjenningskonsentrasjoner.

På den annen side er det tilfeller hvor det er fordelaktig at den indre flate av den andre plate av glass i det minste i en del av plateflaten er fri for feil som kan forårsake påkjenningskonsentrasjoner hvis denne flate strekkes.

Det er i ethvert tilfelle en fordel i nevnte laminat omfattende en første og andre plate av glass at i det minste en av disse plater har i det minste en kantflatedel som er fri for feil som kan forårsake vesentlige påkjennings-konsentrasj oner.

Fortrinnsvis er den andre plate i det fremstilte laminat tykkere enn den første plate, og den første plate som har en tykkelse innen området 1 til 2,5 mm mens den andre plate har en tykkelse innen området 1,5 til 4 mm. Slike laminater er spesielt verdifulle som vinduer, f.eks. i en bygning eller et kjøretøy. Ved å overholde slike relative tykkelsesforhold er det relativt enkelt å fremstille et til-strekkelig fleksibelt og mekanisk sterkt produkt med gode sjokkabsorberende egenskaper og god motstandsevne overfor gjennomtrengning av et legeme med høye støtenerginivåer.

Fordelen ved å bruke et laminat fremstilt ifølge oppfinnelsen og omfattende en første og andre plate av glass, hvor nevnte første glassplate har en høyverdi-innerflate, ble demonstrert ved samme lignende forsøk hvori en første sats på 10 frontruter, hver med en total tykkelse på 6,4 mm og bestående av to plater av vanlig glass og en mellomliggende plate av polyvinylbutyral med en tykkelse på 0,76 mm ble båret oppe perifert og utsatt for et støt av et avrundet legeme som veide 10 kg og som ble sluppet fra en høyde på 350 cm, hvilket legeme skulle simulere et menneskehode, og hvori en andre sats av 10 frontruter av identisk sammensetning, bortsett fra det faktum at den indre flate av en av glassplatene i hvert laminat var behandlet og gjort feilfri før innarbeiding av platen i laminatet, ble underkastet samme forsøk, hvor nevnte behandlede plate ble direkte utsatt for støt. Frontruten i den før-ste sats ble-alle smadret ved støtet og ble gjennomtrengt av legemet, mens frontrutene-i følge oppfinnelsen ikke ble gjennomtrengt.

i Et eksempel på en type laminat fremstilt ifølge oppfinnelsen som har meget gunstige egenskaper til bruk som vindu i en bygning eller et kjøretøy, er et hvori nevnte første plate av glass har en motstandsevne overfor brudd under påvirkning av. bøyningskrefter som strekker nevnte høyverdige indre flate av platen, slik at en prøveplate som måler 30 cm langs hver kant, men ellers er identisk, ikke brekker når den bæres langs periferien av nevnte flate i horisonalt stilling under støtet av en stålkule som veier 227 g og som slippes fra en høyde i meter lik 1,5 + 0,95 t, hvor t er tykkelsen av platen uttrykt i mm.

Laminater fremstilt ifølge oppfinnelsen som er ennå mer fordelaktige er slike hvori den første plate har en motstandsevne overfor brudd under de nevnte bøyningskrefter slik at en prøveplate som måler 30 cm langs hver kant, men ellers er identiske, ikke brekker når det bæres oppe langs periferien av nevnte høyverdige innerflate i horisontal stilling under støtet av en stålkule som veier 227 g og som slippes fra en høyde på 3,4 m.

I det ovenfor nevnte er det henvist til benytt-else av et surt medium inneholdende fluorioner som rektifi-serende medium. Slik det vil eksemplifiseres nedenfor kan den første plate fordelaktig også behandles med et surt medium inneholdende fluorioner etter kjemisk tempring avplaten, ved

å bringe den temprede plate i kontakt\med et slikt surt medium i et kort tidsrom. En slik sur behandling etter kjemisk tempring er- funnet å gi enhetlighet i styrkingen av platen og også å øke motstandsevnen i glasset overfor irisering. Denne etter-tem<p>ringsbehandling kan ~f\ eks. gjennomføres med en vandig opp-løsning som inneholder fluss-syre og gjennomføres helst ved

hjelp av en oppløsning som inneholder både fluss-syre ,og svovel-

I

syre, f.eks. en oppløsning som inneholder 7' volum-% fluss-syre og 7 volum- svovelsyre ved en temperatur f.eks. innen området 0 til 80°C. Begge flater i den første plate kan bringes i kontakt med syren ved en slik ettertempringsbehandling. En lignende syrebehandling kan gjennomføres på en andre glassplate i laminatet,

i

Forskjellige utførelses former av oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av eksempler under henvisning til de ledsagende skjematiske tegninger, hvor: Fig. 1 er et tverrsnitt av et laminat ifølge oppfinnelsen ,.

fig. 2 er et tverrsnitt av et annet laminat ifølge oppfinnelsén,

fig. 3 er en perspektivskisse av en frontrute ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 er et tverrsnitt av linjen A-A' i fig. 3,

fig. 5 er et tverrsnitt av tre komponenter av en fortrute ifø|lge oppfinnelsen før montering,

fig. 6 er et tverrsnitt av den frontrute som er dannet av bestanddelene som er vist i fig. 3 samt en ramme,

fig. 7 er et tverrsnitt av et annet laminat ifølge oppfinnelsen,

fig..8 er et tverrsnitt av tre komponenter i et annet laminat ifølge oppfinnelsen før montering, og

fig. 9 er et tverrsnitt av laminatet som dannes av komponentet som er vist i fig. 8.

j. I den følgende beskrivelse av de forskjellige illustrerte laminater brukes henvisningene 1 til- 4 gjennom det hele for å betegne flatene av de avstivende bestanddeler i plateform.

I alle eksemplene er prosentandelene angitt som vekt-% hvis ikke annet er nevnt.

Eksempel I

Det laminat,som er vist i fig. 1 omfatter en plate av glass 5 som måler 1,5 m x 2 m x 1,65 mm'og er laget av glass med følgende generelle sammensetning: mens resten utgjøres av spor av MgO og FepO-^, og en plate 7 som måler 1,5 ni x 2 m x 4 mm og som består av et vitrokrystallinsk materiale med den følgende generelle sammensetning:

Før laminatet ble montert ble platen 5 behandlet på den side som utgjør flate 2 med en vandig oppløsning med den følgende sammensetning:

ved en.temperatur på 20 C. Platen ble bragt i kontakt med den oppløsning i 60 min., noe som resulterte i fjerning av ét overflatesjikt med en tykkelse på 60 mikron fra glasset. Denne dybde var 1,5 ganger dybden av den dypeste feil som var tilstede' i den behandlede glassplate og som kunne forårsake på-kj enningskonsentrasj oner under strekk. Før behandlingen av glassplaten med den sure oppløsning ble flaten 1 i platen belagt med parafin for i det vesentlige å forhindre at denne flate ble påvirket av syren.

Etter vasking av den behandlede glassplate ble. den festet langs den behandlede flate 2 til platen 7 av vitrokrystallinsk materiale ved hjelp av et sjikt 6 av polyvinylbutyral med høy-slat fasthet og en tykkelse på 0,76 mm.

Det viste laminat som ble lagt på den beskrevne måte er et av en sats laminater som ble laget på samme måte og de forskjellige laminater ble prøvet på gjennomtrengningsmot- - standsevne sammenlignet med en sats laminater som ble dannet av identiske bestanddeler, men uten behandling av flaten 2 i platen 5 med den sure oppløsning før monteringen. Hvert av laminatene som ble laget ved denne fremgangsmåte omfattende syrebehandlingen og hvert av laminatene som ble laget uten denne behandling, ble støttet opp perifert langs rammen av flate 4 i den vitrokrystallinske plate 7, og er avrundet legeme som veide 10 kg og som simulerte et menneskelig hode ble sluppet ned på laminatet fra en høyde på 3,5 m for å treffe den sentrale del av flaten 1 i platen 5- I alle disse forsøk trengte ved bruk av laminater som var laget uten syrebehandling av flaten 2, legemt i det minste delvis gjennom platen av polyvinylbutyral. I motsetning til dette forble i alle forsøk ved bruk av laminater som ble laget ifølge oppfinnelsen, sjiktet av polyvinylbutyral ubrutt, ikke i noe tilfelle var det endog delvis gjennomtrengning av legemet gjennom■plastmellomsjiktet. Laminatetene som vat laget ifølge oppfinnelsen i dette eksempel er meget egnet for bruk som skillevegger mellom to deler av et oppholdsrom eller som parapeter på balkonger.

Eksempel 2

Et laminat lik det som er vist- i fig. 1 ble dannet av en glassplate 5 som målte. 0,75 m x. 2 ,m x' 2,5 mm, en polyvinylbutyralplate med en tykkelse på 0,8 mm og err glassplate 7 som målte 0,75 m x 2 m x 3,75 mm. Hver av glassplatene 5 og 7 var laget av glass med følgende sammensetning:

og resten var urenheter.

Før montering av platebestanddelene'i.laminatet ble flaten 2 i platen 5 underkastet en flammeopleringsbehand-ling. Dette ble utført ved å forvarme platen 5 til 450°C og deretter å anbringe platen over en flamme som ble dannet ved å føre propan og komprimert luft gjennom et porøst ildfast element og deretter å tenne gassen som slapp ut fra dette element. Glassplaten ble holdt med flaten 2 mot flammen i 45 sek. Ved denne behandling ble temperaturen i flate 2 hevet til 660°C. Platen ble deretter progressivt avkjølt i en ovn som opprinne-lig holdt en temperatur på 450°C.

Platen 2 ble deretter festet langs flaten 2 til flaten 3 i platen 7 ved hjelp av polyvinylbutyralplater.

Laminatet som ble laget på den ovenfor beskrevne måte var et av en sats laminater som ble laget, på samme måte, og disse ble prøvet med henblikk på gjennomtrengningsmotstands-evnen sammenlignet med en sats laminater som ble laget fra identiske bestanddeler, men uten flammepolering av flaten 2 i

/ - ■ ■ ■ platen 5 før montering. Hvert av-laminatene som ble laget ved den fremgangsmåte som omfattet flammepoleringsbehandlingen og hvert av laminatene som ble laget uten. denne behandling, ble støttet opp perifert langs randen av flate H i glassplaten 7,

og et avrundet legeme som veide 10 kg og som simulerte et menneskehode ble sluppet ned på laminatet fra en høyde på 1,5 m for å treffe flate 1 i platen 5. I alle forsøkene ble ved bruk av laminater laget uten flammepoleringsbehandlingen polyvinyl-butyralmellomsjiktet revet i stykker og legemet trengte igjen-nom dette mellomsjikt. I motsetning til dette forble olyvinyl-butyrallaget i alle de forsøk som benyttet laminatet ifølge oppfinnelsen ubrutt, ikke i noe tilfelle var det endog delvis gjennomtrengning av legemet gjennom mellomsjiktet.

Eksempel 3

Det ble fremstilt'et antall laminater, hvert bestående av to plater av glass med de samme dimensjoner og sammen-setninger som glassplatene som ble benyttet i eksempel 2, og et mellomliggende sjikt av polyvinylbutyral, også slik som benyttet i eksempel 2. Før monteringen av platene i hvert laminat ble platene 5 og 7 i marginalsoner med en bredde på 2 cm, som strak-te seg rundt hele periferien, underkastet en rektifiseringsbehandling ved en vandig oppløsning,som inneholdt 10 volum- fluss-' syre med, 50°C. Virkningen 'av denne sykebehandling var å' for-bedre randdelene av flatene 1 og 2 i platen 5 og rahddelene av flatene 3 og k i plate 7, og. kantflåtene av disse plater, ved å redusere forringelsen i disse på grunn av feil som kunne forårsake vesentlige påkjenningskonsentrasjoner under strekk.

De ferdige laminater ble underkastet en støtprøve av den type som ble benyttet i eksempel 1 og 2 sammenlignet med en sats laminater som«ble laget av identiske bestanddeler, men uten syrebehandlingen av glassplatene. I hvert av forsøkene ble ved bruk av et laminat som ble laget uten'syrebehandling, plastmelloms jiktet brutt og gjennomtrengt av det sluppede legeme som veide 10 kg når det blé frigjort- fra en høyde på 1,5 m mot flaten 1 i platen 5, mens dét sluppede legeme i hvert av de tilfeller som benyttet et laminat hvori kantsonene i glassplatene var syrebehandlet^ikke trengte gjennom plast mellomsjiktet selv når legemet ble frigjort mot laminatet- fra en høyde på 2 m.

Eksempel 4 ;

En'sats på 20 laminater ble fremstilt, hvert slik som vist i fig. 2, bestående av to plater 8 og 9 som begge målte 0,6mx2mx3mmog som var laget av natriumkalkglass med følgende sammensetning:

mens resten besto av mindre mengder urenheter, og et sjikt av polyvinylbutyral med høy slagfasthet og en tykkelse på 0,7 mm.

Før dannelsen av hvert laminat ble flatene 1 og

4 i glassplatene belagt med et plastlag ved å påføre en oppløs-ning av en vinylklorid/vinylacetat-kopblymer i etylacetat for å danne et beskyttende plastbelegg, og platene ble neddyppet i 1 time i en vandig oppløsning som inneholdt 7 volum-% fluss-syre og 7 volum-% sovelsyre med en temperatur på 20°C. Platene ble deretter vasket og tørket og de beskyttende plastbelegg på flatene 1 og 4 ble fjernet. Platene ble deretter festet sammen ved hjelp av polyvinylbutyralsjikt 10 som ble anbragt mellom de syrebehandlede flater 2 og 3. De resulterende laminater ble underkastet en støtprøve av den type som er antydet i eksemplene 1 og 2, sammenlignet med en sats laminater som ble laget av identiske bestanddeler, men uten syrebehandlingen av glassplatene. Ihvert av tilfellene ved bruk av et laminat uten syrebehandling av platene ble sjiktet av polyvinylbutyral' 10 ødelagt og gjennomtrengt av det sluppede legeme som veide 10 kg når det ble frigjort fra en høyde på 3,5 m, I motsetning til dette forble det mellomliggende sjikt av polyvinylbutyral ubrutt i hvert tilfelle når det ble prøvet laminater ifølge oppfinnelsen.. Laminatene som er fremstilt ifølge opp-.finnelsen er meget egnet til bruk i dører hvor det er sannsyn-'ligheter for kraftige støt av personer mot laminatets sider.

Eksempel 5

Det ble fremstilt en sats på 10 kjøretøyfront-ruter, hver frontrute slik som vist i fig. 3 og 4, omfattende to plater 11 og 13 av glass med den følgende sammensetning:

og et sjikt av polyvinylbutyral med høy slagfasthet og en tykkelse på 0,76 mm. Platen 11 var 1,45 mm tykk og platen 13 var 5 mm tykk.

Før montering av bestanddelene i hver frontrute

i nevnte sats ble den sentrale del av platen 11 som dekker det område som når frontruten er installert i et kjøretøy, er direkte i front av kjørerens hode og hodet til en frontsete-passasjer, behandlet med en vandig oppløsning med følgende sammensetning:

ved en temperatur på 20°C. De 10 frontrutene ble underkastet en slagprøve av den type som ble benyttet i eksemplene 1 og 2 sammenlignet med 10 frontruter laget i henholdt til foreliggende eksempel, men uten syrebehandling av flaten 2 i platen 11. 1 de gjennomførte forsøk på frontruter ifølge oppfinnelsen ble

mer enn halvparten av fortrutene brukket under støtet av et

10 kg tungt legeme når det ble frigjort fra en høyde på 3,5 m

mot det område i flaten 1 motsatt den syrebehandlede flate i flaten 2, men ikke i noe tilfelle trengte legemet gjennom poly-vinylbutyralmellomsjiktet. I motsetning til dette ble plastmellomsjiktet i hvert tilfelle gjennomtrengt av legemet når det ble frigjort fra en høyde på 3,5 m når forsøkene ble utført på frontruter som var laget uten noen syrebehandling av flaten 2 i platen 11.

Eksempel 6

En sats på 10 laminater slik som vist i fig, 2 ble fremstilt, hvert laminat omfattende to glassplater 8 og 9 av samme størrelse og sammensetning som glassplatene som ble benyttet i eksempel 4, og et sjikt 10 av polyvinylklorid med høy molekylvekt og en tykkelse på 0,8 mm. Før montering av platene ble flaten 2 i platen 8 og flaten 3 i platen 9 i hvert laminat behandlet med en 0,005 N vandig oppløsning av NaOH ved 85°C. Flatene 1 og 4 ble avskjermet fra kontakt med den sure oppløsning ved å belegge disse flater med parafin. Behand-lingen med base ble gjennomført ved neddypping av platene 8 og 9 i to timer i oppløsningen av NaOH. Etter'behandlingen med base ble platene vasket og tørket, og de ble festet langs de basebehandlede flater mot mellomsjiktet 10 ved hjelp' avet polyvinylkloridadhesiv med lav molekylvekt..

.0 De 10 laminater ble underkastet en slagprøve av den type som er benyttet i eksempel 1 og 2 og ble sammenlignet med 10 frontruter som ble laget på samme måte .og-av identiske bestanddeler, men uten basebehandling av glassplatene .■' 'I de forsøk som benyttet laminater som ble laget, uten "basebehandling ble poly viny lkloridmelloms j iktet 1.0 skåret, opp og. ble delvis gjennomtrengt av det sluppede legeme.som veide 10 kg, når det ble frigjort fra en høyde på 3,5 m.. I motsetning til ..dette, ble polyvinylkloridmellomsjiktet ikke skåret opp eller gjérinom-, trengt i det hele'tatt ved bruk av laminater ifølge, foreliggende eksempel, når det lo kg tunge legemet ble sluppet fra' en høyde på 3j5 m på flate 1. Laminatene som' er laget i henhold :til foreliggende eksempel ,er meget egnet til bruk i glas.sdørér . hvor det, foreligger sannsynlighet•for at en person skal støte kraftig mot en side av laminatet. •.-.; "'.; Eksempel 7

Det ble fremstilt en .sats frontruter,', hyer. frontrute av den generelle type som er vist i fig. 3' og-4,-, og "omfattende plater 11 og 13 av glass av samme sammensetning,som platene 11 og 13 i eksempel 5. I foreliggende eksempel var imidlertid platene 11 og 13 av samme tykkelse: 1,5. mm. Platene av glass ble festet sammen ved hjelp, av et. mellomliggende sjikt av polyvinylbutyral med høy slagfasthet, dys", kontrollert adhesjon og en tykkelse på 0,76 mm. Før montering av glassplatene ble flaten 2 i platen 11 i hver frontrute i en time bragt i kontakt med en vandig oppløsning som inneholdt 7 volum-% fluss-syre og 7 volum-% svovelsyre og som holdt en temperatur på 20°C. I løpet av denne behandling ble den andre flate (flate 1) av hver plate 11 beskyttet fra' kontakt med syren ved et beskyttende organisk belegg, f.eks. et parafinbelegg, Små prøver av det samme glass som målte 30 cm x 3Q_ cm ble på samme måte behandlet med den nevnte sure oppløsning. Etter syrebehandlingen ble platene 11 og prøvene vasket og tørket og det organiske beskyttende sjikt ble fjernet. I et følgende trinn i fremstillingen ble platene 11 og prøvene og også platene 13 som utgjorde det ytterste sjikt i frontrutene dyppet i 24 timer i et bad av smeltet kaliumnitrat av 460°C som inneholdt 0,2 vekt-% kaliumkarbonat, for således å bevirke kjemisk tempring av glasset.

Platene 11 og 13 ble deretter festet til platene 12 av polyvinylbutyral med høy slagfasthet.

For sammenligningens skyld ble en ytterligere sats av frontruter fremstilt av identiske bestanddeler og på samme måte, men uten syrebehandling av platene 11. Ved fremstillingen av denne andre sats ble imidlertid platene 11 og 13 kjemisk tempret ved neddypping 1 24 timer i et bad av kaliumnitrat av 46d°C som inneholdt 0,2 vekt-% kaliumkarbonat, men platene 11 ble ikke underkastet syrebehandling.

Frontrutene som var laget med syrebehandling og uten syrebehandling■ble underkastet en slagprøve av den type som er benyttet i eksemplene 1 og 2, og det ble funnet at ved en slipphøyde på 6,2 m av det avrundede legeme som veide 10 kg var det mindre beskadigelse og gjennomtrengning av polyvinyl-butyralmellomsjiktet når det ble benyttet frontruter som var laget med syrebehandling enn i det tilfelle det ble benyttet frontruter som var laget uten slik behandling. I forsøkene på laminatene som var laget ifølge oppfinnelsen ble det avrundede legeme sluppet på flate 1 av platen 11.

De 30 cm x 30 cm prøver som var underkastet syrebehandlingen og den kjemiske tempring b le'- underkastet en styrkeprøve sammenlignet med'identiske prøver av glass av samme størrelse og sammensetning, som var underkastet samme kjemiske tempringsbehandling, men ikke noen behandling med syre. Den angjeldende styrkeprøve omfattet å anbringe prøven slik at den var understøttet langs periferien i en ramme og deretter å slippe en stålkule på 227 g ned på den sentrale del av den øvre flate av prøven fra en høyde: på 2,9 m. Prøvene som var underkastet syrebehandlingen, ble underkastet denne prøve med den syrebehandlede flate vendt nedover, dvs, i kontakt med støtterammen. I nevnte prøve brakk ikke de prøver som var syrebehandlet under støtet av kulen når'den ble frigjort fra en høyde på 2,9 m, men de andre prø.ver brakk under støtet av kulen når denne ble frigjort' fra en høyde på 2,5 m-

Eksempel 8

Det ble laget en sats frontrutér slik som vist i fig. 5 og 6, hver frontrute bestående av to plater 14 og .16 av natriumkalkglass med den sammensetning som er angitt i. eks-emple 5, hver plate med en tykkelse på 1,5. mm og .et sjikt av polyvinylbutyral med høy slagfasthet og en tykkelse på 0,7 mm. Hver plate av glass som skulle danne det indre sjikt i frontruten ble naturlig krummet slik at den flate i denne plate som' skulle anbringes internt i laminatet (dvs. flate 2) .vår konveks. Hver plate av glass som skulle utgjøre det ytre 'sjikt i front-' . ruten var naturlig krummet slik at den flate av denne plate'som. skulle anbringes internt i laminatet (dvs. flate 3) var konkav. Platen for innersj iktene var sterkere naturlig .krummet:, dvs.. til en mindre krummingsradius enn arkene for yttersjiktet. Hver innersjiktplate 14 ble underkastet en rektifiseringsbehandling med syre og en kjemisk tempringsbehandling,- begge be-handlinger utført slik som i eksempel 7. Platene 14 og 16 i hver frontrute ble deretter presset sammen med polyvinylbutyral-sjiktet som ble anbragt mellom den konvekse flate av platen 14 og den konkave overflate av platen 16, og de monterte plater ble anbragt i en ramme 17. I løpet av monteringen ble' den indre plate 14 bøyet elastisk og holdt i en elastisk bøyet tilstand av den ytre plate 16 og rammen 17, slik at kompres j onspåkj enn-inger var tilstede i den indre side av platen 14 på-grunn av.. dens bøyde tilstand. Med andre ord ble platen 14 holdt i lami-, natet i en tilstand av redusert krumming sammenlignet med. den naturlige tilstand. Videre holdt rammen de monterte plater i en noe større krummingsradius enn den naturlige krumming i platen lb slik at den konvekse side av denne plate i det ferdige laminat også var pålagt kompresjonspåkjenninger.

Frontruten som var fremstilt på denne måte ble underkastet en slagprøve av den type som er antydet i eksemplene 1 og 2, sammenlignet med en sats frontruter som var fremstilt på samme måte med det unntak av at glassplatene hadde en naturlig krumming sem tilsvarte den endelige krumming slik at platene ikke befant seg i en tilstand av elastisk bøyning i laminatet. I forsøkene ble et legeme som veide 10 kg bragt til fall mot den eksponerte konkave flate av den indre plate (14) i hver frontrute, mens frontruten ble oppebåret perifert. Det ble funnet at mens frontrutene hvor det ikke forelå noen kompresjonspåkjenninger på den indre side av platen 14 på grunn av elastisk bøyning viste god motstandsevne overfor gjennomtrengning av legemet når det ble frigjort fra en høyde på 6,2 m, var motstandsevnen overfor gjennomtrengning i de andre frontruter hvor slike kompres j onspåkj~enninger på grunn av elastisk bøyning forelå, sågar ennå bedre.

Eksempel 9

En sats av kjøretøyfrontruter av den type som er vist i fig. 3 og .4 ble fremstilt, hver frontrute omfattende to plater 11 og 13 laget av natriumkalkglass med følgende generelle sammensetning:

Platen 11 i hver rute var 1,7 mm tykk (ment å vende mot det indre av kjøretøyet), mens platen 13 var 3,2 mm tykk. Platene 11 og 13 ble festet til et mellomliggende sjikt 12 av polyvinylbutyral med høy slagfasthet og en tykkelse på 0,76 mm. Før monteringen av platene i hver frontrute ble flaten 2 i platen 11 bragt i kontakt i 1 time med en vandig oppløsning som inneholdt 1 volum-# fluss-syre og 7 volum-$ svovelsyre med en temperatur på 20°C. Kontakten ble bevirket ved å neddyppe platen 1 den sure oppløsning etter å ha dekket den motsatte flate (flaten 1) i platen med et beskyttende plastsjikt som f.eks. ved på denne flate å påføre en oppløsning av vinyl-klorid/vinylacetat-kopolymer i etylacetat. En sats prøver av det samme glass med den samme tykkelse som platen 11, med dimensjoner 30 cm x 30 cm, ble behandlet på samme måte på en flate med den samme sure oppløsning. Etter syrebehandlingene ble platene 11 og prøvene vasket og tørket og de beskyttende plastsjikt ble fjernet fra hver plate.

I et trinn ble platene 11 og nevnte prøver og også platene 13 neddyppet i 24 timer i et bad av smeltet kaliumnitrat som holdt 475°C for å "bevirke kjemisk tempring. Etter tørking av platene ble begge flater av platene 11 og 13 og begge flater av prøvene eksponert i 2 min. mot en vandig opp-løsning som inneholdt 7 volum-$ fluss-syre og 7 volum-$ svovelsyre av 20°C..-.''.','.: Til slutt be platene 11 og 13 festet til motsatte sider av sjiktet 12 av-polyvinylbutyral'med høy slagfasthet, slik at flaten 2 i plåten 11 som etter, behandlingen med fluss-syre var underkastet ionebytting 'med: kaliumnitrat og deretter igjen behandling med fluss-syre biebragt i kontakt med dette plastmelloms j ikt.. ,

De nevnte frontruter ble underkastet en slagprøve av den type som ble benyttet i eksemplene 1'og, 2 i sammenlig-ning med en sats frontruter som'ble laget- på. identisk.måte fra identiske bestanddeler med det eneste unntak- åt syrebehanti-ll nger. ble utelatt., glassplatene ble,'-underkastet kun den kjemiske tempringsbehandling før montering..'

Det ble funnet- at når det avrundede legeme, som veide 10 kg, ble sluppet fra en høyde på 6,2. m .på den indre plate (11) i frontrutene som var låtet med syrebehandling, var det som regel kun liten sprekkdannelse' eller gjennomtrengning av plastmellomsjiktet mens det var- vesentlig- destruksjon og gj ennomtrengning av plastmelloms j iktet i- hver . a-v de andre frontruter når disse ble utsatt for det samme støt.

Prøvene av glass som målte. 30 er. x 30 cm x 1,7 mm og som var underkastet behandling med ,fluss-syre .før -og etter kjemisk tempring ble underkastet en styrkeprøve hvor -en.stålkule som veide 22g ble sluppet ned på den sentrale del av hver prøve .mens denne ble. perifert støttet slik at den flate av prøven som var underkastet behandling med fluss-syre både.før og etter kj.e_misk tempring vendte nedover. En annen sats prøver som var identiske med den første sats med det eneste unntak at de var underkastet kun den kjemiske tempringsbehandling og ingen syrebehandling, ble underkastet samme prøve. Det ble funnet at de prøver som var underkastet syrebehandlingen ikke brakk under støtet av stålkulen selv når denne ble frigjort fra en høyde på 3,4 m, mens de andre prøver brakk under støtet av kulen når denne ble firgjort fra en høyde på 2,9 m.

Eksempel 10

Det ble fremstilt en sats laminater hvor hvert av den var som vist i fig. 1, bestående av to plater 5 og 7 av ^natriumkalkglass med følgende generelle sammensetning:

som målte 2 m x 1 m, og hadde en tykkelse på 2,5 mm, henholds-vis 3,1 mm. Platene 5 og 7 ble festet til motsatte sider av et mellomliggende sjikt av polyvinylbutyrål med høy slagfasthet og en tykkelse på 0,76 mm. Før montering-ble platene i hvert laminat langs en kontinuerlig marginalsone med en bredde på 1 cm av flaten 2 i platen 5 samt hele kantflaten av denne plate i 30 min. bragt i kontakt med en vandig oppløsning som inneholdt 7 volum-% fluss-syre og 7 volum-% svovelsyre a.v 30°C.

Etter denne behandling og før montering ble plat-ende 7 underkastet kjemisk tempring ved neddykking i 2k timer i et bad av smeltet KMO^ med en temperatur på 450°C, Som et alternativ til kjemisk tempring kan platene tempres til en temperatur nær mykningspunktet og deretter hutig avkjøling.

Etter montering av platene til et laminat (til-sammen 20) ble de underkastet en slagprøve av den type som er benyttet i eksempel 1 og 2 sammenlignet med en sats på 20 laminater som var identiske med det eneste unntak av platen 5 ikke var underkastet noen syrebehandling. Mår det avrundede legeme som veide 10 kg ble sluppet på laminatene ifølge oppfinnelsen slik at de traff flate 1 fra en høyde på 3,5 m eller noe mer, trengte legemet ikke gjennom polyvinylbutyralmellom-sjiktet..1 motsetning til dette brakk de andre laminatene og (lee sluppede legemet trengte gjennom plastmelloms j iktene når legemet ble sluppet på. disse laminater fra samme høyde.

Eksempel 11

En sats laminater slik som vist i fig. 7 ble fremstilt, hvert omfattende en plate 18 som målte 2 m x 1 m x 3 mm, og denne var laget av natriumkalkglass med den følgende generelle sammensetning:

mens resten ble utgjort av mindre mengder urenheter, •. og en plate 20 som målte 2 m x 1 m x 2 mm var laget. av.et'vitrokrystallinsk materiale med følgende generelle sammensetning':' og et sjikt 19 av'poly viny lbutyral me'd-høy slagfasthet- og en. tykkelse på 0,8 mm. Laminatene som er laget..på. denne måte' 'er meget egnet til bruk som veggpaneler i rom,'hvor; den vit.ro-krystallinske plate 20 er anbragt mot innsiden-. Før. montering av platene i hvert laminat ble platene 18 underkastet termisk tempring ved enhetlig opparming av platene til'en temperatur"-nær mykningstemperaturen i glasset med. derpå- følgende, hurtig avkjøling. Deretter ble flaten 2 i hver av.-glassplatene 18 underkastet en rektifiseringsbehandling ved'bruk av'én vandig oppløsning med følgende sammensetning:

ved en temperatur på 20°C. Rektifiseringsbehandlingen varte i HQ min. og resulterte i fjerning av et sjikt med en tykkelse på 35 mikron fra flaten 2 av platene. Etter denne behandling ble laminatplatene montert.

En sats på 10 laminater som var fremstilt som ovenfor beskrevet, ble underkastet en slagprøve, av den type som ble benyttet i eksemplene 1 og 2 sammenlignet med en annen sats på 10 la.mina.ter som var identiske og fremstilt på samme måte som de som ble fremstilt ifølge oppfinnelsen med det eneste unntak at glassplatene 18 i denne sammenlignende sats ikke var underkastet behandlingen med fluss-syreoppløsning. Det avrundede legeme som veide 10 kg ble sluppet på laminatene fra hver sats fra en høyde på 6,2 m for å treffe flate 1 i platen l8. Det var mindre riss og gjennomtrengning i plastmeilom-sjiktet i det tilfelle hvor laminatene var fremstilt ifølge oppfinnelsen enn i det tilfelle det ble benyttet andre laminater.

Eks. empei 12 : :.

• .: En.sats laminater .ble fremstilt, hvert fremstilt slik' som vist i-', fig; ' 8-og 9 av. to plater 2.4 og 26 som målte 1 m,x-2,10 m x 0,002 m og som var laget av natriumkalkglass med déh:;følgende.1 generelle'sammensetning: Glassplatene- 24 og '26 hadde en lik naturlig krumming slik det fremgår av^;fig. ■ .8.' - • .- Før montering av. glassplatene i hvert laminat ble flaten 2 i platen-24 og flaten 3 i platen-26 underkastet en rektifiseringsbehandling; Dette ble gjennomført ved å påføre en oppløsning av en.vinyiklorid/vinylacetat-kopolymer i etyl-acétat på flatene 1 cg 4, slik at det ble dannet beskyttende plastsjikt\på disse flater og,deretter å dyppe platene i 30 min. i et bad som inneholdt 7 volum-%.fluss-syre og 7 volum-% svovelsyre med. en temperatur på 20°C. Etter denne behandling og fjerning av de beskyttende plastsjikt ble glassplatene i 24 timer dyppet i et bad av kaliumnitrat som holdt 450°C for å bevirke kjemisk tempring. Platene ble deretter vasket og tørket og deretter festet sammen slik at det fremkom et flatt laminat ved hjelp av et mellomliggende sjikt 25 av polyvinylbutyral med høy slagfasthet og en tykkelse på 0,76 mm. Ved monteringen av laminatet ble platene 24 og 26 anbragt med de konvekse flater vendt innover slik som vist i fig. 8, og de ble elastisk bøyet til flat tilstand slik at det var kompresjonspåkjenninger til stede i det ferdige laminat i' de indre sider av platene 24 og 26 som et resultat av den elastiske bøyning. Avhengig av størrelsesordenen av den iboende induserte kompresjonspåkjenning i platene på grunn av den kjemiske.,tempring og av graden av naturlig krumming i disse plater, forelå flatene 1 og 4 i det ferdige laminat i strekk eller redusert kompresjon. For å fremme stabiliteten i laminatet og for å understøtte opprett-holdelsen av platene 24 og 26 i flat tilstand mot de elastiske tilbakevirkende krefter i platene, kunne laminatet monteres i

i en ramme, (ikke vist i fig. 9) •

Laminatene • som var fremstilt-, slik som beskrevet ovenfor ble underkastet en slagprøve,av den type som ble benyttet i eksemplene 1 og 2, hvor det'avrundede'legeme som veide 10 kg, ble sluppet på flate h i laminatet, og- for sammenligningens skyld ble en identisk, prøve .gjennomført på flate laminater som besto av ytre glassplater' av. samme størrelse og sammensetning som platene 2'' og 26 , sor. var festet sammen.ved et mellomliggende sjikt av poly viny lb uty ral, med :høy- slagfasthet og en tykkelse på 0,76 mm,.mens disse, sammenlignende laminater var forskjellige fra de som- ble fremstilt ifølge oppfinnelsen i det at glassplatene var naturlig flate -og kun ble underkastet o en kjemisk tempringsbehandling bg ingen behandling 'med syre før, montering. Laminatene som ble fremstilt dfølge oppfinnelsen ble funnet å være meget mer motstandsdyktige' overfor gjennomtrengning av det sluppede legeme.

Laminatene som ble fremstilt ifølgé foreliggende eksempel i henhold til oppfinnelsen var.meget; egnet til bruk som veggpaneler i et rom hvor det forelå mulighet .for kraftige støt mot en av de ytre laminater.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et laminat omfattende en første glassplate som er kjemisk tempret og en andre plate av glass eller vitrokrystallinsk materiale der den første og andre platé er festet sammen ved hjelp av et mellomliggende organisk sjikt, karakterisert ved at man for å øke laminatets motstandsevne overfor støt mot den første plate underkaster denne en rektifiseringsbehandling på kun den ene flate for å eliminere feil som kan medføre på-kj enningskonsentrasj oner når strekkrefter legges på den førsteplate, og at den første- og den andre plate festes sammen slik at den nevnte flate av den første plate befinner seg-innvendig i laminatet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at rektifiseringsbehandlingen omfatter en varmebehandling som flammepolerer den nevnte flate i den første plate.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at rektifiseringsbehandlingen omfatter kjem isk oppløsning av nevnte flate på den første plate.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakter i'-sert ved at oppløsningen bevirkes ved å bringde det område som skal behandles i kontakt med et surt medium inneholdende fluorioner.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 3 eller 4,karakterisert ved at det i nevnte behandlede flate oppløses et overflatesjikt med en tykkelse som i det minste tilsvarer den dypeste feil som befinner seg i dette område og som er tilbøyelig til å forårsake spenningskonsentrasjoner.