NO133280B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en tørketrommel for en papirbane, med en sirkelsylindrisk ytterflate som er beregnet på å utsettes for en utvendig valsetrykkbelastning, og en innerflate som oppvarmes av gass eller damp og har en flerhet av adskilte, i omkretsretningen sammenhengende, ringformede ribber som mellom seg inngrenser spor, idet sporene og ribbene har hovedsakelig rektan-

gulært tverrsnitt.

-Tørketromler av denne art er kjennetegnet ved en glatt, regel-messig, kontinuerlig, sylindrisk ytterflate. Over denne føres der kontinuerlig en bane av papir e.l. som skal glattes, tørkes eller glittes ved anvendelse av varme og trykk. Når det gjelder vanlige tørketromler i papirmaskiner, anvendes der bare et symbolsk trykk,

men sammen med såkalte Yankee-sylindre, som i virkeligheten er kjempestore tørketromler, anvender man valser som danner et pressested. Det er vanlig å oppvarme slike tørketromlér ved innføring av damp med regulert trykk til et indre rom som begrenses av trommelmantelen, og føre kondensasjonsvarmen gjennom trommelmantelen til den bane som skal tørkes.

Der har vært fremsatt mange forslag om å anvende innvendig oppstående partier, f.eks. ribber, som skal "rage opp gjennom" den kondensatfilm som dannes på innerveggen av tørken, for å utsette metallet i trommelmantelen for direkte berøring med den konden-serende damp. Typiske eksempler på disse tidligere forslag er beskrevet i US-PS 1 453 113 og US-PS 2 521 371. Ifølge det sist-

nevnte patentskrift foreslås der imidlertid et trekantet tverrsnitt av ribbene, noe som i henhold til den foreliggende oppfinnelse er funnet uheldig. Strekkspenninger langs omkretsen ved den nærmest aksen liggende kant av slike ribber medfører at der kreves større manteltykkelse. Langsgående belastninger blir også konsentrert rundt de relativt skarpe V-formede riller. En øket manteltykkelse

reduserer ikke bare varmegjennomgangen, men medfører også høyere varmespenninger, idet temperaturforskjellen i mantelen (mellom innersiden og yttersiden) er større.

Såvidt vites har ingen av de tørkemantler som de foran nevnte patentskrifter beskriver typiske eksempler på, noensinne vært anvendt i praksis. Tørking av papir og lignende materiale i baneform krever en praktisk talt fullkomment jevn varmeovergang fra hver del av manteloverflaten til banen. Fagfolk har hittil generelt avvist anvendelsen av riller, fremspring o.l., idet de har hatt en til visshet grensende tro på at hverken overflatetemperaturen eller varmeovergangen kunne bli jevn gjennom en ikke jevntykk vegg.

Som allerede nevnt innledningsvis anvendes der ved tørke-trommelen ifølge oppfinnelsen allikevel ribber med hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, idet de ovennevnte problemer er løst ved en bestemt kombinasjon av egnede dimensjonsforhold for tykkelsen av trommelmantelen i bunnen av sporene mellom ribbene og for høyden av ribbene og senteravstanden mellom disse. Tørketrommelen ifølge oppfinnelsen er såledeskarakterisert vedat den radiale tykkelse av trommelmantelen i bunnen av sporene er slik avhengig av manteldiameteren som angitt ved området X på fig. 6, mens forholdet

mellom, på den ene side, summen av de aksiale dimensjoner av en ribbe og et spor og, på den annen side, den nevnte radiale tykkelse av mantelen ligger i området 0,8-2, fortrinnsvis mellom 0,8 og 1,2,

og forholdet mellom den radiale dimensjon av mantelen ved en ribbe og den radiale tykkelse av mantelen i bunnen av sporene ligger i området 1,5-5, fortrinnsvis på ca. 2.

Ribbene forsterker trommelman1:elen og gjør det forsvarlig å bruke en påtagelig tynnere mantel som gir bedre varmeoverføring. Takket være formen og dimensjoneringen av ribbene unngås faren for lokale feil, samtidig som en meget stor overflate av mantelen kommer i berøring med varmemediet. De mellom ribbene inngrensede renner

eller spor er utformet slik at dampen kan komme i kontakt med de partier av innerflaten som har størst diameter, samtidig som de er så trange som det er forenlig med fjerning av vann fra sporene og med lettvint fremstilling. Hensiktsmessig er forholdet mellom

. bredden av ribbene og bredden av sporene ca. 1:1.

Tørketrommelen ifølge oppfinnelsen er i stand til å utholde belastninger likevérdlge med dem som vanlige tromler av samme størrelse kan utsettes for, men skaffer sterkt forbedret varme-overføring fra sin innerside til sin ytterside. Videre unngås da. spenningskonsentrasjoner på trommelens innerflate som har forekommet ved tidligere utførelser med ribber. Når sporene har forholdsvis liten bredde som står i et bestemt forhold til bredden av ribbene,

blir varmeoverføringen til trommelens ytterflate hovedsakelig jevn.

Ytterligere trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse

vil fremgå for fagfolk av den følgende beskrivelse i forbindelse med tegningen. Fig. 1 er et vertikalt aksialsnitt gjennom en tørketrommel i henhold til oppfinnelsen.

Fig. IA viser skjematisk to oppvarmede tromler som samvirker

for å danne et pressested til behandling av en papirhane.

Fig. 2 er et vertikalsnitt etter linjen IJ>-II på fig. 1.

Fig. 3 er et i forhold til de foregående figurer forstørret lengdesnitt av et stykke av mantelen for en trommel ifølge oppfinnelsen, men er ikke tegnet i målestokk. Fig. -4 viser i vertikalsnitt den på-fig. 3'viste mantel i samvirkning med dreneringsorganer til å fjerne kondensat fra sporene.

Fig. 5 er et snitt i likhet med fig. 3, men tegnet i målestokk

og med angivelse av dimensjonene, samtidig som skraveringen er utelatt for enkelhets skyld.

Fig. 6 er et diagram med trommeldiameteren som abscisse og manteltykkelsen i bunnen av sporene (i det etterfølgende og på fig. 5 kort betegnet som A) som ordinat og viser det foretrukne område (området x) for sammenhengen mellom A og størrelsen av tørketrommelen.

Tegningen viser eri tørketrommel 10, som i overensstemmelsen

med oppfinnelsen er forsynt med en sylindrisk mantel eller skall 12 lukket med endeplater 14 og 16, som kan være skrudd fast til man-

telen som antydet ved 17. Lagertapper 18 og 20 er påsatt ende-

platene 14 og 16 med flenser henholdsvis 22 og 24, idet disse kan være montert i ringformede avsatser henholdsvis 26 og 28 i ende-platen§. Lagertappene 18 og 20 står i forbindelse med rørpartier henholdsvis 30 og 32 som strekker seg innover i trommelen fra endeplatene og er forbundet méd hverandre på vanlig måte ved hjelp av boltflenser 34a og 34b. Forbindelse mellom hulrommene i rørpartiene 30 og 32 forhindres av en skillevegg 34c, som også skaf.fer nøyaktig gjensidig oppretting av lager- og endeplatekonstruksjonene på begge sider. Dampdyser 36 og 37 til å føre damp sentralt inn i det indre • av trommelen kan strekke seg fra åpninger 39 og 40 i ytterkanten av platen 34c, idet dampen tilføres gjennom den ene av lagertappene,

f.eks. tappen 18. For å fjerne kondensat fra det indre av trommelen

er der anordnet dreneringsorganer, som vil bli beskrevet nærmere senere, og som kan ha form av avløpsrør 41 og 42 som strekker seg på langs over praktisk talt hele lengden av trommelen og holdes i nærheten av den indre pmkretsvegg av mantelen 12 ved hjelp av radiale stenger 43 og 44, som er forbundet med flensen 34b ved sin indre ende og ved hjelp av braketter 46 og 48 med de respektive avløpsrør 41 og 42 ved sin ytre ende. Brakettene 46 og 48 kan være forsynt med hjørneplater 50 og 52 og blir festet til stengene 43 og 44 med strammebolter 54 og 56 og sekskantmutre 58 og 60 for sikring .av nøyaktig radial innstilling. Som nærmere vist på fig. 2, kommuni-serer avløps- eller kondensatrørene 41 og 42 med det indre av rør-partiet 32 ved hevertrør 62, 64, som kan strekke seg gjennom noe aksialt forskutte, motstående boss 66, 68 i partiet 32.

Kondensat- eller avløpsrørene 41, 42 holdes i stilling ved endene ved hjelp av plateformede strammeorganer 70, 72, resp. 74,

76, fastgjort til hver sin brakett 78, 80, resp. 8°2, 84, på de respektive endeplater 14 og 16 og likeledes forbundet med hver sin brakett 86, 88, resp. 89, 90, på rørene henholdsvis 41 og 42. Braketten 82 er vist forbundet med en motvekt 94, men der kan også anvendes andre utførelser.

Endeplatene 14 og 16 kan også være forsynt med mannhull 96, 98 . med deksler 100, 102, og den ene plate X6 kan ha en prøvekran (petcock) 104.

Mantelen 12 har p,å sin innerflåte en rekke ribber som strekker seg sammenhengende i omkretsretningen på aksial innbyrdes avstand som vist ved 106 på fig. 3 og inngrenser dype og trange renner eller spor 108. I det viste eksempel har ribbene 106 og sporene 108 hovedsakelig lik og jevn bredde. Ribbenes indre eller frie overflate 110 danner fortrinnsvis en rett linje i aksialsnitt, og deres sideflater 112, 114 strekker seg radialt, d<y>s. vinkelrett på trommel-akselen. Ribbene 106 har f.eks. en bredde på 16 mm og sporene en bredde på 13 mm, samtidig som sideflatene fortrinnsvis har en avrundet overgang til bunnflatene i form av en hulkil med kruranings-radius på 5 mm, mens radien av avrundingen ved ribbenes kanter er 1,5 mm. Ved denne utførelsesform er således forholdet'mellom ribbebredde og sporbredde omtrent 5:4. Ribbene, kan være meget høye og dermed tillate damp å komme i intim kontakt med et stort areal av trommelens indre overflate i tett nærhet av dens ytterflate. Således vil en radial dimensjon på 29 mm av ribbene i et støpejernsskall med en minimumstykkelse på 35 mm gi en mantel som med hensyn til påkjenninger forårsaket av anleggstrykket på pressestedet samt med hensyn til trykkpåkjenninger og termiske påkjenninger har en gunstig styrke i sammenligning med en støpejernmantel med en jevn tykkelse på 48 mm og samme størrelse forøvrig. Samtidig oppnås der imidlertid en 30%'s forbedring av varmegjennomgangen under bibehold av jevn temperatur på ytterflaten.

Det kan bemerkes at påkjenninger i lengderetningen har liten betydning sammenholdt med påkjenninger i omkretsretningen, unntagen i nærheten av trommelens ender, så en standard endeplatekonstruksjon er tilfredsstillende. For unngåelse av forholdsvis store virkninger av langsgående spenninger i mantelens innskårne partier bør disse imidlertid ha en avstand på ca. 150 mm fra endene.

Av fig. IA vil det sees at to tromler 210 og 210a av den beskrevne art kan anvendes for å' danne et pressested N som en papirhane W føres gjennom ved hjelp av føringsvalser 211 og 211a. Pressestedet -kan etter valg være trykkbelastet»og tromlene 210 og 210a,

som bare er vist skjematisk, er oppvarmet ved innføring av damp til det indre av tromlene, som er av en utførelse hovedsakelig som beskrevet i det.foregående. Når papirhanen W passerer gjennom pressestedet N, blir den varmpresset, og der vil naturligvis være en presselinje hvor der utøves et trykk mot banen W.

For at kondensat skal kunne fjernes fra sporene, har hvert,av avløpsrørene 41 og 42, som vist på fig. 1-4, en rekke radiale grenrør 128 plasert på aksial innbyrdes avstand og festet ved sveising eller på annen måte ved sine indre ender slik at de rager inn i sporene 108 i mantelen med åpningen nær bunnen av disse, så kondensat kan renne bort gjennom rørene 62, 64.og inn i rør- eller hulakselpartiet 32 for å strømme bort gjennom et rør 130 i lager-

tappen 20, tilsvarende innløpsrøret 132 i lagertappen 18. I den viste form er de ytre ender av rørene 128 avskrånet ved 134 og plasert med spissene i anlegg mot bunnen av sporene 108, men der kan også brukes andre utførelser, f.eks. avsatser på rørene i anlegg mot ribbene.

Skjønt ribbene er omtalt som hovedsakelig rektangulære, i tverrsnitt og forløpende ringformet i omkretsretningen, kan der også brukes en svakt skrueformet utformning hvis dette passer for en spesiell situasjon. Isåfall er skruelinjens stigningsvinkel hensiktsmessig 10° eller mindre. Når sporene eller rennene er skrueformet, benytter man en anordning til fjerning av kondensat av den art som er beskrevet i det foregående, og som roterer med trommelen. Ved vanlige Yankee-tromler nødvendiggjør midtakselen et slikt arrangement. Ved tørker uten midtaksel kan der imidlertid anvendes en stasjonær eller ikke-roterende innretning til å fjerne kondensat, og isåfall medfører det en betydelig ulempe å anvende skrueformede spor, idet individuelle rør av den foran beskrevne art ikke kan anvendes til å fjerne kondensat fra hvert av de skrueformede spor når innretningen er fast montert.

Ribbene er sammenhengende for å gi denønskede avstivende

eller forsterkende virkning. Ribbetverrsnittet er stort sett rektangulært som nevnt foran .og kan tildannes ved sponfraskillende bearbeidelse, f.eks. i en dreiebenk eller i en fresemaskin under anvendelse av en skivefres eller et planetfresehode. Det er naturligvis mulig å gi ribben trapesformet tverrsnitt, men det må erindres at ribbens motstandsmoment bør være størst mulig under forutsetning av samme dimensjoner forøvrig. Ribber med trekantet tverrsnitt er absolutt uheldige. En slik tverrsnittsform gir en spenningskonsentra-sjon langs kanten av ribben og medfører en betydelig redusert motstand mot korrosjon i forhold til et rektangulært tverrsnitt.

Erfaring, forskrifter i noen land og diverse standarder

tilsier at støpejernsbeholdere av den generelle art som oppfinnelsen angår, ikke må utsettes for damptrykk på mer enn 11-12 kp/cm for at de fastlagte øvre grenser for spenningene skal holdes innenfor den påregnelige styrke av det anvendte støpejern. Det er funnet at det ved den foreliggende utformning er mulig å oppnå den ønskede forsterkningsvirkning og samtidig få en praktisk talt fullkomment jevn varmegjennomgang over hele den virksomme overflate av mantelen. Det er også funnet at den ovenfor beskrevne tørkeutførelse kan overføre til banen en varmemengde som er opptil 30% større enn ved tidligere kjente tørker med tilsvarende dimensjoner og ved tilsvarende damptrykk. Dessuten viser beregninger og forsøk at de linjetrykk som slike tørkemantler kan utsettes for ved samvirkning med en annen trommel (se f.eks. fig. IA), er minst like høye som for vanlige tørkemantler og til og med kan være høyere uten at tilfredsstillende sikkerhetsfaktorer underskrides.

Ved fremstilling av papir og papirprodukter krever flere typer papir, således tynt "tissue"-papir for kosmetiske-formål, kreppvatt, • glanset papir, ukreppet strekkbart papir, visse kodekspapirer og lignende, at arket eller banen presses kraftig mot eller bringes til å hefte til en tørkesylinder med glatt overflate ved hjelp av en valse som har linjeberøring med tørkesylinderen. I et slikt pressested kan pressetrykket (som vanligvis uttrykkes som kraft/lengde-enhet langs berøringslinjen) ligge i området fra et ubetydelig eller symbolsk pressetrykk på 0-4,5 kp/cm opp til meget høye belastninger i nærheten av 72 kp/cm eller mer. Man har iakttatt at både varmeovergangen (og dermed tørkehastigheten) og glattevirkningen er markert bedre ved høyere pressetrykk. På den annen side medfører høye pressetrykk en mindre varmegjennomgang, idet man må anvende tørkemantler med større tykkelse for å skaffe den stivhet og styrke som skal til for å tåle de .ønskede belastninger på pressestedet.

Det har vist seg at ribbekonstruksjonene ifølge oppfinnelsen ikke bare skaffer betydelige forbedringer med hensyn til varmegjennomgangen, men også utgjør en forsterkning mot påkjenningene fra det linjeformede pressested uten at den ønskede jevnhet av varmegjennomgangen forringes.

De' radiale dimensjoner av ribbene- velges i hvert tilfelle med henblikk på påkjenningene i omkretsretningen, mens tykkelsen A av skallet eller mantelen mellom ribbene bestemmes av de ventede påkjenninger i lengderetningen. Skjønt der er angitt forskjellige forhold mellom spor- og ribbebredder, foretrekkes det at forholdet ikke ligger under ca. 1:3.

Både de påkjenninger som skyldes belastningen på pressestedet, og de som skyldes de innvendige trykk, krever i alminnelighet at den maksimale manteltykkelse for å motstå spenninger i omkretsretningen skal være omtrent to ganger den minimale tykkelse som er nødvendig for å motstå påkjenninger i lengderetningen. Med de ifølge oppfinnelsen anvendte forhold mellom spor- og ribbebredde vil varme-spenningene ikke overstige dem som forekommer i normale tørketromler, og da det tynne skall gir bedre varmegjennomgang, fås en mindre temperaturdifferanse fra innersiden til yttersiden av mantelen og dermed bedre tørkekapasitet av denne. Takket være utformningen av ribbene forekommer der ingen påtagelig konsentrasjon av lokale spenninger ved ribbene, og opptredende bøyningsmomenter får relativt, liten virkning unntagen eventuelt i områdene nær endene av trommelen, som tidligere nevnt.

I alminnelighet er det ønskelig at forholdet mellom påkjenning og styrke i de tre koordinatretninger på vilkårlige punkter av<*>trommelen er omtrent det samme, og at forholdet mellom påkjenning og styrke er omtrent like stort i omkretsretningen som i aksialretningen, et resultat som blir effektivt tilveiebragt med den beskrevne

utførelse.

Det skal også nevnes at den overflate som formidler varme-overføringen på innersiden av trommelen, er stor, da ribbenes radiale sidevegger holdes hovedsakelig frie for kondensat ved hjelp av sentrifugalkraften og kondensatet blir fjernet fra bunnen av sporene ved at avløpsrørene inntar den beskrevne stilling i disse.

Det er således skaffet en tørketrommel som effektivt motstår opptredende påkjenninger, særlig belastningen fra pressestedet, og som ikke medfører noen fare for lokale feil av den art som tidligere har forekommet ved ymse tromler som følge av gjentatt varmeutvidelse og -kontraksjon. Trommelen .ifølge oppfinnelsen er således minst like sterk som normale tromler av omtrent samme størrelse og kan utnyttes for mange forskjellige anvendelser for å overføre en betydelig større varmemengde.

Visse parametre ved oppfinnelsen, fastslått ved forskning.og forsøk, vil bli omtalt i forbindelse med-fig. 5 og 6. Det vil ses

at skalltykkelsen eller tykkelsen A av mantelen i bunnen av sporet

208 er angitt på fig. 5, og at manteltykkelsen ved ribbene 206 er angitt med B. Videre er den radiale dimensjon av ribbene 206 i denne utførelsesform angitt som 28,6 mm (1 1/8"). Ribbetykkelsen,

som er betegnet med p, er i denne utførelsesform vist å være 16 mm (5/8"), og den tilhørende sporbredde, som er betegnet med E, er 12,7 mm (1/2"). Senteravstanden mellom ribbene eller summen av rennebredden E og ribbebredden D er betegnet med C.

Når en trykkbeholder eller mantel ifølge den foreliggende oppfinnelse skal konstrueres i praksis, bør skalltykkelsen (dimensjon

A) velges i overensstemmelse med hva som er nødvendig for at spenningene som følge av påkjenningen i lengderetningen skal ligge innen forsvarlige grenser. Disse spenninger er avhengige av det indre damptrykk, manteldiameteren og skjærspenninger forårsaket av be-lastning på pressestedet. Flg. 6 angir det område som A bør ligge i for forskjellige manteldiametre. Ved en tørke med en diameter på

3,65 m bør A f.eks. ligge mellom 16 og 38 mm, mens A ved en tørke

med en diameter på 3,05 m bør ligge mellom 12 og 31 mm. For en mantel med en diameter på 1,52 m bør A være mellom 6<p>g 26 mm. De foranstående verdier gjelder for høyverdig støpejern, som vanligvis anvendes for Yankee-tørketromler. Ved Yankee-tørketromler kan ytterligere hensyn føre til valg av større tykkelser, idet man ikke bare må ta hensyn til at materialet skal være sterkt nok etter støpningen, men også til de betingelser som tørketrommelen skal

drives under, og som kan føre til at overflaten må avslipes mer eller mindre hyppig for å vedlikeholde den ønskede overflatejevnhet.

De gitte dimensjonsgrenser angir fortrinnsvis den endelige størrelse etter omslipning, og det vil forstås at visse sikkerhetsfaktorer

samt andre betraktninger kan medføre at der bør anvendes en noe større verdi for A enn den som er vist på diagrammet på fig. 6. På fig. 5 er A lik 35 mm og B lik 64 mm.

Det vil således seés at der for den utformning av mantelen som er vist på fig. 5, fås følgende forhold:

C:A = 9ill = 0,83

D:C = 5:9 = 0,55

B:A = 20:11 = 1,8

D:E = 5:4 = 1,25

Etter at dimensjonen A. er fastlagt, fastlegges delingen eller senteravstanden fort ribbene, dvs. summen av den aksiale dimensjon E av et spor©g bredden D av en tilgrensende ribbe. Forholdet C:A skal ligge mellom 2 og 0,8. Når forholdet overstiger 2, vil ujevnheter i varmegjennomgangen være tilbøyelige til å gjøre tørketrommelen uhensiktsmessig eller endog ubrukelig i praksis, idet den bane som skal behandles eller tørkes, ikke mottar den samme varmemengde på alle punkter over bredden. Dette kan medføre ujevnheter i fuktighets-innholdet og/eller overflatekvaliteten av det endelige produkt. Når forholdet ligger under ca. 0,8, øker tilvirkningskostnadene utén at der oppnås noen vesentlig fordel. Videre vil de økende vanskeligheter med fjerning av kondensat være tilbøyelige til å redusere varmegjennomgangen ned mot den verdi som fås med et forholdsvis tykt skall. Ved en rimelig effektivitet av kondensatfjernelsen blir der

bare et tynt skikt av vann tilbake. Dette skikt byr mindre motstand mot varmegjennomgangen enn det ekstra materiale i de tidligere anvendte tykke skall. Når forholdet C:A ligger over 2, vil varmegjennomgangen bedres, men mantelen blir tilbøyelig til å oppføre seg på samme måte som et ikke forsterket, tynt skall. Ved de utførelses-former som menes å være mest fordelaktige, ligger forholdet C:A i

den nedre del av det angitte område, nærmere bestemt mellom 0,8 og ca. 1,2.

Et annet viktig dimensjonsforhold er forholdet mellom ribbe- . tykkelsen D og delingen C. Det er funnet at dette forhold bør ligge mellom ca. 1/2 og 3/4. Fortrinnsvis ligger forholdet i den nedre del av dette område, dvs. på ca. 0,50-0,55, slik at ribbebredden D

er lik eller noe større enn bredden E av sporene.

Den effektive høyde av ribbene kan uttrykkes ved forholdetB:A, som skal ligge på mellom ca. 1,5 og 5. Ved de foretrukne utførelser av tørketromler bør dette forhold ligge i den nedre del av området, nærmere bestemt på ca. 2. Høyere verdier for forholdet kan anvendes f.eks. i tilfelle av høyere'belastninger på pressestedet.

Som tidligere angitt skal forholdet D:E fortrinnsvis ligge i området 1-3. Det vil forstås at når forholdet D:E og/eller forholdet B:A er høyt, kan der fås en større styrke av ribbene enn hva som er absolutt nødvendig for den forlangte avstivning, og i slike tilfeller kan der anordnes noen få aksialtløpende kanaler som forbinder sporene og kan være anordnet enten forskutt i omkretsretningen eller i så lite antall at de ikke influerer nevneverdig på den samlede avstivning av ribbene.

Da der ved omslipnlng av tørketrommelens overflate i mange

tilfelle kan fjernes så meget som. 0,, 8 til 1»0 mm, vil det forstås at dimensjonen A hos en ny mantel kan ligge opptil 5 mm høyere enn hva som er angitt på fig. 6, for å tillate omslipnlng og/eller overflate-behandling ved. visse former for vedlikeholdsarbeide.

Claims (1)

1. Tørketrommel for en papirhane, med én sirkelsylindrisk ytterflate som er beregnet på å utsettes for en utvendig valsetrykkbelastning, og en innerflate som oppvarmes av gass eller damp og har en flerhet av adskilte, i omkretsretningen sammenhengende, ringformede ribber som mellom seg inngrenser spor, idet sporene og ribbene har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, karakterisert ved at den radiale tykkelse (A) av trommelmantelen i bunnen av sporene er slik avhengig av manteldiameteren som angitt ved området X på fig. 6, mens forholdet mellom, på den ene side, summen (C) av

   de aksiale dimensjoner (D resp. E) av en ribbe og et spor og, på den annen side, den nevnte radiale tykkelse (A) av mantelen Ugger i området 0,8-2, fortrinnsvis mellom 0,8 og 1,2, og forholdet mellom den radiale dimensjon (B) av mantelen ved en ribbe og den radiale tykkelse (A) av mantelen i bunnen av sporene ligger i området 1,5-5,, fortrinnsvis på ca. 2.