NO133185B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en flytende konstruksjon for fralandsoperasjon på store dybder, omfattende et fartøyskrog, i det minste et støtteben som er forskyvbart i en gjennomgående, stort sett vertikal brønn i skroget, hvor brønnens omriss svarer til støttebenets omriss, og en støttefot utført med en gjennomgående brønn, anordnet forskyvbart på støttebenet, hvor skroget på undersiden er utformet med en lomme for bærefoten, og hvor konstruksjonen er slik at støttebenet er fastlåsbart i fartøyskrogets brønn og bærefoten er fastlåsbar på støttebenet og også fastlåsbar i skrogets lomme.

En hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret konstruksjon av den angitte art som kan få stabilt bunnfeste under alle bunnforhold som kan forekomme på en boreplass; en annen hensikt er å tilveiebringe en konstruksjon med ben som kan fastgjøres stødig i opptrukket tilstand for ikke å riste under plattformens bevegelse; en tredje hensikt er å skaffe en konstruksjon med av tanker bestående føtter som kan festes alternativt til skroget og til benene og som festet til skroget forårsaker et minimum av slepemotstand under konstruksjonens forflytning gjennom vannet;

en fjerde hensikt er å skaffe et fartøy som kan bæres opp i borestilling på ben og som har tilstrekkelig lavt tyngdepunkt til å være stabilt under forflytning på vannet.

Fra britisk patent 934 369 er en plattformkonstruksjon kjent, hvor bærefoten er fastlåst til skroget ved hjelp av låseinnretninger som ovenfra griper inn i foten og som riktignok kan oppta bærefotens vekt, men disse låseinnretninger er ikke innrettet til å motstå sidepåkjenninger og kan derfor ikke styre eller mot-virke bærefotens sidebevegelser. Disse innretninger kan heller ikke uten videre oppta både bærefotens og støttebenets vekt, således at der må anvendes andre og mer kompliserte innretninger for å holde støttebenet fast i et eller annet bestemt nivå.

Disse ulemper er unngått ved den flytende konstruksjon ifølge oppfinnelsen, hvis særtrekk fremgår av kravet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under hen-visning til tegningene, hvis fig. 1 og 2 viser et som boreplattform bygget fartøy i samsvar med oppfinnelsen som grunnriss hhv. sideriss, fig. 3 viser et vertikalt delsnitt gjennom et ben trukket opp så høyt som mulig og festet i føringer for samme, fig. 4 viser skjematisk en del av fartøyet med et ben og tilhørende fot trukket opp og festet til fartøyet i stilling for fartøyets forflytning på vannet og fig. 5 viser et lignende skjematisk bilde av fartøyet løftet opp på benet med foten festet til dettes nedre ende for å

gi det en stor bæreflate på sjøbunnen; fig. 6 viser et annet lignende bilde av fartøyet løftet opp på benet, men med foten festet til fartøyet, fig. 7 viser et sideriss av en skjøt i en av benene, fig. 8 viser et snitt etter linjen 8 - 8 på fig. 7, og fig. 9 viser snitt etter linjen 9 - 9 på fig. 8.

Den viste konstruksjon er utført som et fartøy 10 som ifølge fig. 2 kan ha egen fremdriftsanordning. Fartøyet er forsynt med ben 12 som kan senkes ned gjennom fartøyet 10 ved hjelp av donkrafter eller lignende redskap. Videre er det utstyrt med . 9n^ vanlig boreplattformutrustning, såsom et tårn og kraner. Fartøyet er vist med fire ben 12, men kan ha tre eller, flere ben. Hvert ben 12 er anordnet i en gjennomgående brønn 14 i fartøyet omkring hvilken der er anordnet lommer 16 som opptar benenes føtter 18 som består av tanker og som befinner seg i lommene når fartøyet forflyttes på vannet. Hver fot 18 omslutte» sifet ben 12 og tillater forskyvning av benet gjennom samme.

Som vist på fig. 3 har hver brønn 14 nedre og øvre føringer 20 hhv. 22 for benet 12, hvis nedre del 12a er noe grovere enn resten av benet, således at det i maksimalt opptrukket stilling holdes støtt i brønnen 14 som oventil er utført med en for-lengelse 14a for å gi best mulig sidestøtte for benet 12. I denne opptrukne stilling er benene 12 sikret mot risting under fartøyets 10 bevegelser. For ytterligere fastlåsing av benene 12 kan kiler

23 drives inn mellom benene 12 og disses øvre føringer 22.

Hver fot 18 er forsynt med anordninger 24 for utløsbar fastgjøring av foten til det tilhørende ben 12 og med anordninger 26 for utløsbar fastgjøring av foten til fartøyet 10 i forsenknin-gen 16. Dessuten finnes anordninger 28 for utløsbar fastgjøring av fartøyet 10 til hvert av benene 12 og for tvangstyrt forskyvning av benene både oppover og nedover gjennom brønnene 14. Anordningene 28 omfatter øvre låsetapper 30, nedre låsetapper 32 og de vanlige donkrafter (ikke vist) for forflytning av tappene 30 og 32 i forhold til hverandre. Hvert ben 12 er satt sammen av mange konstruksjonselementer og har en nedre i benet innebygget bunntank 34. Fartøyet 10 føres for egen .maskin til boreplassen med føttene 18 fastgjort i den på fig. 4 viste stilling. Anordningene 24 fastholder hver fot 18 til den nedre ende av benet 1? og benet fastholdes av anordningene 28 i toppstilling, således at føttene 18 holdes i sine respektive forsenkninger 16. Om så ønskes kan føttene 18 fastholdes i sine forsenkninger 16 ved hjelp av anordningene 26 og anordningene 24 kan være utløst. Ved denne plasse-ring av føttene 18 unngås slepemotstand som føttene ellers ville forårsake under fartøyets forflytning gjennom vannet. Med fartøyet på plass over det valgte borested er det sjøbunnens beskaffenhet som bestemmer hvorvidt benene 12 skal senkes ned med føttene 18 påsatt, som vist på fig. 5, eller uten føttene 18, som vist på fig. 6. Hvis bunnen er myk og har dårlig bæreevne, fastgjøres føttene 18 til benene 12 for å sikre en bæreevne som er tilstrekkelig for løfting av fartøyet. Hvis bunnen er slik beskaffen at bare en liten bæreflate trenges for å bære det oppløftede fartøy, beholdes føttene 18 fastgjort til fartøyet i forsenkningene 16, mens benene 12 senkes. Når føttene 18 skal senkes ned med benene 12, fastgjøres de først på fartøyet ved hjelp av anordningene 26, hvoretter bene-de 12 senkes et kort stykke, således at de rager ned en eller to meter under føttenes 18 underside. Deretter bringes anordningene 24 til å feste føttene 18 til de respektive ben 12 og anordningene 26 løses ut. Deretter kan benene drives ned tvangsmessig i forhold til fartøyet 10. Når benenes bunntanker 34 og føttene 18 har fått støtte på bunnen, medfører fortsatt nedrivning av benene 12 gjennom brønnene 14 at fartøyet løftes opp over vannflaten til den på

fig. 5 viste stilling. De nedre deler av benene 12 som rager ned under føttenes 18 underside, trenger ned i sjøbunnen og gir stabilitet i sideretningen, og føttene 18 øker i høy grad bæreflaten på sjøbunnen og dermed fartøyets stabilitet i sin høye borestilling.

Når sjøbunnen på boreplassen er forholdsvis fast, kan den økede bæreflate som føttene 18 tilveiebringer, være unødvendig. Under slike forhold bringes anordningene 26 til å fastgjøre føt-tene 18 til fartøyet i dettes forsenkninger 16, hvoretter anordningene 24 løses ut, således at benene 12 kan senkes tvangsmessig ned gjennom brønnene 14 og åpningene i føttene 18. Når benenes 12 nedre deler, tankene 34, har fått stødig feste på sjøbunnen, medfører fortsatt nedrivning av benene 12 gjennom fartøyet at dette løftes opp over vannflaten for å danne en stabil plattform, fra hvilken boring kan foretas.

Benene 12 har normalt en lengde som kan overstige 100 m. Ettersom benene, hvis de henger ned under fartøyet, ville forårsake meget betydelig slepemotstand under fartøyets forflytning og også medføre risiko for grunnstøting, mens de på den annen side, hvis de skulle rage høyt opp over fartøyet, ville bevirke at far-tøyet mistet sin stabilitet, er en del av hvert ben løstagbart fra resten. Denne løstagbare del kan tas ned og stues på dekk under fartøyets forflytning. Fig. 7, 8 og 9 viser en skjøt mellom en sådan løstagbar benseksjon 36 og en hovedseksjon 38. Hver av hovedseksjonens 38 hjørnestenger 40 har en endetapp 42 som passer inn i en muffe 44 på en tilsvarende stang 46 i den løstagbare seksjon 36. Tappen 42 som er hul, har mindre diameter enn stangen 46, og muffen 44 har stor veggtykkelse og en innerdiameter som er noe større enn tappens 42 ytterdiameter. Festeredskaper 48 er anordnet til å holde tappen 42 i ønsket stilling i muffen 44. Når den løstagbare seksjon 36 er fastgjort på hovedseksjonen 38, dan-ner hele konstruksjonen et enhetlig ben for understøttelse av far-tøyet 10, som forklart.

Festeredskapet 48 omfatter låseringsegmenter 50 og skruer 52 som tjener til regulering av segmentenes 50 stilling i ringspor 54 i muffens 4 innerside og ringspor 56 i tappens 42 ytterside. Når segmentene 50 er trukket helt ut i sporene 54, er festered-skapene 48 utløst og seksjonen 36 kan frigjøres fra seksjonen 38. Når segmentene 50 ved hjelp av skruene 52 drives innover, slik at de kommer til å ligge delvis i sporene 54 og delvis i sporene 56, fastlåses seksjonene 36 og 38 til hverandre. Segmentenes 50 over-kanter og underkanter er avfasede med pasning i de på samme måte tilformede spor 56. Når segmentene 50 drives inn i sporene 56, bidrar således avfasningen til å bringe tappen 42 og muffen 44 i riktig innbyrdes stilling.

Da benene 12 har løstagbare seksjoner 36, kan fartøyets 10 stabilitet forbedres ved at de løstagbare seksjoner 36 stues på dekk, hvorved fartøyets tyngdepunkt senkes. Dessuten minskes de dynamiske påkjenninger på benene 12 under fartøyets bevegelser.

Av ovenstående turde det fremgå at den forbedrede konstruksjon ifølge oppfinnelsen gir en stabil marin boreplattform

for skiftende bunn- og sjøforhold på boreplassen. Denne konstruksjon sikrer en stor bæreflate omkring den nedre ende av hvert ben og øker derved konstruksjonens stabilitet. De som tanker utførte føtter gir en utstrakt bæreflate og er festet løstagbart i forsenkninger i fartøyet, således at slepemotstanden under forflytning gjennom vannet blir liten; de kan også være fesfeet i forsenkningene når benene senkes ned gjennom fartøyet. Fartøyet har egen fremdriftsanordning og er forsynt med brønner med føringer for benene som er noe grovere ved den nedre ende enn forøvrig for å ha trang pasning i brønnenes nedre føringer, således at benene og føttene fastholdes støtt og ikke vil ryste når fartøyet er i bevegelse.

Claims (1)

1. Flytende konstruksjon for fralandsoperasjoner på store dybder, omfattende et fartøyskrog, i det minste ett støtteben (12) som er forskyvbart i en gjennomgående, stort sett vertikal brønn (14) i skroget, hvor brønnens omriss svarer til støttebenets omriss, og en støttefot (18) utført med en gjennomgående brønn (18a), anordnet forskyvbart på støttebenet (12), hvor skroget på undersiden er utformet med en lomme (16) for bærefoten, og hvor konstruksjonen er slik at støttebenet er fastlåsbart i fartøyskrogets brønn og bærefoten er fastlåsbar på støttebenet og også fastlåsbar i skrogets lomme, karakterisert ved at hver støttebenbrønn i skroget oventil er utført med en. brønnforlengelse (14a), at hvert støtteben (12) som fortrinnsvis er av fagverkkon-struksjon og med trekantet tverrsnitt, nedentil har et langsgående parti (12a) med et tverrsnitt som er større enn det til resten av støttebenet (12) og en høyde som er større enn skroglommens (16) og bærefotens, men ikke så stor at partiet (12a) rager inn i brønn-forlengelsen (14a) når benet og foten er trukket helt opp, at innretninger (28) for låsing av benet i brønnen omfatter øvre og nedre låsetapper (30, 32) for inngrep med støttebenet som er anordnet i brønnforlengelsens vegg, at i det minste et sett førings-elementer (20, 22) for anlegg med støttebenets parti med minste tverrsnitt er anordnet i brønnforlengelsens . (14a) øvre del, og at låseinnretninger (26) som fastholder bærefoten (18) i skroglommen (16) er anordnet.i skroglommens sidevegg(er) for stabilisering i sideretningen av støttebenet med bærefoten i helt opptrukket stilling.