NO132856B - - Google Patents

Description

Apparat for bestemmelse av passende lasting av fartøy.

Av sikkerhetsgrunner er det spesielt

ved store fartøy ønskelig ved lasting eller ennu mer ved planlegging av lasting raskt og sikkert å kunne beregne hvilken virk-ning lastens vekt og fordeling har på far-tøyet med hensyn ikke bare til fartøyets middeldypgående og trim, men også de resulterende påkjenninger på skroget. Det middeldypgående kan på basis av lastens vekt lett avleses på en for fartøyet oppsatt lasteskala, men for bestemmelse av trimmen og påkjenningene er det nødven-dig i mangel av spesielle hjelpemidler med omfattende beregninger i hvert enkelt tilfelle. De påkjenninger, som har interesse, er de maksimale trekk- og/eller trykk-spenninger som virker langskips i et tverrskipsplan ved eller nær midten av fartøyets lengde, og de beregnes ut i fra summen av de forekommende kraftmomenter med hensyn til angjeldende tverrskipsplan og skro-gets motstandsmoment i dette plan. For å lette disse beregninger kan man ut ifra de konstante faktorer, d. v. s. fartøyets form, dimensjoner og egenvekt, og noen valgte spenningsverdier en gang for alle regne ut

de vekt- og deplasementsmomenter som gir disse spenningsverdier for de forskjellige verdier av det middeldypgående. På basis av dette kan så tegnes opp et diagram bestående av en gruppe kurver av hvilke hver og en representerer en viss spenning og derved en viss forskjell mellom de hver-andre motvirkende momenter i forskipet eller akterskipet, fremstilt som en funksjon

av det middeldypgående. Med utgangs-punkt i en kjent tilstand kan man derpå for hver økning eller minskning av lasten

på ett eller annet sted i fartøyet beregne tilsvarende endringer i diagrammets koor-dinater, og således bestemme det punkt i diagrammet hvor den resulterende spenning kan avleses på en av kurvene eller ved interpolasjon mellom et par av dem.

For bekvem anvendelse av denne me-tode er det konstruert spesielle regne-apparater. En slik mekanisk type er kjent, blant annet gjennom Britisk patent nr. 669.563, og foreliggende oppfinnelse ved-rører en forbedring eller utvikling av denne apparattype.

Oppfinnelsen vedrører således et mekanisk apparat for bestemmelse av gunstig lasting av et fartøy, inneholdende individuelle vektskalaer for forskjellige deler av fartøyets rom et diagram med en kurvegruppe i hvilken den ene koordinaten representerer de ved forskjellige laster forekommende langskipsspenninger i et valgt tverrskipsplan i fartøyskroget, og den andre koordinaten respresenterer fartøyets middeldypgående, og en spenningsviser som for hver endring i lasten er innstillbar over diagrammet i spenningskoordinatens retning for å angi resulterende spenninger, idet innstillingsbevegelsen er proporsjonal med den av lasteendringen bevirkede forandring av summen av de på skroget virkende vektmomenter, med hensyn til de valgte tverrskipsplan. Det som kjennetegner oppfinnelsen er at de individuelle vektskalaer hver for seg er innstillbare i forhold til faste indekser, og spenningsviseren er innstillbar over diagrammet ved hjelp av et felles innstillingsorgan, og en velger samt diagrammet ved hjelp av samme innstillingsorgan er innstillbart i dypgåendekoordi-natens retning, slik at alltid et visst punkt på spenningsviseren, f. eks. spissen faller sammen med et punkt i diagrammets spen-ningskurvegruppe, som representerer den resulterende spenning ved den av de individuelle vektskalaer som viser lastforde-lingen.

Videre har apparatet i den foretrukne utførelse også en trimindikator, bestående av en trimviser, som er anordnet i likhet med spenningsviseren og innstillbar ved hjelp av samme felles innstillingsorgan for å vise fartøyets trimstilling på en gruppe trimkurver på diagrammet.

Endelig bør apparatet ha en spesiell skala for middéldypgående samt en død-vektskala på diagrammet for avlesning mot faste indekser, og man kan da for hver planlagt mengde last og lastfordeling bekvemt få frem en fullstendig og oversiktlig indikering av alle de av lasten bestemte data, som er avgjørende for fartøyets sik-kerhet.

Diagrammet er fortrinnsvis oppsatt på en trommel, som er dreibar om en aksel mens viseren eller viserne er bevegelige parallelt med trommelakselen, samtidig som de individuelle vektskalaene er oppsatt på korte tromler, lagret på individuelle aksler, som er bevegelige for tromlenes an-setting hver for seg mot en felles drivvalse.

Et komplett apparat ifølge oppfinnelsen beregnet for et tankfartøy, samt visse modifikasjoner av dette apparat skal be-skrives nærmere nedenfor under henvis-ning til tegningene. Fig. 1 viser med en viss forenkling apparatets overside. Fig. 2 viser i en skjematisk utbreding dettes viktigste deler og deres innbyrdes sammenheng. Fig. 3, 4 og 5 viser til en viss grad skjematiske tverr seks joner gjennom apparatet sett fra venstre og viser de deler som inngår i de med tilsvarende romertall av-merkete utsnitt av fig. 6, som i utbredning viser de i fig. 3—5 med samme romertall merkede seksjoner. Fig. 7 viser en del av et tverrsnitt lik fig. 3—5 og tatt innenfor avsnittet romertall V i fig. 6, men viser også deler utenfor dette avsnitt. Fig. 8 viser i bruddstykker omkasteren i apparatets trimviser-transmisjon. Fig. 9—16 viser de forskjellige modifikasjoner, hvor overensstemmelse eller til-svarenhet foreligger anvendes i disse figurer samme henvisningstall som i fig. 1—8, men økt med 100. Fig. 9 viser i en utbrett seksjon, til-

svarende en del av fig. 6, og tatt langs linjen IX-IX i fig. 10, en del av en serie tannhjulsutvekslinger som erstatter en frik-sjonsutveksling i den første utførelse, og

fig. 10 viser et tverrsnitt gjennom apparatet tatt langs linjen X-X i fig. 9 og tilsvarende fig. 4.

Fig. 11 viser et tverrsnitt tilsvarende

fig. 3.

Fig. 12 og 13 viser et utbrett planopp-riss henholdsvis i et tverrsnitt langs linjen XIII-XIII i fig. 12 en frikoblingsanordning beregnet for rask nullstilling, og

fig. 13 viser dertil en del av en nullstillingsmekanisme på basis av planrisset i fig. 14.

Fig. 15 og 16 viser detaljer av null-stillingsmekanismen i snitt langs linjene XV-XV resp. XVI-XVI i fig. 14.

Det i fig. 1—8 viste apparat har et hus 11 i form av en rektangulær kasse, dekket med et hellende panel 12, som vist i fig. 1. På det høyre endestykket har apparatet et innstillingsorgan i form av et ratt eller en veiv 13, og på tavlen er der en forskyvbar velger i form av en knapp 14, og disse er apparatets eneste ytre bevegelige deler. Velgeren 14 er styrt i en slisse 15, som er tatt ut i panelet under og parallelt med et skjematisk billede 16 av far-tøyet, som viser dettes forskjellige rom for

last og disse roms tyngdepunkter 17. Slissens 15 øverkant har et antall hakk 18 et

midt foran hver og en av de i bildet 16 av-merkede tyngdepunkter 17, og velgeren 14 kan innstilles ved å forskyves langs slissen 5 og falle opp i et eller annet av hakkene 18. Rett over for hvert tyngdepunkt har

tavlen et vindu 19 med en indeksstrek 20, og gjennom hvert vindu er en vektskåla 21 i form av en gradert dreibar trommel synlig. I den nedre del har panelet 12 fire vinduer 22, 23, 24, 25 anbragt på rad. Gjennom disse vinduer er forskjellige deler av diagramtrommel 26 synlig, og disse deler har en gruppe trimkurver 27, en spennings-kurve 28, en middeldypgående skala 29 og en dødvektskala 30. Vinduene 24 og 25, som viser skalaene, har indeksstrek 31 resp.

32 for skalaenes avlesning. I vinduene 22

og 23, som viser diagrammet, er også synlig visere 33 resp. 34 som er bevegelige langs trommelen, og også disse vinduer har indeksstrek 35, resp. 36 som markerer viser-spissenes bevegelsesbaner.

Inne i kassen er anordnet transmisjoner fra rattet 13 til skalatromlene 21, diagramtromlen 26 og viserne 33, 34, og disse transmisjoner er anordnet slik at etter dreining av rattet 13 til en eller flere stillinger av velgeren 14 viser vektskalaene 21 lastvekten i hvert sitt av de tilsvarende på tavlen viste rom i fartøyet, skalaene 29 og 30 viser resulterende middeldypgående resp. dødvekt, og viserne 33 og 34 i kurvegruppene 27 og 28 angir resulterende trim resp. spenning i skroget.

Fig. 2 viser skjematisk de ovenevnte transmisjoner, og disse konstruksjoner vises utførligere i fig. 3—6. For tydelighetens skyld er de sistnevnte figurer skjematisert slik at de forekommende tannhjul er tegnet som enkle sirkler.

Rattet 13 er fast på en i kassen lagret kort aksel 41, på hvilken også er festet et tannhjul 42 (fig. 3 og 6). Dette tannhjul 42 griper inn i tannhjulet 43 på et i kassen lagret kort aksel 44, som har et annet tannhjul 45 i inngrep med et tannhjul 46 på en lang aksel 47, som er lagret i kassens 1 to sidevegger og på hvilken diagramtromlen 26 er fastsatt.

Rattakselen 41 har et annet tannhjul 48a, som griper inn i et svakt koniskt tannhjul 49a på en i kassen skrått lagret aksel 50a med en kon 51a, som utgjør en del av en friksjonsutløser. Hjulet 48a griper også inn i et tannhjul 52a på en lang aksel 53, som er lagret i begge kassens endestykker og på hvilken er festet en drivvals 54. På kassens venstre side har akselen 53 et tannhjul 52b (fig. 2 og 3), som griper inn i et på venstre endestykke lagret tannhjul 48b, som i sin tur griper inn i et svakt ko-nisk tannhjul 49b på en i kassen skrå aksel 50b med en kon 51b. De med b betegnede elementer har samme dimensjoner som de tilsvarende med a betegnete elementer i apparatets høyre del, idet begge konene 51a og 51b har samme utvekslingsforhold til rattet 13. Når dette dreies en viss vinkel, dreies altså diagramtromlen 26, drivvalsen 54 og konparret 51a, 51b hver sin vinkel, hvis størrelse er avhengig av et spesielt, konstant utvekslingsforhold.

Tromlene 21 med vektskalaene får sin innstillingsbevegelse fra drivvalsen 54 ved å ansette mot denne og således dreies ved hjelp av friksjon (fig. 4). Hver trommel 21 er lagret på en spesiell kort aksel 55 i en hevarm 56, som er lagret på en fast gjen-nomgående aksel 57, innfestet i begge kassens endestykker. Hevarmen 56 er belastet med en på tavlens 12 underside forankret fjær 58, som normalt holder tromlen 21 fri for drivvalsen 54, og hevarmens og tromlens svingning mot drivvalsen for friksjonsinngrep tilveiebringes av velgeren 14 ved at dennes skaft 59 føres inn i tilsvarende hakk 18 på panelet. Velgeren er festet på den frie ende av et dobbelt eller oppsplittet ledd 60, som er forskyvbart styrt på to parallelle stenger 61 og 62, slik at velgeren kan forskyves langs slissen 15. Når kassens endestykker er stangen 61 festet og stangen 62 dreibart lagret i et par armer 63a resp.

63b, og disse armer (fig. 4 og 5) er svingbart lagret på en felles aksel 64, som er lagret i det venstre kasseendestykke og i et spesielt lager 65 nær det høyre kasseendestykke (fig. 6). Leddet 60 holder mellom sine grener et friksjonshjul 66, som er forskyvbart og dreibart styrt på stangen 62, som altså er hjulets aksel, og når velgeren 14 føres inn i og trekkes ut av et hakk 18, føres friksjonshjulet 66 mot resp. fra en av konene 51a, 51b, og bringes i resp. ut av friksjonsinngrep med disse, samtidig som en til hakket svarende hevarm 56 med sin trommel 21 av leddet 60 svinges mot drivvalsen 54 resp. slippes fri for å svinges fra drivvalsen av sin fjær 58 (fig. 4).

Som det fremgår av fig. 6 er konene 51a, 51b lagret dels på kassens endestykker, dels i et felles støtte 67 og er innrettet slik at deres geometriske spisser faller sammen og at de har en felles ubrutt generatrise, som er parellell med slissen 15 og friksjons-hjulets 66 aksel 62. Når friksjonshjulet 66 har kontakt med en av konene tangerer det denne på dennes generatrise, og utvekslingsforholdet mellom friksjonshjulet og konen er proporsjonal med hjulets avstand fra det punkt, hvor konenes spisser faller sammen, hvilket punkt tilsvarer beliggen-het av det valgte tverrskipsplan i fartøyet, hvilket her antas å være midtskipsplanet og derfor på tradisjonell måte er betegnet med g}, i fig. 2.

Ved friksjonshjulet 66 bibringes altså akselen 62 en rotasjonsbevegelse, som svarer til en endring av vektmomentsummen med hensyn til det valgte tverrskipsplan g],og denne bevegelse føres videre av et par tannhjul 68a, 68b på akselen, et ved hver ende (fig. 4, 5 og 6). Det høyre tannhjulet 68a, har permanent inngrep med et tannhjul 69a, som er fast på akselen 64. Denne aksel er i virkeligheten en leder - skrue med en mutter 70, som på passende måte er ikke dreibart styrt, slik at den forskyves langs skruen når den dreies, og på mutteren er spenningsviseren 34 fastsatt (fig. 7). Dertil er å bemerke at viseren føres til høyre for hver addering av et vektmo-ment, ved enten at lastendingen skjer i forskipet eller akterskipet, d. v. s. alle vekt-moment regnes positive.

I spørsmålet om trimindikatoren er forholdet anderledes, idet man her må regne med høyre- og venstredreiende momenter, dvs. vektmomentet blir positivt i den ene halvdelen av fartøyet og nega-tivt i den andre. Derfor drives trimviseren av en spesiell overføring fra akselen 62. Dettes tannhjul 68b ved apparatets venstre ende griper ifølge fig. 2, 5 og 6 inn i et tannhjul 71 på en aksel 72, som i likhet med akselen 64 er en lederskrue. Den er lagret i kassen og forsynt med en ikke dreibar styrt mutter 73, og på denne mutter er trimviseren 33 fastsatt. Tannhjulet 71 er imidlertid et skyvehjul, d. v. s. forskyvbart men ikke dreibart styrt på sin aksel, lederskruen 72, og som det skytes lengre inn på denne, slipper det inngrepet på tannhjulet 68b og går i stedet i inngrep på et tannhjul 69b på lederskruen 64 (fig. 5), som har samme størrelse og tannantall som tannhjulet-69a på lederskruens 64 høyre ende. Derved omkastes tannhjulets 71 og lederskruens 72 relative rotasjonsretning med uforandret utvekslingsforhold til akselen 62, idet de like store tannhjulene 69a og 69b på sin felles aksel 64 kobles inn som et mel-lomhjul i transmisjonen.

Denne omkasting skal skje ved hver omstilling av velgeren 14, som fører denne forbi det valgte tverrskipsplan og således føres over friksjonshjulet 66 fra den ene av konene 51a, 51b til den annen. For dette øyemed har apparatet en omkaster, som vises i fig. 7 og 8. På panelets 12 underside er en toarmet hevstang 75 lagret nettopp i det valgte tverrskipsplan og med sin ene, gaffelformede ende beliggende under slissen 15 for av velgerknappens 14 skaft å svinges mellom to stillinger når velgeren føres forbi dette sted. Hevstangens 75 ende er ved hjelp av en leddtapp koblet til den ene enden av et ledd 76, hvis andre ende ved hjelp av en ledertapp er koblet til den ene enden av en toarmet hevstang 77. Denne er lagret på en fast støtte 78 i kassen og har på den andre ende en gaffel 79, hvis grener griper inn i et ringspor i tannhjulets 71 nav, og dimensjonene er således slik at velgeren 14 tilveiebringer en fullstendig vekslingsbevegelse av tannhjulet 71, hver gang den føres forbi det valgte tverrskipsplan.

Ytterligere et par detaljer som har be-tydning for apparatets funksjon kan for-tjene å bli nevnt.

De to friksjonsutvekslingene 51a(b), 66 og 54, 21 (fig. 4) bringes og holdes i inngrep med tyngden av hele velgeraggregatet 14, 59—63, 66, som eventuelt med bistand av en fjær tilveiebringer et moment med hensyn til akselen (lederskruen) 64. For hensiktsmessig fordeling av dette kraft-moment er leddet 60 forsynt med et fjær-ende anslag 81 med hvilken det påvirker hevarmen 56, slik at det derved utnytter en del av kraftmomentet som er tilstrekkelig stort for fjæren 58 og trykker tromlen 21 mot drivvalsen 54 med nødvendig kraft, og således at en tilstrekkelig stor del av kraftmomentet virker på friksjonshjulet 66.

Videre viser fig. 4 (bremseanordning) for tromlene 21 og 26. En list 82 av f. eks. gummi er festet på panelets 12 underside overfor tromlene 21, og disse holdes, når de ikke trykkes mot drivvalsen 54 av velgeren, trykket mot denne list av sine fjær 58, slik at de ikke dreies utilstrekkelig. For tromlens 26 bremsning har armene 63a, 63b et mot tromlen rettet utspring 83, som presses mot tromlen når velgeren svinges ned fra et hakk 18 og derved holder tromlen stille inntil velgeren igjen faller inn i et hakk 18, og apparatets transmisjoner går i inngrep.

Den modifikasjon som vises i fig. 9 og 10 medfører at den ovenfor beskrevne frik-sjonsutveksling 51, 66 erstattes med en serie tannhjulsutvekslinger, hvorpå risikoen for sluring og derpå forekommende feil elimi-neres.

. Fig. 9 viser et utvekslingsaggregat med to parallelle aksler, en inngangsaksel 150, som tilsvarer akslene 50 som i likhet med disse drives fra innstillingsrattets aksel

141 over en tannhjulstransmisjon 142, 143, 148, 149 som vises i fig. 11, og en utgangsaksel 162, som svarer til akslen 62, d. v. s. tjener til å drive de to visernes leder-skruer. Inngangsakselen har et på denne festet tannhjul 201 for hvert hakk 18 på panelet, og hvert tannhjul 201 griper inn i et mellomtannhjul 202, som er lagret på

en på apparathusets bunn festet lagerbukk 203 og som igjen griper inn i et tannhjul 204, som er fritt lagret på akselen 162, men festet til det ene 205 av to tvillingtannhjul 205, 206 på akselen 162, hvilket likeledes er fritt lagret på akselen mens det andre 206 er festet på denne.

Velgerknappen 114 er i dette tilfelle montert på en vinkelhevstang 160, som ved hjelp av en ledertapp 207 er svingbart lagret på en sliss 208, som er forskyvbar langs slissen 15 på en i apparathuset festet skinne 209. Hevstangen 160 har et fritt dreibart koblingstannhjul 210, som på velgerens innførte i ett av hakkene 18 bringes i inngrep med både tvillingtannhjulet 205, 206, slik at hjulet 206 og dermed akselen 162

tvinges til å delta i den bevegelse, som

hjulet 205 får fra akselen 150 over tannhjulet 201, 202 og 204. Tannhjulene 201, 202 og 204 er dimensjonert slik at utvekslingsforholdet mellom akslene 150 og 162 i hver utveksling er proporsjonale med ut-

vekslingens avstand fra midtskipsplanet ^ og utvekslingsaggregatet fyller altså samme oppgave som konene 51 i den tidligere utførelse.

Samtidig som velgeren kobler sammen et par hjul 205, 206 bringer den tilsvarende skalatrommel i friksjonsinngrep med drivvalsen 154 på samme måte som ved den først beskrevne utførelse. Dette vises i fig. 10, hvor skalatromlen betegnes med 121 og dennes bærende hevarm med 156.

En annen modifikasjon innebærer at apparatet etter en avsluttet regneopera-sjon kan null-stilles raskt og bekvemt uten anvendelse av innstillingsrattet.

Fig. 11 viser hvorledes diagramtrom-lens aksel 147 drives fra innstillingsrattets aksel 141 over en tannhjulsoverføring 142, 143, 211, 212, 146, lagret på apparathusets høyre endestykke. Tannhjulet 212 er et skyvehjul, som kan bringes i og ut av inngrep med det på akselen 147 fastsittende tannhjul 146 ved hjelp av en koblings-gaffel 213 på en koblingsfører 214 (fig. 11, 12 og 13). Denne består av en stang bøyet som en bred U-form, idet enden er parallell med apparatets aksler og er forskyvbart styrt på apparathusets bunn ved hjelp av et par overfall 215. Den bærer gaffelen 214 på sin høyre oppadrettede gren og har på sin venstre oppadrettede gren et anslag 216, som ligger i bevegelsesbanen for vel-gerslissens 208 bane nær apparatets venstre endestykke for å føres til venstre, når velgeren føres til sin venstre grenstilling, som er dennes null-stilling. Slissen 15 i panelet er i denne versjon forlenget mot venstre og har i sin venstre ende et hakk, lik hakket 18, som angir null-stilling. Når velgeren føres til denne stilling frikobles således diagramtromlen 126 fra innstillingsrattet og kan null-stilles ved hjelp av et spesielt null-stillingsratt 217 på trommel-akselens 147 ene ende som rager gjennom apparathusets ende 111.

Av de to lederskruene 164 og 172, som driver spennings- resp. trimviseren, drives den ene 164 fra akselen 162 over en tann-hjulsutveksling 168a, 169a, som vises i fig. 10. Når velgeren 114 stilles i null-stillingen, frikobles akselen 162 fra akselen 150 og tannhjulene 201, 202, 204, 205, og det er således bare akselen 162 med tannhjulet 206 som behøver å følge med i lederskruens 164 nullstillingsbevegelse, som utføres ved hjelp av et null-stillingsratt 218 på skruens ene ende, som skyter ut gjennom apparatets ene ende (fig. 12).

Trimviserskruen 172 drives i likhet med den første utførelsesformen enten fra vek-selaggregatets utgangsaksel 162 eller fra spenningsviserkurven 164 avhengig av velgerens 114 stilling. Dennes transmisjoner vises i fig. 12 og 13. Tannhjulstransmisjo-nen fra akselen 162 inneholder som tidligere et på akselen fastsittende tannhjul 168b og et skyvehjul 171 på skruen 172, men dessuten mellom disse ytterligere et skyvehjul 219 på en i apparathusets venstre endestykke festet kort aksel 220, som normalt ligger i inngrep med tannhjulet 168b, som antydet i fig. 12. I denne fig. antas velgeren 114 å befinne seg i slissens 15 venstre del, hvorved skyvehjulet 171 av en omkaster i likhet med tidligere beskrevet og antydet i fig. 12 og 13 med betegnelsen

176 og 177, holdes i den venstre stilling, dvs. fritt av tannhjulet 169b og i inngrep med skyvehjulet 219. Når velgeren 114 føres til null-stilling påvirker den over an-slaget 216 den ene ende av en koblings-fører, bestående av to ved hjelp av tann-segment e. 1. sammenkoblete og på apparathusets venstre ende lagrete armer 221, 222 og en gaffel 223, som griper inn i et ringspor i skyvehjulets 219 nav. Derigjennom føres skyvehjulet 219 mot venstre og frigjøres derved fra tannhjulet 168b og 171, slik at skruen 172 blir helt frikoblet og kan null-stilles ved hjelp av et nullstillingsratt 224 på dennes ene ende som rager ut av apparathusets venstre endestykke. Skyvehjulet 219 er belastet med en fjær 225 for å føres til den i fig. 12 viste stilling, såsnart velgeren føres mot høyre fra null-stillingen.

Skalatromjlene er alle ifrikoblet fra drivvalsen 154, når velgeren står i null-stilling og for dem har apparatet fortrinnsvis en felles nullstillingsmekanisme ved hjelp av hvilken de alle kan nullstil-les ved ett eneste håndgrep. En slik mekanisme er vist i fig. 13—16.

I apparathusets 111 venstre endestykke og en med dette parallell plate 226 er lagret en aksel 227, som på den ytre gjennom endestykket utskytende ende er forsynt med en håndspak 228. Mellom endestykket og platen 226 er det på akselen 227 lagret et tannhjul 229, som på innsiden har et sperrehjul 230 med seks tenner. Med dette inngriper en sperrehake 231 på en på akselen festet arm 232, slik at tannhjulet 229 kan dreies i den ene retning ved en bevegelse av spaken 228. På den indre ende har akselen en anslagsarm 233, som er svingbar litt mer enn 60° mellom to anslagstapper 234, 235 og platen 226. Med tannhjulet 229 griper et tannhjul 236 inn, hvis tannantall er 1/6 av tannhjulets 229. Tannhjulet 236 er festet på en aksel 237, som forløper gjennom apparatet lagret på husets 111 endestykker og er forsynt med flere tannhjul 238, ett for hver skalatrommel 121. Det er også på denne aksel som skalatromlenes bærende hevar-

mer 156 er lagret (se også fig. 10). Tannhjulet 238 er dreibart lagret på akselen 237,

men forsynt med hver sin medbringer-

knast 239 for å dreies av hver sin medbrin-gerstift 240 på akselen 237. Hvert av tannhjulene 238 griper inn i et like stort tann-

hjul 241, som er festet på tilsvarende skalatrommel 121 konsentrisk denne.

Når spaken 228 påvirkes for nullstil-

ling, dvs. svinges 60°, dreier den gjennom sperrekoblingen 231, 230 tannhjulet 229

en 1/6 omdreiing, hvorved akselen 237 på

grunn av det angitte utvekslingsforhold dreies nøyaktig en omdreining. De skalatromler 121 som allerede står i nullstilling.

dreies da ved medbringeranordningen 240,

239 også nøyaktig en omdreiing og kom-

mer tilbake til nullstillingen, og de skalatromler som tidligere er dreiet en del av en omdreining ved hjelp av rattet 13 dreies av medbringeranordningen videre i samme retning inntil en omdreining er fullført og nullstillingen oppnådd. Når spaken 228 svinges tilbake til utgangsstillingen, skjer ingen ting annet enn at sperrehaken 231

glir på sperrehjulet 230 og faller inn mot neste tann.

For at nullstilling av skalatromlene

ikke skal kunne skje utilsiktet er nullstil-lingsmekanismen normalt blokert av en hevstang 242, som vises i fig. 13 og 14. Den er lagret på platen 226, og i den i fig. 14

viste stilling ligger dens forreste ende nett-

opp i vegen for den andre anslagsarm 243

på akselens 227 indre ende, hvorved denne aksel er låst slik at spaken ikke kan røres. Hevstangens 242 andre ende ligger inne ved

den venstre siden av armen 221, og når denne svinges mot venstre ved at velgeren 114 føres til nullstilling, svinger den hevstangen 242 ut av vegen for anslagsarmen 243. Den tilbakeføres siden til blokerings-stillingen av en fjær 244.

Mellom anslagsarmen 243 og et sta-sjonert feste 245 er anbragt en strekkfjær 246 som etter hver nullstillingsbevegelse svinger tilbake spaken 228, som i det viste eksempel normalt står omtrent horisontalt og trykkes ned for nullstilling.

Claims (12)

1. Mekanisk apparat for bestemmelse av passende lasting av et fartøy, innehol-

dende individuelle vektsskalaer for de forskjellige deler av fartøyets rom, et diagram med en kurvegruppe i hvilken den ene koordinaten representerer de ved for- skjellige opptredende langskipsspenninger i et valgt tverrskipsplan i fartøysskroget og den andre koordinaten representerer far-tøyets middeldypgående, og en spenningsviser som for hver lastendring er innstillbar over diagrammet i spenningskoordinatens retning for å angi resulterende spenninger, idet dennes innstillingsbeve-vegelse er proporsjonal med den av last-endringen bevirkete forandring av summen av de på skroget virkende vektmomenter med hensyn til det valgte tverrskipsplan, karakterisert ved at de individuelle vektskalaene (21, 121) hver for seg er innstillbar i forhold til faste indekser og spenningsviseren (34) er innstillbar over diagrammet (26) ved hjelp av samme innstillingsorgan (13) og en velger (14, 114) samt diagrammet ved hjelp av samme innstillingsorgan er innstillbart i dypgående-koordinatens retning, slik at alltid et visst punkt på spenningsviseren, f. eks. spissen, faller sammen med et punkt i diagrammets spenningskurvgruppe (28), som representerer den resulterende spenning ved den av de individuelle vektskalaene viste last-fordelingen.

2. Apparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at en drivanordning mellom det felles innstillingsorgan (13) og spenningsviseren (34) på i og for seg kjent måte inneholder en utvekslingsanordning (51, 66, 201, 202, 204) som kan innstilles med hensyn til utvekslingsforholdet for å multipli-sere en addert eller substrahert vekt, re-presentert av innstillingsorganets (13) bevegelse med denne vekts momentarm med hensyn til det valgte tverrskipsplan repre-sentert av velgerens stilling, og at velgeren (14, 114) er anordnet for samtidig å bringe en valgfri individuell vektskåla (21, 121) i drivforbindelse med innstillingsorganet og bringe denne innstillbare utvekslingsanordningen i drivinngrep under tilsvarende utvekslingsforhold.

3. Apparat ifølge påstand 2 som i diagrammet (26) har en gruppe trimkurver (27) og som over denne kurvegruppe har en trimviser (33), karakterisert ved at trimviseren er anordnet for å drives av utvekslingsanordningens (51, 66, 201, 202, 204) utgangselement (62, 162) over en tann-hjulsoverføring som er omkastbar ved omstilling av et i denne inngående skyvehjul (71, 171) som er anordnet for å omstilles av velgeren (14, 114) hver gang denne omstilles fra et punkt på den ene siden av det valgte tverrskipsplan (£g) til et punkt på den andre siden av dette plan.

4. Apparat ifølge påstand 2 eller 3, karakterisert ved at diagrammet (26) og spenningsviseren (34) resp. hver av viserne (33, 34) er anordnet at for nullstilling uavhengig av det felles innstillingsorganet og utvekslingsanordningen, frikobles ved hjelp av et felles ved velgeren påvirkbart organ (216).

5. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved en felles nullstillingsmekanisme (227, 241) for alle de individuelle vektskalaene (21, 121), hvilken mekanisme er forsynt med en utløsbar blokeringsanordning (242, 243).

6. Apparat som angitt i påstand 4 og 5, karakterisert ved at nullstillingsmeka-nismens blokeringsanordning (242, 243) er utløsbar ved diagrammets og viserens resp. visernes felles frikoblingsorgan (216) i forbindelse med frikobling.

7. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den med hensyn til utvekslingsforholdet innstillbare utvekslingsanordning er en i og for seg kjent frik-sjonsutveksling, hvis drivende del består av to ved hjelp av det felles innstillingsorganet (13) dreibare koner (51a, 51b) som har en felles rett generatrise og begge har sine geomertriske spisser i et punkt, som representerer det valgte tverrskipsplan 2], og hvis drivende del er et friksjonshjul (66) som er ikke dreibart styrt på en med nevnte generatrise parallell aksel (62), som er utvekslingsanordningens utgangselement, og ved hjelp av velgeren (14) er dels forskyvbart langs denne aksel, dels svingbart sammen med akselen vinkelrett mot denne for å bringes i og ut av friksjonsinngrep med konene.

8. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den med hensyn til utvekslingsforholdets innstillbare utvekslingsanordning består av en rad tannhjuls- utvekslere (201—206) med en felles utgangsaksel (162), som hver og en inneholder et tannhjul (205) som lagret på utgangsakselen (162) og anordnet for å kobles ikke dreibart til velgeren (114).

9. Apparat som angitt i påstand 8, karakterisert ved at nevnte tannhjul (205) er lagret på utgangsakselen nær ved et på denne festet tvillingtannhjul (206) og at velgeren (114) har et på den samme lagret tannhjul (210) anordnet for ved velgerens innstilling å bringes i inngrep med begge tvillingstannhjulene (205, 206).

10. Apparat som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at diagrammet (26) er en om sin aksel dreibar trommel på hvis mantelflate kurve-gruppen eller kurvegruppene (27, 28) er tegnet.

11. Apparat som angitt i påstand 10, karakterisert ved at diagrammet også inneholder middeldypgående- og dødvekt-skalaer (29, 30) avlesbare mot faste inn-dekser.

12. Apparat som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at de individuelle vektskalaene (21, 121) er dreibare skalatromler, utført som friksjonshjul for å drives av en felles av det felles innstillingsorgan (13) drevet frik-sjonsvalse (54) og lagret på hver sin hevarm (56, 156) som er svingbart montert og fjærbelastet for å holde sin skalatrommel fri for friksjonsvalsen og anordnet for å påvirkes av velgeren (14, 114) for å ansette sin skalatrommel mot friksjonsvalsen.