NO116764B - - Google Patents

Description

Overforbruksmåler med signalkontakt.

Overforbruksmålere tjener til å måle den forbrukte energi av det samlede forbruk som overskrider en fastlagt ydelses-grense, såkalt tariffgrense. Til dette øye-med er der kjent såkalte spissmålere, hvor et ankers dreiemoment, som er proporsjonalt med den ydelse som tas fra nettet, motvirker et konstant dreiemoment hvis størrelse tilsvarer tariffgrensen. Dette mot-dreiemoment kan frembringes magnetisk, elektrisk eller mekanisk og måleren begyn-ner først å løpe, når energiuttaket fra nettet overskrider tariffgrensen. Skal for-uten overforbruket også det samlede forbruk måles, så er det til dette bruk kjent overforbruksmålere med subtraksjonstelle-verk, hvor der fra et omdreiningstall som er proporsjonalt med ankerets omdreiningstall ved hjelp av en differensialutveksling, subtraheres et konstant omdreiningstall som tilsvarer tariffgrensen og hvor differensialomdreiningstallet inte-greres ved hjelp av et telleverk som angir overforbruket, mens et ytterligere telleverk integrerer ankerets omdreiningstall og an-

gir det samlede forbruk. Det nødvendige konstante omdreiningstall frembringes ved hjelp av en synkronmotor eller et anker-sperreverk og tilføres differensialutveks-lingen over en tannhj ulsutveksling. Ved endring av utvekslingen kan tariffgrensen innstilles på en ønsket verdi. Ved bruken av slike målere, er det ofte behov for ved overskridelse av tariffgrensen å fremkalle et signal, som f. eks. utløser en alarm eller som automatisk bevirker en delvis utkob-ling av belastningen.

Foreliggende oppfinnelse angår en overforbruksmåler med telleverk som drives over en differensialutveksling og signalkontakt som betjenes ved endring av diffe-rensialakselens dreieretning, hvor kraften til betjening av signalkontakten tas fra en synkronmotor og er karakterisert ved at en kamskive som betjener signalkontakten over en friksjonskobling dreies skrittvis av synkronmotoren, ett dreieskritt for hver gang differensialakselen endrer dreieretning, idet der for utløsningen av kamskivens dreieskritt er anordnet en sperremekanisme med et anker som sperrer et med kamskiven forbundet sperreorgan, og som ved en dreieretningsforandring av differensialakselen frigir sperreorganet og dermed kamskiven for en del av en omdreining. Sperremekanismens anker kan videre ha et føleorgan som avsøker et tilsvarende organ på differensialakselen og ved endring av dreieretningen vipper ankeret. Det er særlig fordelaktig å belaste differensialakselen minst mulig med sperre-mekanismen og i kortest mulig tid og i den hensikt samvirker en selvsperrende kobling med kamskivens drivaksel og frigir periodisk koblingsorganet for avsøkning av ankerets stilling.

I det følgende skal to utførelseseksemp-

ler på oppfinnelsen forklares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser skjematisk et enkelt ut-førelseseksempel. Fig. 2 viser perspektivisk et bedre ut-førelseseksempel.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 1 om-fatter følgende deler: en måleraksel med snekke 11, en synkronmotor 12, en differensialutveksling hvis ene solhjul 13 drives over tannhjulene 14, 15, 16, 17 fra måler-akselen 11 og hvis annet solhjul 18 drives i motsatt retning over tannhjulene 19, 20 av synkronmotoren 12, og hvis planet 21 over differensialakselen 22 og hjulene 23, 24 og en tomgangsutveksling 25 driver et telleverk 26 som angir overforbruket, en signalkontakt 27, en kamskive 28 som er koblet til synkronmotorens 12 aksel ved hjelp av en elastisk kobling 29, en roterende sperrekam 30, som drives over tannhjulene 31, 32, 33, 34 ved hjelp av kamskivens 28 aksel, et sperreanker 35 med to fangflater 36, 37, som er dreibar om akselen 38, en styregaffel 39 med to stifter 40, 41 og en avsøkningsspiss 42, hvor styregaffelen er svingbar om en aksel 43 og står under kraften av en fjær 44, et fortannet lede-hjul 45 som ved hjelp av en ikke vist tann-hjulsutveksling drives fra differensialakselen 22.

Anordningen arbeider på følgende måte: Hvis energiforbruket ligger under tariffgrensen, så dreies solhjulet 13 langsommere enn solhjulet 18, frikoblingen 25 løper fritt og telleverket 26 teller ikke. Signalkontakten 27 er åpen, da dens rulle" hviler i en fordypning i kamskiven 28. Ledehjulet 45 dreier seg, drevet av differensialakselen 22, i pilretningen. Styregaffelen 39 glir med avsøkningsspissen 42 på ledehjulets 45 for-tanning og blir vippet ut. Derved trykker stiften 40 på sperreankeret 35 og vipper dette ut på sådan måte at sperrekammen 30 ligger på sperreflaten 36, hvorved kamskiven 28 er blokkert i den tegnede stilling. Blir energiforbruket forhøyet over tariffgrensen, så dreier solhjulet 13 seg fortere enn solhjulet 18, differensialakselen har dermed endret sin omdreiningsretning og driver nå over frikoblingen 25 telleverket 26 som viser overforbruket. Derved dreier også ledehjulet seg i motsatt retning. Ved denne veksling av dreieretningen, blir styregaffelen 39 vippet ut i motsatt retning og trykker med sin stift 41 på sperreankeret, slik at også dette vippes ut til den annen side. Derved blir sperretannen 30 gjort fri og dreier seg raskt ved dreie-momentet på den elastiske kobling 29, til den etter en halv omdreining oppfanges av sperreflaten 37. Med denne dreining har også kamskiven dreiet seg og rullen for signalkontakten er havnet på den nærmest liggende kam, hvorved kontakten sluttes. Da kamskiven 28 i tolv skritt og sperretannen 30 i to skritt utfører en hel omdreining er omsetningsforholdet for tannhjulene 31/34 lik 1 : 6.

Fig. 2 viser virkemåten av et forbedret utførelseseksempel, hvor de tilsvarende deler har de samme henvisningstall som i første utførelseseksempel ifølge fig. 1. Synkronmotoren 12 driver over tannhjulene 51, 52, 53, 54 en aksel 55 som over tannhjulene 19, 20 driver differensialkoblingens solhjul 18. Det andre solhjul 13 blir som vist i fig. 1, drevet av målerens ankerakse og differensialakselen 22 driver overfor-bruksmålerverket 26. Ledehjulet 45 sitter direkte på differensialakselen 22. På akselen 55 sitter festet en utløsningssylinder 56 og en løs hylse 57 med et tannhjul 58 og kamskiven 28 som betjener signalkontakten 27. En skruefjær 29, som virker som elastisk friksjonskobling, er anordnet mellom tannhjulene 54 pg 58. Parallelt med akselen 55 er anordnet en aksel 60 med en vinge 61 med to spisser 62, 63 og to sperre-armer 64, 65 og en aksel 66 med et anker 67 med to sperreflater 68 og 69, og med en avsøkningsfjær 70, som avsøker ledehj ulets 45 dreieretning. Akselen 60 er ved hjelp

av tannhjulene 73, 74, 58 koblet med kamskiven 28 og det gjelder her den samme regel som i det første eksempel for om-eetningsforholdet mellom hjulene 31/34. Ankerets 67 bevegelse er begrenset av to anslagsstifter 71, 72.

Anordningen arbeider som følger: Ved forbruk under tariffgrensen dreier ledehjulet 45 seg i pilretningen, avsøknings-fjæren 70 glir noe nedoverbøyet over tennene på ledehjulet, ankeret 67 ligger mot stiften 71 og sperreflaten 68 rager inn i banen for armen 64. Synkronmotoren 12 driver kontinuerlig utløsningssylinderen 56 i pilretningen, mens spissen 62 glir på sylinderflaten og over tannhjulene 73/58 hindrer kamskiven 28 som står under et dreiemoment, fra å starte. Den nedre kon-taktfjær i signalkontakten 27 griper inn i en forsenkning i kamskiven, og kontakten er åpen. Når fordypningen i utløsnings-sylinderen 56 når spissen 62, så kan denne svinges noe i forsenkningen, inntil armen 64 oppfanges av sperreflaten 68. Utløs-ningssylinderen 56 dreier seg videre og enden av fordypningen hever spissen 62 igjen til sylinderflaten. Denne avsøkning skjer kontinuerlig ved hver omdreining av utløsningssylinderen. Finner som følge av overforbruk sted en endring av ledehj ulets 45 omdreiningsretning, så vil avsøknings-fjæren 70 gripe inn i tennene på ledehjulet 45, vippes oppover og ankeret 67 kommer til å ligge an mot stiften 72, idet sperreflaten 68 frigir banen for armen 64

og sperreflaten 69 sperrer baneri for armen

65. Ved den dernest følgende sylinderut-løsning kan akselen 60 utføre en halv omdreining, idet armen 65 blir oppfanget av

sperreflaten 69. Denne dreining skjer rykk-vis ved den elastiske friksjonskoblings 29

dreiemoment, idet signalkontakten 27 sluttes av kamskiven 28. Spissen 63 ligger nå

på utløsningssylinderen og ved hver av de

følgende sylinderutløsninger avsøker armen

65 sperreflaten 69 så lenge inntil, som følge

av underskridelse av tariffgrensen, ankeret 67 igjen vippes over i den viste stilling,

hvorpå der ved neste sylinderutløsning

igjen muliggjøres en halv omdreining av

akselen 60 og signalkontakten åpnes igjen.

Dette utførelseseksempel har likeoverfor

det først nevnte, den fordel at sperreankeret er ubelastet utenfor den korte avsøkning

og at dets dreining ved hjelp av ledehjulet

ikke belaster differensialakselen.

Claims (3)

1. Overforbruksmåler med telleverk

som drives over en differentialutveks-ling og signalkontakt som betjenes ved endring av differentialakselens dreieretning hvor kraften til betjening av signalkontakten tas fra en syn kronmotor, karakterisert ved at en kamskive (28), som betjener signalkontakten (27), over en friksjonskobling (29) dreies skrittvis av synkronmotoren (12), ett dreieskritt for hver gang differentialakselen (22) endrer dreieretning, idet der for ut-løsningen av kamskiven (28) dreieskritt er anordnet en sperremekanisme med et anker (35, resp. 67) som sperrer et med kamskiven (28) forbundet sperreorgan (30 resp. 64, 65), og som ved en dreieretningsforandring av differensialakselen frigir sperreorganet og dermed kamskiven for en del av en omdreining.

2. Overforbruksmåler ifølge påstand 1, karakterisert ved at sperremekanismens (35, 30 resp. 67, 64, 65) anker (35 resp. 67) har et føleorgan (39 resp. 70) som avsøker et tilsvarende organ (45) på differensialakselen (22, 45) og ved endring av dreieretningen vipper ankeret (35, 67).

3. Overforbruksmåler ifølge påstand 2, karakterisert ved en selvsperrende kobling (56, 61) som samvirker med kamskivens (28) drivaksel (55), og som periodisk frigir koblingsorganet (61) for avsøkning av ankerets (67) stilling (fig. 2).