NO132606B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for forsterkning av gummiartikler.

Denne oppfinnelse, angår artikler av

gummi eller gummierstatninger forsterket med filamenter, fibrer, garn, stoffer og lignende avledet fra aromatiske polyestrer og oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å behandle et slikt fibermateriale for å forbedre dets adhesjon til gummi eller gummi-erstatninger.

Det har allerede vært foreslått å forsterke artikler av gummi eller gummierstatninger, i det følgende betegnet som gummiartikler, med filamenter, fibrer, garn, stoffer og lignende av mange materialer som f. eks. bomull, kunstsilke, nylon og silke. Disse forsterkede gummiartikler har vært brukt til- fremstilling av alle slags artikler som f. eks. dekk, drivrem, trans-portbånd, slanger, ballonger og andre artikler av denne art, som vanligvis blir ut-satt for imer eller mindre krevende drifts-betingelser.

På grunn av ypperlige egenskaper, f.

eks. med hensyn til strekkfasthet og bøy-nings-, varme- og slitemotstand, har man også tidligere foreslått å forsterke gummiartikler med filamenter, fibrer, garn, tek-stilstoffer og lignende, i det følgende betegnet som «fibermateriale», avledet fra høypolymere lineære estrer, generelt kjent som høypolymere polymethylen-terefthalater. Blant de høypolymere terefthalater er i handelen best kjent polyethylemtereftha-lat. Det har imidlertid inntil nå ikke vært mulig å binde disse polyestrer tilfredsstillende til gummiartikler. På den ene side gir slike bindemidler, som f. eks. en dispersjon av vinyl-pyridin-polymerisat med lateks-resorcinal-formaldehyd som egner seg godt

for å binde gummiartikler til en rekke av materialer som kan brukes til forsterkning av gummiartikler, f. eks. stoffer erholdt fra visse polyamidfibrer, utilfredsstillende resultater med disse høy-polymere polymethylen-terafthalater. På den annen side har bindemidler basert på polyisocyanat-klebemidler, med hvilke høy-polymere polymethylen-terefthalater kan bindes fast til gummiartikler, ikke funnet anvendelse i industrien av forskjellige årsaker, f. eks. på grunn av giftigheten av klebemidlet og på grunn av problemer forbundet med opp-løsningsmidlene som kreves for klebemidlet.

I den følgende beskrivelse og i påstandene omfatter betegnelsen «høy-polymere polymethylen-terefthalater» høy-polymere estrer fått ved å opphete glycoler av serien HO(CH,)„OH, hvor n er et helt tall fra 2 til 10, med terefthalsyre eller med blandinger derav med isofthalsyre under beting-elser, hvor estrene dannes i en høyt polymerisert tilstand. Istedenfor terefthalsyre eller isofthalsyre eller begge to kan man bruke et ester dannende derivat derav, f. eks. en alifatisk (innbefattet cycloalifatisk) eller aromatisk ester eller halv-ester, et syrehalogenid eller et ammonium- eller aminsalt. Istedenfor alifatisk glycol kan man bruke en cycloalifatisk glycol.

Det er nå blitt funnet at fibermaterialet avledet fra høy-polymere polymethy-lenterefthalater kan tilfredsstillende bindes til gummiartikler, og således brukes i handelen for å forsterke disse gummiartikler, når man under bindeprosessen bruker forbindelser som innbefatter polymeriserte vinyl-halogenid-eller vinyliden-halogenid-grupper.

Foreliggende oppfinnelse har således som formål å tilveiebringe en fremgangsmåte for binding av fibermateriale avledet fra høy-polymere polyethylenterefthalater til gummiartikler.

Andre formål vil fremgå av den følg-ende beskrivelse.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveie-bringes en fremgangsmåte for forsterkning av gummiartikler med fibermateriale avledet fra høy-polymere polymethylenterefthaler, omfattende de trinn at man påfører fibermaterialet to belegg, idet det første består av et preparat omfattende en forbindelse utvalgt fra gruppen bestående av homopolymerer av vinylhalogenider og vi-nylidenhalogenider eller sampolymere av disse med andre vinylforbindelser i form av en oppløsning, plastisol eller dispersjon, og det annet belegg består av et preparat omfattende en lateksdispersjon utvalgt fra poly-vinylpyridin, butylgummi og butadi-en-styren-polymerisol, dispergert i en opp-løsning av fenol og formaldehyd, særlig vi-nylpyridinpolymer dispergert i en vandig oppløsning av resorcinolformaldehyd, og det første belegg tørkes før det annet belegg påføres, og det fiberaktige materiale opphetes etter påføringen av det annet belegg og deretter sammenbindes det på denne måten behandlete fiberaktige materiale til gummi.

Bindingen mellom fibermaterialet og gummien utføres vanligvis ved en behandling som ligner vulkanisering, dvs. at det med de to belegg forsynte fibermateriale, hvor et belegg omfatter forbindelsen som inneholder polymeriserte vinylhalogenid-eller vinylidenhalogenidgrupper som hår vært varmebehandlet og det andre belegg omfatter den lateksdispersjon som har vært tørket, opphetes med gummien, om ønsket under trykk. Tørkingen av det andre belegg utføres fordelaktig under opphetning.

Blant forbindelser som omfatter polymeriserte vinylhalogenid- eller vinylidenhalogenidgrupper kan nevnes forskjellige homopolymerisater av vinylklorid eller vinylidenklorid og deres blandinger og sampolymerisater av f. eks. vinylklorid og vi-nylacetat, vinylklorid og vinylidenklorid, vinylklorid og akrylonitril, vinylidenklorid og akrylonitril, terpolymerisater av vinylklorid, syreanhydrid, eller hvilke som helst andre sampolymerisater eller blandinger derav av vinyl- eller vinylidenklorid og vi-nylethylenisk umettede forbindelser, eller blandinger av homopolymerisater og sampolymerisater. Disse forbindelser kan brukes i oppløsning, som en plastisol, som en organisol eller som en dispersjon, men det foretrekkes ved utførelsen av oppfinnelsen å bruke emulsjoner av disse forbindelser. Vanligvis innføres i det middel som danner det første belegg, et plastiseringsmiddel, f. eks. 2-ethyl-hexylfthalat, og man kan og-så tilsette passende fortynningsmidler, f. eks. polyvinylacetat eller stabiliseringsmid-ler.

Det andre belegg omfattende lateks-dispersjonen består fortrinnsvis av en dispersjon av en passende vinylpyridinpoly-merisat-lateks (slik som f. eks. «Gen-Tac»-vinylpyridin-lateks solgt av General Tire and Rubber Co.) i en vandig oppløsning av resorcinol og formaldehyd innstilt på en pH som gir tilfredsstillende resultater med den spesielle gummigjenstand som skal for-sterkes. Andre latekser enn de som er basert på polyvinylpyridin og kjent i teknik-ken som klebemidler for gummiartikler kan imdlertid også brukes når de på lignende måte som den foretrukne lateks, er dispergert i resorcinol (eller et annet fenolisk stoff, f. eks. fenol eller catechol) og for-maldehydoppløsninger.

Som nevnt ovenfor, medvirker belegget som omfatter forbindelser bestående av polymeriserte vinylhalogenid- eller vinylidenhalogenidgrupper, etter varmebehand-ling til at det med det andre av lateksdispersjon bestående belegg dannes en god forbindelse av fibermaterialet med gummi-artikkelen. Denne forbindelse kan oppnås med alle gummiartikler, blant hvilke kan nevnes artikler bestående av naturlig gummi, deriblant guttaperka og balata, com-pound-gummi, modifisert gummi, f.eks. hy-droxylert gummi, kondensasjonsderivater av gummi og cyclisert gummi, syntetiske gummilignende dienpolymerisater og -sampolymerisater, f. eks', neoprener, butadien-styreninterpolymerisater og butadien-acy-rolonitril-interpolymerisater, polysulfid-gummi, gummilignende isobutylenpolyme-risat eller -sampolymerisat.

I en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen blir forbindelser omfattende en lamingruppe (i det følgende betegnet som aminer) tilsatt til forbindelser som omfatter polymeriserte vinylhalogenid-eller vinylidenhalogenidgrupper. Tilsetning av aminer forbedrer den erholdte sluttbin-ding, minsker den for opphetning av det første belegg nødvendige tid og gjør fibermaterialet på hvilket det første belegg har vært påført, lettere fuktbart av en vandig dispersjon av det andre belegg.

Aminer, primære, sekundære, tertiære eller polymere kan tilsettes. Særlig kvaternære ammoniumhydroxyder har vist seg effektive. Vanligvis brukes aminene i mengder fra 10 til 25 vektprosent av forbindelser som omfatter de polymeriserte vinylhalogenid- eller vinylidenhalogenidgrupper, men de ovenfor nevnte forbedrin-ger kan i mange tilfeller oppnås med 2 % og selv med mindre, og kan også oppnås når man bruker aminmengder som overskrider 25%.

Særlig fordelaktige er aminer som er fått ved å kondensere polymerisert linoljesyre med slike polyaminer som f. eks. ethylendiamin og blant disse fortrinnsvis aminer som ennå er flytende ved romtem-peratur. Aminer av denne karakter er beskrevet i U.S. patent nr. 2 379 413 og selges av General Mills Inc. under f. eks. navnet «Versamid 115» eller «Versamid 125».

I en annen utførelsesform for foreliggende oppfinnelse kan fra 1 til ca 25 vektprosent av triallylcyanurat innføres i midlet inneholdende forbindelsen som omfatter polymeriserte vinylhalogenid- eller vinylidenhalogenidgrupper, om ønsket i tillegg til det ovenfor nevnte amin. Når et slikt middel ophetes etter at dets belegg er blitt påført fibermaterialet, vil trialkylcyanura-tet polymeriseres og man oppnår til slutt en meget sterk binding mellom fibenmate-rialet og gummien.

Når det første belegg omfatter triallylcyanurat kan polymerisasjonen av triallyl-cyanuratet lettes ved hjelp av hvilken som helst katalysator kjent ved vinylpolymeri-sasjons-reaksjoner, og man kan derfor fordelaktig bruke slike katalysatorer som f. eks. symmetriske diacylperoxyder, f. eks. lauroylperoxyd eller benzoylperoxyd, ter-penperoxyder, f. eks. ascaridol, og dialkyl-peroxyder, f. eks. di-(tert.butyl)-peroxyd. Cumen-hydroperoxyd foretrekkes som katalysator.

Det trenges bare små mengder av ka-talysatoren. Vanligvis er det tilstrekkelig med 0,1 til 0,75 av midlets vekt for å be-virke en rimelig polymerisasjonstid av triallylcyanurat. Dessuten kan man øke be-tydelig polymerisasjonshastigheten ved å bruke ett katalysator-akselerende system. Således kan man polymerisere triallylcya-nuratet i 20 sekunder ved en temperatur på ca. 200° C når man bruker 0,5 %, beregnet på vekten av midlet, av en blandet katalysator som f. eks. inneholder cumenhy-droperoxyd, aluminiumklorid og en amin-komponent.

Beleggene kan påføres fibermaterialet på hvilken som helst passende måte. Vanligvis foretrekkes det å påføres belegget ved neddypping av fibermaterialet i løs eller spent tilstand i behandlingsmidlet. Beleg-gingsmidlene kan imidlertid også påføres ved påsprøyting eller børsting. Hvis den øn-skede mengde av belegget, dvs. den mengde av midlet som overlater minst 1 % og fortrinnsvis fra 3 til 25 % fast beleggmateria-le beregnet på vekten av fibermaterialet, ikke oppnås i løpet av en beleggingsprosess, kan midlet påføres igjen eller så mange ganger som det ønskes for å bringe meng-den av belegget til det ønskede nivå.

Fremstilling av kordlag i dekk krever at korden skal behandles for å fjerne even-tuell tilbøyelighet til å strekke seg under belastning eller til å krympe under vul-kaniseringen av gummien. Dette kan opp-nåes ved å opphete korden under spenning i ca. y2 minutt til en temperatur på 200° C og det er fordelaktig å kombinere denne varmesettingsprosess med varmebehand-lingen av det første belegg.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle deler er vektdeler.

Korden som ble brukt for dekke i de følgende eksempler 1—10 var fremstilt av polyethylenterefthaiat ved spinning av et garn med 48 filamenter av dette polyester, ved å trekke garnet, tvinne 4 av de enkelte tråder til et kordlag og til slutt ved å for-doble to av disse lag til en kord med en re-sulterende denier av ca. 2100.

Eksempel 1:

Det ble fremstilt en intim blanding av:

Polyvinylklorid («Geon 121»)

og polyethylenterefthalat-kord ble dyppet ned i denne oppløsning slik at ca. 7 % av blandingen, beregnet på vekten av korden, forble på korden. Overskudd av blandingen ble fjernet og den således behandlede kord ble opphetet i 90 sekunder til 220° C, mens korden ble holdt under spenning.

Et belegg av poly-vinylpyridin dispergert i resorcinol-formaldehyd i en vandig oppløsning ble deretter påført korden og tørket ved 150° C i 20 sekunder. Deretter ble korden innleiret ca. 1 cm i et «G.R.S.» gummidekkskjelett ved hjelp av vanlig vulkanisering under trykk i en form.

Resultater av statiske forsøk under anvendelse av klebemetoden «H-type» for enkeltkord viste en bindingsstyrke som var større enn styrken av korden som brast ved 13,6 kg.

Kord behandlet med et belegg som bare inneholdt nevnte lateks og innleiret ca. 1 cm i gummi og vulkanisert som angitt ovenfor, oppviste en bindingsstyrke på bare 6 kg ved ovennevnte forsøk.

Eksempel 2:

En oDDløsnine ble fremstilt av:

Dekk-kord ble dyppet ned i denne oppløs-ning og behandlet videre som angitt i eksempel 1. Bindingsstyrken var 9 kg.

Når man imidlertid økte opphetnings-tiden av det første belegg til 4 minutter, var bindingen større enn styrken av korden som brast ved 13,6 kg.

Når 1,0 del 'av «Versamid 115» blir tilsatt nevnte oppløsning og korden behandles under de i eksempel 1 angitte betingel-ser, er den erholdte bindingsstyrke større enn styrken av korden uten at det er nødvendig å øke den for opphetning av det første belegg nødvendige tid.

Eksempel 3:

En intim blanding ble fremstilt av:

og dekk-kord ble dyppet ned i denne blanding, slik at ca. 5 % av blandingen, beregnet på vekten av korden, forble på korden, idet overskudd av blandingen ble fjernet og korden ble derpå opphetet i 30 sekunder til 220° C, idet korden ble holdt under strekk.

Den med det første belegg behandlede kord ble deretter dyppet ned i vinylpyridln-polymerisat dispergert i en oppløsning av resorcinol-formaldehyd og tørket ved 150° C i 20 sekunder. En ytterligere vektøkning av den således behandlede kord svarte til en opptagelse av 2 % faste stoffer fra la-teksdispersjonen.

Etter at ca. 1 cm av korden ble innleiret i G.R.S, gummidekkskjelett og vulkanisert, fant man at bindingen mellom korden og gummien var større enn 13,6 kg ved hvilken verdi korden brast.

«Versamid 125» ble erstattet med følg-ende aminer i midlet for det første belegg. Etter behandling av dekk-kord på den i eksempel 1 angitte måte, fant man de til

anvendelsen av de forskjellige aminer svar-ende bindingsstyrker.

Eksempel 4:

En oppløsning ble fremstilt fra 5 deler av et sampolymerisat av vinylidenklorid og vinylklorid, inneholdende ca. 95 % vinylklorid og 25 deler cyclohexanon. 2 deler av dioctylfthalat og 0,5 deler «Versamid 125» ble tilsatt oppløsningen.

Dekk-kord ble dyppet ned i denne oppløsning og opphetet i 90 sekunder til 220° C. Deretter ble korden dyppet ned i en vinylpyridin-polymer dispergert i en vandig resorcinol-formaldehyd-oppløsning og tørket i 20 sekunder ved 150° C. Etter vulkanisering til G.R.S, gummidekkskjelett hadde bindingen en styrke på 11,8 kg.

Eksempel 5:

En intim blanding ble fremstilt av:

Polyvinylklorid («Geon 121»)

octadecyl-trimethyl-ammoni-umhydroxyd 1,5 deler Korden ble dyppet ned i denne blanding og behandlet videre som beskrevet i eksempel 4. Bindingen hadde en styrke på over 12,2- kg ved hvilket punkt korden brast. Eksempel 6: I og dekk-korken ble dyppet ned i denne blanding, slik at ca. 7 % av blandingen, beregnet på vekten av korden, forble på korden. Overskudd av blandingen ble fjernet • og korden ble opphetet til 200° C i 20 sekunder, mens den ble holdt under strekk.

Et belegg av vinylpyridih-polymerisat dispergert i en oppløsning av resorcinol-fdrimaldehyd i vann, ble deretter påført korden og tørket ved 175° C i 20 sekunder. Deretter ble korden innkorporert i et G.R.S, gummidekkskjelett ved hjelp av vanlig metode.

Resultater av statiske forsøk under anvendelse av klebemetoden av «H-type» for enkeltkord viste en bindingsstyrke som var større enn styrken av korden som brast ved 11,8 kg. En kord som var bare behandlet med vinylpyridinsampolymerisatet dispergert i resorcinol-formaldehyd-oppløsning og vulkanisert som angitt ovenfor, sviktet ved ovennevnte forsøk ved 5,9 kg.

Eksempel 7:

En intim blanding ble fremstilt av:

Et stykke dekk-kord ble dyppet ned i denne blanding og deretter opphetet til 220° C i 90 sekunder og videre behandlet som i eksempel 6 angitt. Bindingen hadde en styrke som var større enn styrken av korden som brast ved 9 kg. Det sterkt basiske diethylentriamin hadde svekket dekk-korden.

Eksempel 8:

Svekkelse av korden beskrevet i eksempel 7'kan minskes ved dannelse av et derivat av aminet med lavere alkaiitet.

12,6 deler oxalsyre ble blandet med 10,3 deler diethylentriamin. Blandingen ble opphetet i 3 timer til 200° C under bestan-

|dig omrøring. I løpet av den siste time brukte man vakuum. Produktet var et di-amid av oxalsyre inneholdende frie sekundære amingrupper.

En del av ovennevnte produkt ble opp-løst i 10 deler vann og langsomt tilsatt 3 deler diethylhexylfthalat og 0,25 deler av fuktemidlet «Triton X-100» under kraftig omrøring. Det resulterte i en jevn emulsjon som derpå ble blandet med 10 deler av en polyvinylklorid-emulsjon (Geon 151).

Et stykke dekk-kord ble dyppet ned i denne kombinerte emulsjon og videre behandlet som i eksempel 7 angitt. Etter vulkanisering til et G.R.S, dekkskjelett hadde bindingen en styrke som var større enn kordens bruddstyrke på 13,6 kg.

Eksempel 9:

Et middel betegnet som oppløsning «A»

ble fremstilt av:

«Versamid- 125» ble tilsatt vannet og blandingen opphetet til 70° C. Blandingen ble derpå omrørt inntil den ble ensartet og eddiksyren ble tilsatt under fortsatt om-røring.

Til en separat beholder ble tilsatt «Triton X100», «Catanac SP», diethyl-hexylfthalat og isopropylalkohol. De ble blandet sammen inntil blandingen var klar og opp-løsning «A» ble langsomt tilsatt under vold-som omrøring. Når hele oppløsning «A» var tilsatt, tilsatte man langsomt «Geon 151».

Produktet var en jevn dispersjon som egnet seg meget godt for bruk på kord-dyppingsmaskiner.

Et stykke dekk-kord ble dyppet ned i denne dispersjon og opphetet til 220° C i 90 sekunder, mens korden ble holdt under spenning for å hindre krymping. Korden ble deretter dyppet ned i vinylpyridindis-persjon i «Gen-Tac»-resorcinol-formaldehyd-oppløsning og tørket i 2 sekunder ved 150° C.

Den behandlede kord ble vulkanisert til naturlig gummidekkskjelett og hadde en binding med gummien som var større enn kordens bruddstyrke av 13,6 kg.

Eksempel 10:

i

En emulsjon ble fremstilt ved å tilsette :

langsomt 100 g av en 3 %'s oppløsning av polyvinylalkohol! i vann til 10 g av «Versa-

mid 125» som inneholdt 0,2 g av fuktemid-

let «Tween 60».

20 deler av denne emulsjon ble lang-

somt tilsatt 40 deler emulgert polyvinylklo-

rid (25 % faststoff innhold) under effektiv omrøring. 6 deler diethylhexylfthalat ble

dispergert i emulsjonen under fortsatt om-

røring.

En dekk-kord som lignet den som ble

brukt i de forangående ekempler ble dyp-

pet ned i denne emulsjon og etter tørking

for å fjerne vann ble opphetet til 200° C i 30 sekunder.

Korden ble deretter belagt med vinylpyridinsampolymerisat dispergert i vandig oppløsning med resorcinol-formaldehyd og tørket i 30 sekunder ved 175° C.

Etter vulkanlsering i gummi og under-

søkelse som angitt 1 eksempel 6, brast bin-

dingen under en belastning av 10,9 kg.

i

Eksempel 11:

Et stykke polyethylenterefthalat-kord :

med 11000 denier bestemt til bruk som V-

bånd forsterkning ble dyppet ned i det i

eksempel 9 beskrevne middel. Korden ble opphetet til 220° C i 2 minutter, mens den samtidig ble strukket 3 % i lengderetning.

Korden ble derpå dyppet ned i «Gen-Tac»-resorcinol-formaldehyd-dispersjon, tørket i 30 sekunder ved 150° C og vulkanisert i midten av en 1,2 cm-terning av naturlig gummibånd.

For å trekke kord fra gummien trengte

man en belastning av 31,3 kg, mens en lig-

nende kord som var behandlet bare med «Gen-Tac»-resorcinol-formaldehyd-dis-

persjon kunne trekkes fra gummien under en belastning av 13,6 kg.

Vinylpyridinsampolymerisat med lateks-resorcinol-formaldehyd i dispersjon brukt i de foranstående eksempler ble

fremstilt på følgende måte:

Til 38 deler polyvinylpyridinlateks av

«Gen-Tac»-typen ble tilsatt en oppløsning av

pH av blandingen ble omhyggelig innstilt til 9,0 med en oppløsning av 10 %'s natri-

umhydroxyd. Dispersjonen ble eldet i 24 ti-

mer før den ble brukt.

I alle foranstående eksempler kan

G.R.S, gummi erstattes med naturlig gum-

mi eller slike gummisorter som f. eks. klo-

ropen, vanligvis bundet til kunstsilke eller materialer av nylon-type.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for forsterkning av gummiartikler med fibermateriale avledet fra høy-polymere polymethylenterefthaler, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn at man påfører fibermate-

rialet to belegg, idet det første består av et preparat omfattende en forbindelse utvalgt fra gruppen bestående av homopolymerer eller sampolymerer av vinylhalogenider og råtylidenhalogenlder i form av en oppløs-ning, pastisol eller dispersjon, og det annet belegg består av et preparat omfattende en latexdispersjon utvalgt fra vinylpyridinpo-Lymerlatex, butylgummilatex og butadien-styrenlatex, dispergert i en oppløsning av fenol og formaldehyd, særlig vinylpyridin-polymer dispergert i en resorcinolformal-dehydoppløsning i vann, og det første belegg tørkes før det annet belegg påføres, og det fiberaktige materiale opphetes etter påføringen av det annet belegg og deretter sammenbindes det på denne måten behandlete fiberaktige materiale til gummi.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det første belegg også inneholder en mindre mengde av et amin eller kvaternære ammoniumfor-bindelser, fortrinnsvis i mengder av 10— 25 % av kondenseringsproduktet.

3. Fremgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at det første belegg omfatter triallylcyanurat i mengder opp til 25 % av kondenseringsproduktet.

4. Fremgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at fibermaterialet foreligger i form av en kord som befinner seg under strekk når den ophetes etter påføring av det første belegg til smelting av dette og før påføring av det andre belegg, f. eks. ved oppheting til ca. 200° C.

5. Fremgangsmåte som angitt i en av påstandene 2 til 4, karakterisert v e d at aminet er et kondensasjonsprodukt av en polymerisert umettet fettsyre med et polyamin.

6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 5, karakterisert ved at det første belegg inneholder opp til 25 vektprosent av kondensasjonsproduktet av en polymerisert umettet fettsyre med et polyamin.

7. Fremgangsmåte som angitt i påstand 5 eller 6, karakterisert ved at kondensasjonsproduktet er avledet fra en polymerisert linoljesyre og ethylendiamin.