NO132510B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer et endestykke for spole-stairaner av det slag som er angitt i patentkravets ingress.

Innenfor telefonteknikken anvendes det en rekke elektromekaniske komponenter, som har det felles, at en magnetspole med jernkjerne har den nodvendige trekk-kraften . Derfor er spolen som konstruk-sjon av meget stor betydning. Utformingen av jernkjernen, dens fastsetting i komponenten, som kan utgjbres av et relé, en velger etc., samt konstruksjonen av spolestammen - enten den utgjores av en los spole eller består av ende-stykker som er fastsatt på kjer-nen - er av meget gammel dato. Spoleviklingsmaskinene er med årene blitt forbedret og gjort hurtigere, men noen epokegjørende for-andringer av spolestammen har neppe skjedd. Denne situasjon gjor at de forbedringer som kan gjores for å lette spoletilvirkningen og minske feilkilden, har vidt inngående betydning for komponen-tens funksjon og dkonomi. Spolen er ofte en dominerende part, når det gjelder tilvirkningskostnadene for den elektromekaniske komponent.

Ved spolestammer av. det slag som oppfinnelsen vedrorer,er det ene ende-stykket L-formet. Endestykkets ene ben er forsynt med et gjennomgående hull for spolekjernen og i dens andre ben er parallelle renner anordnet for anordning av loddefliker. Fra disse renner går tilledningstråder til den eller de viklinger som den ferdige spolen er forsynt med. Hvis man ser bort fra tillednings-tråden til det ytterste viklingssjiktet, vil hver tilledningstråd bli krysset av de nærmest endestykket beliggende viklingslag i hvert viklingssjikt. Mellom tilledningstrådene og de Inntillig-gende viklingslag kan det, når spolen er i drift, oppstå betydelige potensial - forskjeller på grunn av selvinduksjon i spolen, med overslag, odelagt isolasjon og kortslutning som folge. For å unngå kortslutning har man ved vikling av spolen dekket over tilledningstrådene med 'isolerende klisterlapper og dermed hindret disse fra å komme i kontakt med nærliggende<*>viklingslag. Under viklingsoperasjonen skjer det imidlertid lett at en klisterlapp losner og folger med innimellom viklingslagene. Når en spole er-ferdig viklet, er det ikke alltid mulig å se om klisterlappene sitter på plass eller har gått inn i viklingen.

For å komme ifra dette usikerhetsmoment har man mer og mer gått over til å legge tilledningstrådene i spor anordnet i stamme-endestykkét. Under selve viklingsoperasjonen holdes hver tilledningstråd strukket mellom loddeflik og vikling og folger da sporets bunn, men for at tilledningstrådene skal tåle selve transporten - av den ferdige spolen som de bevegelser som ved drift oppstår innenfor spolen på grunn av temperaturvariasjoner, er det hensikts-messig å slakke tilledningstrådene. Når. en tilledningstråd er blitt slakket, kommer den imidlertid lett i beroring med nærliggende viklingslag og overslagsrisikoen er storre for denne type av spoler enn for slike hvor tilledningstrådene er blitt isolert med klisterlapper.

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å eliminere oven-for nevnte ulemper og dette oppnås ved at spolestammeendestykket har fått de i patentkravene angitt kjennetegn.

Et utforelseseksempel av oppfinnelsen skal nærmere forklares under henvisning til valgte tegning, på hvilken fig. 1 viser et forste ben av et spolestammeendestykke i planriss, fig. 2 viser et endestykke i sideriss og delvis i snitt sammen med en del av tilhorende spolekjerne og vikling og fig. 3 viser et andre ben av samme endestykke og en del av tilhorende vikling.

1 fig. 1, som viser et forste ben av et spolestammeendestykke i

planriss, er 1 den felles betegnelsen for i"endéstykkét anordnede spor for tilledningstråder til den ferdige spolens viklinger. Sporene som er blitt utformet med tanke på at tilledningstrådene ved varierende kjernediametre og viklingshoyder uten tverrgående boyninger lett kan gli ned i sporene og der beskyttes mot nærliggende viklingslag, munner ut i renner 2. I disse renner er loddefliker anordnet, her representert av flikene 3 dg 4, hvilke for å lette loddingsarbeidet i forbindelse med viklingen er oppboyde fra sine respektive renner. Fig. 2 viser et spolestammeendestykke i sideriss og delvis i snitt, idet skjæringslinjen folger det spor som utmunner i rennen med loddeflik 3. I fig.

2 vises også endepartiet av en kjerne 4 med tilhorende vikling 5, på hvilken kjerne spolestammeendestykket er anordnet. • <:: >Med 6 betegnes en tilledningstråd, som fra viklingen 5 folger sporets bunn til det punkt hvor sporet utmunner i rennen, hvor-fra tråden er fritt oppspent til loddefliken 3. Fig. 3 viser et andre ben av samme spolestammeendestykke" i planriss med et parti av viklingen 5, samt dens tilledningstråder 6 og 7 tilknyttet loddeflikene 3 og 4. Fig. 3 viser også sporenes utmunninger 8 i rennene 2, hvilke utmunninger i det viste utforelseseksempel er anordnet inntil respektive rennes ene side.

Etter at en spole er blitt ferdigviklet og tilledningstrådene er loddet fast til loddeflikene, slakkes tilledningstrådene ved at loddeflikene b©yes ned mot rennebunnen. For å forhindre at tilledningstrådene, slik tilfellet ofte sr ved kjente spoleendestyk-kekonstruksjoner, kommer i beroring med nærliggende viklingslag, tilsluttes ifolge oppfinnelsen spormunningene for loddeflikene nedbbues. På det viste utforelseseksemplet, som er utfort i et termoplastisk isolermateriale, har tilslutningen av spormunningene skjedd ved at et varmt spissformig verktoy er blitt presset mot de aktuelle rennenes bunner ,ved 9 og 10, hvorved materialet i rennebunnen,har flytt ut og tilsluttet munningene. Ved sporenes utforming med smale munninger fås dels den fordel at munningene er lette å tilslutte, dels at rennebunnene ved siden av munningene inneholder tilstrekkelig med materiale for å muliggjore nedvarming og tilslutning av sporene. Sporene kan selvfølgelig tilsluttes på annen måte, eksempelvis med.en lim dråpe eller ved inftpressing av et kileformet plaststykke.

Claims (2)

1. Endestykke for spolestamme, fortrinnsvis beregnet for relfeer, omfattende et L-formet stykke av isolermateriale, i hvis forste ben. er anordnet dels et gjennomgående hull for spolekjernen, dels et antall spor for anbringelse av tilslutningstråder til viklinger . som spolestammen er beregnet å forsynes med og i hvis andre ben parallelle renner er anordnet i benets lengderetning for anbringelse av loddefliker, idet sporene i det forste benet utmunner i hver sin renne i det andre benet, karakterisert ved at sporene (1) i det forste benet avsmalner mot mun-ningen og har en munningsbredde som er betydelig mindre enn bred-den av rennene (2).

2. Endestykke for spolestamme som angitt i krav 1, karakterisert ved. at sporene utmunner inntil respektive .rennes ene side.