NO131829B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår elektriske varmeapparater for anvendelse i utstyr for tilvirkning av plateglass på et bad av smeltet metall i en tankstruktur.

Glass-tilvirkningsutstyr som anvendes for tilvirkning av flyteglass omfatter vanligvis en langstrakt tankstruktur med et bad av smeltet metall, som vanligvis utgjores av smeltet tinn eller en smeltet legering, hvori tinn utgjor hovedkomponenten. En takstruktur spenner over tankstrukturen og avgrenser derved et innlbp ved den ene ende av tankstrukturen for fremforing av smeltet glass til badets overflate i styrt takt, samt en utlops-åpning ved motsatt ende av tankstrukturen, og hvorigjennom det ferdige bånd av flyteglass avgis til en transportor som forer båndet gjennom en varmebehandlingsovn»

En beskyttelsesatmosfære bibeholdes i det overliggende område

som begrenses av takstrukturen over badet av smeltet metall i tankstrukturen. Denne beskyttelsesatmosfære kan være en inert atmosfære, f.eks. en nitrogenatmosfære, skjont det foretrekkes at atmosfæren har svakt reduserende egenskaper. En foretrukket atmosfære for denne anvendelse utgjores av 95$ nitrogen og 5$ hydrogen. Ved innlbpsenden av tankstrukturen kan temperaturen være av størrelsesorden 1100 til 1000°C, og det er sbrget for omhyggelig temperaturregulering av glassbåndet mens det under avforing fremfores langs badet. Temperaturen ved utlopsenden er vanligvis av størrelsesorden 650°C, idet dette er den temperatur hvorved et bånd av soda/kalk/kvarts-glass kan loftes fra badets overflate for å avgis gjennom utlopsåpningen til transport-torrerullene uten at båndets underside deformeres. Temperaturreguleringen av båndet er gjenstand for noyaktig styring, særlig ved den varmeinnlbpsende av badet, der det avgitte, smeltede glass til badet over en viss avstand langs badets

overflate bibeholdes ved en sådan temperatur at uhindret lateral utflytning kan finne sted for dannelse av et flytelegeme av smeltet glass, som deretter fremfores i båndform langs badet.

De krefter som glassbåndet utsettes for under fremforingen be-stemmer bredde og tykkelsesdimensjoner for det ferdige bånd som fremstilles, og viskositeten for det fremforte glass er gjenstand for styring under sin fremforing. Denne styring av viskositeten oppnås ved innstilling av omgivelsestemperaturen for det fremforte bånd. Denne styring oppnås vanligvis ved hjelp av elektrisk varmestrålingselementer i takstrukturen. Ytterligere varmeelementer kan også være anordnet i det smeltede metallbad.

De varmeapparater som anvendes, må holdes i kontinuerlig drift

under strenge hoytemperatur-betingelser, enten i den atmosfære som foreligger i rommet ovenfor badet eller i selve det smeltede metall, og det er et hovedformål for foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en elektrisk varmeapparat-konstruksjon av robust utforelse og som er i stand til a arbeide under de vanskelige driftsforhold som foreligger i tilvirkningsmiljoet for flyte-

glass, enten varmeapparatet er utfort som et takelement for varmebsståling av glasset eller den frie overflate av metallbadet langs sidene av glassbåndet, eller som et varmeapparat for ned-senkning i badet og oppvarming av spesielle områder eller strøm-ninger av smeltet metall.

Oppfinnelsen gjelder således generelt sett et elektrisk varmeapparat for anvendelse i utstyr for tilvirkning av plateglass på overflaten av et bad av smeltet metall i en tankstruktur, idet varmeapparatet er montert innvendig i tankstrukturen og omfatter varmeelementer av karbon festet på isolerende bærere, og hvis særtrekk i henhold til oppfinnelsen består i at nevnte varmeelementer er montert i en langstrakt karbonboks og elektrisk isolert fra boksen, mens elektriske tilforselsledninger er fort gjennom boksens vegger og inn i boksen, som er lukket ved hjelp av et lokk av karbon.

I en foretrukket utforelse av oppfinnelsens apparat er bunn og sidevegger i boksen utfort i ett stykke, idet varmeelementene utgjores av grafitt-staver festet i elektrisk isolerende seter innvendig i bokseru Boksens bunn og sider i etb stykke kan være utformet ved uttakning av et hulrom av onsket dybde i en grafitt-blokk, hvorved det etterlates tilstrekkelig tykkelse av bunnen.

Fortrinnsvis utgjores elementenes elektriske forbindelser av klemmestykker av varmebestandig metall som ikke reagerer med karbon, f.eks. molybden, og som er festet til grafitt-stavene samt fastholdes i boksens lokk.

Varmeapparatet kan være av enfase- eller trefase-utforelse. For tilslutning til et trefase-nett omfatter varmeelementene fortrinnsvis tre parallelle grafitt-staver som er innbyrdes sammenfoyet ved sin ene ende, mens hver stav har en molybden-leder festet til sin annen ende.

Grafitt-stavene er fortrinnsvis utformet av en monolittisk grafitt-skive som er innlagt i elektrisk isolerende seter på bunnen av boksen.

En utforelse av varmeapparatet i henhold til oppfinnelsen og be-regnet for plassering i et smeltet metallbad, på hvis overflate et bånd av glass fremfores for tilvirkning av plateglass, er fortrinnsvis konstruert slik at boksens lengste sidevegger omfatter forlengelser nedover for anbringelse mot bunnen av tankstrukturen for smeltebadet, idet undersiden av boksens bunn er utstyrt med en rekke finner som strekker seg parallelt med nevnte sidevegger, for å lette varmeutveksling med det smeltede metall som strommer under boksen.

I en utforelse hvori varmeapparatet er spesielt anbragt for å varme en rettet stromning av smeltet metall i badet, er de lengere sidevegger av boksen forlenget nedover forbi bunnen for å danne tunnelvegger for anbringelse på tankens gulv. En smeltet metall-stromning rettet gjennom den således dannede tunnel under boksen, vil således tre ut fra tunnelens utlopsside som en strom av oppvarmet smeltet metall.

I en annen utforelse av oppfinnelsens apparat, spesielt egnet for anbringelse på tankens sidevegger, har karbonhylsteret rektangulært tverrsnitt med smalere bunn og lokk enn de opprettstående sider, mens grafitt-stavene har langstrakt rektangulært tverrsnitt og er montert over hverandre innvendig i boksen.

Ved en foretrukket utforelse av denne konstruksjon for sideveggmontasje, er den nederste stav montert i et elektrisk isolerende sete på bunnen av boksen med den lengste side av sitt tverrsnitt parallelt med bunnen, mens de ovrige to staver er montert i samme plan ovenfor nevnte nederste stav og med sine lengste tverrsnittsider på hoykant.

For å gi en klarere forståelse av oppfinnelsen vil denne nå bli beskrevet ved hjelp av utforelseseksempler og under henvisning til de vedfoyde tegninger, hvorpå:

Fig. 1 viser et vertikalt lengdesnitt gjennom et elektrisk varmeapparat i henhold til oppfinnelsen, idet snittet tilsvarer linjen I-l i fig. 2, Fig. 2 er en planskisse av det varmeapparat som er vist i fig. 1, idet visse deler er boyd til side for å vise varmeelementene. Fig. 3 er en planskisse av en del av en tankstruktur med et bad av smeltet metall for fremstilling av plateglass ved fremforing av et glassbånd langs badets overflate, idet to varmeapparater i henhold til fig. 1 og 2 er anbragt nåar tankstrukturens sidevegger på hver sin side av glassbåndet,

Fig. 4 viser et snitt langs linjen IV-IV i fig. 3,

Fig. 5 viser et vertikalt lengdesnitt av samme art som fig. 4 gjennom et varmeapparat i henhold til oppfinnelsen og innrettet for anbringelse langs sideveggene av tankstrukturen på den måte som er angitt på hoyre side av fig. 3,

Fig. 6 viser et snitt langs linjen VI-VI i fig. 5,

Fig. 7 er en planskisse av varmeapparatet i fig. 5 og 6 med lokket fjernet fra det tette hylster for å vise anbringelsen av de forskjellige varmestaver av grafitt, Fig. 8 er en planskisse av varmeapparatet i fig. 5 med lokket på plass for å vise hvorledes de elektriske forbindelser til varmeapparatet er utfort. Fig. 9 viser et snitt langs linjen IX-IX i fig. 3 for å nærmere angi monteringen av et varmeapparat for sideveggmontasje, og som er neddyppet i det smeltete metallbad langs glassbåndet, Fig. 10 angir en annen utforelse av oppfinnelsen, og hvori et par varmeapparater av den art som er vist i fig. 1 og 2 anvendes for å medvirke til bibehold av jevn temperaturfordeling over bredden av glassbåndet under en prosess hvorved oversiden av glassbåndet modifiseres, Fig. 11 er et tverrsnitt gjennom en del av takstrukturen over et smeltet metallbad for fremstilling av plateglass, og som viser et elektrisk varmeapparat i henhold til oppfinnelsen innlagt i taks trukturen, Fig. 12 viser en del av et snitt langs linjen XII-XII i fig. 11, Fig. 13 er en skisse av samme art som fig. 11, men av en annen utforelse av tak-varmeapparatet i henhold til oppfinnelsen, og Fig. 14 viser en del av et snitt langs linjen XIV-XIV i fig. 13.

På alle tegninger angir samme henvisningsbétegnelser samme eller tilsvarende deler.

I fig. 1 og 2 på tegningene er det vist et elektrisk varmeapparat for anvendelse ved tilvirkning av plateglass, samt med karbon-varmeelementer som er montert i et tett karbonhylster.

Det. tette karbonhylster har en nedre del som er utformet av en blokk av vanlig kommersielt tilgjengelig grafittmaterial. Blokken er utformet for å danne et gulv 1, lengere sidevegger 2 og 3

samt kortere sidevegger 4 og 5, som utgjor endeveggene for hylsteret. Ytterdimensjonene for det viste hylster kan f.eks. være 1 m x 0,35 m. Ved utformning av den nedre del av hylsteret på denne måte utgjores gulvet og sideveggene i hylstret av et eneste stykke. Boksen er tillukket av et lokk 6 utfort av samme grafittmaterial og som er tettende tilpasset de ovre kanter av veggene 2, 3, 4 og 5 ved anvendelse av en passende type karbonsement. Karbon-varmeelementene er festet i isolerende stotter innvendig i det langstrakte tette karbonhylster, og i dfen utforelse som er vist i fig. 1 og 2 er varmeapparatet utfort for tilslutning til et trefasenett, hvorved varmeelementene omfatter tre parallelle grafittstaver 7, 8 og 9. Disse staver er utformet fra en monolittisk grafittskive, og hver av stavene er bearbeidet til en U-form med en fortykket ende 10 hvortil det er fastgjort

en tilslutningsleder 11 av molybden. Hver stav strekker seg fra sin fortykkete ende som er anbragt nær den ene ende av varmeapparatet, langs varmeapparatets utstrekning samt deretter tilbake til den forste ende av apparatet, der stavene er sammenfoyet med et brostykke 12 som utgjor den felles forbindelse for trefase-systernet. Der hvor stavene danner forbindelse med brostykket 12, er de utfort med avsmalnende forbindelsesavsnitt 13 som er utformet for å gi plass til de fortykkete ender 10 ved de motsatte ender av stavene. Grafittstavene 7, 8 og 9 kan være forsynt med et pådampet belegg av silisium-karbid eller karbon for forlengelse av deres levetid.

Ved enden av det tette hylster under de fortykkete ender 10 av stavene og deres felles broforbindelse 12, er.den formete grafitt-skive anbragt i en elektrisk isolerende seteblokk 14

av silisium-nitrid, som i sin tur er anbragt i en utskåret uttagning i gulvet 1 i hylstret. Ytterligere elektriske isolasjonsstykker 15 og 16 er anordnet for å sikre fast innspenning av denne ende av grafittskiven i hylstret når lokket er anbragt i tettende stilling. Ved den annen ende av varmeapparatet, hvilket vil si ved hoyre ende av hylstret slik det er vist i figuren, er hver av stavene utfort med et fortykket avsnitt når den vender tilbake langs seg selv ved denne ende av apparatet. De fortykkete avsnitt er betegnet med 17 og anbragt på en elektrisk isolerende blokk 18 av silisium-nitrid, som også er nedlagt i en utskåret uttagning i hylstrets bunn. Et ytterligere isolasjonsstykke 19 av silisium-nitrid er plassert ovenpå de fortykkete deler 17 av stavene for å fastholde disse i hylstret. Et gap 20 er anordnet mellom endeplatene av stavene og innsiden av endeveggen 5 i hylstret for å tillate utvidelse av grafittstavene 7, 8 og 9 når oppvarmingsstrommen tilfores.

I foreliggende utforelse har hver av stavene rektangulært tverrsnitt, for eksempel med dimensjoner 25 mm x 10 mm. Den type grafitt som anvendes i skiven hvorfra varmestavene er utformet, har f.eks. et totalt askeinnhold på mindre enn omkring 0,5 vektprosent. En type med totalt askeinnhold på omkring 0,2 vektprosent er passende, og en type av meget hoy renhet med et totalt askeinnhold på mindre enn 0,05 vektprosent har også blitt anvendt.

Den elektriske motstand av varmeelementene avhenger av deres utformning. I den beskrevne utforelse er den spesifikke motstand for stavene 7, 8 og 9 omtrent 8 mikroohm/50 meter.

Stavene kan være forsynt med et pådampet belegg av silisium-karbid eller karbon for å forlenge deres virksomme levetid.

Molybdentilslutningen 11 som er festet til hver av de tykke ender 10 av stavene 7, 8 og 9 utgjores av en tapp som stikker ut fra bunnen av en molybdenleder 21 med storre diameter og som strekker seg opp gjennom lokket 6. Lederen 21 er fort tettende gjennom en elektrisk isolerende bussing 22 av silisium-nitrid eller et annet passende material, for eksempel det tungtsmeltelige silimantitt, som selv er montert i en innsatt k:arbonstav23 innpasset i en sliss utformet i lokket 6. Den ovre ende av lederen 21 stikker ut ovenfor toppen av isolasjonsbussingen 22

og er ved sin ovre ende forsynt med en gjenget tapp med mindre diameter og hvortil det er festet en varmebestandig klemme-strimmel 24 av rustfritt stål ved hjelp av en rustfri stålmutter 25. En av disse strimler 24 er vist i fig. 2 og en klemmetapp 26, som også er utfort av varmebestandig rustfritt stål, er sveiset til oversiden av strimmelen 24 og gir mulighet for dannelse av elektrisk tilslutning til molybden-lederen 21.

Som angitt i fig. 2, er hver stav 7, 8 og 9 utstyrt med sin egen elektriske tilslutning, og de tre tilslutningsstaver 26 av stål er også angitt i fig. 4, der det er vist at de strekker seg ut gjennom sideveggen for en tankstruktur og tjener til anbringelse av varmeapparatet i stilling .r så vel som for elektrisk forbindelse. Det foretrukkete metall i klemmene 11 og lederne 12 er molybdenium, men disse deler kan også utfores i wolfram.

De spesielle varmeapparater som er vist i fig. 1 og 2, er utfort for -anbringelse i et bad av smeltet metall, hvorpå det fremfores et bånd av glass for fremstilling av plateglass. Fig. 3 og 4 viser to sådanne varmeapparater 1 og 2 anbragt i stilling i sådant bad. Fig. 3 viser en del av en langstrakt tankstruktur som inneholder et bad av smeltet tinn 27 hvorpå et glassbånd 28 fremfores på kjent måte ved flyteprosessen. I denne spesielle utforelse nedsettes glassbåndets bredde og tykkelse etter som det fremfores, og dette er vist ved en gradvis avsmalning av båndet i retning av pilen 29. Sideveggene 30 for tankstrukturen har en konvergent seksjon 31 hvor bredden av badet blir smalere og deretter en parallellseksjon som strekker seg helt frem til tankstrukturens utlopsende som ikke er vist. Sideveggene 30 strekker seg oppover fra et gulv 33 for tankstrukturen, som er innesluttet i et stålhylster 34. Den viste tankstruktur er bredere enn glassbåndet, og etterlater således en fri remse 35 av smeltet metall på badets overflate på begge sider av båndet.

I det området av badet hvor glassbåndets bredde og tykkelse nedsettes, bibeholdes glasset under sin passasje av denne sone på en temperatur som er regulert slik at glasset har en viskositet som tillater forandring av bredde og tykkelse, mens tverrstromninger av smeltet metall 36 opprettes i denne sone av badet ved hjelp av lineære induksjonsmotorer 37 som er montert ovenfor den smeltede metallflate, idet motorene er avkjolt og innesluttet i en blokk av ildfast material i den hensikt å sikre at motorene arbeider ved en temperatur under Curie-punktet for vedkommende magnetiske material i motorenes statorer.

De lineære motorer 37 er montert over overflaten av det smeltete metall på stottebjeiker 38, som også strekker seg gjennom sideveggene av tankstrukturen og bærer tilforselsledninger for elektrisitet og kjolevann.

Formålet med de transversale stromninger 36 er å opprette termisk homogenitet over den overflate av badet som bærer glasset, mens dets tykkelse og bredde nedsettes, hvor\ed i hoy grad mulighetene . for feil i glass-strukturen nedsettes. Når glassbåndet fremfores i retning 29 langs badets overflate vil det være en overflate-strdmning av varmt smeltet metall langs overflaten av badet mot dets utlopsende, hvilket resulterer i en tendens til stromning i motsatt retning av kjoligere metall fra utlopsenden mot de varmere områder, og disse stromninger kan f.eks. være rettet langs de frie områder 35 av smeltet metall langs begge sider av glassbåndet.

I den hensikt å oppvarme disse stromninger for opprettelsen av tverrstromningene 56, er et par elektriske varmeapparater av den type som er vist i fig. 1 og 2 plassert i de frie sideområder av smeltet metall ved innbyrdes motstående sider av tankstrukturen like nedstroms for de lineære motorer 37. De varmeapparater som er vist ved 39 er anbragt med sine lengste sidevegger 2 og 3 parallelt med tankens sidevegger 30. De lengste sidevegger 2 og 3 for hylstret er forlenget nedover slik som angitt ved 40 og 41, for dannelse av tunnelvegger som hviler mot tankens bunn 33. Undersiden 42 av karbonhylstret for hvert varmeapparat er utformet med en rekke varmeledende finner 43, som strekker seg nedover fra bunnen 1 og er anordnet parallelt med tunnelveggene 40 og 41.

Som det vil forstås ut fra den skjematiske skisse av varmeapparatet i fig. 4 er så vel tunnelveggene 40 og 41 som finnene 43 utformet i den blokk av graf ittmaterial som varmeelementene er montert i. Alternativt kan disse elementer tilvirkes separat og deretter festes til bunnen av hylstret.

Et termisk isolasjonsdeksel 44 av varmebestandig material er montert over lokket 6 for hylstret, slik som vist i fig. 4.

Under drift, når de lineære motorer 37 frembringer transversal-stromninger 36 mot midten av metallbadet, vil kjbligere smeltet metall fra nedstromsområdene for sideavsnittene 35 bli trukket gjennom tunnelene under varmeapparatene, slik som antydet ved pilene 35, og under sin passasje gjennom tunnelene vil det smeltete metall bli oppvarmet til den onskete temperatur for det tvinges til å flyte under glassbåndet mens dets dimensjoner nedsettes, hvorved varmeapparatene bidrar til opprettelse av termisk homogenitet i glassbåndet.

Hensiktsmessig styring av den elektriske trefase-strom til grafittstavene i varmeapparatet sikrer f.eks. at hver stav har en temperatur på omkring 1150°C, således at temperaturen på innsiden av hylstrets bunn 1 vil være omkring 1050°C.

Omkring 75% av den varme som utvikles "i stavene avgis for nyttig formål gjennom hylstrets bunn, og finnene 43 sikrer på dette grunnlag den onskete oppvarmning av de kjoligere stromninger av smeltet metall 45, for disse strommer avboyes under båndet. Varmeapparatet kan for eksempel arbeide med en effekt på 60 kW med en linjespenning på omtrent 60 volt og en strom på omtrent 600 amper.

I denne utforelse av varmeapparater i henhold til oppfinnelsen,

vil det være innlysende at disse apparater arbeider under ekstremt vanskelige forhold. Temperaturen på monteringsstedet kan f.eks* være 850°C, hvilket er den vanlige omgivelsestemperatur inne i tankstrukturen i den sone hvor glassets dimensjonsforandringar finner sted. Temperaturen av det smeltete metall i badet er av samme størrelsesorden som temperaturen i det lukkete område over badet og i selve glassbåndet som skal dimensjonsforandres.

For de varmeelementene, som befinner seg på en meget hoyere temperatur, f.eks. opp til 1400°C, er tett innlagt i grafitt-hylstret, vil det være meget mindre muligheter for angrep på grafittmaterialet i varmestavene av den atmosfære hvori de er montert. Hylstret er i seg selv ikke gasstett, idet den for eksempel har en porbsitet på 20%, således at det vil foreligge en rimelig utveksling av atmosfære gjennom hylstrets vegger med den reduserende atmosfære i rommet over badet, således at atmosfæren i hylstret kan ansees som utsatt for kontinuerlig rensning gjennom det porose hylster.

Hvis så onskes kan imidlertid gassutvekslingen mellom det indre

av hylstret og det lukkete rom over badet reduseres ved belegning av hylstrets ytterflate mot den ytre atmosfære med et påsproytet belegg, f.eks. av aluminiumoksyd, etter tetning av hylstret med stavene anbragt i riktig innvendig posisjon. Et påsproytet lag, f.eks. av aluminiumoksyd, kan også påfores yttersiden av lokket likesom ytterflåtene av side-og endeveggene for boksen. Undersiden av bunnen og finnenes overflate etterlates ubelagt. Ved å la hylstrets bunnflate forbli sort på denne måte muliggjores bedre varmeoverforing, enten i kontakt med smeltet metall som i den viste utforelse, eller ved varmestrålning motdet smeltete metall eller glass, i det tilfelle varmeapparatet er anbragt over metallbadets overflate.

En separat rensningsgass kan også tilfores gjennom et gassinnlop til boksen, idet denne rensningsgass fortrinnsvis utgjores av en

blanding av en inert gass, for eksempel nitrogen eller argon,

med en reduserende gass, for eksempel hydrogen, med en hoyere andel av reduserende gass enn i beskyttelsesatmosfæren over badet. Rensningsgassen vil kunne trenge ut gjennom de porose hylstervegger når disse er ubelagt. Når hylsterveggene er belagt, må det anordnes et separat gassutlop. En inert gass alene kan også anvendes som rensningsgass. Varmeapparatene behover ikke nodvendigvis å være anordnet parallelt med tankstrukturens sidevegger, men kan også være montert i en vinkel med båndets fremforingsretning, for eksempel 45°. I en annen utforelse kan varmeapparatene være anordnet i rett vinkel med båndets fremfdrings-retning, idet finnene strekker seg langs den kortere bredde-dimensjon for varmeapparatets bunn ved.sådanne anvendelser hvor en mindre kraftig oppvarmning av metallstromningen er onskelig.

Det skal nå atter henvises til fig. 3, hvor det er antydet at ytterligere fordeler kan oppnås hvis stromningene av smeltet metall fra tankens utlbpsende mot varmeapparatene 39 foroppvarmes av seg selv. Sådanne stromninger av kjoligere smeltet metall oppstroms langs sideområdene 35 er antydet ved pilene 46, og for å bevirke forelbpig oppvarmning av disse stromninger av smeltet metall, som trekkes oppstroms langs sideområdene 35 kan elektriske varmeapparater i henhold til oppfinnelsen være montert ved hver ende av sidevegg-delene 32 av tankstrukturen. Sådanne sidevegg-apparater er angitt generelt ved 47 i fig. 3, og konstruksjonen av sådanne sidevegg-apparater er vist i detalj i fig. 5-8. Fig. 9 viser generelt sett hvorledes et sådant varmeapparat monteres på sideveggdelen 32 av tankens veggstruktur.

I fig. 5-8 er det vist at karbonhylstretIvori varmeelementene

av grafitt er montert, er av rektangulært tverrsnitt med gulv 1 og lokk 6 kortere enn hoyden av de opprettstående sider 2 og 3. Gulvet er ikke utstyrt med finner eller utstikkere nedover slik som i utforelsen i fig. 1 og 2, og lokket 6 er tettet på enkel måte ved anvendelse av karbonsement og innpasning av lokket i utskårende uttagninger 48 i de ovre ender av de opprettstående sider 2 og 3 for hylstret. Grafittstavene utgjores av enkelt-staver 7, 8 og 9 av langstrakt rektangulært tverrsnitt og montert den ene over den annen innvendig i hylstret. Den nederste stav 7

er montert i elektrisk isolerende seter 14 og 18 på bunnen av hylstret med de lengste tverrsnittssider parallelle med bunnen. Dette er best vist i fig. 6. De ovrige to staver 8 og 9 er montert i samme plan over nevnte nederste stav med sine lengste tverrsnittssider på hoykant, idet en kortere tverrsnittsside av staven 7 og en lengre tverrsnittsside av hver av stavene 8 og 9 ligger an mot en felles isolerende stotteforing 49 av silisium-nitrid eller annet passende varmebestandig material, f.eks. sintret silisiumoksyd.

Ved sin eie ende er de tre staver 7, 8 og 9 sammenfoyet ved hjelp av et vertikalt brostykke 12, og ved sin annen ende er hver av stavene 8 og 9 utformet med en utvidet del 50. Den utvidete ende 50 for staven 9 er kortere enn den utvidete ende 50 for staven 8, og den nederste stav 7 strekker seg under disse utvidete deler og ender i sitt eget fortykkete og utvidete klemmestykke 50. Isoleringsblokker av silisium-nitrid eller et annet hensiktsmessig temperaturbestandig material, f.eks. sintret silisiumoksyd, er anbragt mellom klemmestykkene 50 for stavene 8 og 9 og mellom klemmestykkene 50 for stav 8 og stav 7. Enden 51 av staven 7 er isolert fra endeveggen i hylstret ved hjelp av en foring 52 av silisiumnitrid. En lignende silisium-nitrid-foring 52 er montert som et belegg på den annen endevegg av hylstret, mens det er anordnet et ekspansjonsgap 20 mellom brostykket 12 ved enden av varmeelementene og foringen 52. En molybdenleder 21 er festet til hver av de fri ender av stavene på lignende måte som tidligere beskrevet under henvisning til fig. 1 og 2, idet molybdenlederne strekker seg oppover gjennom isolasjonsbussinger 53 anordnet i lokket 6, samt gjennom isoleringskraver 54 fastsementert innvendig i bussingene 53.

De ovre ender av molybdenlederne er utformet som gjengete tapper, og forbindelsesstrimler 55 av varmebestandig rustfritt stål er fastgjort til de ovre ender 56 av lederne ved hjelp av muttere 57. Forbindelsesstrimlene 55 av stål strekker seg ut gjennom tankens sidevegg, slik det er angitt i fig. 8 og vist skjematisk i fig. 9.

Grafitt-plugger 58 er fastsementert i hull gjennom lokket og

kan om nbdvendig fjernes for rensning av det innvendige rom i hylstret. Varmebestandige stålstrimler 59 er festet ved hjelp av bolter 60 til lokket, og disse strimler er også fastgjort til tankens sidevegg på den måte som er angitt i fig. 9, med det formål å holde vedkommende varmeapparat utfort for sidevegg-montering på plass mot tankstrukturens sidevegg. Fig. 9 viser en festemåte for strimlene 59, som er boyd nedover på utsiden av tank-strukturen og boltet til det ytre stålskall for denne struktur. I det minste en del av ytterflaten for hylstret rundt varmeapparatet for sideveggmontasje kan være belagt med et ugjennomtrengelig lag av silisium-karbid eller pyrolittisk grafitt, hvis dette er påkrevet. Hvis så onskes kan varmeapparatene være innpasset i uttagninger utformet i tankstrukturens sideveggblokker.

En rekke av sådanne varmeapparater for sideveggmontasje kan være anordnet som en foring langs den smaleste del av sideveggene i tankstrukturen, for derved å sikre innledende oppvarmning av den relativt kjoligere strom av smeltet metall som strekker seg opp langs sidekantene av glassbåndet. På denne måte bringes det smeltete metall som når frem til varmeapparatene 39 allerede nærmere den onskete temperatur for det metall som skal understotte glasset der det dimensjonsforandres, således at mindre oppvarmning kreves når metallet strommer gjennom tunnelen under hver av varmeapparatene 39. ForbindeIsesstrimlene 55 er tilsluttet et elektriske trefasenett på samme måte som forbind elsesstavene 26, idet den tilforte trefaseeffekt kan være regulert for innstilling av temperaturen av den del av hylstret rundt varmeapparatene for sideveggmontasje som befinner seg i kontakt med det smeltete metall. Et varmeapparat for sideveggmontasje kan f.eks. arbeide ved en effekt på omkring 30 kw og med en klemmespenning på omtrent 60 volt samt en strbm på omtrent 600 amper.

En ytterligere utforelse av oppfinnelsen er vist i fig. 10. Glassbåndet 28 som fremfores langs det bad av smeltet metall som inneholdes i en tankstruktur med parallelle sidevegger 30, utsettes for en overflatemodifisering ved hjelp av en fremgangs-måte hvorved et legeme av smeltet metall for å oppnå nevnte modifikasjon av glassbåndets overside, er anbragt i kontakt med glassbåndet, mens det hefter til en langstrakt lokaliseringsstav som strekker seg på tvers over glassbåndet, like ovenfor bevegelsesbanen for båndets overside. Den langstrakte lokaliseringsstav 60 av rektangulær form kan f.eks. være en kobberelektrode som er opphengt i takstrukturen i isolerte hengere 61. Kbbberstaven 60 er elektrisk forbundet med en kraftforsyning som kan reguleres, og den viste elektriske forbindelse ved 62 er av en sådan art at staven 59 virker som anode. En elektrode 63 er nedsenket i det smeltete metallbad ved siden av bevegelsesbanen for glassbåndet og er tilsluttet den annen klemme for kraftforsyningen. Det er vanlig at elektroden 63 jordes. Nevnte legeme av smeltet material 64 som hefter til undersiden av staven 60 og derved anbringes i kontakt med oversiden av glassbåndet 28, mens det fremfores langs badet,

kan for eksempel utgjores av en smeltet kobber/bly-legering og den elektriske strom fra dette legeme som flyter inn i og gjennom glasset når den elektriske kraftforsyning er tilsluttet, resulterer i vandring av kobber- og bly-ioner fra det smeltete legeme 64 inn i glassbåndets overflate, hvoretter vedkommende ioner reduseres når glasset har passert det smeltete legeme 64

og legges åpent for den reduserende atmosfære i rommet over badet.

Blant de ovrige faktorer som styrer intensiteten av den nevnte behandling av båndet med det formål å fremstille varmeawisende glass med bronselignende farve, er glassets temperatur under den tid den utsettes for vedkommende behandling, og ensartet behandlingsresultat over hele båndets bredde er avhengig av bibehold av mest mulig likartete termiske forhold over hele båndbredden. For å bidra til bibehold av jevn temperaturfordeling over båndets bredde mens det modifiseres, kan et par varmeapparater 39 av den art som er vist i fig. 1 og 2, være-anbragt i det smeltete metall langs bevegelsesbanen for glassbåndet,

ved hver ende av det langstrakte lokaliseringsstykke. Disse varmeapparater, som kan være regulert hver for seg, hjelper til å sikre at termiske gradienter tvers over båndet i behandlings-sonen innskrenkes til et minimum.

Elektriske varmeapparater i henhold til oppfinnelsen kan også være montert i takstrukturen over et bad av smeltet metall under tilvirkning av plateglass, for strålning av varme nedover mot glassbåndet og det smeltete metall, slik det er vist i fig. 11

og 12.

Takstrukturen omfatter varmebestandige blokker 65 og 66 som er montert i et stålhylster 67, som utgjor det ytre skall for taket. Et romområdé 68 er anordnet over de varmebestandige blokker og innvendig i hylstret for å gi plass til elektriske forbindelses-ledninger til et elektrisk varmeapparat i henhold til oppfinnelsen og som er innlagt i takstrukturen. Dette varmeapparat er generelt angitt ved 69 og utgjor en modifisert utforelse av varmeapparatet i fig. 1 og 2, men uten de nedadrettede sidevegg-forlengelser 40 og 41 og uten finnene 43. Undersiden 70 av bunnen 1 i karbonhylstret er flat og ligger i samme plan som undersiden av de varmebestandige blokker 65 som strekker seg tvers over tankstrukturen.

Undersiden 70 av gulvet er ubehandlet for å gi en sterkt varme-emitterende overflate. Kraftige beskyttelsesbelegg av silisiumkarbid, pyrolittisk grafitt eller påsproytet varmebestandig oksyd, f.eks. aluminiumoksyd, er anordnet på utsiden av lokket samt side- og ende-veggene for karbonhylstret.

Fig. 12 viser at sideveggene 2 og 3 for karbori#lstret er utformet med flenser 71 og 72, som hviler mot skuldre utformet på nokkelstykker 73 som passer inn i uttagningen ved de nedre hjorner for de varmebestandige blokker 65 og 66, samt er opphengt i hengere 74 fra takhylstret.

Den varmebestandige blokk 66 har samme ytterdimensjoner som varmeapparatets karbonhylster, og kan fjernes i et stykke samme med varmeelementene 7, 8,9 -og lokket 6 for å muliggjore vedlike-holdsarbeide, f.eks. utskiftning av varmeelementer, uten fjerning av karbonhylstret, som forblir i stilling opphengt på nevnte skuldre på nokkelsty Wcene 73. Herved unngås brudd på det tette rom over badet.

Lange molybdenledere 21 strekker seg gjennom blokken 66 og er tilsluttet boyelige ledningsforbindelser 75 til standard trefase-samleskinner 76, hvorav en er vist i fig. 11, idet den strekker seg gjennom isolatorer 77 i takhylstret 67.

Et varmeapparat av denne type kan f.eks. drives med en effekt

på 35 kW og en klemmespenning på 34 volt samt en strom på ca.

600 amper. Undersiden 70 avgir varmestrålning nedover fra taket mot det smeltete metallbad og det glassbånd som beveger seg fremover langs badet.

I den utforelse som er vist i fig. 13 og 14,>har takstrukturen

en foring av plater 80 av grafitt med hoy termisk ledningsevne og som holdes i stilling av nokkelstykkene 73. Den f tete underside 70 av varmeapparatets bunn ligger i kontakt med oversiden av en av platene 80, således at platen 80 oppvarmes og avgir varmestrålning nedover. Fjerning av de varmebestandige blokker 66 sammen med hele varmeapparatet med sitt karbonhylster, kan oppnås uten åpning av det tette rom over badet, som avgrenses av tak-foringsplatene 80.

Claims (1)

1. Elektrisk varmeapparat for anvendelse i utstyr for tilvirkning av plate<g>lass på overflaten av et bad av smeltet metall i en tankstruktur, idet varmeapparatet er montert innvendig i tankstrukturen og omfatter varmeelementer av karbon festet på isolerende bærere, karakterisert ved at nevnte varmeelementer (7, 8,

9) er montert i en langstrakt karbonboks (1-5) og elektrisk isolert fra boksen, mens elektriske tilforselsledninger (11, 21) er fort gjennom boksens vegger og inn i boksen, som er lukket ved hjelp av et lokk av karbon.

2. Elektrisk varmeapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at boksens bunn (1) og sidevegger (2, 3) 5) er utfort i ett stykke.

3. Elektrisk varmeapparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at varmeelementene utgjores av karbonstaver, og de elektriske ledere (11, 2T) er klemmestykker av varmebestandig metall, som ikke reagerer med karbon, f.eks. molybden, og som er festet til grafittstavene (7, 8, 9) samt fastholdes i boksens lokk (6). h. Elektrisk varmeapparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at varmeelementene for tilslutning til en trefaset effektkilde, omfatter 3 parallelle grafitt-staver (7, 8, 9) som er innbyrdes sammenkoblet i en ende (12), idet hver stav har en molybdenleder (11) festet til sin annen ende.

5. Elektrisk varmeapparat som angitt i krav ^f, karakterisert ved at grafittstavene (7, 8, 9) er utformet av en monolittisk grafittskive.

6. Elektrisk varmeapparat som angitt i krav 1 - 5 og innrettet for anbringelse i et bad av smeltet metall, hvorpå det fremfores et glass-bånd for tilvirkning av plateglass; karakterisert ved at boksens lengste sidevegger (2, 3) omfatter forlengelser (<1>+0, 1+1) nedover for anbringelse mot bunnen (33) av tankstrukturen for smeltebadet, idet undersiden av boksens bunn (1) er utstyrt med en rekke finner (1+3) som strekker seg parallelt med nevnte sidevegger (2, 3), for å lette varmeutveksling med det smeltede metall som strommer under boksen.

7. Elektrisk varmeapparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at forlengelsene (1*0, <1>+1) nedover utgjor tunnelvegger for anbringelse mot tankens bunn.

8. Elektrisk varmeapparat som angitt i krav 2 eller 3, for mon-tering langs sideveggene av en tankstruktur med et bad av smeltet metall, hvorpå det fremfores et glassbånd for tilvirkning av plateglass, karakterisert ved at karbonboksen (1 - fig.

5-9) har rektangulært tverrsnitt med smalere bunn (1) og lokk (6) enn de opprettstående sider (2, 3)» mens grafittstavene (7, 8,- 9) har langstrakt rektangulært tverrsnitt og er montert over hverandre innvendig i boksen.

9. Elektrisk varmeapparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at den nederste stav (7) er montert i et elektrisk isolerende sete (11+) på bunnen av boksen (1-5) med den lengste side av sitt tverrsnitt parallelt med bunnen (1), mens de ovrige to staver (8, 9) er montert i samme plan ovenfor nevnte nederste stav og med sine lengste tverrsnittsider på hoykant (fig. 5 - 9).