NO131662B - - Google Patents

Description

Anordning ved horisontalfilter med endeløst belte.

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt utstyr

for kontinuerlig filtrering hvor en endeløs bane av filtermedium un-derstøttes og bæres horisontalt på et endeløst bærebelte under en oppslemming slik at væske fra oppslemmingen kan trekkes ned gjennom filterbanen til og på tvers av beltet, og inn i sugeinnretninger som ligger under beltets øvre part. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en anordning ved horisontalfilter med endeløst belte og omfattende en ramme med en frittløpende trommel, og en beltedrivtrommel anbrakt ved motsatte ender av denne, og minst et endeløst belte ført omkring nevnte tromler, samt en beltestrammeinnretning omfattende en gripevalse anbrakt på tvers av beltet og i kontakt med dette.

Pilterbanen blir vanligvis atskilt fra bærebeltet

nær en av tromlene, og filterkaken blir fjernet før beltet og banen atter blir ført sammen for igjen å passere over sugeinnretningene. Slikt utstyr blir benevnt som horisontalbeltefiltere.

Ved brede horisontalfiltere nyttes det noen ganger to eller flere koplanare, forsterkede gummibærebelter. Ved noen arrangementer er beltene medialt perforert for drenering av filtratet; ved andre arrangementer dreneres filtratet gjennom gap mellom hosliggende belter. Ved begge arrangementer er det vanligvis dannet dreneringsspor på tvers av beltene. Uavhengig av antall drenerings-belter, ligger det vanligvis kun en eneste filterbane over beltene.

Ved alle flerbeltefiltere, må alle belter holdes i riktig flukt i forhold til hverandre, og filteret, spesielt under filtreringsforløpet på den øvre beltepart. Ikke-fluktende belter kan avbryte eller bryte opp kakeformasjonen på filterbanen, eller hvor det nyttes dreneringsgap, kan strømmen av filtrat avbrytes. Skjønt opprinnelig brakt i flukt med hverandre, søker beltene å gå på skrå over tromlene ved bruk. I noen konstruksjoner er en langsgående ribbe støpt på undersiden av beltet, og ribben samvirker med et spor på filteret og/eller på endetromlene. Imidlertid er prisen på belter med slike ribber høy, og det økede overflateareal på grunn av ribbe-sidene øker friksjonen og sporene må alltid holdes i nøye flukt med hverandre.

Variasjon i beltelengde er et annet problem ved flerbeltefiltre. Det lengste av beltene må strammes for å vandre uten glipp på drivtrommelen, ettersom strekk frembringes ved å strekke beltet mellom endetromlene, vil de kortere belter bli overstrukket når det lengste beltet er riktig spent, hvilket bevirker tidligere belte-feil samt gjør belteinnretning mer vanskelig. Videre kan den høye spenning på de kortere belter bevirke for stor påkjenning på andre komponenter og kan deformere dreneringssporene i beltet.

Ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes

det i et horisontalbeltefilter, anordning for å opprettholde frik-sjons samvirke mellom beltet og drivtrommelen med minimum spenning i beltet.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at gripevalsens sylindriske ytterflate er anordnet med en avstand som motsvarer omtrent beltets tykkelse, til beltetrommelens sylindriske ytterflate slik at beltet presses mot drivtrommelen for å øke spenningen i den del av beltet som trekkes av drivtrommelen uten økning i spenningen i den andre del av beltet.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er at gripevalsen er montert på en arm for regulerbar svingning omkring driv-• trommelens akse for derved å variere beltets omgrep om drivtrommelen.

I tillegg ti.1 reguleringen av nevnte omgrep kan og-så være anordnet en regulerbar spenninnretning i forbindelse med . gripevalsen for å trykke denne mot drivtrommelen for å øke friksjonen mellom drivtrommel og belte.

I den etterfølgende beskrivelse er det også omtalt innretning for å oppta flere belter av forskjellige lengder samtidig som det tilveiebringes lik spenning i alle beltene under filtrerings-forløpet samtidig som en unngår overflødig spenning i alle beltene. Ved omtalelse videre en innretning for å bevirke korrigerende innretning av et eller flere belter på et horisontalfilter slik at belter med jevne underlag kan nyttes og holdes i riktig flukt eller innretning på filteret.

Av den etterfølgende beskrivelse fremgår videre at det anvendes korrektive innretningskrefter frembrakt ved hjelp av innretninger som trykker mot beltekantene idet beltet passerer gjennom den nedre part hvor det kan beveges fritt sideveie. Når det nyttes flere belter, omtales det i beskrivelsen en innretning for atskillelse av beltenes nedre parter, vertikalt fra hverandre, felik at det tilveiebringes rom for montering av kantsamvirkende innretningsutstyr.

De karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil for øvrig fremgå av de etterfølgende krav, og et utførelseseksempel av oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende med henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er et forenklet riss av et flerbeltefilter omfattende oppfinnelsen,

fig. 2 er et perspektivriss i større målestokk, av det parti av filteret som er angitt med piler 2-2 i fig. 1,

fig. 3 er et forenklet riss av filterets drivende

og som viser en annen stilling av gripevalsen på filteret som vist i fig. 1.

I fig. 1 er horisontalt anordnede tromler 12 og 13 dreibart montert ved motsatte ander av et horisontalfilter med flere belter for å understøtte i det minste to endeløse bærebelter 14 og 15 i samme horisontale plan, over en vakuumkasse 16 som er fastgjort til filterrammen mellom tromlene. En konvensjonell mekanisme, ikke vist, driver trommelen 13 i retningen indikert ved hjelp av buet pil for å bevege bærebeltene ved friksjonssamvirke. En endeløs bane av filtermedium 17 ligger over og bæres av beltene under en oppslemming som helles ovenfra over vakuumkassen. Det er også-tilveiebrakt, men ikke vist, en vakuumkilde som forbindes med vakuumkassen for å bevirke uttrekning av filtrat og luft fra denne.

Ved beltenes 14 og 15 nedre parter forandres disses høyde slik at hosliggende belter befinner seg på forskjellige høyder. Langstrakte føringsruller 21 og 22 (se fig. 2) strekker seg på tvers av beltene og er dreibart montert i rammen ved hjelp av hvilke som helst hensiktsmessige innretninger (ikke vist i detalj) for å lede de forskjellige belter til de forskjellige høyder. Dreibare spoler 26 og 27 eller føringssko og lignende, er hensiktsmessig montert fra rammen (igjen ved hjelp av innretninger som ikke er vist i detalj)

og er anbrakt hosliggende til beltekantene i rommene mellom beltene for derved å innstille beltene i sideretning ved å trykke mot deres kanter.

I fig. 1 blir de relative høyder til beltene 14 og 15 forandret ved å heve det øvre beltet 15 med en lengde over et horisontalt medianplan for de nedre parter av beltene og ved å senke beltet 14 i tilnærmet den samme lengde under medianplanet, idet den vertikale forskyvning av begge belter fra deres naturlige løp når beltene er av lik lengde, skulle være den samme. Frittløpende ruller 23 og 25 er dreibart understøttet på rammen for å klemme beltene mot de respektive tilhørende føringsruller 21 og 22. De frittløpende ruller kan være regulerbare og er spesielt nyttige i forbindelse med tynnere belter eller brede belter som har en tendens til å bli skjeve.

Effektiviteten av de ovenfor beskrevne sideveis

ledersystemer blir øket når spenningen i beltenes nedre parter minskes, og beltestrammeinnretningen ifølge oppfinnelsen er utformet for å-til-late drift av filteret med lav spenning i beltenes nedre parter. Spenningen (arbeidsspenningen) som er nødvendig for å trekke beltene på tvers av vakuumkassen er høy på grunn av nødvendigheten av å overvin-ne avbremsningen på tvers av vakuumkassen på grunn av beltets vekt, oppslemmingsvekt og sugekraft. Det er kjent at arbeidsspenningen som utøves på et belte rundt en drivtrommel er en funksjon av friksjonssamvirke mellom trommelen og beltet og mer spesielt, er direkte pro-

porsjonal med spenningen som eksisterer ved den andre ende av beltet (initialspenningen). Ved konvensjonelle enkeltbeltearrangementer, blir drivtrommelen og den frittløpende trommel ganske enkelt trukket fra hverandre for å strekke beltet for å tilveiebringe den nødvendige initialspenning og tromlene kan skråstilles for å tilveiebringe innretning av beltet. Imidlertid ved flerbeltesystemer, spesielt ved lange belter (ca. 5 til 6 meter) varierer beltelengdene. Følgelig hvis den drivende og den frittløpende trommel blir trukket fra hverandre for å stramme det lengste beltet, kan de kortere belter bli øde-lagt. Videre forløper en slik stramming gjennom beltenes nedre parter hvorved hele beltet blir utsatt for kontinuerlig stramming eller spenning samtidig som dette bevirker at innretning av beltene i forhold til hverandre blir mer vanskelig. Videre kan ikke belteinnretning oppnås ved hjelp av skråstilling eller kanting av tromlene når det nyttes flere belter.

Den foreliggende oppfinnelse er basert på det prin-sipp at hvis friksjonssamvirket mellom beltet og drivtrommelen økes ved hjelp av krefter tilført kun ved drivtrommelen, unngås behovet for initialspenning ved den motsatte, ende av beltet (dvs. ved den frittløpende trommel), med det resultat at spenningen i den nedre part kan slappes. Gripevalsen til beltestrammeinnretningHn ifølge oppfinnelsen bevirker et slikt resultat. Dvs. at beltestrammeinnretningen tilveiebringer beitedrift uten glipp endog ved reduserte initialspenning.

I fig. 3 omfatter beltestrammeinnretningen en lang-strakt gripevalse 51 som strekker seg på tvers av de ved siden av hverandre anordnede belter og er anordnet på en aksel hensiktsmessig opplagret for dreining i et lager som understøttes av en blokk 53 montert glidbart på en arm 54 i avhengighet av trykket fra en fjær 55 som er sammentrykt mellom blokken og en regulerbar stop-per som en mutter 57 skrudd inn på armen. Den øvre ende av armen .kan være festet til en rammédel i en valgt fiksert vinkel. Som vist, tvinger fjæren 55 den frittløpende valse 51 mot beltene nær bunnen av trommelen og øker derved de normale- og friksjonskreftene mellom beltene og drivtrommelen 13 slik at beltene kan løpe på trommelen uten glipp og med reduserte spenninger i sine nedre parter.

Beltets arbeidsspenning blir også øket ved øket om-hylling av beltet rundt drivtrommelen. I fig. 1 er gripevalsen 51 montert slik at den kan svinges i forhold til trommelaksen for å øke beitearealet som er i kontakt med trommelen. Lagerblokken 53 er montert på en arm 59 som er svingbar ved sin øvre ende og det er tilveiebrakt innretninger som f.eks. en strekkfisk ved armens fri ende for å holde denne i en forutbestemt stilling. Som vist er gripevalsen 51 fjærforspent for både å øke den normale kraft mellom beltet og drivtrommelen og samtidig for å øke omhyllingsvinkelen. For øvrig kan beltestrammeinnretningen i fig. 1 være identisk med det som er vist i fig. 3. Valsen 51 kan være gummibelagt for å forhin-dre ødeleggelse av dreneringskanaler som er tildannet på tvers av bærebeltene.

Claims (3)

1. Anordning ved horisontalfilter med endeløst belte og omfattende en ramme med en frittløpende trommel (12) og en beltedrivtrommel (13) anbrakt ved motsatte ender av denne, og minst ett endeløst belte (14) ført omkring nevnte tromler (12 og 13)» samt en beltestrammeinnretning omfattende en gripevalse (51) anbrakt på tvers av beltet. (14) og i kontakt med dette, karakterisert ved at gripevalsens (51) sylindriske ytterflate er anordnet med en avstand som motsvarer omtrent beltets (14) tykkelse, til beltetrommelens sylindriske ytterflate slik at beltet presses mot drivtrommelen for å øke spenningen i den del av beltet som trekkes av drivtrommelen uten økning i spenningen i den andre del av beltet.

2. Anordning ved horisontalfilter ifølge krav 1, karakterisert ved at gripevalsen (51)'"'er montert -gå en arm (59) for regulerbar svingning omkring drivtrommelens akse for derved å variere beltets (14) omgrep om drivtrommelen (13).

3. Anordning ved horisontalfilter ifølge krav 1 og/ eller 2, karakterisert ved at en spenninnretning som regulerbart spenner gripevalsen (51) mot drivtrommelen (13).