NO130068B - - Google Patents

Description

Anordning for tilførsel av stenger til automatiske dreiebenker og andre verktøymaskiner.

Foreliggende oppfinnelse angår tilfør-selsanordninger for stenger for verktøy-maskiner, f. eks. revolverdreiebenker, automatiske eller halvautomatiske dreiebenker, slipemaskiner uten senterspiss osv.

Ved betegnelse tilførselsanordning for stenger skal det her forstås et apparat som i kombinasjon omfatter et stativ hvor det er anbragt et langt, horisontalt rør som kan oppta og understøtte en stang eller stav som skal tildannes ved hjelp av en verktøymaskin til arbeidsstykker som etterhvert er bearbeidet, et skyverelement som kan gli aksialt inne i røret og som er innrettet til å påvirke enden av den stang eller stav som ligger i røret, og innretninger som kan utøve en drivkraft i riktig retning på skyverelementet slik at det trykker mot enden av stangen eller staven og skyver denne fremover for etter behov å føre den inn i verktøymaskinen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på forbedringer i en tilførselsanordning av den art hvor røret er delt på langs i to halvdeler som kan adskilles på en slik må-te at røret åpnes på den ene siden og hvor det er sørget for at rørhalvdelene kan skilles samtidig som en ny stang eller stav som ligger på eller i en tilstøtende bærer eller magasin blir påvirket slik at den kan beveges inn i røret gjennom sideåpningen i dette.

Et eksempel på en slik tilførselsanord-ning er beskrevet i patent nr. 94 904.

Spesielt går oppfinnelsen ut på å gjøre det mulig for de to halvdeler av tilførsels-røret å lukkes fullstendig sammen uten noen spalt mellom dem slik at det frem-kommer et helt lukket kanal for stangen eller staven som føres fremover inn i verk-tøymaskinen.

I henhold til oppfinnelsen er en halvdel, lokket, av tilførselsrøret delt på tvers med mellomrom i flere uavhengige seksjoner eller avdelinger som ligger på linje med hverandre og støter til hverandre og som alle kan låses ved hjelp av rigler til den udelte komplementære rørhalvdel etter at en ny stang eller stav har fått anledning til å bevege seg i sideretningen inne i røret, idet disse rigler kan frigis slik under hver fremadbevegelse av skyverelementet for å føre en stang eller stav fremover, at lokkseksjonene eller -avdelingene etter tur låses opp slik at en bæredel kan bevege seg fritt mellom de to halvdeler av røret, hvilken bæredel forbinder skyverelementet med en endeløs driv-del, f. eks. kjede, som brukes for å drive skyverelementet frem og tilbake.

Etterhvert som lokkavdelingene etter tur låses opp kan de hensiktsmessig få anledning til å åpnes delvis nettopp så meget at det dannes en spalt eller sliss for bæredelen for skyverelementet. Dessuten hin-dres stangen eller staver i å åpne røret og kastes ut av dette på grunn av sentrifugal-kraften.

I henhold til et viktig trekk ved oppfinnelsen, kan rørlokk-avdelingene tillates å utføre en begrenset svingebevegelse uavhengig av hverandre, under fjærstyring, idet anordningen er slik at lokk-avdelingene normalt holdes låst til den annen halvdel av røret ved hjelp av de nevnte rigler, mot fjærvirkningen, og avdelingene er innrettet til å bevege seg mot åpen stil-. ling under fjærpåvirkning når som helst j de låses opp ved frigjøring av riglene. j

Under henvisning til vedføyete tegnin-:. ger skal det nu beskrives et spesielt iut-førelseseksempel på en anordning i henhold til oppfinnelsen.. Fig. 1 viser et oppriss av tilførselsan-' ordningen, med enkelte deler fjernet for å gjøre tegningen tydelig. Fig..2 viser et skjematisk grunnriss av anordningen med rammen fjernet, for ty-delighets skyld. Fig. 3 viser et oppriss av en detalj som er innsirklet ved A i fig. 1. Fig. 4 viser et parti av den venstre ende: av anordningen merket B i fig. 1. Fig. 5 og 6 viser et tverrsnitt etter lin-jene V—V henholdsvis VI—VI i fig. 1. Fig. 7 viser et del-snitt for å vise hvor-ledes en avdeling av rørlokket er låst på bunn-halvdelen ved hjelp av den tilsvarende rigel. Fig. 8 viser et snitt i likhet med det som er vist i fig. 7, men viser riglen fri-gitt og lokk-avdelingen holdt ved hjelp av en fjær slik at det dannes en spalt slik at bæreren for skyverelementet kan komme inn. Fig. 9 er et perspektivriss av en detalj og viser den bakre ende av skyverelementet, bæredelen for dette, en del av den en-deløse drivkjede som bæredelen er festet til og kammen for frigjøring av riglene under fremover-bevegelsen av skyverelementet.

De samme deler har samme henvis-ningstall i alle figurer.

Som vist i fig. 1 omfatter rammen for den tilførselsanordning som er vist et horisontalt rør 1 med forholdsvis stor dia-meter som danner et stativ sammen med innstillbare støtter 2 som bærer røret og som står på et gulv. På røret 1 er det klemt fast høyre og venstre enderammer 3 henholdsvis 4 og flere mellomrammer 5 med passende mellomrom. En side av den venstre enderamme 4 er vist tydelig i fig. 5, mens en mellomramme er vist sett forfra i fig. 3 og fra siden i fig. 6. På venstre ende av røret 1 er det på lignende måte klemt fast en stiv bæreknekt 6 hvis hensikt skal forklares nedenfor.

Rammene 3, 4 og 5 og bæreknekten 6 er alle støpt med kanalformete lagerspor hvori det er anbragt og festet en bunn-,halvdel 7 av et horisontalt fremføringsrør T som skal oppta og understøtte en stang eller stav 8, fig. 5 og 6, som skal føres til en verktøymaskin. Denne bunnhalvdel 7 av røret T består av en sammenhengende .stav med rektangulært tverrsnitt hvis øvre en-deflate har en langsgående kanal 7å fra ende til annen. Den komplementære øvre halvdel eller lokket 9 for røret T er, derimot, i henhold til det karakteristiske trekk ved foreliggende oppfinnelse delt på tvers med regelmessige mellomrom i flere uavhengige seksjoner eller avdelinger 9a som slutter seg til hverandre. Som det sees av fig. 1 og 2, er de to ende-avdelinger 9a i rekken kortere enn de andre. Hver av disse lokkavdelinger 9a består av et stangstykke med samme tverrsnitt som bunnhalvdelen 7 av røret T og har en tilsvarende kanal

9b på undersiden. Hver slik lokk-avdeling er dessuten båret ved hjelp av et par to-armete vektstenger 10 som ligger i avstand fra hverandre og er stivt festet på en forholdsvis kort arbeidsaksel 11 som er dreibart lagret om sin akse i lagre 12 som er kombinert med rammene ,3, 4 og 5. To av disse lagre 12 er anbragt på en mellomramme slik som tydelig vist i fig. 3.

Ved passende dreining av alle arbeids-akslene 11 samtidig, blir således det opp-delte lokk eller øvre halvdel 9 av røret T svinget opp slik at de to halvdeler 7 og 9 skilles og røret åpnes, slik at en ny stang eller stav 8 kan opptas. For å dreie de enkelte aksler 11 på denne måten er det bak fremførlngsanordningen anordnet en ho-risontal vippeaksel 13 som er dreibart lagret i lagre i rammene 3, 4 og 5. Stivt festet til denne aksel 13 er det anordnet armer 14 som gjennom lenker 15 er forbundet med armer 10a som er rettet nedover og bakover på noen av vektstengene 10, f. eks. en pr. lokk-avdeling. Når således vippeakselen 13 dreies mot bevegelsesretningen for urviserne, sett i fig. 5 eller 6 vil vedkommende armer 10a trekkes bakover slik at de svinger alle vektstengene 10 og dermed også lokk-påvirkningsakslene 11 i urvisernes bevegelsesretning slik at lokk-avdelingene 9a svinges opp og røret T åpnes. Omvendt, ved å dreie vippeakselen 13 i urvisernes bevegelsesretning, vil lokk-avdelingene 9a svinges ned slik at røret lukkes. Det må imidlertid bemerkes at de forreste ender av lenkene 15 har stift-slisseforbin-delse 16, 17 med vedkommende armer 10a. Dette er for å tillate de enkelte aksler 11 en begrenset dreiebevegelse uavhengig av hverandre under fjærstyring i en hensikt som skal beskrives nedenfor. Ved den venstre ende er det på vippeakselen 13, som strekker seg sammenhengende over hele lengden av lokket 9, stivt festet en toar-met, fjærpåvirket påvirkningsvektstang

18, fig. 5, som kan påvirkes ved hjelp av en pneumatisk sylinder-og-stempel-inn-

retning som ikke er vist for å åpne det delte lokk 9 til riktig tid. En vektstang 19, som også bæres av akselen 13 er forbundet med en vende-ventil i det pneumatiske system og påvirkning cv denne ventil bevir-ker lukking av lokket 9. Dette system ut-gjør imidlertid ingen del av foreliggende oppfinnelse.

På baksiden av fremføringsanordnin-gen, og dermed på den ene side av det langs-delte rør T er det et skrått stativ R som utgjøres av knekter 20 og 21 som skrå-ner oppover og bakover og er festet til rammene 3, 4 og 5, fig. 5 og 6. Disse knekter, som har langstrakt form, har plane overflater slik at de kan bære flere stenger eller staver 8 som ligger på stativet den ene etter den annen. På rammene 3, 4 og 5 er det ved de nedre ender av knektene 20 og 21 permanent festet faste stop-pere 22 som hindrer stengene eller stavene 8 i å rulle nedover. Over knektene 20 og 21 er det anbragt regulærbare skjermer 23 som skal hindre at stenger eller staver 8 på stativet R skal komme i uorden og hop-pe over hverandre uten styring. Knektene danner således sammen med skjermene kanaler eller lommer for opptagelse av stenger eller staver. Stativknekten 20 som er festet til den venstre enderamme 4 har en flens 20a som rekker oppover og danner en stopper for stengene eller stavene 8.

Fremføringsanordningen inneholder innretninger som, hver gang fremførings-røret T åpnes, kan støte den nederste stang eller stav 8 opp fra stativet R slik at den kan rulle over de øvre overflater av stopperne 22 inn i det åpne rør, fra den side av dette, mens resten av stengene eller stavene på stativet ruller nedover stativet for å fylle den plass som er blitt ledig. I fig. 6 vil det ses at disse innretninger for påvirkning av den nederste stang eller stav omfatter vektstenger 24 som er hengslet ved 25 på sidene av mellomrammene 5 nær forsiden av disse, og er på sine bakre fri ender utstyrt med innstillbare fremspring 26 som ligger under den første, dvs. den nederste stang eller stav 8 på stativet R. Endene av disse fremspringende vektstenger 24 er ved hjelp av lenker 27 forbundet med ytterligere armer 28 som er stivt festet på stativakselen 13. Etterhvert som denne aksel dreies mot urvisernes bevegelsesretning i fig. 6 for å løfte lokket 9 og åpne røret T for å ta imot en ny stang eller stav, vil følgelig fremspringene 26 automatisk løftes brått slik at den nederste stang eller stav 8 gis et støt og kan rulle over stopperne 22 inn i røret T.

Fremføringsanordningen omfatter og-så et stavlignende skyverelement 29 som

kan gli aksialt inne i røret T. Nesen 29a, fig. 2, på stempelelementet påvirker den bakre ende av en stang eller stav 8 som bæres i røret T. Den bakre ende av skyverelementet 29 er festet til en føringsdel 30 ved hjelp av hvilken sky veren er festet til en endeløs drivkjede 31 som anvendes for å føre den frem og tilbake. Som vist i fig. 9, består føringsdelen 30 av et blad med flatt tverrsnitt hvis indre ende er festet til en flat overflate 29b på et fortynnet parti 29c av skyverelementet 29 ved den bakre ende av dette, idet bladet strekker seg til siden fra skyverelementet og er festet ved sin ytre ende til lenker 31a i den endeløse drivkjede 31.

Drivkjeden 31 er ført rundt kjedehjul ved hver ende av fremføringsanordningen. Det kjedehjul 32 som ligger ved den venstre ende av apparatet er vist i fig. 4. Dette kjedehjul er festet til en aksel 33 som er dreibart lagret i friksjonsfri lagre 34, 35, 36 og 37 i bæreknekten 6. Akselen 33 raker frem foran knekten 6 og bærer et kjedehjul 38 og rundt dette og om et driv-kjedehjul 39 som drives ved hjelp av en elektromotor 40 er det lagt en drivkjede 41, fig. 1. Motoren 40 er innrettet til å drive kjeden og dermed også skyverelementet 29 både forover og bakover. Hvis det således brukes like-strømmotor kan det også være anordnet et par koblinger 42, 43 som hører sammen og som kan påvirkes elektrisk avvekslende og er anbragt på drivakselen 33 for kjeden ju-let 32 slik at kjeden 31 etter ønske kan drives forover eller bakover.

En del som beveger seg sammen med skyverelementet kan, når dette element fullfører et arbeidsslag, påvirke og forsky-ve forbindelser som skal påvirke og lukke en begrensningsbryter for å innlede en vending av driften fra elektromotoren. Hvis, eksempelvis, et par magnetiske koblinger er tilsluttet kjede-drivakselen 33 som drives ved hjelp av en vekselstrøm-motor, kan lukking av bryteren hensiktsmessig innlede endelig slutning av en elektrisk strømkrets for avenergisering av kob-lingen for drift fremover, mens den annen kobling energiseres. Hvis det derimot brukes en likestrømmotor, kan slutning av den elektriske krets selv vende dreieretningen for motoren.

I alle tilfeller opprettholdes lukkingen av begrensningsbryteren inntil en ytterligere bryter som styres fra den verktøyma-skin som er tilsluttet fremføringsanord-ningen også er lukket for innledning av automatisk stansing av verktøymaskinen. Dette vil si at praktisk talt samtidig med at verktøymaskinen stanser automatisk hver gang en stang eller stav er oppbrukt, blir kjededriften automatisk vendt for å bringe skyverelementet tilbake til sin opp-rinnelige utgangsstilling.

Hvilken som helst passende form for vendbar drivanordhing kan dog brukes i stedet for en elektromotor, da drivanord-ningen ikke utgjør noen del av foreliggen-

de oppfinnelse.

I henhold til oppfinnelsen kan hver av

de uavhengige avdelinger 9a av lokket 9

for røret T låses ved hjelp av en rigel 44.

Som allerede nevnt kan disse rigler fri-gjøres slik under hver fremføring av skyverelementet 29 at lokkavdelingene 9a et-

ter tur låses opp og tillates å åpnes delvis nettopp så meget at det blir en spalt x, fig.

8, slik at bærebladet 30 for skyverelemen-

tet kan komme inn mellom de to halvdeler 7 og 9 av røret. På hver av de enkelte stav-påvirkningsaksler 11 er det stivt festet en nedadrettet arm 45 i hvis fri ende det er festet en innstillbar stopper 46 som er i berøring med et stempel 47. Som vist i fig.

7 og 8, er hvert stempel anordnet slik at det kan beveges aksialt mot og under påvirkning av en trykkf jær 48 som er anord-

net i et lite, forholdsvis fast hus 49 som er skrudd på vedkommende ende- eller mellom-ramme. Hvert slikt stempel har dess-

uten en flens 47a slik at det dannes en skulder som, ved frigjøring av den tilsva-

rende rigel 44 for opplåsing av vedkommende lokkavdeling 9a, tvinges ved hjelp av sin fjær 48 til enden av huset 49. Denne ende danner en stopper for å begrense den delvise åpningsbevegelse for den opplåste lokkavdeling. Stopperne 46 er innstillet ak-

sialt i forhold til armene 45 slik at lokkavdelingene 9a holdes delvis åpne under et tilbakeslag av skyverelementet 29 til ut-gangsstillingen etter at en stang eller stav er brukt opp, for derved å tillate fri inn-

føring av bærebladet 30 for skyverelemen-

tet. Lokkavdelingene 9a tvinges til den luk-

kete stilling mot trykket av fjærene 48 og holdes lukket ved hjelp av riglene 44 mot fjærvirkningen.

Hver av riglene 44, som påvirkes av trykkfjær 50, fig. 7 og 8, som trykker den mot fremføringsrøret T, består av en nedadrettet vippevektstang hvis arbeidsende,

dvs. den nedre ende har et spor 44a slik at det dannes en skulder 44b som kan kom-

me i inngrep med vedkommende øvre kant av en lokkavdeling 9a for å kåse denne til den nedre halvdel 7 av røret T.

For å frigjøre riglene 44 etter tur un-

der bevegelsen fremover av skyverelemen-

tet 29, er det på bærebladet 30 for skyverelementet anordnet en kam 51 som er tyde-

lig vist i fig. 9 og har en passende skrå forreste ende 51a som trenger seg inn mel-

lom lokkavdelingene 9a og de nedre ender av riglene 44 og skyver ved kilevirkning riglene bort fra lokkeavdelingene mot virkningen av forspennings-fjærene 50. Den annen ende av kammen 51 kan, som vist,

være avskrånet på lignende måte ved 51b for å sikre fri passering for kammen under hver tilbakegående bevegelse av skyverelementet 29. Det vil ses i fig. 2 at nesen 29a på skyverelementet 29 kommer inn på den neste låste lokkavdeling 9a før den foregå-

ende avdeling er låst opp. I fig. 2 er kam-

men 51 nettopp i ferd med å skyves inn mellom lokkavdelingen og en rigel for å bevirke frigjøring av denne rigel.

Som det vil legges merke til danner

den øvre flate overflate på den nedre halv-

del 7 av tilførselsrøret T en glidebane for skyverelementets bæreblad 30. I nærheten av forsiden av den nedre halvdel er det dessuten anbragt en vinkelstrimmel 52 som skal bære det øvre beløp av drivkjeden 31.

I fig. 1 og 4 vil det ses: at lokket 9 av

røret T strekker seg fra høyre ende av fremføringsanordningen bare frem til den venstre enderamme. Resten av den nedre halvdel 7 av røret komplementæres av en fast øvre halvdel 9' som ligger i en fast avstand x' fra den nedre halvdel 7 slik at det er fri bane for bærebladet 30 når skyverelementet er trukket helt tilbake klar av hovedpartiet av lokket slik at en ny stang eller stav kan opptas på den.

Riglene 44 kan reguleres ved hjelp av eksentere 53, fig. 7 og 8.

Claims (15)

1. Anordning for tilførsel av stenger til

verktøymaskiner, omfattende et stativ hvor det er anbragt et langt, horisontalt rør som kan oppta og understøtte en stang eller stav som skal fremføres til verktøy-maskinen, hvor røret er delt på langs i to halvdeler som kan adskilles på en slik må-te at røret åpnes på den ene side, et skyverelement som 'kan gli i aksial retning inne i røret og som er innrettet til å påvirke enden av den stang eller stav som ligger i røret, en endeløs drivdel for bevegelse av skyverelementet frem og tilbake, en bæredel som understøtter skyverelementet og forbinder det med den endeløse drivdel samt anordninger for åpning av rørhalvdelene samtidig som en ny stang eller stav som ligger på en tilstøtende bærer eller magasin blir påvirket slik at den beveges inn i røret gjennom sideåpningen i dette, karakterisert ved at en halvdel (9), lokket, av tilførselsrøret (T) er delt på tvers i flere uavhengige seksjoner (9a) som ligger på linje med hverandre og stø-ter til hverandre og som alle kan låses til den udelte komplementære rørhalvdel (7) ved hjelp av rigler (44) etter at en ny stang eller stav har fått anledning til å bevege seg sideveis inn i røret idet disse rigler kan frigjøres slik under hver fremføring av skyverelementet (29) for å føre en stang eller stav fremover at lokkseksjonene (9a) etter tur låses opp slik at bæredelen (30) kan bevege seg fritt mellom de to halvdeler (7, 9) av røret (T).

2. Anordning som angitt i påstand 1 karakterisert ved at lokkseksj onene (9a) er forbundet med anordninger til å løfte seksjonene opp fra den nedre rørhalvdel (7) etter utløsning av riglene (44) slik at det dannes en spalt eller sliss for passering av bæredelen (30) for skyverelementet (29).

3. Anordning som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at bæredelen (30) for skyverelementet (29) består av blad med flatt tverrsnitt hvis indre ende er festet til den bakre ende av skyverelementet (29), idet bladet strekker seg til siden fra skyverelementet og er festet ved sin ytre ende til den endeløse drivdel (31).

4. Anordning som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den rørhalv-del (7) som kompletterer seksjonene (9a) består av en sammenhengende stav med rektangulært tverrsnitt hvis øvre overflate har en langsgående kanal fra ende til annen.

5. Anordning som angitt i påstand 4, karakterisert ved at hver av seksjonene (9a) består av et stangstykke med samme tverrsnitt som bunnhalvdelen (7) av røret og har en tilsvarende kanal på undersiden.

6. Anordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at seksjonene (9a) uavhengig av hverandre står under fjærpåvirkning mot åpen stilling.

7. Anordning som angitt i påstand 2 eller 6, karakterisert ved at hver seksjon (9a) er båret ved hjelp av et par vektstenger (10) som ligger i avstand fra hverandre og er stivt festet på en egen arbeidsaksel (11) idet de forskjellige arbeidsaksler er anordnet aksialt på linje med hverandre og kan dreies uavhengig av hverandre.

8. Anordning som angitt i påstand 7, karakterisert ved at det til hver av de enkelte arbeidsaksler (11) for seksjonene (9a) er stivt festet en arm (10a) som er fjærbelastet i en retning som svarer til bevegelse av den tilsvarende seksjon (9a) mot åpen stilling.

9. Anordning som angitt i påstand 8, karakterisert ved at hver fjær er en trykk - fjær og styrer et stempel som er anordnet slik at de kan gli i akselretningen i et fast hus og innrettet til å komme i berøring med en, fortrinnsvis innstillbar, stopper på den tilsvarende arm.

10. Anordning som angitt i påstand 9, karakterisert ved at stemplene har en flens slik at det dannes skuldre som, ved frigjø-ring av riglene for å låse opp seksjonene, tvinges av fjærene mot ender på det faste hus slik at åpningsbevegelsene for de opp-blåste seksjoner begrenses.

11. Anordning som angitt i påstand 7, 8, 9 eller 10, karakterisert ved at noen av de vektstenger (10) som bærer seksjonene (9a) er lenkforbundet med en vippeaksel (13) som er felles for alle seksjonene og kan dreies for å bevirke bevegelse av alle disse sammen for full åpning og lukking av røret (T) til ønskete tider, idet det er sørget for en begrenset dødgang mellom lenkforbindelsene og vektstengene for at de enkelte seksjoner skal kunne utføre en begrenset uavhengig bevegelse når de er låst opp.

12. Anordning som angitt i påstand 11, karakterisert ved at lenkforbindelsene omfatter lenker (15) mellom vedkommende vektstenger (10) og armer (14) på vippeakselen (13), idet disse lenker (15) er forbundet med vektstengene ved hjelp av tapp- og sliss-forbindelser (16, 17).

13. Anordning som angitt i påstand 1 —12, karakterisert ved at hver av riglene (44) er ettergivende forspent mot tilfør-selsrøret i(T) og består av en vektstang som kan vippe og hvis arbeidsende er for-met slik at der dannes en skulder (44b) som kan komme i inngrep med en kant på en seksjon slik at denne låses til den komplementære halvdel i røret.

14. Anordning som angitt i påstand 1 eller 3 og 13-, karakterisert ved at for å frigjøre riglene etter tur under en bevegelse forover av skyverelementet er det på bæredelen (30) for skyverelementet anordnet en kam (51) med en ende (51a) som med kilevirkning kan stikke seg inn mellom seksjonene (9a) og arbeidsendene for riglene (44) og derved skyve riglene bort fra seksjonen (9a) mot virkningen av forspenningsinnretningen (50).

15. Anordning som angitt i påstand 14, karakterisert ved at den annen ende av kammen (51) er utformet slik at den sik-rer fri passering for kammen hver gang skyverelementet beveges tilbake.