NO129914B

NO129914B -

Info

Publication number: NO129914B
Application number: NO01421/68A
Authority: NO
Inventors: V Elkind; R Hunter; H Marder; J Yurko
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1967-04-17
Filing date: 1968-04-16
Publication date: 1974-06-10
Also published as: GB1217590A; FR1561678A; IE31874L; CH476149A; ES352792A1; CH1193268A4; NL6805432A; CH535317A; BE713777A; DK124414B; AT291929B; DE1769112A1; CH535268A4; IE31874B1; US3809663A

Description

Tekstilbéhandlingspreparat for å appretere

tekstiler og gjøre disse olje- og vannavstøtende.

Denne oppfinnelse angår et tékstilbéhandlingspreparat

av den art som er angitt i krav l's ingress, og spesielt et prepa-

rat av den type som vanligvis anvendes forut for stryking av tekstiler. Slike preparater tjener forst og fremst til å appretere og/eller stive tekstilene og i mange tilfeller til å gi glans til tekstiloverflaten. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen appreturer eller vaskeri-"stivelses"-preparater som ikke bare bevirker appretering, stiving og dannelse av en glansfull overflate, men også gir det behandlede "tekstil utmerkede vann- og oljeavstotende egenskaper og utmerket resistens overfor tilsmussing.

Anvendelse av stivelse som appretur og stivemiddel for» tekstilmaterialer er sannsynligvis like gammel som tekstilene selv.

Det er imidlertid bare i de siste tiår at husmoren er blitt til-budt et slikt produkt i allerede tilberedt væskeform for påforing på tekstilet for stryking. Slike stivepreparater er nu tilgjengelige i en rekke former, blant hvilke den mest populære er aerosol-formen. Skjont stivelse, stivelsesderivater eller modifiserte stivelser utgjor hovedkomponenten i de stivepreparater som for tiden er tilgjengelige, er der utviklet tallrike stivematerialer på basis av syntetiske harpikser for de samme generelle formål.

Det er velkjent at man for å oppnå en onsket stiving av tekstilmaterialet efter vaskning må behandle tekstilet med stivepreparatet efter hver vaskning og for hver strykning. Dette skyl-des naturligvis den lite varige natur av de appreturer som anvendes. Det ligger i sakens natur at det er nodvendig at appreturen eller stivepreparatet er uvarig og ikke bygger oppp noen stivevirkning fra en vaskning txl en annen, da dette ville fore til en altfor hoy grad av stiving av tekstilmaterialet i de fleste tilfeller. Som folge av de uvarige egenskaper av de konvensjonelle stivepreparater er det mulig for brukeren å kontrollere graden av ap-preteringen og stivingen for hvert produkt til enhver tid.

Det er også kjent å behandle tekstilmaterialer med diverse vann- og/eller oljeavstotende preparater, og vanligvis utfores slike operasjoner under fremstillingen av tekstilmaterialet, ennskjont det på ingen måte er uvanlig å finne produkter som kan anvendes for slike formål av husmoren, og som også anvendes slik på individuell basis for å danne en vannavstøtende ellér en oljeavstotende appretur på tekstilmaterialet. De produkter som vanligvis benyttes for

å oppnå vannavstbtende og/eller oljeavstotende egenskaper frembringer ingen stivevirkning eller appreteringsvirkning på tekstilet, og det ansees faktisk ikke å være særlig bnskelig å tilby slike preparater som ytterligere ville stive tekstilet. Der er videre å merke, spesielt med hensyn til frembringelsen av oljeavstotende egenskaper hos tekstilmaterialet, at de for tiden tilgjengelige behandlinger er av begrenset varighet, og at det folgelig er nodvendig å gjenta behandlingene, spesielt efter hver rengjoring av tekstilmaterialet.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et appreterings- eller stivepreparat, dvs. et stivelsespreparat som ikke bare gir den onskede grad av appretering og stivhet og gir brukeren mu-lighet til å avpasse disse egenskaper som folge av appreturens uva-righet mellom vaskningene, men som også frembringer vann- og oljeavstotende egenskaper som er varige, og som fortsetter å bygges opp under suksessive vaskninger og behandlinger for strykning. Oppbygningen av disse permanente egenskaper innvirker imidlertid

ikke på varigheten av stivemidlet og forårsaker ingen oppbygning av denne komponent, selv om alle disse egenskaper og virkninger frembringes samtidig ved hjelp av et enkelt preparat.

Preparatet er særpreget ved det som er angitt i krav l's ingress. I tillegg til stivelsen og fluorpolymerisatet kan prepa-

ratene ifolge oppfinnelsen også inneholde mange additiver som ikke har uheldig innflytelse på oppnåelsen av den'onskede uvarige stiv-

ing samtidig med varige og permanente vann- og' oljeavstotende egenskaper. Eksempler på slike additiver er antiklebemidler såsom sil-oxanharpiksene, polyethylen og lignende, fyllstoffer for fluorcarbonpolymerisatet, såsom ureaformaldehydharpikser, acrylat- og meth-acrylatpolymerisater og- copolymerisater og lignende; ytterligere vannavstøtende materialer såsom langkjedede kvartære ammoniumfor-bindelser på fettsyrebasis, antioxydasjonsmidler, skumningshindren-

de midler, stabiliseringsmidler, bakteriedrepende midler, overflateaktive midler, farvestoffer, parfymer, tekstilfiber-reaktive kje-mikalier såsom formaldehyd og glyoxal, krbllfri-appretur og lignende..

Den foretrukne form av preparatene ifolge oppfinnelsen er

et selvutdrivende væskepreparat hvor hovedvæskebæreren er vann og drivmidlet er et egnet lavtkokende hydrocarbon eller halogenert hydrocarbon som illustrert ved metliylklorid, methylenklorid, isobutan og de forskjellige klorerte fluorerte methaner, ethaner og lignende såsom diklordifluormethan og lignende.

Den uvarige appreterings- eller stivekomponent er et acetylert amylopectin, som er en tyntkokende stivelse av oppkokningsty-

pen og illustrerer den foretrukne klasse av produkter med grenseviskositet fra 1,0 til 0,3, målt ved 25°C i vann. Andre stivelses-produkter som kan anvendes, innbefatter folgende: gelatinert maisstivelse, gelatinert hvetestivelse, gelatinert risstivelse, gelati-

nert tapioca-ethoxylert stive,se, gelatinert carboxymethylstivetf.se, nitrogenert stivelse, oxydert maisstivelse, alkylert stivelse, dex-triner og lignende. Den mengde stivelsesmateriale som kan anvendes i preparatene ifolge oppfinnelsen kan variere innen vide grenser,

men vanligvis anvendes der fra 1 % til 10 % av dette, beregnet på totalvekten av aerosolpreparatet. Viktigere enn den spesifikke v mengde av appreteringsmaterialet er mengdeforholdet mellom dette og fluorcarbonpolymerisatet som anvendes. Vanligvis kan mengde-

forholdet mellom disse komponenter variere mellom 1:2 og 100:1 (appreteringsmateriale: fluorpolymerisat), og innen dette område

foretrekkes der å anvende et mengdeforhold mellom 2:1 og 20:1. Ved anvendelse av de ovennevnte mengdeforhold, og spesielt av det snev-rere område, har det vist seg at en utmerket, uvarig stivevirkning oppnåes som ikke innvirker på oppnåelsen av utmerkede avstotende egenskaper, men snarere synes å forbedre ytelsen av fluorpolymerisatet, slik det vil b,li forklart nedenfor.

Fluorpolymerisatkomponenten i preparatene ifolge oppfinnelsen består av et termoplastisk polymert materiale i form av en latex som utmerker seg ved sin evne til å torre til en kontinuerlig sammenhengende film. Fluorpolymerisater er velkjente, og de som anvendes i preparatene ifolge oppfinnelsen er den generelle klasse perfluoracrylater, og a-substituerte acrylater såsom methacrylater. Som eksempler på de fluorpolymerisater som kan anvendes i preparatene ifolge oppfinnelsen, kan folgende nevnes:

Homopolymerisater av:

1H, lH-perfluorhexylacrylat

1H, lH-perfluoroctylacrylat

1H, lH-perfluordecylacrylat

1H, lH-perfluordodecylacrylat

1H, lH-perfluorhexylmethacrylat

1H, IH-perfluordecylmethacrylat

1H, IH-perfluordodecylmethacrylat

1H, lH-perfluorhexy1-a-fluoracrylat

1H, lH-perfluordecy1-a-fluoracrylat

1H, 1H, 7H-perfluorheptylacrylat

1H, 1H, llH-perfluorundecylmethacrylat

1H, 1H 3H-perfluoroctylacrylat

1H, 1H, 3H-perfluorocty1-a-fluoracrylat

1H, 1H-perfluorhepty1-a-kloracrylat

hvis generelle formel kan representeres ved:

hvor X^ er hydrogen, klor eller fluor, X er hydrogen, alkyl med 1-8 carbonatomer, klor eller fluor, n har en verdi fra 3 til 30, m er 1, 2 eller 3, X er hydrogen, lavere alkyl med 1-4 carbonatomer eller halogen, idet minst 70 %, men ikke mindre enn 6 av X'ene er fluor,

og interpolymerisater, nemlig copolymerisater og terpolymerisater av de ovennevnte monomere med polymeriserbare vinylforbindelser,

hvilke interpolymerisater inneholder minst 25 mol% fluormonomer

(I)-

Egnede comonomere innbefatter:

vinylestere av organiske og uorganiske syrer, såsom vinylklorid, vinylacetat og vinylbenzoat;

vinylethere såsom methylvinylether, ethylvinylether, octadecylvin-ylether og divinylether;

alkylvinylketoner med 1 - 30 carbonatomer, alkylacrylater med 1-30 carbonatomer, alkylmethacryla ter med 1 - 30 carbonatomer, vinyliden-halogenider, acrylsyre, acrylonitril, acrylamid, N-methylolacry1-amid, N-methoxymethylacrylamid, styren, alkylstyrener, 1,3-butadi-en, alkylestere, alkylhalogenider, mono- og diacrylestere av alkan-dioler, mono- og difenylestere av alkandisyrer

og lignende.

For å oppnå optimale avstotende egenskaper uten å minske vaskbarheten med hensyn til tort smuss har det vist seg fordelaktig å innlemme i preparatet en lavmolekylær fluorpolymerisatlatex som torker til en spro film. Slike produkter fremstilles ut fra monomere av samme art som de ovenfor beskrevne, men ved anvendelse av et kjedéoverfbringsmiddel> f.eks. en alkanthiol såsom dodecylmercaptan, for å avslutte polymerisatet.

Også andre harpiksemulsjoner kan tilsettes preparatene ifolge oppfinnelsen for å gi spesielle fordeler. således kan man tilsette mindre mengder (opptil ca. 300 vekt% av fluorpolymerisatet) beregnet på vekten av det totale preparat, av et hvilket som helst av de ovennevnte ikke-fluorerte polymerisater, f.eks. polysiloxan-emulsjoner, polyethylenemulsjoner, polybutadienemulsjoner, polysty-renemulsjoner, og lignende.

I. (a) 95 %

(b) 5 % n-butylacrylat II. (a) 97,5 %

(b) 2 % n-butylacrylat

(c) 0,5 % N-methylolacrylamid III. (a) 50 % (b) 50 % 2-ethylhexylmethacrylat IV. (a) 25 % (b) 70 % 2-ethylhexylmethacrylat (c) 5 % N-methylolacrylamid V. (a) 80 % (b) 5 % n-butylacrylat (c) 10 % 2-ethylhexylmethacrylat (d) 5 % n-butylmethacrylat fl VI. (a) 98 % (b) 2 % 2-ethylhexylacrylat VII. (a) 97,5 %

(b) 2 % n-butylacrylat

(c) 0,5 % N-methylolacrylamid VIII. (a) 98 % (b) 2 % n-butylacrylat IX. (a) 48,8 % (b) 32,5 % (c) 16,2 %

(d) 2 % n-butylacrylat (e) 0,5 % N-methylolacrylamid

I tillegg til fluorhomopolymerisa tet eller - interpolyme-risatet kan der dessuten anvendes andre harpikser, og spesielt lavmolekylære fluorhomopolymerisater og fluorinterpolymerisater. Disse fremstilles ved emulsjonspolymerisering i nærvær av mindre mengder kjedeoverfbringsmidler. Et typisk lavmolekylært produkt fremstilles ut fra de folgende monomere (polymerisasjonen utfores ved 70°C i 5 timer):

X. 95 deler

2 *' n-butylacrylat ;2 " octadecyldimethylaminacetat ;1,2 dodecy lmercaptan ;200 " vann ;Polymerisatet som fremstilles ved denne teknikk har meget lavere molekylvekt enn det som normalt fremstilles i fravær av kje-déoverforingsmidlet dodecylmercaptan. ;Det vil selvfølgelig forståes at de lavmolekylære fluorpolymerisater (kjedeavsluttede) også egner seg utmerket for formålene med denne oppfinnelse, ennskjbnt behandling med disse ikke gir like varige resultater som behandling med de andre fluorpolymerisater. ;Typiske kombinasjoner av stivelse og fluorpolymerisat innbefatter de folgende: A. (1) 3 deler acetylert amylopectin (National 1135 Starch) ;(2) 1,2 " av en latex med 25 % faststoffinnhold (0,3 deler aktivt, fast polymerisat av copolymerisat I ;B. (1) 3 11 acetylert amylopectin (National 1135 Starch) ;(2) 1,2 av en latex av terpolymerisat II med 25 % faststoffinnhold ;C. (1) 3 " deler acetylert amylopectin (National 1135 ;Starch) ;(2) 1,6 " av en latex av interpolymerisat IX med 25 % faststoffinnhold ;D. (1) 3 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) ;(2) 1,2 '<»> av en latex av copolymerisat med 25 % faststoff innhold (0,3 deler aktivt, fast polymerisat) (3) 0,4 " kjedeavsluttet copolymerisat X i form av en latex med 25 % faststoffinnhold (O,1 del aktivt, fast polymerisat) E. (1) 2,5 deler acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 1,5 " av en latex av interpolymerisat IX med 25 % faststoffinnhold (3) 0,5 " kjedeavsluttet copolymerisat X i form av en latex med 25 % faststoffinnhold (0,125 del fast polymerisat) F. (1) 2 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 4 '» av en latex av copolymerisat I med 25 % faststoffinnhold G. (1) 1 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 4 " av en latex av copolymerisat I med 25 % faststoff innhold H. (1) 15 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 2 " av en latex av interpolymerisat IX med 25 % faststoffinnhold I. (1) 20 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 1 " kjedeavsluttet copolymerisat X i form av en latex med .25 % faststoff innhold J. (1) 30 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 1,5 " av en latex av interpolymerisat IX med 25 % faststoffinnhold (3) 0,5 " kjedeavsluttet copolymerisat X i form av en latex med 25 % faststoffinnhold K. (1) 50 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 1,5 " av en latex av interpolymerisat IX med 25 % faststoffinnhold (3) 0,5 " kjedeavsluttet copolymerisat X i form av en latex med 25 % faststoffinnhold L. (1) 25 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 1,5 " av en latex av interpolymerisat IX med 25 % faststoffinnhold (3) 0,5 " kjedeavsluttet copolymerisat X i form av en latex med 25 % faststoffinnhold M. (1) 45 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 1 " av en latex av interpolymerisat IX med 25 % faststoffinnhold (3) 0,5 " kjedeavsluttet copolymerisat X i form av en latex med 25 % faststoffinnhold N. (1) 10 " acetylert amylopectin (National 1135 Starch) (2) 60 " av en latex av interpolymerisat IX med 25 % faststoffinnhold (3) 20 " av en latex av interpolymerisat X med 25 % faststoffinnhold ;Preparatene ifolge oppfinnelsen kan anvendes i en hvilken som helst egnet konsentrasjon og påfbres ved sprbytning, ved hjelp av en rulle eller som en aerosol. Vanligvis velges konsentrasjonene slik at opptagelsen av fast stoff, beregnet på det behandlede ;materiale, blir mellom 0,1 og IO vekt%. Da det er bnskelig for å oppnå ensartet behandling av et tekstil å ha en væskeopptagelse på 1 - 200 %, fortrinnsvis 25 - 100 %, vil konsentrasjonene av de aktive komponenter i behandlingspreparatet for den foretrukne væske- ;opptagelse variere fra 40 % ned til O, 1 %. Disse konsentrasjoner er imidlertid ikke av kritisk betydning og kan variere innen vide grenser som ovenfor angitt. ;Ved den foretrukne og mest hensiktsmessige metode for påforing av preparatene ifolge oppfinnelsen, nemlig ved aerosolmeto-den, blandes de vandige preparater med et egnet drivmiddel. Disse innbefatter triklormonofluormethan, diklortetrafluormethan, diklor-monofluormethan, monoklortrifluormethan, isobutan, difluorethan, n-butan, propan, 1,1,1-difluorklorethan, 1,1,1-cyclobutan, carbondi-oxyd og nitrogenmonoxyd. ;Vanligvis er drivmidlene ikke blandbare med vann eller ba-re svakt opploselige i vann og har damptrykk ved 21°C fra 1,014 til 36,2 kg/cm . Valget av passende drivmiddel eller drivmiddelblan-ding vil selvfolgelig avhenge blant annet av den anvendte paknings-type, arten av preparatet og det onskede påsprbytningsmonster. Når lave trykk onskes opprettholdt i pakningen, kan det være onskelig å anvende et drivmiddel med en viss vannopploselighet for å fremme fordelingen av produktet efter at det har forlatt dysen. ;De foretrukne drivmidler er de forbindelser og blandinger av lav tetthet som danner en separat ovre væskefase i aerosolpakningen, hvorved der fåes et 3-fasesystem. Ennskjbnt det ikke er ment å utelukke anvendelse av drivmidler med hoyere spesifikk vekt (hoyere enn den spesifikke vekt for den vandige latexfase), i hvilke tilfelle drivmidlet vil ansamle på bunnen av aerosolpakningen, er dette ikke å foretrekke på grunn av de mekaniske ulemper dette medforer for utdelingen av preparatene og fordi de ytterligere inn-retninger som kreves for å gjore slike systemer anvendbare, dvs. kortere neddykningsrbr,medforer ulemper fra et okonomisk synspunkt (f.eks. kan preparater med stort prosentvis innhold av de aktive bestanddeler utsprbytes ved hjelp av slike systemer). Fordelene med oppfinnelsen oppnåes imidlertid ved anvendelse av en hvilken som helst aerosolteknikk eller annen teknikk, selv om de optimale resultater oppnåes med visse spesifikke preparater og teknikker, hvilke vanligvis vil foretrekkes, særlig for husbruk. ;Mengden og typen av drivmiddel vil variere med pakningens trykkbegrensninger og det onskede utsprbytningsmonster. Vanligvis vil drivmiddelmengden være fra 5 til 25 vekt%, idet, som ovenfor nevnt, hydrocarbondrivmidlene med lav spesifikk vekt og middels damptrykk, såsom isobutan, foretrekkes. ;Som ovenfor påpekt kan også mange andre hjelpemidler anvendes i preparatene ifolge oppfinnelsen, enkelte med særlig be-merkelsesverdige resultater. Ved innlemmelse av en polyethylenemulsjon i mengder fra IO til 300 vekt%, beregnet på vekten av fluorpolymerisatet, bibringes således tekstilene enestående stryke-egenskaper. Siloxanemulsjoner for lignende formål er også aktuelle. ;De folgende eksempler vil illustrere oppfinnelsen. Alle mengdeangivelser angitt i deler er beregnet på vektbasis, dersom ikke annet er angitt. ;Eksempel 1 ;Der fremstilles et preparat ut fra de folgende bestanddeler: 2,7 % acetylert amylopectin (tyntkokende stivelse karakterisert ved en viskositet på 14,4 csp i form av en 5 % opplosning i vann, målt ved 24,4°G; ph = 5,2) ;0,3 % copolymerisat av 1H, 1H 2H, 2H - heptadecafluor-decy lmethacry lat (97 %) med n-butylacrylat (3 %); K = 40 ;(fra en latex med 25 % faststoffinnhold ;resten vann. ;Et tbystykke av bomull dykkes ned i det ovenfor beskrevne vandige preparat og vris opp til 50 % væskeopptagelse, torres i luft inntil det er svakt fuktig og strykes ved 204°C inntil det er tort. Det erholdte tbystykke oppviser gode vann- og oljeavstotende egenskaper og har et stivt grep som er karakteristisk for et stivet materiale. ;Eksempel 2 ;Eksempel 1 gjentas, bortsett fra at det anvendte fluorpolymerisat er et terpolymerisat som inneholder 2,5 % n-butylacrylat og 0,5 % N-methylolacrylamid. Resultatet er litt bedre enn det som ble oppnådd i eksempel 1. ;Eksempel 3 ;Eksempel 1 gjentas under anvendelse av de folgende fluorpolymerisater (i form av latexer med 25 % faststoffinnhold): ;A. (a) 1H, IH-nonadecafluordecylmethacrylat (95 %) ;(b) n-butylacrylat (5 %) ;B. (a) 1H, 1H, 9H-hexadecafluornonylacrylat (98 %) ;(b) 2-ethylhexylacrylat (2 %) ;C. (a) 1H, 1H, 7H-dodecafluorheptylmethacrylat (95 %) ;(b) n-butylacrylat (5 %) ;D. (a) 1H, 1H, 2H, 2H-tridecafluoroctylmethacrylat (97,5 %) ;(b) n-butylacrylat (2 ;(c) N-methylolacrylamid (0,5 %) ;E. (a) 1H, 1H, 2H, 2H-tridecafluoroctylmethacrylat (97,5 %) ;(b) n-butylacrylat (2 %) ;(c) dodecylmercaptan (1 %) ;F. (a) 3 deler D ;(b) 1 del E ;Produktene A-D har relativt hoy molekylvekt og K-verdier fra ca. 30 til 50, mens E er et kjedeavsluttet, relativt lavmole-ky lært materiale med K = 12. ;Resultatene som oppnåes med produktene A - F er sammenlignbare med resultatet oppnådd i eksempel l,men ved påfølgende vaskning av tekstilene behandlet som beskrevet i eksempler 1, 2 og 3 A - 3 D og 3 F, bibeholder disse en betydelig del av sine olje- ;og vannavstøtende egenskaper, ennskjdnt de ikke lenger er stivet av stivelsen, mens tekstilet behandlet ifolge eksempel 3 E taper det meste av sine avstbtende egenskaper. ;Dette viser de utmerkede vann- og oljeavstotende egenskaper av preparatene ifolge oppfinnelsen. Fordelen med preparat 3 F ligger i dets uvanlige og uventet forbedrede vaskbarhet, som det senere vil bli vist. ;Eksempel 4 ;80 x BO bomullsstykker påsproytes preparatet ifolge eksempel 1 slik at der oppnåes en væskeopptagelse på 50 %, og strykes til tdrrhet under betingelsene 204,4°C og 33 sekunder pr. 0,093 m o. Der oppnåes utmerkede vann- og oljeavstotende egenskaper. Tøystyk-kene tilsmusses derefter kunstig som beskrevet nedenfor, hvorefter de vaskes. Også ubehandlede toystykker tilsmusses på tilsvarende måte og vaskes. De ubehandlede toystykker vaskes lettere (målt ved hjelp av et "Photovolt Reflectance Meter") enn de behandlede toystykker. Dette viser at ennskjont preparatet ifolge eksempel 1 gir utmerkede vann- og oljeavstotende egenskaper, og, som det vil frem-gå av senere eksempler, også virker sterkt avstbtende på flekker både i vandig bærer og i oljebaerer, er det et faktum at slik behandlede materialer, til tross for at de er mer resistente overfor tilsmussing, ikke desto mindre er vanskeligere å vaske enn et ubehandlet tekstil når de forst er blitt tilsmusset. Tilsmussingsme-toden beskrives i det nedenstående. ;Ingen offisiell standardprove er blitt anerkjent for det formål å teste virkningen av husholdsningsartikler av den her an-gjeldende type og virkningen av forskjellige behandlinger for å oppnå resistens overfor tilsmussing, men det har vist seg at den folgende fremgangsmåte som gjor bruk av standardisert syntetisk smuss, gir reproduserbare resultater. Det standardiserte smuss tilberedes efter metoden beskrevet i Salisbury et al. "Soil Resistant Treatment of Fabric", American Dyestuff Reporter, mars 26, 1956, side 199. Testen som gjor bruk av det standardiserte smuss utfores på folgende måte: Anbring trommelinnretningen (Tumble Jar Dynamic Absorption Tester - [jfr. AATCC Test Method 70B - 1961T]) i et kon-disjonert rom. Anvend 4 eksemplarer pr. behandling (vanligvis 4) og 3 eksemplarer hver for Vasket prove og Ubehandlet kontrollprdve vasket med det kommersielle vaskemiddel "Fab." (10 % O.W.F.). Samtlige toystykker tromles i uoppvarmet torker. Totale 22 kondisjon-erte provestykker (12,7 cm x 17,8 cm, 80 x 80 bomull) tromles 1320 omdreininger med syntetisk smuss (10 % O.W.F.) tilberedt efter metoden beskrevet av Salisbury et al., "Soil Resistant Treatment of Fabric", American Dyestuff Reporter, mars 26, 1956, side 199. Trom-lingen utfores i en sylindrisk krukke av rustfritt stål av diameter 15,24 cm og lengde 30,48 cm som roterer med 43 omdreininger pr. mi-nutt. Seks "Neoprene" gummipropper nr. 8 (midlere vekt 41,5 + ;O,5 g) med påfort smuss fordeles jevnt mellom prøvestykkene. Efter tromling tas provestykkene ut, og hvert stykke rystes 15 ganger for hånd for å fjerne fritt smuss ved at et hjorne holdes 8 ganger, og det diagonalt motstående hjorne holdes 7 ganger. Hvert provestykke kuttes i i to efter refleksjonsavlesninger for bestemmelse av av-stotningen, slik at der dannes to stykker av dimensjoner 12,7 cm x 8,9 cm (22 par totalt). 22 provestykker, et fra hvert par, vaskes i en automatisk vaskemaskin (Kelvinator Home Automatic Washer) under anvendelse av 50 g "Fab" i bomullssyklusen med 2,27 kg ytterligere blindvekt og torres derefter i 5 minutter i et automatisk tbr-keapparat på hby innstilling og strykes lett manuelt. ;Graden av tilsmussing for og eftet vaskning bestemmes ved hjelp av et "Photovolt Reflectance Meter". Måleapparatet standard-iseres ved at proveholderen anbringes på et stykke MgCO^ (efter umiddelbart for å ha vært gnidd mot et annet identisk stykke) hvorefter avlesningene utfores på en porselensplate som anvendes som en sekundær standard. Avlesninger foretatt under anvendelse av en Model 610Y sonde "med tri-blått filter og under anvendelse av Model 610D sonde med tri-grbnt filter har vist seg å være sammenlignbare med avlesningene oppnådd med det syntetiske smuss. Der foretas 8 avlesninger med liten sonde og 6 avlesninger med den store sonde (610D), og middelverdien bestemmes. ;Sammensetning av syntetisk smuss ;;Torvjorden torkes 2 timer ved 105°C i en ovn med tvungen konveksjon, veies og blandes derefter med de bvrige bestanddeler i en kulemolle (uten keramiske kuler) i 2 timer. Efter torring av blandingen i 8 timer ved 50°C på en stor panne i ovnen med tvungen konveksjon males den torrede blanding i kulemollen, denne gang for-synt med keramiske kuler, i 25 timer. Smusset lagres på en tett krukke. ;Eksempel 5 ;Eksempel 4 gjentas, men i stedet for å tilscnusse prøve-stykkene kunstig med det syntetiske torre smuss, tilsmusses de som angitt nedenfor. ;Resistensen overfor vanlig husholdningssmuss testes ved hjeop av den folgende metode: (a) Prøvestykkene strekkes lett på rammer av dimensjoner 30,48 cm x 78,74 cm. Hele rammens område eller en del av dette benytT tes, alt efter storrelsen av det anvendte provestykke. Ramme-ne understbttes i begge ender, slik at provestykket kommer ca. 20 cm over en benkoverflate. Provestykket er ikke i beroring med noen gjenstand. (b) 7,62 mm medisindråpetellere anvendes for uttagning av flekk-dannelsesvæskeh fra beholderne. Dråpetellerne kalibreres for 1 mm, som merkes av på utsiden. Væsken for dannelse av flekker presses vertikalt ned fra en hbyde av 5,08 cm over duken. (c) Efter 5 minutter strykes ikke-absorbert væske fra provestykket med to strok med en ansiktsduk ("Kleenex"), og* flekkene vurderes på folgende måte:

Vurdering av flekkene

(d) Duplikatsett av flekkene påfdres forskjellige områder, slik at at en halvpart av provestykket kan vaskes. Vaskningen utfores under anvendelse av 50 g "Fab" for hver bomullssyklus og en blindvekt opp til totalt 2,27 kg i en automatisk vaskemaskin av typen "Norge Home Automatic Washer".

(e) Anvendte flekker:

Vannavsatte flekker

1. Instant te, "Tetley"^3)

2. Sheaffer's "232 Blue-Black Skrip"

3. "A&P Concord" druesaft

4. "Ann Page" salatsennep

5. "Bosco" sjokoladesirup

Oljeavsatte flekker

6. Wesson-olje

7. "Gulf Supreme" motorolje 20/20

8. "Nutley's" oljemargarin (b)

9. "La Rosa" tomatsaus

10. "Jergen" 's losjon

(a) 8 nil tort pulver 200 ml vann, påfort ved 71°C

(b) smeltet og påfort ved 71°C.

Disse flekker påfbres i to linjer i den ovennevnte orden, idet vannflekkene og oljeflekkene holdes adskilt.

Ved vurderingen av den relative resistens overfor tilsmussing og den relative letthet med hvilken flekkene lar seg fjerne ved vaskning, tas der gjennomsnitt av verdiene for de fra vann avsatte flekker og de fra olje avsatte flekker, som så oppgis separat. I samtlige tilfeller tillates flekkene å torre på provestykket i 24 timer fbr vaskningen utfores.

Resultatene av eksempler 4 og 5 er oppfort henholdsvis i tabell I og tabell II.

De ovenstående data viser at utmerkede, varige vann- og oljeavstotende egenskaper oppnåes med like utmerket resistens overfor flekker avsatt fra vann som overfar flekker avsatt fra Olje. Dessuten viser den hbye totalverdi (45) efter vaskning, sammenlig-net med den lave totalverdi (10) for de ubehandlede provestykker, likeledes efter vaskning, med hvilken letthet flekkene kan fjernes, fra de behandlede provestykker. Det vil også sees at avstopningen av tort smuss er forbedret, ennskjdnt det behandlede provestykke efter vaskning ikke helt gjenvinner det opprinnelige utseende.

Vannavstotningen bestemmes efter "AATCC Standard testmeto-de 22-1952".

Denne test kan anvendes på enhver teksti Ivare. Den måler tekstilvarens resistens overfor fuktning ved påsprbytning av vann, og resultatene avhenger forst og fremst av den iboende grad av hyd-rofobisitet i fibrene og garnet og av behandlinger som tekstilvaren er blitt underkastet. Vann sprbytes mot den spente overflate av provestykket. Vurderingen av fuktningsmbnstret utfores lett ved å sammenligne fuktningsmbnstret med standard fuktningsmbnstre:

Vurderingsverdi

Provestykker av dimensjoner på minst 17,8 cm x 17,8 cm kondisjoneres ved 21°C og 65 % relativ fuktighet i minst 4 timer for testen utfores.

Provestykket festes sikkert og skrukkefritt i en metall-ring av diameter 15,24 cm, og ringen anbringes og sentreres 15,24

cm under en standard utsproytningsdyse i en vinkel på 45° med hori-sontalen. 250 ml vann med temperatur 26,7 + 0,5°C helles over i en trakt festet over utsproytningsdysen. Utsproytningen varer 25 - 30 sekunder, hvore.fter ringen gripes i motstående kanter og slåes for-siktig en enkelt gang mot en fast gjenstand med den våte side mot den faste gjenstand. Dette gjentas med ringen dreiet 180°.

De i eksempel 4 behandlede provestykker vurderes dessuten med hensyn til stivhet. ("Stiffness Handle-O-Meter" under anvendelse av et provestykke av dimensjoner IO,2 cm x IO,2 cm), hvorved der finnes en verdi på 44. Et ubehandlet, uvasket provestykke gir en verdi på 21 (for vaskningen er den 34).

Eksempel 6

Der tilberedes et preparat av samme type som det i eksempel 2 beskrevne, bortsett fra at der ytterligere tilsettes: 1,3 % ytterligere mengde acetylert amylopectin 0,1 % interpolymerisat XVI (fra en 25 % latex), og 0,28 % polyethylenemulsjon (fra en hbymolekylær ikke-ionisk emulsjon med 25 % fast stoffinnhold )

Eksempler 4 og 5 gjentas så, hvorved de folgende resultater oppnåes:

Vannavstotning

for vaskning - 90

efter " - 80

Oljeavstotning

for vaskning - 5

efter " - 4

Torrsmussavstotning

for vaskning - 38

efter " - 78

Resistens overfor vannavsatte flekker

for vaskning - 18

efter » - 27

Resistens overfor oljeavsatte flekker

for vaskning - 17

efter " - 18

Stivhetsverdi = 68,5

Dette viser de overlegne olje- og vannavstøtende egenskaper og den forbedrede resistens overfor statiske flekker og tort smuss og likeledes den utmérkede stivevirkning.

Eksempel 7

De behandlede provestykker fra eksempel 6 vaskes og under-kastes ytterligere en behandling. Vannavstbtningsegenskapene vurderes til 1O0 både for og efter en ytterligere vaskning, og oljeav-stbtningsegenskapene vurderes til verdien 6 for og 5 efter denne

nye vaskning.

En ledsagende okning i flekkavstdpningen noteres likeledes, som vist ved folgende:

For vaskning

Efter vaskning

Stivheten svarer til verdien 51, hvilket viser at ingen opphopning har funnet sted.

Eksempel 8

Fremgangsmåten ifolge eksempel 7 gjentas gjennom 5 på-sproytninger, som hver efterfdlges av strykning og vaskning med en endelig oljeavstotningsverdi på 7, en stivhet for den siste vaskning på 53,3 (bemerk at ingen okning av stivheten har funnet sted), og resistens overfor flekkdannelse, torrsmussavstdtning og flekk-og smussfjernbarhet som vist i eksempel 6.

De ovenstående eksempler viser at der oppnåes utmerkede olje- og vannavstøtende egenskaper efter behandling og langsom

oppbygning til en nesten optimal tilstand efter flere behandlinger. Ytterligere fordeler er de utmerkede flekkavstotende egenskaper og den storre letthet med hvilken flekker som er dannet, lar seg fjerne. Sluttelig finner der ikke sted noen okning av stivheten, ennskjont der oppnåes utmerket stivhet efter hver behandling, hvilket er en avgjort plussfaktor.

Eksempel 9

Et preparat inneholdende bestanddelene fra eksempel 6 fremstilles som folger:

resten - små mengder overflateaktive midler (i fluorpolymerisat og polyethylen-latexer) og methanol (i formaldehyd).

Dette preparat egner seg utmerket for utspredning i form av en aerosol med utmerket utsprbytningsmonster og uten tilstopning av ventilen. Ved påfbring på tekstilvarer oppnåes resultater tilsvarende dem som ble oppnådd i de foregående eksempler.

Eksempel 10

Fremgangsmåte ifolge eksempler 4 og 5 gjentas under anvendelse av de folgende preparater: A. Preparatet ifolge eksempel 6, men med totalt innhold av

amylopectin på 3,5 %.

B. Preparatet ifolge eksempel 6, men med en konsentrasjon av terpolymerisatet ifolge eksempel 2 på 0,23 % og en konsentrasjon av interpolymerisat X på 0,08 %. C. Preparat av lignende art som det ifolge eksempel 9, men i stedet for terpolymerisatet ifolge eksempel 2 anvendes en like stor vektmengde polymerisat IX. Der oppnåes utmerkede resultater, som er sammenlignbare med dem som oppnåes i det annet eksempel.

Eksempel 11

Der fremstilles et preparat som inneholder

2,67 % amylopectin (ifolge eks. 1)

0,3 % polyethylen ( " " 9)

0,3 % interpolymerisat X

6,2 % isobutan

resten vann

Provestykker påsprbytes preparatet og strykes og testes derefter som angitt i eksempler 4 og 5, med de folgende resultater:

Oljeavstbtning 5

Vannavstbtning 80

Efter vaskning:

Der utfores ytterligere påsprbytninger og vaskninger inntil 5 påsprbytninger og 4 vaskninger er utfort og derefter en strykning.

Resultatene er:

Oljeavstbtning 4

Vann " 80

Efter vaskning:

Dette eksempel viser at det anvendte preparat gir utmerkede olje- og vannavstøtende egenskaper samt god resistens mot flekk-dånnelse, men ingen akkumulering av disse egenskaper ved gjentatt bruk og flere vaskninger mellom hver påfbring.

Eksempel 12

I den folgende tabell er angitt forskjellige vandige preparater som gir bomullstekstiler utmerkede olje- og vannavstøtende egenskaper, utmerket torrsmussavstbtning og en meget bnskelig stivhet. Resten av preparatet er vann. Som i det foregående eksempel foreligger polymerisatene i latexform.

Eksempel 13

Eksempel 9 gjentas, bortsett fra at drivmidlet og mengden av dette varieres som folger (med en tilsvarende endring i den pro-sentvise vannmengde):

Der oppnåes utmerkede resultater.

Eksempel 14

Eksempel 1 gjentas under anvendelse av de folgende vann-opplbselige carbohydrater i de angitte mengder. Når mer eller mindre enn 2,7 % anvendes, foretas en tilsvarende endring i vannmeng-den .

Resultatene er sammenlignbare med dem som oppnåes i eksempel 1.

Eksempel 15

Eksempel 9 gjentas, bortsett fra at polyethylenemulsjonen erstattes enkeltvis av de folgende:

A. dimethylsiliconemulsjon (30 % faststoffinnhold) - 1 %

B. vinylacetat (70 %): vinylstearat (20 %) - 1,5 %

copolymerisatemulsjon med 25 % fast stoff

C. polybutadienemulsjon (IO % fast stoff) - 2 %

D. poly-2,3-diklorbutadien-latex (5 % fast stoff) - 5 %

E. melaminformaldehyd-krbllfripreparat (40 % fast stoff)- 2 %)

Der oppnåes i hvert enkelt tilfelle utmerkede resultater.

Som de ovenstående eksempler viser, gir preparatene ifolge oppfinnelsen en utmerket appretur på tekstiler og likeledes enestående vann- og oljeavstotende egenskaper. Preparatene kan påfbres tekstilene på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, ennskjont der foretrekkes å anvende den i aerosolform. Når drivmidlet i disse preparater har hoyere spesifikk vekt enn de vandige komponenter, vil pakningsstrukturen selvfolgelig være forskjellig fra de innpak-ninger eller beholdere som anvendes når drivmidlet har lavere spesifikk vekt og danner en ovre, adskilt væskefase. Til tross for disse variasjoner oppnåes der imidlertid utmerkede egenskaper i samtlige tilfeller.

Mange stoffer kan tilsettes preparatene ifolge oppfinnelsen, og det vil være innlysende for en fagmann på området at para-metrene kan varieres innen vide grenser, spesielt i lys av den kjennegjerning at ingen av additivene behbver å være opplbselige hverken i vann eller i det valgte drivmiddel. Når dette bnskes, kan en forbindelse tilsettes i form av en opplbsning i et egnet opplosningsmidde1 til de vandige preparater, hvorved deri de fleste tilfeller fåes en dispersjon av denne forbindelse i preparatet.

Claims

1. Tekstilbehandlingspreparat for å appretere tekstiler og gjore disse olje- og vannavstdtende, inneholdende et stivemiddel og en fluorholdig polymer, karakterisert ved at det inneholder

(A) en vannopploselig stivelse med en grenseviskositet på 0,3 - 1,0 dl/g målt i vann ved 25°C, (B) et termoplastisk fluorpolymerisat av en polymeriserbar forbin delse av formelen hvor X er hydrogen, alkyl med 1-8 carbonatomer, klor eller fluor, X.^ er hydrogen, klor eller fluor, X2 er hydrogen, alkyl med 1-4 carbonatomer eller halogen, n har en verdi mellom 3 og 30, m har en verdi mellom 1 og 3, og minst 70 %, men minst 6, av X'ene er fluor.

2. Preparat ifolge krav 1, karakterisert ved at komponent (B) er tilstede i et interpolymerisat.

3. Preparat ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at stivelsen er acetylert amylopectin.