NO129727B

NO129727B -

Info

Publication number: NO129727B
Application number: NO00165950A
Authority: NO
Inventors: R Goins; R Britt
Original assignee: Burkart Schier Chem Co
Priority date: 1966-06-23
Filing date: 1966-12-10
Publication date: 1974-05-20
Also published as: CH529542A; BE691461A; US3510386A; NL6614223A; DE1957731U; SE304971B; NL132233C; CH1768366A4; ES334749A1; GB1182192A; DE1560699A1; IL26981A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en antistatisk teppekon-struks jon, og mer spesielt en teppekonstruksjon som har et fibrøst lag, et antistatisk,ledende belegg og en bunn av polymermateriale.

Konvensjonelle teppekonstruksjoner er i stand til å utvikle

og overføre vesentlige ladninger statisk elektrisitet. Disse ladninger med statisk elektrisitet skapes når personer som er i berøring med det dielektriske fibrøse laget på teppet, beveger seg over dette fibrøse lag. Selve ladningen skapes ved bevegelse av dielektriske skodeler, som er i berøring med det dielektriske fibrøse lag. Disse ladninger blir deretter overført til den som bærer skoen. Når vedkommende som har skoen på seg på et senere stadium kommer i forbind-

else med jord, utlades den oppsamlede ladning gjennom den delen av vedkommende persons legeme som er i berøring med den jordede forbindelse. Denne utladning kan resultere i sterkt ubehag for personen..

Det ovenfor omtalte problem kan elimineres hvis ladningene med

statisk elektrisitet kan spredes gjennom hele teppekonstruksjonen,

og senere tapes til luften.

Det er tidligere beskrevet flere antistatiske sammensetninger og en antistatisk teppekonstruksjon. I denne antistatiske teppekonstruksjon, som omtales i U.S. patent nr. 2 302 003 spredes oppsamlede ladninger via flere ledende fibre som er plasert i hele det fibrøse lag. I motsetning til dette spredes ladningene med statisk elektrisitet, som opptrer i teppekonstruksjonen ifølge foreliggende oppfinnelse, raskt og fullstendig uten behov for spesielle ledende fibre. Teppekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen avleder ladningene med statisk elektrisitet via et avgjørende ledende lag. Det kontinuerlige ledende lag i foreliggende teppekonstruksjon, må være slik at det er i stand til å utføre og sprede ladninger med statisk elektrisitet. Det nevnte antistatiske lag må imidlertid ikke ha en slik tykkelse at dette for-styrrer teppets estetiske egenskaper.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en antistatisk teppekonstruksjon og denne er kjennetegnet ved at den i alt vesentlig består av et fibrøst tekstilsjikt, et sjikt med antistatisk beleggsammensetning som i alt vesentlig består av en blanding av et antistatisk middel, et ionisk eller ikke-ionisk fuktighets-bevarende middel, og, når dette fuktighetsbevarende middel er ikke-ionisk, en elektrolytt, hvilken beleggsammensetning befinner seg på

en side av det fibrøse sjikt, samt et underlag av polymermateriale som dekker det antistatiske sjikt, idet det antistatiske sjikt er plasert mellom det fibrøse sjikt og underlavet av polymermateriale.

De fleste av de tidligere kjente antistatiske sammensetninger kan ikke forenes med polymerunderlag. På grunn av denne uforenelighet kunne ikke tepper, som er behandlet med disse tidligere kjente antistatiske sammensetninger, benytte de fleste polymerunderlag, og spesielt den vanlig benyttede naturlige latex-bunn. I motsetning til dette er det antistatiske belegg i sammensetningen som benyttes i teppe-konstruks j onen ifølge oppfinnelsen, forenelig med naturlige latex-bunner og mesteparten av andre polymerbelegg-forbindelser. Derfor kan den antistatiske teppekonstruksjon ifølge oppfinnelsen benytte en latex-bunn.

Foreliggende antistatiske teppekonstruksjon er illustrert i fig. 1. Teppestrukturen 2 har et konvensjonelt fibrøst lag 4, som kan være vevet, raggete, strukket, loete eller ha en annen konstruk-sjon som er vanlig i tepper. Dette fibrøse lag kan være sammensatt av hvilke som helst av de vanlige tekstilfibere eller blandinger av disse som benyttes i teppefabrikasjon, slik som ull, polyamider (f.eks. Nylon 66 og Nylon 6), bomull, polyolefiner (spesielt polypropylen), akrylfibre, modakrylfibre, polyestere. Det fibrøse lag 4 er innvevet, knyttet gjennom, eller på anne måte festet til et underlag 5, som vanligvis er et vevet stoff av bomull eller jute, skjønt andre fibre og konstruksjonstyper kan benyttes som underlagsmateriale. Denne grunnleggende teppekonstruksjon kan være et hvilket som helst teppe-fabrikat, slik som de velkjente dusk-forsynte tepper, Brusse-tepper, Wilton-tepper, Axminster-tepper, Chenille-tepper, fløyelstepper, og strikketepper. Ifølge foreliggende oppfinnelse er undersiden av det fibrøse lag eller pollaget 4 og hovedunderlaget 5 til hvilket den fiberdannende pol er festet eller gjennom hvilket det er knyttet, osv. belagt med et antistatisk belegg 6 som tilveiebringer et ensartet lag og dekker og berører underlaget og endene på fibrene som danner polen i' kontakt med dette underlag. Mengden av materialet som anbringes som antistatisk belegg bør være tilstrekkelig til i vesentlig grad å trenge inn i underlaget og den delen av fibrene som er i berøring med dette, men bør fortrinnsvis ikke anbringes på en slik måte eller i en slik mengde at det går inn i forsiden på det fibrøse lag 4, fordi dette ødelegger det fibrøse lags estetiske egenskaper. Normalt påføres fra 0,37 til 444 g per m 2 og fortrinnsvis fra 18,5 til 111 g per m 2 av det antistatiske belegg.

Den antistatiske beleggsammensetning som brukes i det antistatiske belegglag 6 består i det vesentlige av en blanding av é.t tekstil-antistatisk middel, og det fuktighetsbevarende middel i mengder på fra 4 til 8 vektdeler antistatisk middel og 10 til 50 vektdeler fuktighetsbevarende middel. Det innføres også fortrinnsvis fra 0,1 til 1 vektdel av et ikke-ionisk eller kationisk fuktemiddel for å hjelpe inntrengningen av den antistatiske sammensetning i tekstilsubstratet. Det er ønskelig å tilsette fuktemidlet i kontrollerte mengder (bestemt ut fra innledende forsøk) for derved å kontrollere inntrengningsgraden av sammensetningen i tekstilsubstratet slik at den antistatiske beleggsammensetning trenger inn i teppets underlag og fukter polvevnadens bunn, men slik at det ikke går så langt som til polvevnadens ytre spisser. Hvis det benyttede fuktighetsbevarende middel er ikke-ionisk eller bare er svakt ionisk, dvs. har en relativt lav dissosiasjonskonstant anvendes som nevnt en elektrolytt i belegg-sammensetningen og fortrinnsvis i en mengde på 0,1-1 vektdel. Det antistatiske belegg 6 anbringes fortrinnsvis i form av vandig opp-løsning eller dispersjon, skjønt andre oppløsningsmidler eller flytende dispergeringsmedier kan benyttes om ønskelig og i tilfelle av vandige oppløsninger eller dispersjoner kan flyktige yannoppløselige opp-løsningsmidler, slik som lavere alifatiske alkoholer med fra 1 til 5 karbonatomer, aceton og lignende, inkluderes for å lette tørking av det antistatiske lag etter påføring av dette.

Etter at det antistatiske belegg 6 er anbragt på undersiden av teppet, påføres et bunnlag 8 av polymermateriale på teppet og danner et vesentlig element i teppekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen. Dette polymere bunnlag anbringes fortrinnsvis i form av en vandig dispersjon (latex) og er fortrinnsvis en kjent sammenblandet natur-gummi-latex eller sammenblandet karboksylert butadien-styren gummi-latex, som vanligvis brukes som latex-bunn i tepper, skjønt andre polymerbelegg, slik som polystyren, vinylidenklorid, polyakrylater, butadien-styren-gummier og lignende, kan brukes. Som eksempler på kjente naturlige sammenblandede gummi-latexer, som er kommersielt til-gjengelige kan nevnes: "Lotol GX-31d0" og "Burkote R 1732", sammensatte karboksylerte- styren-butadien-gummi-latexer slik som "Lotol GX-1314", eller sammensatte neopren-latexer slik som "Lotol-GX-1076" og "Burkote R 2285".

Selv om de egentlige grunner for de antistatiske egenskaper til teppekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen ikke er helt ut forstått, fremgår det at polymerbelegget 8 tjener til å holde det antistatiske belegglag 6 på plass. Ladninger av statisk elektrisitet som akkumu-leres i polmaterialet 4, spredes i hele teppeflaten av det antistatiske lag eller sjikt 6 og avledes senere til jord eller til atmos-færen. For å hjelpe avledningen av disse ledningene til jord, kan polymerbelegget b omfatte et materiale slik som kjønnrøk eller et hvilket som helst annet middel som vil senke polymerlagets dielektriske egenskaper.

Flere foretrukne sammensetninger for det antistatiske belegg-sjikt 6 i teppekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen er beskrevet i britisk patent nr. 1 182 191. Man foretrekker spesielt de antistatiske sammensetninger hvori kaliumformiat er benyttet som fuktighetsbevarende middel, fordi det er funnet at kaliumformiat ikke bare er spesielt effektivt som et fuktighets-bevarende middel i slike be-leggsammensetninger, men sammensetninger inneholdende denne forbindelse er også forenelig med de latex-bunnlag som normalt brukes i tepper, og overkommer spesielt for tidlig koagulering eller geldannelse av latex-bunnlaget som er basert på naturlig sammensatt gummi, og hindrer således ikke en god tilsetting av latex-belegget til teppets bakside. På den annen side er de antistatiske belegg som inneholder kalsiumklorid uforenelige med visse kjente latex-belegg, som har vært brukt som teppebunnlag, i den forstand at de forårsaker for tidlig koagulering eller geldannelse av latexen med resulterende dårlig til-klebing av latexen til teppets bakside slik, i tilfelle av løst vevede eller knyttede tepper, at latexen ikke virker tilfredsstillende til å holde de enkelte tråddotter på plass.

Selv om de antistatiske lag som er basert på de antistatiske sammensetninger i det ovennevnte patent, er spesielt foretrukne,

skal det forståes at man kan bruke et hvilket som helst antistatisk lag som er basert på et hvilket som helst kjent antistatisk materiale for tekstiler, som vil sprede ladninger av statisk elektrisitet. Slike midler er normalt nitrogenholdige eller karboksylholdige organiske antistatiske midler og som eksempler på disse skal følgende forbindelser nevnes:

"Burkester R 1499" - Laurinsyre polyetylenglykolester Aminoksyder eller kvartære ammoniumsalter av vinylpyrrolidon - dimetylamino-etyImetakrylat sampolymerisater Vinyl-pyrrolidon-akrylamin sampolymerisater - slik som et sam-polymerisat.av 75 % viny 1-pyrrolidon og 25 % akrylamid "Zelec DP" - lauryl-alkoholfosfat "Catanac SN" - stearylamidopropyl dimetyl-g-hydroksyety1-ammoniumnitrat "Ethoquad C/12" - polyoksyetylert kvartært ammoniumsalt Posfonamidsulfonat av et alkohol-etoksylat, dvs. et produkt med formelen:

hvor R;betegner et uforgrenet eller forgrenet alkylradikal med 6-22 karbonatomer, eller et alkylarylradikal med 4-18 karbonatorner, og n er et helt tall fra 1 til 100.

Partielle estere av sampolymeren av vinylmetyleter og malein-syreanhydrid med ikke-ioniske overflateaktive midler, beskrevet i fransk patent nr. 1 360 209.

Fosfatestere av den typen som er beskrevet i US patent nr.

3 004 056 og nr. 3 004 057 og i belgisk patent nr. 641 097. Triestere av fosforsyre og etoksylerte alifatiske alkoholer slik som fosfattriesteren av laurylalkohol kondensert med 4 mol etylenoksyd eller av dodecylalkohol kondensert med ca.

2 mol etylenoksyd.

"Polyglykol 4000"

Sukrose octa-acetat

Polyetoksyamider av stearinsyre og oleinsyre Metyldietanolamin etoksylat

Etoksylert 2,3,7,9-tetrametyl-5-decyn-4,7-diol Polyoksyetylenmono-oleat

Lauryl trimetyl-ammoniumklorid

Undecylimidazolon

Lauryldimetylbenzy1 ammoniumklorid

Polyoksyetyl-stearyl ammoniumklorid

Olein-monoisopropanolamid

Vinylacetat/styren/akrylsyre polymerer

Etoksylerte diaminer

Aminoksyder med lanee k.ieder

Hydroksybutyramider

Kvartærniserte polymerer av vinylpyridin

Kvartærniserte sampolymerisater av vinylpyridin og vinyl-pyrrolidon

Spesielt foretrukket er antistatiske lag basert på alkoksylerte tertiære aminer representert ved følgende generelle formel:

hvori R representerer et alifatisk hydrokarbon-radikal med fra 8 til 22 karbonatomer, hver R' representerer hydrogen eller metyl og n representerer et helt tall på minst 1, fortrinnsvis fra 1 til 30, skjønt høyere alkoksylerte derivater, dvs. de produkter som tilveiebringes ved kondensasjon av en molar mengde av et primært alifatisk (mettet eller umettet) amin med opp til 50 molar mengder av et alkylenoksyd, vanligvis etylenoksyd, kan om ønskelig anvendes. Slike alkoksylerte aminer er velkjente innen faget og fremstilles ved å kondensere det primære mettede eller umettede alifatiske amin med fra 8 til 22 kar-

bonatomer, med et alkylenoksyd, vanligvis etylenoksyd, skjønt propylen-oksyd og butylenoksyd kan brukes hvis dette er ønskelig, inntil glykol-grupper med ønsket kjedelengde er tilveiebragt.

Som fuktighets-bevarende middel i sammensetningen ifølge oppfinnelsen kan anvendes forskjellige delikveserende salter av me-taller fra gruppe I og II i det periodiske system, spesielt salter av alkalimetallene og jordalkalimetallene. Spesielle delikveserende salter som foretrekkes som fuktighets -bevarende middel, omfatter alkalimetallsaltene av lavere alifatiske karboksylsyrer, slik som natriumformiat, kaliumformiat, litiumformiat, cesiumformiat, natrium-og kaliumacetat, kaliumbutyrat og mineralsyresalter slik som kalsiumklorid. Man kan også bruke slike organiske fuktighetskontrcllerende midler som glycerol, urea, etylenglykol, sorbitol, etoksylert sorbitol, laurinsyreestere og blandinger av disse.

Når et delikveserende salt brukes som fuktighets bevar-

ende middel, kan det også virke som en elektrolytt. Når imidlertid glycerin eller andre ikkerioniske fuktighets -bevarende midler brukes, bør de kombineres med en elektrolytt. Også i tilfellet av slike delikveserende salter som natrium-, og kaliumformiat, som har en relativt lav dissosiasjonskonstant, er det best å inkorporere en liten mengde av et salt av en sterk base og sterk syre med en høy dissosiasjonskonstant, slik som natriumklorid, kaliumklorid eller kalsiumklorid. Salter som ikke er tilstrekkelig delikveserende slik som natriumklorid, natriumsulfat, kaliumnitrat, slik at de ikke. virker fult ut tilfredsstillende som både fuktighets -bevarende middel og elektrolytt, kan brukes i kombinasjon med et ikke-ionisk fuktighets-bevarende middel, slik som glycerin eller urea eller i kombinasjon med et enda mer delikveserende salt, slik som kaliumformiat eller kalsiumklorid. Det fuktighets -bevarende middel og elektrolytten kan således i konstruksjonen ifølge foreliggende oppfinnelse enten være en enkelt-forbindelse eller en blanding av forbindelser.

Om ønskelig kan et ytterligere bakgrunnsmateriale, slik som et jutelag med betegnelsen 10 på tegningen, anbringes over latex-belegget, men dette er ikke et vesentlig element i teppekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen.

Detaljene ved foreliggende oppfinnelse vil fremkomme bedre fra følgende spesielle eksempler hvor delangivelsene er gitt som vektdeler.

Eksempler 1 til 14

I disse eksemplene ble den antistatiske sammensetning laget ved å tilsette basen og den organiske syren til vann for å danne det fuktighets -bevarende middel in situ. Det benyttede alkoksylerte amin var stearylamin, som hadde blitt etoksyle.rt med 20 mol etylenoksyd per mol amin. Fuktemidlet var tridecylalkohol som var etoksylert med 6 mol etylenoksyd per mol alkohol. Materialmengdene som ble brukt i hvert eksempel er gitt i tabell I.

I alle tilfellene ble det antistatiske belegg anbragt på baksiden av et teppe med dott formede tråder forsynt med en løst vevet jute-bunn, og de fibertyper som ble benyttet i det dottformede polmaterialet er gitt i tabell I såvel som mengden av antistatisk sammensetning anbragt på baksiden av teppet. Etter anbringelse av det antistatiske belegg, ble teppet tørket for å fjerne fuktighets overskudd. Et latex-belegg ble deretter anbragt over det antistatiske belegg på en slik måte at det ikke innkapslet det antistatiske belegg.

Testmetoden som ble brukt i disse eksempler var "the Walking Foot Scuff Test". Denne testmetode er som følger: En teppeprøve med en lengde på 2.7 ni og en bredde på 0.6 til 0.9 m legges på gulvet. I den ene enden av teppet plaseres et elektrostatisk voltmeter på et bord. Ved å starte fra den enden av teppet hvor voltmeteret er plasert går eksperimentatoren, som bærer sko med såler og heler av lær, ved hele tiden å slepe føttene, til den motsatte enden av teppet, vender mens hele tiden å være på teppet, og vender tilbake til volt-meterenden av teppet hvor eksperimentatoren umiddelbart berører volt-meterets følger med hånden. Den elektriske ladning som er oppsamlet i eksperimentatoren overføres til og registreres på voltmeteret. I alle eksemplene ble forsøket utført ved 25°C + 1°C og ved en konstant relativ fuktighet på fra 35 til 40 %.

Eksempler 15 til 31

I disse eksempler var de behandlede prøver flossede teppe-konstruks j oner av nylon og ull. I alle tilfellene ble det antistatiske belegg anbragt ved foten av teppefibrene og på jute-bunnen og tørket. Et latex-belegg ble deretter lagt over det antistatiske belegg på en slik måte at det ikke innkapslet det antistatiske belegg.

I disse eksempler ble det fuktighets-bevarende middel dannet in situ ved reaksjon mellom en basisk komponent og en sur komponent. Aminet og fuktemidlet var det samme som beskrevet i eksemplene 1 til 12.

Testmetoden som ble brukt i foreliggende eksempler var "the Stationary Poot Scuff Test". Denne metode er som følger: Teppet .som skal testes legges på gulvet (minst 44 cm x 44 cm) og eksperimentatoren, som bærer sko med heler og såler av lær, står på teppet med en fot i ro. Mens en voltmeterfølger holdes i en hånd, gnir eksperimentatoren sin andre fot raskt frem og tilbake på teppet, maksimalt 15 ganger eller inntil måleren når ekvilibrium. En eventuelt dannet ladning overføres gjennom personen og registreres på voltmeteret. Dette forsøk ble utført ved 25°C + 1°C og ved en konstant relativ fuktighet på fra 35 til 40 %.

Sammensetningen av det antistatiske belegg, såvel som forsøks-resultatene, og andre opplysninger angående disse eksempler, er gitt i tabell II.

Eksempler 32 til 46

I disse eksemplene var de behandlede prøver teppekonstruksjoner av nylon og ull med et dotteformet utseende. I alle tilfellene ble det antistatiske belegg anbragt ved foten av teppefibrene og på jute-bunnen og tørket for å fjerne fuktighetsoverskuddet. I disse eksempler var det benyttede fuktemiddel det samme som i eksemplene 1 til 15. Et latex-belegg ble anbragt på en slik måte at det ikke innkapslet det antistatiske belegg.

I eksemplene ble det fuktighets -bevarende middel ikke dannet in situ, men ble tilsatt, direkte til den antistatiske sammensetning. I eksemplene 38-41 virket kalsiumkloridet både som et fuk-tighetskontrollerende middel og som en elektrolytt. Den testmetoden som ble brukt i eksemplene 32, 33, 35, 36, 38, 39, 41-- 44 var "the Stationary Foot Sc.uff Test", som beskrevet ovenfor i forbindelse med eksemplene 15 til 31. "The Walking Foot Scuff Test" ble brukt i eksemplene 34, 37 og 40 på samme måte som omtalt i eksemplene 1 til 15. Disse forsøk ble utført ved 25°C +1°C og ved en konstant relativ fuktighet på fra 35 til 40 %.

Sammensetningen for det antistatiske belegg, såvel som for-søksresultatene og andre opplysninger i forbindelse med forsøkene er angitt i tabell III.

Eksempler 47 til 75

I disse eksemplene var de behandlede prøver konvensjonelle vevede og uvevede stoffer. I alle tilfellene ble det antistatiske belegg anbragt på tekstilmaterialet og tørket for å fjerne fuktighetsoverskuddet. Det benyttede amin var det samme som i eksemplene 1 til 15. I foreliggende eksempler ble det ikke benyttet et fuktighets-middel, for således å hindre det antistatiske belegg i å trenge fullstendig inn i tekstilmaterialet.

I disse eksempler ble det fuktighets -bevarende middel dannet in situ ved reaksjon mellom en basisk komponent og en sur komponent som i eksemplene 1 til 15. Fremgangsmåten i disse eksempler var som følger: Prøvene ble skåret og belagt med det antistatiske belegg. I disse eksempler var beleggvekten basert på vekten av nær-værende tekstilmateriale. Et polymer bakgrunnsmateriale ble deretter påført vevnaden og tørket ved en temperatur på fra 93° til 163°C i ca. 10 til 30 minutter. Den tørkede vevnaden ble deretter kondisjo-nert i minst 6 timer ved en temperatur på 21° + 3°C og ved en relativ fuktighet på 35 til 40 %. Det belagte materialet ble deretter testet på en "Atlab-tester", laget av Atlas Chemical Co. Testmetoden består i alt vesentlig av anordninger for kontrollert gniding av en stoff-at rimme i over et par stenger ("Teflon") for utvikling av' statisk elektrisitet og over en stang av rustfritt stål, som overføres den frik-sjonsdannede ladning til et elektrostatisk voltmeter for måling. Dette forsøk ble utført ved 25°C + 1°C og ved en konstant relativ fuktighet på 35 til 40 J5.

Sammensetningen for det antistatiske belegg, såvel som for-søksresultatene og andre aktuelle opplysninger er gitt i tabell IV.

Eksempler 76 til 108

I disse eksempler var de behandlede prøver konvensjonelle vevede og uvevede stoffer med den fibertypen som er vist i tabell V. I alle tilfellene ble det antistatiske belegg anbragt på baksiden av tekstilprøven og tørket for å fjerne fuktighetsoverskuddet. Et polymer bakgrunnsmateriale ble deretter påført vevnaden og herdet ved en temperatur på fra 93° til l63°C i 10 til 30 minutter. Det belagte materiale ble deretter testet i en "Atlab-tester" på den måten som er beskrevet i eksemplene.7^ - 75. I foreliggende eksempler ble det fuktighets -bevarende middel ikke dannet in situ, men ble tilsatt direkte til den antistatiske sammensetning.

Sammensetningen for det antistatiske belegg såvel som for-søksresultater og andre data vedrørende disse eksempler, er gitt i tabell V.

Claims

1. Antistatisk teppekonstruksjon,karakterisertved at den i alt vesentlig består av et fibrøst tekstilsjikt, et sjikt med antistatisk beleggsammensetning som i alt vesentlig består av en blanding av et antistatisk middel, et ionisk eller ikke-ionisk fuktighetsbevarende middel, og, når dette fuktighets-bevarende middel er ikke-ionisk, en elektrolytt, hvilken beleggsammensetning befinner seg på en side av det fibrøse sjikt, samt et underlag av polymermateriale som dekker det antistatiske sjikt, idet det antistatiske sjikt er plasert mellom det fibrøse sjikt og underlaget av polymermateriale.

2. Antistatisk teppekonstruksjon ifølge krav 1,karakterisert vedat det fibrøse tekstil er av poltypen med den fibrøse pol fastgjort i og utragende på en side av en vevet tekstilkonstruksjon, og ved at den antistatiske beleggsammensetning befinner seg på den vevede siden av nevnte pol.

3. Antistatisk teppekonstruksjon ifølge krav 2,karakterisert vedat det fibrøse tekstil er en flosset teppekonstruksjon med polfibre knyttet gjennom en vevet bunn. H. Antistatisk tekstilprodukt ifølge krav 1-3»karakterisert vedat det antistatiske middel er et alkoksylert tertiært amin.