NO129075B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for å frembringe fortrinnsvis

fast krabbekjøtt eller for å gjøre kjøtt i

krabber fastere.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å oppnå fast kjott i

krabber.

Krabber er på grunn av sitt tiltrekkende kjott en meget efter-traktet salgsvare, og det fanges år om annet millioner av krabber langs Nordsjolandenes kyster. Imidlertid er den pris som oppnås for krabber ved salg fra fangstfolk til grossist, påvirket av at det hittil ikke har vært mulig å garantere at alle de fangede krabber er fylte. Det er ikke uvanlig at av krabbepartier er 20-30$ av krabbene uten kjott, og fangst og videre salg av krabber er derfor for-bundet med en stor grad av usikkerhet hva gjelder krabbenes kvalitet.

Det har vært gjort forsok i mindre målestokk på å fåYe krabber

i sjovann med fersk fisk, men selv om krabbene har tatt godt til seg av foret, har det alltid vært uvisst om dette opptak' av for ville fore til en bedre fyllingsgrad av krabbene. Det har så vidt vites ikke vært gjort forsok på å fore krabber i kommersiell målestokk, og en av grunnene til dette turde være at det har vist seg ved de mindre forsok som har vært gjort, at om en krabbe, gis. aldri så meget får, er det helt tilfeldig om dette for omdannes til nyttig' kjott i krabben.

Dette overensstemmer.med de iakttagelser som kan gjores an-gående fyllingsgraden i krabber som går i; sjoen. Enkelte år kan krabbene være godt fylte, men i andre år kan hovedparten av krabbene være tomme for kjott. Det har også vist seg at innenfor et forholdsvis begrenset område kan det forekomme sterkt lokale svingninger i krabbenes innhold av kjott, og det er derfor nærmest umulig å for-utsi om hovedparten av krabbene selv innenfor et forholdsvis begrenset fangstområde vil være tilstrekkelig fylte med kjott til at de vil utgjore en aksepterbar salgsvare. Det fremgår av det oven-stående at kjottinnholdet i krabber ikke alltid er avhengig av den matmengde som forefinnes, og at kjottinnholdet dessuten varierer sterkt med årstidene og lokale forhold i sjoen. Det er også blitt■ påvist at godt fylte krabber i lopet av meget kort tid kan tomme'

seg for sitt kjbttinnhold eller få et uaksepterbart lost kjott selv om de tar til seg rikelig med fode.

Det er, uten koking og åpning av krabben, meget vanskelig å fastslå om krabben er fylt med kjott eller ikke. Krabbens vekt er her ikke avgjorende idet en krabbe som er tom for kjott kan veie like meget som en med kjott fylt krabbe, idet krabben kan være fylt med vann eller et meget lost kjott som ved koking praktisk talt vil gå i opplosning, eller ha et meget tykt, sterkt vektbidragendé skall.

Det er derfor klart at det foreligger et stort behov for.en fremgangsmåte hvorved krabber kan fores slik at de med sikkerhet

vil fylles med kjott. Dette vil være av vesentlig betydning for fan-gerne av krabber som vil kunne levere krabbene videre til et forings-anlegg, selv om krabbene skulle være helt tomme, og for konsumentene av krabber idet de da ville være garantert at de krabber de kjbper vil være fylte. Betydningen av en slik fremgangsmåte for en rasjo-nell utnyttelse av havets resurser vil selvfølgelig også være meget stor da ved en slik fremgangsmåte den store prosentuelle vrakandel av fangede krabber vil kunne unngås.

Oppfinnelsen angår derfor en fremgangsmåte Tor å frembringe fortrinnsvis fast krabbekjott eller for å gjore kjott i krabber fastere, og fremgangsmåten er særpreget ved at krabbene

(a) fores med saltet f6V mens de oppbevares i naturlig eller

oppsaltet sjovann,

(b) f<5res med usaltet for mens de oppbevares i oppsaltet sjovann eller

(c) oppbevares i oppsaltet sjovann uten fSrtilsetning.

Den foreliggende fremgangsmåte bygger på den erkjennelse at grunnen til at krabber ikke omdanner for til krabbekjott, er at det for krabben inntar kan ha et for lavt saltinnhold eller at krabben går i sjovann med et for lavt saltinnhold. Denne overraskende erkjennelse er basert på iakttagelser og forsok, og det kan på basis av disse fastslås at grunnen til at det kan være forholdsvis lite mat i krabben når den lever fritt, ikke alltid er at den finner for lite mat på havbunnen, men at den tommer seg for innholdet av kjott når saltgehalten i sjoen av en eller annen grunn faller under et visst nivå. Dette kan bl.a. iakttaes lokalt på forholdsvis grunt vann efter et sterkt regnskyll idet krabber som for regnskyll var fullstendig fylt med kjott, efter regnskyllet har tomt seg eller fått et uaksepterbart lost kjott i lopet av forbausende kort tid. Et ytterligere eksempel er at en krabbe under oppforing med fisk som har trukket til seg ferskvann, hurtig vil tomme seg for sitt kjottinnhold, mens deri-mot krabber som fores med saltet fSr i åpne kummer, selv efter et sterkt regnskyll vil fortsette å fylles med kjott på onsket måte.

Med uttrykket "saltholdig fSr" menes her for tilsatt natrium-klorid, vanlig koksalt og/eller sjosalt, og det kan som fSr anvendes vanlig fisk eller 2.klasses fisk som f.eks. er fanget i trål, og eventuelt skalldyr og skjell. FSret saltes ganske enkelt ned uten at dets lagringstid i salt er utslagsgivende for den senere fyllingsgrad av krabben. Det er bare vesentlig at foVet må trekke til seg tilstrekkelig salt til at det onskede resultat oppnåes. Det er dessuten mulig periodevis å avbryte foringen med saltholdig for og innimellom å gi krabbene ferskt fSr, dersom dette skulle være onskelig. Krabbene kan fSres med saltholdig for i f.eks. 2 dager og den tredje dag gis ferskt fSr dersom dette skulle være lett til-gjengelig på grunn av sesongbetingede store fangster av fisk. Dersom skjell anvendes som en del av foret, gis disse fortrinnsvis

levende og selvfølgelig da uten at de er saltet.

Jo saltere foret er, jo fastere blir krabbekjbttet. Saltingen

og opptaket av salt varierer med fiskens fysikalske tilstand, om

den er slbyet eller saltes rund, om det er fisk med fast kjott eller med lost kjott og om fisken er stor eller liten etc. Det er

ikke nbdvendig å slbye fisken fbr salting, og det har vist seg at fiskelever er et førsteklasses for i små mengder eller som tilleggsfor. Dersom fisken har en slik storrelse at det er fare for at den

vil trekke til seg for lite salt, bor den deles opp.

Da foret skal trekke til seg en tilstrekkelig saltmengde, ut-fores saltingen fortrinnsvis på den måte at det forst lages passelige mengder lake slik at fisken blir godt dekket av laken. Det bor derved tas i betraktning, særlig i forbindelse med 2. klasses fisk, at fisken er svært vannholdig, og selv om det lages en så sterk salt-

lake som mulig, vil denne uttynnes nokså meget efter hvert som fisken avgir vann. Det må derfor under saltingen tilfores salt efter hvert som fisk fylles i saltekummen. Hvis fisken skal lagres i lengre tid, må det dessuten passes på at fisken ikke blir sur.

Ved salting av uslbyet fisk vil leveren efter hvert gå over til lyse

og flyte opp til overflaten av saltlaken. Leveren kan godt skummes bort, men den har ingen skadelig innflydelse om den skulle bli

liggende da, som angitt ovenfor, fiskelever er et førsteklasses for i små mengder eller som tilleggsfor. Den finner ingen ovre grense

for saltkonsentrasjonen under saltingen av foret, og det er blitt anvendt fisk som hadde ligget i flere måneder i mettet saltlake.

Det er dessuten meget vanskelig å fastslå noen nedre grense. Den laveste konsentrasjon av salt som vil gi det bnskede resultat, er bl.a. avhengig av hvor lenge foret vil bli liggende i det sjovann krabbene oppbevares i for krabbene spiser foret,og av forets stykk-stbrrelse og konsistens, på grunn av den utvasking av salt som vil finne sted i sjbvannet.

Krabbene bor gis mat en gang daglig, og det må påsees at alle krabber får nok å spise. For å være på den sikre side kan det tilfores så meget for til de beholdere som krabbene går i, at det blir liggende litt for igjen til neste dag. Hver dag må beholderne in-spiseres for å fjerne eventuelt dbde krabber og eventuelt for som

har ligget for lenge slik at det går i forråtnelse. Sjbvannet i beholderne må periodevis eller kontinuerlig skiftes ut. For foret tilsettes beholderne, bor det spyles med sjovann. Iberegnet svinnet

under spisingen medgår det ca. 25-^0 g for pr. krabbe pr. dag avhengig av krabbens kvalitet og storrelse og om kjottet i foret er fast eller lost.

Uavhengig av saltinnholdet i det sjovann som krabbene går i

når de fores, vil i det vesentlige alle krabber ved foring med saltet for av den ovenfor beskrevne type bli fylt med et fast, til-talende kjott, idet den tid som medgår for krabbene er fylt med tilstrekkelig kjott til å være en aksepterbar salgsvare, vil være avhengig av krabbens fyllingsgrad ved foringens påbegynnelse. Vanlig rognkrabbe fisket i krabbefangstsesongen, dvs. efter midten av august, trenger som regel 3-5 ukers foringstid for at den med sikkerhet skal bli helt fylt med fast kjott, avhengig av rognkrabbens kvalitet når foringen begynner, og dens storrelse. Det medgår da gjennomsnittelig ca. 1 kg for pr. krabbe. Den såkalte vasskrabbe, dvs. krabbe som er i det vesentlige fullstendig tom, trenger ca. 2 måneders foringstid, og det medgår ca. 2 kg for pr. krabbe. En hankrabbe trenger som regel lenger tid og mer mat enn en hunkrabbe.

Langs norskekysten foregår fangst av krabber vanligvis fra begynnelsen av juli til ut oktober, og dette henger i det vesentlige sammen med at når sjovannstemperaturen er for lav, under ca. 5-7°C, slutter krabben helt eller delvis å spise og er da selvfølgelig heller ikke fylt med kjott. Dessutan trekker krabben om vinteren ut på så dypt vann at det er vanskelig å fange den. Det sjovann som krabben går i når den fores, må derfor ha en temperatur over ca. 5-7°C, f.eks. 10°C, og helst sommertemperatur av 12-20°C, da det har vist seg at krabben fylles fortere når den fores i sjovann med en forholdsvis hoy temperatur. Det er ved den foreliggende fremgangsmåte derfor også mulig å utvide sesongen for salg av fersk krabbe da krabber med dårlig fyllinsgrad fanget ved slutten av den vanlige fangstsesong kan fores ved den foreliggende fremgangsmåte i noe temperert sjovann, hvorved krabben i lopet- av forholdsvis kort tid vil fylles med et fast kjott og bli en utmerket salgsvare. Det er dessuten mulig å fange krabber for den vanlige fangstsesong og fore disse i overensstemmelse med den foreliggende fremgangsmåte, hvorved det tidligere enn vanlig kan fås godt fylte krabber. Dette forhold vil være av meget stor betydning for utvikling av et bedre næringsgrunnlag for kystbefolkningen.ved at fangstsesongen for krabber derved sterkt kan forlenges.

Det er ovenfor blitt nevnt at det efter sterke regnskyll kunne iakttas at krabbene meget hurtig, f.eks. i lopet av et par dogn, fra å være godt fylte kunne bli praktisk talt fullstendig tomme for kjott eller få et uaksepterbart lost kjott. Denne iakttagelse sammen med det forhold som danner en del av grunnlaget for den- foreliggende oppfinnelse, dvs. at krabber ved foring med saltholdig for forholdsvis hurtig igjen kan fylles med fast kjott, forte til den erkjennelse at tomme krabber eller krabber med forholdsvis lost kjott som ved koking av krabben vil få en for los konsistens til at krabben er egnet som salgsvare, hurtig kunne fylles med kjott eller hurtig kunne få et fastere kjott. ved foring i sjovann som på kunstig måte var blitt oppsaltet.. Det for som da anvendes, behover ikke å være saltet, men det har vist seg at en kombinasjon av saltet for og kunstig saltet sjovann gir de hurtigste og beste resultater. Det er vanskelig å angi noen bestemt nedre grense for det nodvendige saltinnhold i sjovann, men det må selvfolgelig ha et hoyere saltinnhold enn det sjovann som krabben ellers går i uten at den fylles med kjott. Det kan nevnes at krabber fisket tidlig i sesongen, dvs. når sjøtemperaturen er forholdsvis lav og saltinnholdet i sjoen er forholdsvis lavt, som regel vil ha et for lost kjott til at det vil være spisbart efter koking. Dette kjott kan fastnes ved ganske enkelt å la krabben i noen dager gå i sjovann hvortil salt er blitt tilsatt i slike mengder at saltinnholdet er hoyere enn i det sjovann krabben gikk i for den ble fanget. Oppfinnelsen angår derfor også en fastning av kjottet i krabber med for lost kjott ved ganske enkelt å la krabben gå i noen tid i kunstig saltet sjovann med eller uten foring av krabben. For imidlertid å være sikker på at krabben vil bli tilstrekkelig fylt, foretrekkes det å mate med saltet eller usaltet for mens krabben oppbevares i det saltede sjovann.

Tegningen viser skjematisk et enkelt, men effektivt, doser-ingsappårat for oppsalting av sjovann ved oppbevaring av krabber i kummer på land i overensstemmelse med den foreliggende fremgangsmåte.

På tegningen er.1 en tilforselsledning for friskt sjovann som ved hjelp av en pumpe eller lignende (ikke vist) tilfores gjennom ledningen 1 inn i sjovannstanken 2. Fra denne strommer den vesent-ligste del av sjovannet gjennom en ledning 8 til en samleledning 9 mens en liten del av sjovannet avledes gjennom ledningen 3 via en tilbakeslagsventil k- til en med salt fylt beholder 6 som fra en trakt 5 tilfores' salt ovenifra. I saltbeholderen 6 mettes den av-ledede strbm av sjovann med salt og strommer gjennom en ledning 11 i beholderens bunn via en tilbakeslagsventil 7 til samleledningen 9 hvor den forenes med hovedmengden av sjovann fra ledningen 8. Blandingen av friskt sjovann og oppsaltet sjovann strommer fra samleledningen 9 inn i en kum 10 hvor krabbene oppbevares. Kummen 10 er forsynt med tappeanordninger (ikke vist) for uttapping av sjovann efter hvert som blandingen av friskt sjovann og oppsaltet sjovann strommer inn i kummen 10.

Eksempel 1

10 000 tomme krabber fra norskekysten utenfor Stavanger (nærmere bestemt Kvitsby ved Stavanger) ble f6ret med saltet fisk i en mengde av ca. 30 g pr. krabbe pr. dag mens de gikk i vanlig sjovann med en temperatur av ca. lh°C og' et saltinnhold av ca. 2,5 vekt%. Krabbene tok til seg en vesentlig del av det tilforte for og ble foret i én spesialbygget krabbepark som krevet i norsk patentskrift nr. 100257. Den saltede fisk hadde ligget i en lake av vanlig koksalt. Stikkprøver av krabbene viste at efter 3 uker var en stor del .av krabbene fylte, og efter 2 måneder var i det vesentlige alle krabber fylte med et fast kjott. Krabbene ble undersbkt ved avlivning og åpning. 10 000 tomme krabber fra det samme sted på norskekysten ble f<3ret med fersk fisk under de samme betingelser som angitt ovenfor, og stikkprbver efter 3 ukers foring og en undersøkelse av de gjen-værende krabber efter 2 måneders foring viste at ingen av krabbene inneholdt tilstrekkelig kjott- til at de kunne betraktes som en aksepterbar salgsvare.

Eksempel 2

1000 tomme krabber fra det samme område av norskekysten som angitt i eksempel 1 ble foret på land i sjovann med fersk fisk i krabbeparken ifblge norsk patentskrift nr. 100257, idet sjbvannet var blitt tilsatt salt i en mengde tilstrekkelig til å heve saltkonsentrasjonen i sjbvannet til ca. h vekt$. En stor del av krabbene ble under disse betingelser fylt med et fast kjott allerede efter 3 uker, og efter 2 måneders foring var i det vesentlige alle krabber fylte.

Eksempel 3

1000 krabber fra det samme sted på norskekysten og som ved stikkprbver viste seg å være tildels tomme for kjott og tildels å inne-

holde et kjott med en slik konsistens at de ved koking var uegnede som salgsvare, ble oppbevart på land i krabbeparken ifolge norsk patentskrift nr „ 100257 i *+■ dogn i sjovann som var blitt oppsaltet med vanlig koksalt slik at det inneholdt ca. •+ vekt% salter. Krabbene ble derefter avlivet, kokt og åpnet, og det viste seg at i de krabber hvor det forekom kjott, var kjottet meget fast.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for å frembringe fortrinnsvis fast krabbekjott eller for å gjore kjott i krabber fastere, karakterisert v é d at krabbene

(a) fores med saltet for mens de oppbevares i naturlig eller oppsaltet sjovann, (b) fores med usaltet for mens de oppbevares i oppsaltet sjovann eller (c) oppbevares i oppsaltet sjovann uten fortilsetning.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert ved at krabbene oppbevares i sjovann med en saltkonsentrasjon av ca. h vekt%.