NO128933B - - Google Patents

Description

Strømretter med en væskekjølt strømskinne og minst to

skiveceller.

Oppfinnelsen angår en strømretter med en væskekjølt strømskinne og med minst to skiveceller innspent mellom tilhørende trykkstykker,

som inneholder kjølekanaler, og monteringssteder beliggende ved siden av hverandre i en ramme på strømskinnen.

Ved en strømretter som er kjent fra sveitsisk patentskrifc

422 975, er samtlige skiveceller innspent mellom to strømskinner som forløper i fast innbyrdes avstand. Det nødvendige kontakttrykk skaffes med et fjærorgan som ligger mellom den ene av skivecellens to kontakt-flater og en av de to strømskinner. Det fører til at skivecellen får optimal kjølning bare på den side hvor dens kontaktflate ligger direkte an på den vannkjølte strømskinne. En symmetrisk kjøling ville kunne oppnås bare hvis skivecellen var innspent direkte mellom de to vann-kjølte strømskinner. En realisering av denne tanke byr imidlertid

på vanskeligheter forsåvidt som det neppe er mulig i dette tilfelle å

tilmåle kontakttrykket på de ved siden av hinannen innspente skiveceli.er mellom strømskinnene nøyaktig og i den forbindelse også å sikre et jevnt flatetrykk. Videre vil det være uheldig at man for å skifte ut en skivecelle i det minste delvis måtte løse en av de to massive strømskinner. Alle skiveceller måtte være montert slik at ingen av dem da kunne falle ut av den anviste posisjon. Videre ville et slikt opplegg bare gjøre det mulig å bygge opp parallellkoblinger av skiveceller.

Like overfor dette har oppfinnelsen til oppgave å oppbygge en strømretter av den innledningsvis nevnte art på en slik måte at der ved anvendelse av væskekjøling fremkommer en symmetrisk varmebortføring fra skivecellene, at kontakttrykkene på de enkelte skivesceller lar seg innstille lettvint og innbyrdes Uavhengig uten at der i den forbindelse kan opptre ujevne flatetrykk, og sluttelig at utskiftning av hver enkelt skivecelle er mulig på enkel måte uten å influere på kon-taktdannelsen ved andre skiveceller.

Den løsning av denne oppgave som oppfinnelsen gir anvisning pa, er ved en strømretter av den innledningsvis nevnte art karakterisert ved at der for hver skivecelle er anordnet et særskilt trykkstykke som via elastiske tilslutningsstykker er innskutt i en kjølemiddelkrecs, at hver enkelt skivecelle og det tilhørende trykkstykke er omgitt av en ramme som utgjøres av en del av strømskinnen samt spennskinne og bolter, og at der for hver skivecelle er anordnet en spenninnretning som ligger mellom den overfor det respektive monteringssted liggende del av rammen og trykkstykket.

Den ramme som er tildelt hver skivecelle, kan ligge på tvers eller på skrå i forhold til strømskinnen. Særlig gunstig er det imidlertid å anvende en spennskinne som forløper parallelt med strømskinnen og inngår i en ramme for hver skivecelle. Et slikt utførelseseksempel på oppfinnelsen vil bli belyst under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et oppriss av et slikt utførelseseksempel.

Fig. 2 er et sideriss av anordningen på fig. 1 i større måle-stokk og delvis gjennomskåret.

Fig. 3 viser snitt etter linjen III - III på fig. 2.

Fig. 4 viser snitt etter linjen IV - IV på fig. 2.

Fig. 5 viser et snitt svarende til fig. 4, av et videre utbygget utførelseseksempel.

På en strømskinne 3, f.eks. av kobber , er der anordnet

flere monteringssteder 31 (i utforelsen på fig. 1 er det tenkt seKsy. Stromskinnen kjoles ved hjelp av to kjolemiddelkanaler 32 som er inn-leiret i den fra baksiden og forloper innbyrdes parallelt,og so;., ved sin ene ende er forbundet med hverandre ved et rorbend 322 og ved ci.ii annen ende munner ut i endestykker 321. På hvert monteringssteu sit-ter en skivecelle 2 i form av en styrbar eller ikke-sfcyrbar likeretter. På fig. 1 er der bare antydet tre slike skiveceller. Da det her bare kommer an på innspenningen av den enkelte skivecelle og den er maken for alle cellene, er der på fig. 2 bare vist é"n celle.

I en avstand fra stromskinnen 3 bestemt ved avstandsstyi,;.or 6l, 62 og 63 (fig.2) forloper der parallelt med stromskinnen en spennskinne 40 som er forbundet med den ved bolter 41» 42, og som fortrinna-vis består av isolasjonsmateriale og har U-formet profil. Boltene som forbinder spennskinnen 40 med stromskinnen 3,er plasert i jev;.o av-stander og midt mellom to og to på hinannen folgende monteringsstedvjr 31. På den kontaktflate hos hver skivecelle som vender bort fra stromskinnen; 3, ligger der an et trykkstykke 11, 12, 15 (fig. l) iivert forsynt med to gjennomgående kjolekanaler 13 (fig. 3)• Mellom hver^ trykkstykke og en tilhorende plate 14 er der innspent en kontakt skin-ne 8, som fortrinnsvis har et elastisk område 8l.

Trykkstykket med kontaktskinne 8 for hver skivecelle pres-ses mot skivecellen ved hjelp av en spenninnretning 5 som stat tor seg dels mot platen 14 (fig. 3) °6 dels mot en del av spennskinnen .',0. Hver spenninnretning 5 består av en strammebolt 51 med gjenger o£ skruehode 53 samt et mutterstykke 52 som samvirker med gjengene på strammebolten 51 og er lagret ikke-dreibart,men forskyvbart parallelt med aksen for strammebolten 51 i spennskinnen /[ 0. Forskyvbarneten av strammebolten 52 er begrenset ved et anslag 54 °g en Segerring 55• Mellom anslaget 54 på mutterstykket 52 og spennskinnen 40 er der innspent et fjærorgan 7 bestående av flere tallerkenfjærer (fig. 3)•

Som det særlig fremgår av fig. 2,danner ett og ett parti 30 av stromskinnen 3 en ramme sammen med et parti av spennskinnen <;0, to bolter 41> 42 og tilhorende avstandsstykker 6l, 62 og 63. I rammen er en skivecelle 2 innspent mellom monteringsstedet 31 på stromskinnen 3.°£ trykkstykket 11 med et tilpressningstrykk som kan endres ved druji' . av strammebolten 51» Derved blir fjærorganet 7 mellom anslaget 54 °g spennskinnen 40 spent og bestemmer tilpressningskraf-ten,som kan utgjores omtrent 9° til 125 kp/cm . Riktignok kan man også.klare seg uten fjærorganet " J. Mutterstykket 52 blir da skrudd så langt opp at anslaget 54 får anlegg mot spennskiven 40 og denne så blir elastisk deformert ved videre tiltrekning av strammebolten j ll.

De enkelte trykkstykker er ved hjelp av foringer 9 avret-tet slik i forhold til avstandsstykkene 62 at munningene av kjolekana-lene 13 i på hinannen folgende trykkstykker 11, 12 vender mot hverandre så de kan forbindes med hverandre på korteste vei ved hjelp av elastiske forbindelsesstykker 131, f.eks. slanger av isolasjonsmateriale. Hvis nu de to kanaler 13 i siste trykkstykke 15 (fig. 1) er forbundet med hverandre ved et rorbend 132 og kanalene 13 i forste trykkstykke 11 på stromskinnen 3 er innskutt i en kjolekrets ved hjelp av koblingsstykker 133, lar der seg oppnå en kjoling av trykk-stykkene svarende til kjolingen av stromskinnen 3. Skivecellene mellom stromskinnen 3 og de enkelte trykkstykker blir således kjoleo jevnt på begge sider.

Fig. 5 viser en utforelsesform bestående av to anordninger i samsvar med fig. 1 til 4« De frie bredsider av stromskinnene 3,

301 er plasert i anlegg mot en mellomliggende isolasjonsplate 4°2. Istedenfor to og to bolter 41j 4-2 på hver stromskinne som vea det fore-gående eksempel er der her anordnet en og en gjennomgående bolt 43 som er isolert mot stromskinnene og ved hvis hjelp de to systemer fast-spennes mot hverandre ved muttere 431> 432. Hvis man anbringer skivecellene med tilsvarende polaritet på de to stromskinner og forbinder do respektive trykkstykker som horer til den ene stromskinne, med den annen stromskinne, får man en parallellkobling av alle skivecellene på begge stromskinner, en parallellkobling som utmerker seg ved meget god stromfordeling. En slik anordning bestykket med 2 x 12 skiveceller av holdbar type kan utholde en belastning på 12.000 ampere ved 1.000 volt.

På grunn av formen for innspenning av de enkelte skiveceller og den elastiske forbindelse mellom de enkelte trykkstykker via tilslutningsstykkene 131 samt på grunn av strammebolten 51> som bare angriper i et punkt på platen 14, og som dessuten er utfort konisk på anleggsstedet, er der sikret et jevnt flatetrykk over hele kontakt-flaten på skivecellene. Det er også åpenbart av man for å skifte en skivecelle bare behover å lose den tilsvarende strammebolt 51 noe,

og at dette ikke influerer på innspenningen av de tilstotende skiveceller. Videre har anordningen ifolge oppfinnelsen den fordel at den ikke bare tillater en parallellkobling av alle skivecellene (alle kontaktskinner 8 forbundet med en ytterligere stromskinne). Tvertimot lar det seg særlig enkelt gjore å bygge opp en midtpunktkobling hvor stromskinnen 3 danner likestromstilslutningen og skivecellene er fordelt

på vekselspenningstilslutningene hos en en- eller flerfaset veksel-spenningskilde og forbundet med denne kildes klemmer via de tilhørende kontaktskinner 8. Ved to strømskinner 3 av denne art, utrustet med skiveceller og trykkstykker, kan der således oppbygges en strømretter-brokobling hvor strømskinnene 3 utgjør likestrømklemmene og kon tak t-skinnen 8 blir å forbinde med vekselspenningskildens klemmer. Denne mulighet er av særlig betydning ved anvendelse av skiveceller for mere enn 500 ampere hver, fordi antallet av parallellkoblede skiveceller pr. gren blir forholdsvis lavt. Den økonomiske fordel av oppbygnings-formen ifølge oppfinnelsen kan i den forbindelse utnyttes optimalt ved at man tildeler en eneste strømskinne skivecellene for alle strøm-grener som fører til et felles punkt (f.eks. likestrøm-samleskinne).

Claims (8)

1. Strømretter med en væskekjølt strømskinne og med minst to skiveceller innspent mellom tilhørende trykkstykker, som inneholder kjøle-kanaler, og monteringssteder beliggende ved siden av hverandre i en ramme på strømskinnen, karakterisert ved at der for hver skivecelle (2) er anordnet et særskilt trykkstykke (11, 12, 15) som via elastiske tilslutningsstykker (131) er innskutt i en kjølemidciel-krets, at hver enkelt skivecelle (2) og det tilhørende trykkstykke (11, 12, 15) er omgitt av en ramme som utgjøres av en del (30) av strømskinnen (3) samt spennskinne (40) og bolter (41, 42), og at der for hver skivecelle er anordnet en spenninnretning (5) som ligger mellom den overfor det respektive monteringssted (31) liggende del (40) av rammen og trykkstykket (11, 12, 15).

2. Strømretter som angitt i krav 1,karakterisert ved at den del av rammen som ligger overfor monteringsstedet (31), utgjøres av en spennskinne (40), som fortrinnsvis forløper parallelt med strømskinnen (3), og som er forbundet med denne via avstandsstykker (61, 62, 63) og bolter (41, 42).

3. Strømretter som angitt i krav 2,karakterisert ved at samtlige skiveceller (2) er innspent mellom strømskinne (3) og tilhørende trykkstykker (11, 12, 15) ved hjelp av en eneste gjennomgående samleskinne (40).

4. Strømretter som angitt i krav 3, karakterisert ved at boltene (41, 42) er plasert slik at hvert monteringssted (31) ligger midt mellom to bolter.

5. Strømretter som angitt i krav 4', karakterisert ved at der på hvert sted mellom to på hinannen følgende monteringssteder (31) bare er anordnet en bolt.

6. Strømretter som ar.gitt i et av kravene 2-5,karakterisert ved at spenninnretningen (5) innbefatter et strammestykke (51) som støtter seg mot trykkstykket (11, 12, 15) eller et mellomstykke (14) og kan skrues i forhold til spennskinnen (40).

7. Strømretter som angitt i krav 6,karakterisert ved at spennskinnen (40) er utført fjærende.

8. Strømretter som angitt i krav 6, karakterisert ved et gjenget stykke (52) som samvirker med strammestykket (51) og er lagret ikke-dreibart, men forskyvbart parallelt med strammestykkets (51) akse i spennskinnen (40) , og at der mellom gjengestykket (52) og spennskinne (40) ligger et fjærorgan som trykker gjengestykket (52) og strammestykket (51) mot trykkstykket (11, 12 15).