NO128877B - - Google Patents

Description

Filt for papirmaskiner og lignende.

Filter som anvendes i papirindustrien blir som kjent inndelt i våtfilter og torkefilter. Våtfiltene er slike som tjener som filtermateriale og bærer for det våte og relativt svake papir-(masse-)ark gjennom pressene, mens torkefilten har som oppgave å oke kontakttrykket mellom papir og torkesylinder i maskinens torke-parti.

Våtfiltenes virkemåte er vel etter moderne oppfatning vesentlig forskjellig i begynnelsen og slutten av maskinens presse-parti. I begynnelsen av pressepartiet er arket ennu ganske vått og der er betydelige vannmengder som overfores fra papir-(masse-)banen til filten og som skal fjernes fra filten. Det er særlig på disse steder onskelig at filtene er hva man kaller åpne, dvs<*>, ikke byr for stor motstand mot vanntransporten gjennom filten hhv. langs filten.

Torkefiltens funksjon er, som tidligere nevnt, å oke kontakttrykket og dermed varmeoverforingen mellom torkesylinder og papir-(masse-)banen. Imidlertid stilles der også andre krav til en torke-

filt, nemlig at den skal muliggjore borttransport av damp og vann fra papirbanen samt at den skal medvirke til at torkeforlopet skjer så okonomisk som mulig. Ifolge undersøkelser som er utfort i Sverige, er det, i det minste under bestemte forutsetninger, en fordel om filten er åpen.

Ved konvensjonell fremstilling av våtfilt for papirmaskiner

og lignende, dvs. filt av i hovedsaken ull som veves og siden valkes

til en mer eller mindre fUtlignende struktur, kommer kravet om åpenhet alltid til å kollidere med kravet om markeringsfrihet, dvs. en jevn overflate som ikke etterlater for tydelige avtrykk på papirbanen, samt om styrke og stabilitet. Ved anvendelse av en mindre del syntetiske fibre i blandingen kan man delvis tilfredsstille kravet om styrke, men da en andel syntetiske fibre nedsetter valkingsevnen, kan man ikke oke innholdet av syntetiske fibre over et visst nivå, forskjellig for forskjellige filttyper. Den lenge kjente teknikk med gjennomstikning av et vattlag til en grunnvev gir en mulighet for å fremstille en filt-lignende struktur uten at varen valkes. Man kan med denne teknikk fremstille filt med et overflatelag av syntetiske fibre som tilfreds-stiller i hvert fall de fleste krav til markeringsfrihet, samtidig som filten gjores sterk og stabil. Selv kravet til god åpenhet til-fredsstilles i stor utstrekning.

Man kan imidlertid med de utforelser som hittil er kjent

ikke oke åpenheten i så hby grad som det i visse tilfelle kunne være onskelig uten skadelig virkning enten av markeringen eller av styrken og stabiliteten.

på samme måte gjelder for torkefilt som normalt fremstilles

av ull, bomull eller syntetiske fibre, at åpenheten ved normal utfo-

relse begrenses av kravet til styrke og stabilitet.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å skaffe en filt,

hvis åpenhet er ualminnelig stor samtidig som dens styrke, stabilitet og markeringsfrihet er normal eller bedre enn for kjente filter. Denne • filt består av en grunnvev med på sidene ved en stikningsoperasjon anbragte vattlag. Oppfinnelsen utmerker seg ved at grunnveven er vevet av plastmonofilamenter. En vevning av momofilamenter kan fremstilles meget glissen, men allikevel på grunn av momofilamentenes stivhet være

tilfredsstillende formstabil. Mest fordelaktig er monofilamenter av polyamidtypen og på dens to sider anbringes vattlag som festes til grunnveven ved en stikningsoperasjon.

Fortrinnsvis anvendes som grunnvev en vev av polyamid-monofilamenter med 8-10 tråder pr. cm. Monofilamentets diameter i en slik vev er passende 0,45 - 0,50 mm. Dette valg av tetthet er i hovedsaken basert på fremstillingstekniske grunner og er ikke vesentlig for oppfinnelsen, som tillater meget store variasjoner av dukens egenskaper.

Vattlagene består fortrinnsvis av syntetiske fibre, men kan også være blandinger av ull og syntetiske fibre. Særlig passende er syntetiske fibre av polyamid-, polyester- og polyakryltypen.

En spesiell fordel fås hvis man anvender vatt som inneholder fibre med lavere klebetemperatur enn hovedmassen fordi disse fibre etter stikningsoperasjonen ved oppvarming under trykk kan brin-ges til delvis å smelte og binde sammen fibrene i vattlaget.

Tegningen viser skjematisk et eksempel på en filt ifolge oppfinnelsen. Fig. 1 viser filten i perspektiv og fig. 2 et tverrsnitt gjennom samme.

Den i perspektiv på fig. 1 viste filt kan tenkes fremstilt med grunnvev 1 av monofilament, såsom polyamidfilamenter. Grunnveven 1 er lagt åpen på figurens venstre side, på midtpartiet er den ene sides vattlag 2 delvis stukket ned gjennom grunnveven 1 og på fig. 2 er den motsatte sides vattlag 3 stukket inn i de ovrige lag. Stikningsmaskinen kan hensiktsmessig være utstyrt med spesielle nåler som ikke i alvorlig grad skader grunnveven 1.

Gjennomstikningsoperasjonen kan foregå på forskjellige måter avhengig av maskintypen. Med en enkeltvirkende stikningsmaskin går man slik frem at man på grunnveven 1 legger et vattlag 2, hvis fibre ved hjelp av nåleoperasjon delvis fores ned i og gjennom grunnveven 1, hvoretter filten vendes og et vattlag 3 anbringes på grunnvevens annen side (fig. 2). Fibrene i dette vattlag 3 fores på samme måte delvis ned i og gjennom de ovrige lag.

Der finnes også såkalte dobbeltvirkende maskiner, på hvilke man samtidig kan utfore stikning fra grunnvevens 1 begge sider. På en viss type av slike maskiner er det mulig samtidig å belegge grunnvevens 1 to sider med vatt og ved stikning feste dem til grunnveven 1 på samme måte som angitt ovenfor.

Uansett hvilken maskintype man anvender, kan det være hensiktsmessig og i visse tilfelle nodvendig å la filten passere et antall ganger gjennom stikningsmaskinen uten å tilfore ny vatt. En slik fremgangsmåte har nemlig til folge at vatten festes bedre og der blir mindre fare for at fibrene skal losne. En ytterligere for-

sterkning av fibrenes binding kan bevirkes ved folgende kjente metoder:

a) Vattlaget består helt eller delvis av fibre med en latent krympe-

evne som ut loses av en varmebehandling. Graden av sammenbinding

kan varieres enten ved blanding av krympbare eller ikke krympbare

fibre eller ved valg av fibre med forskjellig krympbarhet.

b) Vattlaget består av en blanding av fibre med forskjellig klebetemperatur. Ved innblanding av 5 - 15 % av en fiber med relativt

lav klebetemperatur, såsom fibre av polyvinylklorid, sampolymerer av vinylklorid med vinylidenklorid, vinylacetat eller akrylnitril

eller fibre av en annen art som er fremstilt spesielt for formålet,

i en vatt av f.eks. polyamid- eller polyesterfibre, kan man frem-

stille en fiberblanding, hvor fibrene etter en varmebehandling

under trykk delvis sammenbindes ved "sveising".

c) Ved impregnering av filten med en herdbar eller selvherdende har-

piks. Som eksempel kan anfbres melaminharpiks, f.eks. 20 % i vann-opplosning, og epoxyharpiks, f.eks. 5 - 10 % i et organisk opplos-ningsmiddel.

Passende vattvekt er 100 - 500 g/m 2 på o hver side av grunn-

veven. I vattlaget kan der inngå ullfibre.

Claims (7)

1. r 1. Filt for papirmaskiner og lignende som består av en grunnvev (1) med på dennes sider ved en stikningsoperasjon anbragte vattlag (2 og 3), karakterisert ved at grunnveven (1) er vevet av plastmonofilamenter.
2. 2. Filt ifolge krav 1, karakterisert ved at grunnveven (1) er vevet av monofilamenter av polyamidtypen.
3. 3. Filt ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at vattlagene (2 og 3) som i og for seg kjent består av syntetisk fibermateriale, f.eks. polyamid-, polyester- eller polyakrylfibre eller blandinger av disse.
4. 4- Filt ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at der i vattlagene (2, 3) som i og for seg kjent inngår ullfibre.
5. 5. Filt ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at vatten som i og for seg kjent helt eller delvis består av krympbare fibre.
6. 6. Filt ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at vatten som i og for seg kjent inneholder en mindre mengde, hensiktsmessig 5 - 15 %, fibre med lavere klebetemperatur enn hovedmassen.
7. 7. Filt ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at filten som i og for seg kjent er impregnert med en herdbar eller selvherdende harpiks.