NO128479B - - Google Patents

Description

Trykkregulator for gassformig medium.

Denne oppfinnelse vedrører en trykkregulator for gassformig medium. Det er kjent å utføre sådanne regulatorer med hovedsakelig en sylinder innesluttende et stillingsregulerbart stempel som utnyttes til å utøve det tilsiktede reguleringstrykk som søker å åpne en ventil for innretningen ved innskytning av en luftpute til å utøve trykk på et annet organ av stempeltypen eller av typen deformerbar membran, hvilket annet organ er stivt forbundet med denne ventil ved hjelp av en stang og er, på den motsatt luftputen værende flate, underkastet mediet under regulert trykk.

Oppfinnelsen utmerker seg ve|d at ventillegemet på den side som er rettet mot organet av stempeltypen eller mot en deformerbar membran er underkastet det regulerte trykk av mediet som søker å løfte ventillegemet fra sitt sete og på kjent måte underkastet den av stempelstangen utøvede kraft, mens ventillegemets andre side er underkastet det ikke regulerte trykk av mediet og trykket fra et komprimerbart anlegg av elastisk materiale, hvilke to sistnevnte trykk søker å føre ventillegemet mot sitt sete. Hensiktsmessig er det regulerbare stempel eller deksel er utstyrt med en ensrettet pakning med såjdan orienterte lepper at det tillater pasassje av ytterluft til innretningen mot den luftpute som er anordnet mellom stemplet (dekslet) og organet av stempeltypen eller den deformerbare membran, men ikke tillater denne passasje i den motsatte retning.

Nå trykkregulatoren er anordnet for å levere et fluidum med et bestemt regulert

trykkområde, er det mulig å oppnå regule-ringstrykket for ventilen ved å gi den pneumatiske anordning dimensjoner som sør-ger for en rimelig sikkerhet for at anord-ningen funksjonerer.

Kvaliteten av en trykkregulator ifølge oppfinnelsen beror også på det forhold at det brukes pakninger av elastisk materiale og av den type som har myke lepper som sikrer en absolutt tetthet av det rom som danner luftputen i den pneumatiske anordning.

I sammenstillingen vil sløyfningen av enhver fjær gi trykkregulatoren ifølge oppfinnelsen en absolutt sikkerhet. Det er kjent at fjærene i en trykkregulator er utsatt for korrosjon, at de forandrer seg for-holdsvis hurtig og de bevarer ikke sin opp-rinnelige elastisitet. Man må også frykte for pluselige brudd som kommer i tillegg til disse risikomomenter og vedlikeholdskra-vene.

Disse forbedringer vil fremgå av den følgende beskrivelse av en utførelsesform for en trykkregulator ifølge oppfinnelsen. Denne utførelse er et eksempel og er vist 1 et aksialt snitt på tegningsfiguren.

Legemet 1 i trykkregulatoren omfatter flere rørstusser som har følgende oppgave: 2 er tilkoblingsrørstussen for trykkregulatoren til kilden for trykkfluidet, 3 er rør-stussen for den utgang hvortil er koblet det eller de apparater som skal bruke fluidumet under «regulert» trykk, 4 er rørstussen for fastgjøring av den pneumatiske styreanordning for ventilen 5 i trykkregulatoren, 6 er rørstussen for passasjen fra denne ventil 5 som også har et elastisk sammen-trykkbart anlegg 7 av gummi eller annet passende plastmateriale. Dette er innskutt mellom denne ventil som den trykker mot sitt sete 8 og et trykkdeksel 9 som sørger for stussens 6 tetthet. Ventilen 5 kan gli i boringen 10 i legemet 1 og i boringen 11 i en hylse 12 som holdes på plass ved hjelp av rørstussen 4 og bærer ventilsetet 8. Tettheten av denne hylse 12 i legemet 1 besørges av en toroidformet pakning 13. Man ser at det i hylsen 12 over setet 8 og omkring ventilen 5 hersker det samme trykk som i kilden for fluidumet fra stussen 2. Dette trykk utøves også over ventilen 5 i rommet 14 under dekslet 9, nemlig gjennom en kanal 15 anordnet i ventilen og gjennom utsparing 16 i den øvre vulst med fremspring 7' på anlegget 7, slik at trykket av det fluidum som skal trykkreguleres medvirker til å trykke ventilen 5 mot dens sete 8. Dekslet 9 sørger for tettheten av rørstussen 6 ved dens berøring med den skål 6' som er laget i dekslet, ved hjelp av kraven med leppe 9', som trykker med en viss elastisk spenning ved fullstendig til-skruing av dekslet, idet trykket i rommet 14 medvirker til å tette denne kraves be-røring med skålen.

Den aksiale kanal 17 i hylsen 12 under ventilsetet 8, står i permanent forbindelse med utgangsrørstussen 3 for trykkregulatoren gjennom den radielle passasje 18 i hylsen, det ringformede rom 19 mellom nederdelen av hylsen og legemet 1 og der-på, gjennom den passasje 20 som er anordnet i legemet 1.

Den pneumatiske styreanordning for ventilen 5 omfatter en sylinder 21 som er skrudd inn i rørstussen 4 og som ved mon-tasjen sørger for både blokkering av nederdelen av hylsen 12 i lagemet 1 og befesti-gelse av en deformerbar membran 22 ved hjelp av dens ringvulst 23 som er innskutt mellom tilsvarende skuldre på disse to deler. Denne elastiske membran, av f. eks. gummi, brukes for å styre åpningen av ventilen, og den omfatter med dette for øyet en skive 24 som ved vulkaniseringen er innsatt i den sentrale del, som er forlenget med en gjenget stang 25 hvorpå ventilen 5 er skrudd fast.

Membranen 22 danner sålejdes den øvre bunn av sylinderen 21, og har i sin omkrets to små kraver med myke tetningslepper, hvorav den ene 26 sørger for tettheten mot den sylinderflate som avgrenser rommet over membranen og som over passasjen 27 er utsatt for det «regulerte» trykk, når regulatoren virker, og den annen 28 sørger for tetningen av den flate som vender mot rommet 29 i sylinderen under 22. Deri dannes en luftpute under trykk som man kan bruke for å regulere trykkregulatoren.

Denne pute arbeider ved forskyvning av et stempel 30 som kan beveges ved hjelp av en skrue 31 som går gjennom bunnen av sylinderen 32 og er forsynt med en riflet knapp 33.

Man ser at [dette stempels 30 legeme er forsynt med et deksel 34 festet med skrue 35 som tjener til å holde fast en pakning

36 med dobbelte myke lepper og hvis rolle

er å sikre en fullstendig dobbeltsidig tetning mot membranen 22, idet leppen 36' sørger for tetning i sylinderen, og leppen 362 for tetningen mot stempellegemet.

Trykkregulatoren virker på følgende

måte:

Når manøvreringsknappen 33 er fullstendig utskrudd (den på figuren viste stil-ling), hviler stemplet 30 på bunnen 32 av sylinderen. Rommet 29 er fylt med luft av atmosfæretrykk takket være kanalen 37 som setter atmosfæren i forbindelse meid det indre av sylinderen, idet den atmo-sfæriske luft kan trenge inn i rommet 29 i tilfelle av at det står under undertrykk, gjennom utsparingene 38 i omkretsen for pakningen 36 hvis ytre myke leppe 36<1 >kan bøye seg lett innover og danne ventil.

Membranen 22 som ikke er utsatt for noe trykk på sin indre flate, tåler uten å motsette seg det, trykket av anlegget 7 som presser ventilen 5 mot sitt sete 8.

Hvis man i dette øyeblikk forbinder rørstussen 2 for regulatoren med f. eks. en kilde med komprimert luft, vil trykket av denne opptre over setet 8, mens det finner ikke sted noen strøm av luft, da ventilen er blokkert mot sitt sete som tidligere omtalt. Trykkregulatoren opptrer som en lukket kran.

Hvis man påvirker manøvreringsknap-pen 33 bringer man stemplet 30 til å stige. Det dannes da luftpute med stigenide trykk i rommet 29. I et gitt øyeblikk blir dette trykk istand til å skyve på membranen 22 som løfter ventilen 5. Luft fra kilden strøm-mer da gjennom rørstussen 3 for utgangen, idet den følger de baner som tidligere er omtalt.

Ventilen blir derved utsatt for to motsatte krefter. Den første skyldes virkningen av trykket fra kilden og utøves over ventilen, den elastiske kraft fra anlegget 7 og det «regulerte» trykk som virker på

den øvre flate av membranen 22. Den annen kraft skyldes virkningen av ,det «regu-

lerte» trykk som utøves under ventilen og den kraft som overføres til membranen 22 av luftputen under trykk i rommet 29.

For hvert trykk som frembringes ved 29 mellom bestemte grenser, eksisterer det en likevekt av kreftene hvilken likevekt gjør det mulig for luft å strømme gjennom ventilen slik at det avtagende trykk forblir stabilt ved en verdi som ligger mellom null og trykket fra kilden, idet apparatet således i rørstussen 2 og mot det eller de apparater som brukes, opprettholder et gitt «regulert» trykk.

Hvis man komprimerer luften i rommet 29 ytterligere, øker man kraften som søker å løfte ventilen og det «regulerte» trykk sti-ger. Hvis man derimot komprimerer min-dre, avtar det «regulerte» trykk.

Man ser at det i dekslet 9 er et styre-og sikkerhetshull 39. Hvis man derfor skrur opp dekslet mens trykkregulatoren er forbundet med kilden, vil luft unnslippe efter noen omdreininger og varsle operatøren.

Det er også anordnet et hull 40 gjennom rørstussen 4. Det danner som hullet 39 en sikkerhet for det tilfelle da man skruer opp sylinderen 21 i styreanordningen før man har lukket inngangen for den komprimerte luft til rørstusesn 2. Unnslip-ningen av luft gjennom dette hull varsler operatøren før den fullstendige avskruning.

Dette utførelseseksempel må selvfølge-lig ikke betraktes som noen begrensning, og |den deformerbare membran kan spesielt erstattes av et stempel med stang forbundet med ventilen og forsynt med en passende pakning uten at man derfor kommer utenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (2)

1. Trykkregulator for gassformig medium, som omfatter hovedsakelig en sylinder innesluttende et stillingsregulerbart stempel som utnyttes til å utøve det tilsiktede reguleringstrykk som søker å åpne en ventil for innretningen ved innskytning av en luftpute til å utøve trykk på et annet organ av stempeltypen eller av typen med deformerbar membran, hvilket annet organ er stivt forbundet med denne ventil ved hjelp av en stang og er, på ;den motsatte luftputen værende flate, underkastet mediet under regulert trykk, karakterisert ved at ventillegemet (5) på den side som er rettet mot organet (22) av stempeltypen eller mot en deformerbar membran er underkastet det regulerte trykk av mediet som søker å løfte ventillegemet fra sitt sete (8) og på kjent måte underkastet den av stempelstangen (25) utøvede kraft, mens ventillegemets 5 andre side er underkastet det ikke regulerte trykk av mediet og trykket fra et komprimerbart anlegg (7) av elastisk materiale, hvilke to sistnevnte trykk søker å føre ventillegemet (5) mot sitt sete (8).

2. Trykkregulator ifølge påstanjd 1, karakterisert ved at det regulerbare stempel eller deksel (34) er utstyrt med en ensrettet pakning (36) med sådan orienterte lepper (36', 362) at det tillater passasje av ytterluft til innretningen mot den luftpute (29) som er anordnet mellom stemplet (dekslet 34) og organet (22) av stempeltypen eller av deformerbar membran men ikke tillater denne passasje i den motsatte retning.