NO128341B - - Google Patents

Description

Taktekningselement.

Den foreliggende oppfinnelse angår et taktekningselement innrettet for anvendelse ved skråtak hvor takelementene plaseres

• innbyrdes overlappende i på hverandre vinkelrette rader.

Det er kjent taktekningselementer som er fremstilt av plater og som sammenholdes innbyrdes. En ulempe ved de kjente elementer er imidlertid at de må festes til takflaten ved hjelp av beslag. Dessuten er elementene festet i beslagene på en slik måte at de under påvirk-ning av trykk lett kan løsne fra beslagene. Det tekkede tak egner seg derfor ikke til å gå på, og dette gjør at tekningsprosessen og even-tuelt vedlikeholdsarbeid på taket blir omstendelig og tidkrevende.

• Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe et taktekningselement av den innledningsvis nevnte'art 'hvor de nevnte ulemper er eliminert, samtidig som man hverken 'behøver

å bruke .beslag eller lekter for.opplegningen.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at elementet har en nedragende og en oppragende flens ved henholdsvis over- -og underkant, en utragende sideflens ved en nedbøyet underliggende'sidekant for anlegg mot og feste til takflaten i et plan fra^ hvilket elementets hovedflate skråner utover i retning fra overkant til underkant, en langsgående forsenkning innenfor den nedbøyde underliggende sidekant, et oppbøyet ytterste kantparti ved en overliggende sidekant, samt et fra hovedflaten' utbøyet krokformet øre innrettet til å gripe om det nevnte ytterstliggende kantparti av et overliggende naboelement.

Med tekningselementene ifølge oppfinnelsen kan man altså tekke et tak direkte på et flatt underlag, og utformningen av elementene gir videre den fordel at de låser hverandre gjensidig mot forskyvning i alle fire retninger. Denne låsevirkning forblir inntakt selv om en voksen person tråkker på de ferdigmonterte elementer.

Et utførelseseksempel på den foreliggende oppfinnelse er anskueliggjort på tegningen og vil bli beskrevet nærmere i. det følgende. Fig.i viser skjematisk et felt av et tak med fire taktekningselementer. Fig. 2 viser skjematisk et snitt langs linjenB-Bpå fig. 1. Fig. 3 viser et snitt i større målestokk langs linjen A-A på fig. 1.

Fig. 4 er et utsnitt E av fig. 1 i større målestokk.

På fig. 1 er de fire taktekningselementer A,B,C,D vist anbragt på plass i forhold til hverandre. Hvert element 1 utgjøres av en hovedflate 6 som har en øvre flens 4 og en nedre flens 5

som rager opp fra henholdsvis rager ned mot takflaten 12. Da de motstående flenser 4, 5 er bøyet i hver sin retning, ligger hovedflaten 6 .høyere ved den nedre flens 5 enn ved den øvre flens 4.

På fig. 2 ses. elementet B liggende an mot takflaten .12 langs underkanten 5' av nedre flens 5,, samt langs, hovedflaten 6 der derne går over i øvre flens 4. Flensene 4 og 5 for henholdsvis elementene B og .D ligger, over hverandre og forhindrer derved at vann kan blåse inn. under den nedre del av elementet D.

v I det viste ut-førelseseksempel (fig. 3) har hovedflaten

6 en fra overkant mot underkant avtagende konveksitet mot takflaten 12, og flensenes ytterkanter 5' ved begge ender går gradvis over i v

hovedflaten 6.

Randen av den øvre flens 4 har et forløp svarende til undersiden av den nedre ende av hovedflaten 6, mens randen av den nedre flens 5 har et forløp svarende til oversiden av den øvre ende av hovedflaten 6.

Det ene sideparti av elementet 1 har en utragende sidekant 7 som ytterst har en oppbuktning 9 i avstand over takflaten.

Ved sitt annet sideparti har elementet 1 et øre 10, en sidekant 8 med en langsgående forsenkning 8', og en plan sideflens 3. Oppbuktningen 9 på et element f.eks. D passer inn i øret 10 på et naboelement C, og ved tekning av en takflate tjener oppbuktningen 9 og øret 10 til å holde to naboelementer f.eks.D og C sammen.

Flensen 3 tjener som anleggsflate for elementet 1 mot takflaten 12 og har et hull 2 for en stift eller skrue 11 for feste av elementet 1 til takflaten. Når elementet er montert, ligger sidekanten 7 i et element f.eks. D an mot den langsgående forsenkning 8' av naboelementet C. Sidekanten 7 ligger hovedsakelig an mot bunnen av forsenkningen 8', og dette medfører at elementene vil holde seg på plass selv om de utsettes for vekten av en voksen person.

Ved tekning av en takflate starter man med element A og fester dette med en stift eller en skrue 11 gjennom hullet 2. Der-etter festes element C på lignende måte som element A, samtidig som flensen 5 for element C legges over flensen 4 på element A. Element B legges så på plass idet dets oppbuktning 9 stikkes inn under øret av element A og element B's sidekant 7 legges an mot kantflaten 8 hos naboelementet A. Element B stiftes også til takflaten på samme måte som de foran nevnte elementer. Til slutt legges element D på plass og feltet som er vist på fig. 1, vil derved være ferdig montert.

Taktekningselementene kan være utført i metall, plast eller annet passende materiale og kan være i flat, krum eller bølget utførelse. Ved utformningen av elementets hovedflate til-siktes det at man får samme skyggevirkning i det ferdig tekkede tak som om taket var tekket med vanlig taksten.

Ved at elementene er profilert, får de stor styrke og holdbarhet, og de kan påføres ønsket farge under fremstillings-prosessen. Elementene kan utføres med en glatt overflate som bidrar til at sne har vanskelig for å legge seg på taket. Dette trekk sammen med de bak hinannen gripende flenser som forhindrer at vann kan blåse-inn: under ■■den .nedre del av elementet, medfører at man.kan tillate relativt, liten skråning på det hustak som skal tekkes.

Videre utmerker elementene seg ved at de har mindre 'vekt enn vanlig taksten, noe som reduserer transportomkostningene samt den totale vekt av taket som hviler på huset. Vanlig taksten til et bolighus pa ca. 100 - 110 m 2 veier ca.. 5 tonn. Takteknings-plater av f.eks. aluminium til tekning av tilsvarende areal i samsvar med oppfinnelsen vil kunne veie .ca. 320 kg..

Claims (5)

1. Taktekningselement innrettet for anvendelse ved skråtak hvor takelementene plaseres innbyrdes overlappende i på hverandre vinkelrette rader, karakterisert ved at elementet (1) har en o<pp>ragende og en nedragende flens (4 resp. 5) ved henholdsvis over- og underkant, en utragende sideflens (3) ved en nedbøyet underliggende sidekant (8) for anlegg mot og feste til takflaten (12) i et plan fra hvilket elementets hovedflate (6) skråner utover i retning fra overkant til underkant, en langsgående forsenkning (8') innenfor den nedbøyde underliggende sidekant (8), et oppbøyet ytterste kantparti (9) ved en'overliggende sidekant (7), samt et fra hovedflaten (6) utbøyet krokformet øre (10) innrettet til å gripe om det nevnte ytterstliggende kantparti (9) av et overliggende naboelement.

2. Taktekningselement som angitt i krav l,kara-kteri-s e r' t ved at hovedflaten (6) har en fra overkant mot underkant avtagende konveksitet mot takflaten.

3. Taktekningselement som angitt i krav 2, karakterisert ved at flensenes ytterkanter (5') ved begge ender går gradvis over i hovedflaten (6).

4. Taktekningselement som angitt i krav 2,karakterisert ved at nederste punkt av hovedflaten (6) ved elementets (i) øvre ende i det' minste tangerer takflaten'.

5. Taktekningselement som angitt i krav l eller -2,'karakterisert ved at randen av øvre resp. nedre flens (4 resp. 5) har et forløp tilsvarende hovedflatens underside ved den nedre énde henholdsvis hovedflatens overside ved den øvre ende.