NO128296B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for billeddannelse på fotofølsom film, omfattende en anordning for fremføring av den fotofølsomme film etter en forutbestemt bane, et eksponeringssted som er plassert ved denne bane og som omfatter en anordn-

ing for å eksponere filmen for et strålingsmønster, et behandlingskammer plassert langs filmbanen etter eksponeringsstedet og for-

synt med en åpning i kammerveggen som filmen .blir ført forbi,samt en anordning for transport av minst ett flytende medium frem til kammeret hvor det flytende medium berører og påvirker en følsom side av filmen.

Hurtig fremkalling kan defineres som en teknikk som frembrin-ger et brukbart bilde på meget mindre tid, i alminnelighet i størrel-sesorden av et par sekunder, enn det er mulig ved konvensjonelle metoder. Hurtigheten i fremkallingen av mikro-bilder er blitt av Kfr. kl. 57e-15/00 stor betydning i de .senere å. vr på grunn av den store- fremgang som er blitt gjort i industri, styringsverk og andre i å gå over til mikrofilm for å'oppbevare informasjoner. Som det er velkjent,, på grunn av den stadige vekst i forskjellige industrigrener og nød-vendigheten for dem til å oppbevare en rekke forretningsdåta, er det blitt nødvendig å forminske opptegnelsene for å kunne skaffe-plass for å oppbevare dem. Por, eksempel, omtrent 184m oppbevaringsplass som trenges, for 6000 alminnelige tekniske tegninger og liknende kan reduseres til 4,7 m p oppbevaringsplass for mikrofilm montert på kort, og disse har den.ekstra fordel at de er lette å finne frem. Det har derfor vært naturlig for mange, selskaper å gå over til registrering på mikrofilm og derved redusere drastisk den plass som de trenger for å oppbevare og lagre informasjoner som kanskje vil trenges på et senere- tidspunkt.

Oppbevaringen av informasjoner på mikrofilm utviklet-seg som en spesiell anvendelse av konvensjonell fotografisk' teknikk. Som et resultat av dette ble prosessutviklingen vendt mot behandlingen av fotografisk film, ikke mot behandlingen av informasjoner. Ut

fra den relativt'tungvinte mørkeromsteknikk som benyttes for vanlig film, ble det utviklet alminnelig hurtig fremkallingsutstyr for å kunne behandle et stort volum film-materiale samtidig og på en øko-nomisk måte. I hurtig fremkallende fremvisningssystemer slik som dem som er vist i U.S.-patentskrift 2.922.352 eller U.S.-patentskrift 2.856.829 beskrives et apparat for hurtige kamera-fremstill-ingssystemer som bruker en kammermetode for fremkalling. I disse og andre liknende kamerafremkallere blir flere lavviskøse behand-lingsvæsker trukket frem fra egnete beholdere og ført tvers over emulsjonssiden på sølvhalogenidfilmen, enten ved hjelp av direkt.e trykk eller med en sugepumpe.

Med f remkomst-en av de nye avbildningssystemer som utvikles og som muliggjør "rnikrofilmformat av høy tetthet, sammenhengende farge-tone og høy oppløsning, er det blitt nødvendig å skaffe apparater som kan tilpasses disse systemer.-Det er derfor ønskelig å ha et apparat som er istand til å behandle' disse nye filmer som blir beskrevet heretter, såvel som vanlige sølvhalogenidfilmer.

Et eksempel på et nytt avbildningssystem åv den type som be-traktes og aom forlanger et nytt apparat, er det som er beskrevet i fransk patentskrift 1.466.349.

En typisk utførelsesform av dette billedsystem har-en foto-elektrosol .grafisk sammensetning som omfatter et ledende underlag med et lag av oppmykbar eller oppløselig materiale som inneholder fotofølsomme partikler som ligger over det ledende substrat<1>, idet bildet blir dannet som følger : Et elektrostatisk latent bilde blir dannet.på den fotoledende overflate, for eksempel ved ensartet elektrostatisk oppladning og eksponering for et mønster av aktiverende stråling. Det oppmykbare eller oppløselige sjikt blir deretter fremkalt ved å utsette platen for et oppløsningsmiddel som løser opp eller myker opp bare det oppløselige sjikt. De fotoledende partikler som har vært utsatt for stråling vandrer gjennom det oppmykbare sjikt ettersom dette blir mykt og oppløses og etterlater derved et bilde på det ledende underlag som svarer til en negativ av originalen. Man får derfor et positivt/negativt bilde. Ved å bruke forskjellige teknikker kan man få enten positive/positive eller positive/negative bilder avhengig av de materialer som blir benyttet og andre faktorer. De deler av det fotoledende sjikt som ikke vandrer til det ledende underlag blir typisk vasket bort av oppløsningsmidlet med det oppløselige sjikt eller danner en bakgrunn i eller på det oppmykbare sjikt.

Det er tre fotoelektro.s.olografiske strukturer som kan brukes: en lagdannelse, omfattende et ledende underlag dekket med et sjikt av oppmykbart materiale som inneholder et lag fotoledende materiale, i alminnelighet usammenhengende innlagt i den øvre del av overflaten på det oppmykbare sjikt; en bindemiddelstruktur hvor de fotoledende partikler er fordelt i hele det oppmykbare sjikt som dekker et ledende underlag, samt en overdekket sammensetning hvor et ledende underlag er dekket med et sjikt av oppmykbart materiale, fulgt av en overdekning av fotoledende partikler og et andre over-dekkende lag av oppmykbart materiale som derved gir en lagvis opp-bygning av de fotoledende partikler.

Den fotoelektrosolografiske prosess omfatter i alminnelighet en kombinasjon av prosesstrinn som inkluderer dannelse av et latent elektrostatisk bilde og fremkalling av dette med et oppløsnings-middel, en damp, varme eller kombinasjoner av disse. Et alternativt nytt billedsystem beskrevet i belgisk patentskrift 709.703 viser en struktur for migreringsbilder, idet det brukes en fremgangsmåte som inkluderer dannelse av e-t elektrostatisk latent bilde på en fotoledende overflate således som .ved ensartet elektrostatisk oppladning 'under mørkeromsbetingelser, eksponering for et mønster av aktiverende stråling. Det oppmykbare sjikt av materialet, hvilket er av samme type som beskrevet ovenfor, blir så fremkalt i et par sekunder i én damp av et oppløsningsmiddel, mens den stadig holdes under, mørkeromsbetingelser, hvorved man får en selektiv vandring av fotoledende partikler i .de områder som.er utsatt for bestråling. Disse partikler beveger seg ned til eller nesten ned til det ledende underlag. Den struktur som er utviklet av dampen blir så utsatt for varme som får de fotoledende partikler i de områder som ikke er eksponert av strålingen til å klumpe seg sammen eller flokk-ulere, ofte ledsaget av sammensmelting av de fotoledende partikler, noe som resulterer i en meget lav bakgrunns-tetthet, En annen rek-kefølge av prosesstrinn som resulterer i den samme billeddannelse er at migreringsbildet som tidligere var ensartet ladet og eksponert kan dannes ved varmetilgang fulgt av utsettelse for oppløs-ende damper og. så oppvarmes for annen gang. Med den dampteknikk som er utviklet f o-r- å danne et migreringsbilde må det bemerkes at det ikke finner sted noen av.vaskking av noen del av materialet som finnes i eller på filmbasen. Por å finne en komplett beskrivelse av materialer og fremgangsmåter som brukes i disse.filmsystemer bør man se gjennom de patentskrifter som det er henvist til ovenfor.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en lukking av åpningen med filmen på en måte som er enkel, pålitelig og effektiv og samtidig tillater at apparatet virker med høy hastighet.. "

Dette oppnås med et apparat som kjennetegnes ved en trykkplate for filmens bakside, som er innrettet slik at den kan bevege seg mot berøring med filmens bakside, det vil si den side som vender bort fra filmens følsomme side som vender mot åpningen i kammeret, hvilket forårsaker et trykkanlegg mellom forsiden av filmen og den del av kammeret som danner åpningen hvorved åpningen berøres og dekkes av filmens forside, og som dessuten er innrettet slik at den berører baksiden av filmen i eksponeringsstedet stort sett på samme tid som den berører baksiden av filmen ved -behandlingskammeret.

Por å få en bedre forståelse av oppfinnelsen, henvises det .til følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til.de medfølgende tegninger, hvori: Pig. 1 viser et skjematisk diagram av' et vertikalt a-pparat

ifølge, oppfinnelsen.

Pig. 2 viser et delvis 'oppsnittet sideriss av et komplett • apparat if/lge fig. 1 med dekslene fjernet for'å vise viktige komponenter . Pig. 3 viuer et enderiss med enkelte deler fjernet for.å vise.

viktige komponenter.

Pig. 4 viser et sk:j erna tisk elektrisk koblingsdiagrarii av. eksponerings- cg fremka.llingstrinnene for apparatet ifølge oppfinne!-

sen.

■ Fig. -5 viser, et- -.skjematisk elektrisk'koblingsdiagram av coro-trono.-p.pladere.ns ..strømkrets .■ - ■■■..- • ..'.......

Fi<g>...6 viser et bLokkdiagram som viser-den samtidige utførel-se av .eksponering og fremkalling av .sølvhalogenidfilm...

■Fig. -7--til 9 -.vise-r brokkdiagrammer.' såm viser samtidig ekspo^... nering og fremkalling- av f.otoelektrosolografisk film...

Fig. 1-0 viser, et skjematisk:.diagram, som. viser behandlingen av en fotoelektrosolografisk film som i fig..7.' . : Fig.- 11' viser et diagram for ventilenes tidsløp for fremkal-lingssystemet. i fig. 10. - ...'-....-

Fig-.. 12 viser, et skjematisk' diagram, for behandlingen av en fotografisk film etter fig.'-6...

■ Fig.- 13 viser et skjematisk diagram f or-'behandlingen a.v den f otoelektro.solograf iske film i fig. 8. '

Idet det nå henvises til tegningene er det i fig. 1 vist en skjematisk gjengivelse av et apparat utformet i overensstemmelse med denne oppfinnelse. Apparatet som er-vist i denne- representative utførelse kan benyttes for eksponering og fremkalling av sølvhaloge-nidf ilm, både av transparent og. ugjennomsiktig type, såvel som for de nye fotoelektrosolografiske filmer som er beskrevet ovenfor. Bildet viser en vertikal kamera-oppstilling- hvor en film 20 som

skal behandles holdes i horisontal stilling både ved eksponeringen på et ekspoheringssted -22 og ved den behandling den får ved et be-handlingssted eller fremkallingssted 2.4. Filmen 20 holdes på en filmspole 26 og blir tredd mellom et par valser, som omfatter en tomgangsvalse 28 og en trykkvalse 30 som er i kontakt med filmen på begge sider langs en felle.s tangent mellom de to valser. Ved en stilling på den motsatte side av eksponerings- og fremkaller-sted-ene langs filmbanen finnes en fllmdrivvalse 32 som virker med en trykk-valse 34 gjennom en felles tangent gjennom filmens flate. Filmen drives' av valsen 32 til en filmopptaksspole 36 som er innrettet til å holde noe stramming på -filmen og samle opp den film som mates frem .fra drivvalsen 32.

Når filmen en gang er tredd drives den forbi eksponeringsstedet- 22 og fremkallerstedet 24-såvel som forbi, et varmeelement 38 som er ahbragt ved filmbanen mellom drivvalsen og opptaksspolerr 36, selv om den kan være i en hvilken som- helst stilling langs filmbanen etter fremkallerstedet. Varmeelementet kan være av en hvilken som helst form, for eksempel-en strålevarmer .som vist, eller en ovn eller, oppvarmet valse eller 1:':kr.er.de..

Ved eksponeringsstedet 22 finnes et linse- lukker-belgsys-

tem 40. En corotroh 42 for å lade den fotoelektrosolografiske film elektrostatisk ensartet og som kan brukes-i dette system er også 'anbragt ved eksponeringsstedet 22. Ved fremkallerstedet 24 er et kammer 44 med en inngang 46 og en utgang 48 og med et varmeelement 50 stillet ved siden av filmen, men innenfor kammeret. Varmeelementet er i en avstand fra filmen således at det finnes en hul del av kammeret gjennom hvilken behandlingsvæskene flyter i kontakt med filmens overflate, som er klemt fast mot kammeret i dette trinn. En aerosol-kanne 45 er vist forbundet med inngangsporten 46. Kannen inneholder en fremkallingsdamp for fotoelektrosolografisk film. Dampen slippes ut i kammeret-44 således at den kommer i kontakt

med den følsomme filmoverflate når ventilen 47 på kannen trykkes inn. Dampen kan gå ut i atmosfæren eller inn i en beholder (ikke vi st).

En trykkplate- 52 i apparatet holdes av en konsoll 54 for bevegelse i berøring med baksiden av filmen 20 og skaffer derved et passende trykk mellom fremsiden eller den følsomme overflate på filmen og eksponerings- og fremkallerstedene. Den'del av trykkplaten 52 s-om kommer i kontakt med filmen inneholder et filmeksponerings-vakuumbakstykke 56 som holder filmen flat i et plan i brerinvidde-lengde fra linsen som sitter i sammenstillingen 40. Vakuumbakstykket drives over et vakuumrør 58 forbundet med en vakuumpumpe (ikke vist). Den del av trykkplaten 52 som berører filmen, og som ligger ved fremkallingsstedet 24, har en gummipresspute 60 som holder filmen tett mot åpningen av kammeret ,44 således at de væsker som befinner seg der ikke kan komme ut mellom åpningen i kammeret 44 og kontakt-flaten på filmen '20..

Konsollen 54 som holder trykkplaten 52 av apparatet i stilling tett mot filmen 20 og eksponerings- og fremkallingsstedene,

er festet til trykkplaten 52 ved hvilken som helst anordning, eller er formet som en integrerende del av denne. Konsollen er naglet eller på annen måte festet til en magnetspole 64 og en.forbindelsesaksel 66, således at trykkplaten 52 kah beveges inn i og ut av trykk-, berøring med filmen for eksponering-'og fremkallingsbehandling- eller for - innregistreringv Bakplaten blir -tatt ut av berøring, med filmen 20 :;om deretter kan drives av. valsen 32 mot opptaksspolen

36, og blir innregistrert slik at en ny del av filmen 20 kbmmer:

frem ved eksponeringsstedet 22 for eksponering for en ting eller

et dokument, mens den del av filmen'20 som tidligere ble eksponert

pa ekr-pone7'ingsstedet 22 blir satt i stilling på fremkallingssted-

et 24. Den del av filmen som ble eksponert tidligere får en ramme og kan fremkalles' samtidig- med eksponeringen av .neste ramme av filmen, - mens ' trykkplaten 5'2' igjen' berørér og fastholder filmen 20 mot' eksponeringsstedet'' 22 og fremkallingsstedet 24-

Idet det nå henvises til fig. 2 er det. vist' et sideriss av et komplett fotograferingsapparat ifølge oppfinnelsen. Lukket inne i et kammer 68 er en enhet tilsvarende den som er vist skjematisk i fig. 1. Det er en filmforrådsspole 26 i inngrep med en kam 70 for å stramme en fjær og virker meget likt en friksjonskobling for vari-abelt trekk på forrådsspolen 26-. Filmen 20 mates fra forrådsspolen 26, går over styrevalser som omfatter en tomgangsvalse med senkbart sentrum 72 Og en trykkvalse 74', begge passende lagret slik at de kan rotere i en monteringskonsoll 76 som er fjærbelastet ved fjær-• en 78. En.settskrue 80, som er festet til huset 68 med en holder 82 som igjen holdes fast av en skrue 84 regulerer trykket som valsen 74 utøver på filmen. Settskruen kan innstilles ved hjelp av mutteren 86 således at monteringskonsollen 76 og valsene som er montert på denne holder filmen 20 ut fra berøring med eksponeringsstedet 22 og fremkallingsstedet 24 når en trykkplate 88 er ute av inngrep med baksiden av filmen 20. Innstillingen av monteringskonsollen 7'6 ved-hjelp av settskruen 80 er således at den sikrer videre kontakt mellom filmen 20 og jordingskontakter 90, noe som er nødvendig når man arbeider, med elektrostatisk følsomme filmer. Jordingskontaktene 90 er festet med en skrue 92 til husets ramme med en ledende strimmel 94.

Ved eksponeringsstedet i ap,paratet som er vist i fig. 2 er

det ét linse-lukkerarrangement 40, og en innstillbar belg 96 for å kunne frembringe et fokusert bilde i filmens plan som dannes av vakuumbakstykket 56 på trykkplaten 88. Bakstykket 56 er av et hårdt materiale som for eksempel en hård-gummiplate 98 for å frembringe flathet på filmen 20 i det riktige plan ved eksponeringsstedet. Platen 98 har kanaler for å holde filmen flat over hele overflaten når det suges luft gjennom røret 58. Trykkplaten 88' holder ikke bare- filmen i det riktige plan for eksponering, men forsegler også filmen mot fremkallingskammeret under forløpet av fremkallings-eksponerings-syklusen.

Fokuseringen oppnår man ved å flytte belg, linse og lukker bort fra :eller nærmere eksponeringsstedet ved for hånd å dreie en knott T02, hvorved en ramme'104 flyttes langs skinner 106. Lukker-utløsning kan innstilles for hånd eller opereres automatisk ved en' magnetspole. Brennpunktet for objektet på filmens plan kan under-søkes visuelt ved å veksle ut bakstykket 56 med en slipt glassplate. Dette kan lett gjøres ved sleidebevegelse av- hele bakstykket 56 til den ene eller den annen side av eksponeringsstedet, og innsetting av. et stykke slipt glass i billedplanet .på eksponeringsstedet.

Anbragt på eksponeringsstedet like bak belgen er en corona-opplader som for eksempel en co.rotron 107, som er festet med skruer 108 og holdes på plass i et skjold 110 som holder corotronens tråd og dens elektriske tilførselsledning 112. Corotronens tråd er plas-ert ca. 15,2 mm fra filmen. Filmen holdes mot en åpning 114 på eksponeringsstedet 22 av platen 98 med sine kanaler som holdes innenfor trykkplaten 88 av apparatet.: Når den er i den stilling som-er vist på fig. 2 vil trykkplaten 88 holde filmen mot åpningen 114 på eksponeringsstedet -22 av den kanaliserte plate 98 mens den holder en annen del av filmen 20 tett imot et fremkallingskammer 116 ved hjelp av en gummitrykkpute 118.

Bevegelsen på trykkplaten 88 blir styrt av en gearkasse 120 for trykkplaten som er festet med skruer 122 til huset 68 og låst fast med en låsesplint 124 til en gjenget aksel 126 på hvilken det er anbragt en grensemutter 128 som alternativt blir bragt i kontakt med grensebrytere 130 og 132. Grensemutteren er intimt forbundet med en låsetapp 134 som holdes i operativ kontakt .med trykkplaten 88 ved hjelp av en utløsningstapp 136 montert i en sliss i platen 88, og er flyttbar fra dette spor for å løse ut trykkplaten 88 fra låsetappen 134 og drivanordningen for trykkplaten for derved lett å ved-likeholde eksponerings- og fremkallingsflåtene på apparatet. Trykkplaten 88 er dreibart lagret på en dreieaksel 140 både for innregistrering i en normal syklus og for vedlikehold. Huset 68 har en bak-dør hvis ramme 141 er vist i fig. 3. Dette gjør det lettere å fjerne deler. Det er også sidedører for inntreing av filmen eller for alminnelig reparasjonsarbeide. Rammer 143 for disse er vist.

Fremkallingskammeret 116 har en inngangsport 142 og en utgangs-port 144 og en mellomliggende del 146 hvor væskene.flyter, og hvor væsken som har passert gjennom kammeret T16 kommer i kontakt .med filmen 20 som befinner seg ved åpningen på kammeret 116. Væsken styres til kammeret 116 med en eller annen forbindelse som for eksempel et v.', r 148.

Filmen drives av drivvalsen 32 og holdes presset mot denne av trykkvalsen 34. Filmen blir så tredd eller plassert over en oppvarmet valne 150 og-går deretter til opptaksspdlen 36 som drives for å holde strekk på filmen, og som.opprettholdes med en- drivrem 152

som er forbundet med drivvalsen 32.

Pig. 3 viser et enderiss av enheten som vist i fig. 2 og- gjen-gir en,utførelse av' et-horisontalt■anordnet apparat ifølge oppfinn-, eisen "som kan eksponere og fremkalle diverse typer av fotofølsomme filmer, i huset 68 og gjennom den delvis fjernete bakvegg kan man se forrådsspolen 26 med filmen som.kommer derfra for å løpe .over jordingskontaktene 90 til eksponeringsstedet 22 og fremkallingsstedet 24 før den går mellom drivvalsen 32 og trykkvalsen 34 for å ende på opptaksspolen 36. Ved eksponeringsstedet 22 er vist corotronen 107 innenfor sitt- skjold 110 i en av dens to normale stopp-stillinger på siden a'v eksponeringsåpningen 114. Corotronen og dens skjold blir drevet av en liten synkronmotor K-1 festet på en monter-ingsplate 154 og støttet av en ramme 156. Driften foregår ved hjelp av en registreringsrem, et reduksjonsdrev og en venstre-høyre-hånds sylindrisk kam(ikke noe av dette er vist).

I drift vil corotronens drivmotor føre den koronautsendende corotron og dens skjold tvers over åpningen 114. med en hastighet av 2 cm pr. sekund for å lade opp en fotoelektrosolografisk film for senere eksponering og fremkalling. Por positive polariteter har man funnet at spenningsområdet på omtrent 100 til -300 volt på filmen gir utmerkete resultater på en film som har en fotoledende overflate av selen i en termoplastisk harpiks på en metallisert "Mylar"-basis. Når man bruker spenninger med negativ polaritet på samme type film, får man optimale resultater når spenningen ligger på fra omtrent 25 til 150 volt. Corotronspenninger kan nå opp i 7.000 volt og høyere. Når corotronen kommer på den andre siden av åpningen 114 fra der hvor den er vist i hvilestilling, kommer den nok en gang til hvile og forblir slik inntil neste ramme med film trenges for. oppladning og eksponering.

På fremkallingsstedet 24 er det vist et frontriss av kammeret 116 med dets flyteplate 146. Kammeret er festet til huset 68 på apparatet med skruer 158. Kammeret får inn sine væsker gjennom et inntaksrør '159 og væskene blir etter behandlingen fjernet fra kammeret og.brakt til et avløpssted, eller blir satt i sirkulasjon igjen gjennom et uttaksrør 160. Både ihntaksrøret 159 og uttaksrøret 160 er ført gjennom'veggen på huset 68 gjennom passende åpninger i denne.

Dreietappen 140 er vist i sin stilling i forhold til eksponerings- og fremkallingsstedene på apparatet. Ved den nedre ende av trykkplaten 88, nedenfor dreieakselen 140, finnes det to opp-slissete 'forsterkninger 162 og 163» og begge disse har hakk for å holde låsetappen 134 som er forbundet på en passende måte med gearkassen 120 for å drive trykkplaten inn i og ut av trykkontakt med bakerste overflate av filmen. Trykkplatens drivlenke 164 griper låsetappen 134, som igjen bevirker den egentlige bevegelse av bakplaten. Tappen 136 og en forbindelsesaksel 166 som står perpendikulært til tappen kan beveges oppover for å løsgjøre løsetappen 134, som da

kan føres gjennom drivlenken 164 som vil tillate at bakplaten 88 svinger rundt dreieakselen 140, for lettere vedlikehold av eksponerings- og fremkallingsstedene.

Trykkplatens driftsgearkasse 120 (vist i fig. 2) drives av en reversibel hovedmotor M-2 via en gearanordning 168, en kobling 170 og en aksel 172 som holdes av lagerblokker 174 og 176. Motorens M-2 drev er forbundet"med gearkassen 120 ved en registerrem 178 montert på en remskive 180 og en aksel 182 som holdes på plass ved et lager 184'som igjen er festet på en rammedel 186. Bevegelsen av trykkplaten via gearkassen 120 blir styrt av en elektrisk koblingsmekanisme 188 som virker med den reversible motor M-2 og derved skaffer den nødvendige, bevegelse forover og bakover for å løse trykkplaten fra den bakerste side av filmen og bevege den tilbake dit etter at filmen er innregistrert videre. En bøyelig kobling 190 er føyet til en aksel 192 for å unngå problemene med oppretting. Ved å innstille strømstyrken på den elektriske koblingsmekanisme 188, kan det trykk som utøves på. filmen mot f remkallingsstedet reguleres.

Drivvalsen 32 som i virkeligheten driver filmen 20 gjennom eksponeringsstedet og fremkallingsstedet og eventuelt til opptaksspolen 36 drives av samme motor som driver trykkplaten. Driften av drivvalsene går imidlertid gjennom lagerblokkene 176 og 174 og en elektrisk slepekobling 194 samt en elektrisk bremse 196, idet den siste er nødvendig for å sikre at en enkelt ramme av den eksponerte film innregistreres. Drivakselen tjener til å dreie en remskive

198 som igjen driver en registerrem 202 og ,en andre remskive 204. Remskiven 204 har samme aksel som valsen 32 gjennom akselen 206 og er atskilt fra valsen 32 ved et distansestykke 208 og en remskive 210 'om hvilken drivremmen er lagt for å" dreie opptak.sspolen 36. Akselen 206 er drivakselen. for drivvalsen 32 som direkte beveger filmen gjennom apparatet. Trykk/valsen 34 er innstilt slik at den griper bakdelen av filmen ved drivvalsen '32 ved hjelp a<y> et avstand-s:jt'ykke 212 og -er forsynt med en ..mutter '214 for å-tillate en opera-tør å fjerne-' valcen 34 for lettere å kunne tre filmen 20 .rundt drivvalsen 32. Den oppvarmets valse'150 kan dreies i et'lager i huset

6c ' ;:lik at .len fritt kan dreie idet den beveger seg ved- friksjon av

filmen idet denne passerer over den. Den oppvarmete valse 160 kan varmes opp eller kjøles ay intermitterende, eller holdes på kon-stant arbeidstemperatur.- Den kan holdes mot filmen i en mellom-rammestilling, eller .kan dreies ut av stilling etterat det er innregistrert ett trinn. En. ovn eller strålevarmer kan erstatte valsen 150 og man kan likevel oppnå de samme resultater på filmen, nemlig det som er nødvendig for de prosess-sykluser som heretter vil bli beskrevet.

Smeltetemperaturen for et typisk filmbasismateriale slik som "Mylar" er 171°C. Den varme som kreves for sammenklumping av fotoelektrosolografisk filmbakgrunn er omtrent 88°C. Derfor kan valsen bli i kontakt med filmen, selv om denne står stille, uten at det oppstår skade på filmen. Dette gjelder også for en ovn eller stråle-eller kombinert varmeelement.

Med det apparat som er vist i de foregående figurer er et væskebehandlingssystem som knytter seg til fremkallervæskene nød-vendig for fremkalling av de forskjellige typer film som kan eksponeres og fremkalles ved det apparat som er behandlet ovenfor.. Figurene 6-9 viser syklusene for apparatet for eksponering og fremkalling av forskjellige typer av film som vist i den øverste blokk av hver av figurene.

Den sykliske arbeidsmåte til apparatet blir vist i disse figurer ved å lese nedover blokkene. De aktiviteter som er oppført på parallelle linjer viser samtidig- aksjon, og for individuelle aktiviteter langs samme linje som andre oppførte aktiviteter betyr dette operasjoner i rekkefølge. Når en syklus er påbegynt blir både eksponeringen og fremkallingen gjennomført samtidig, det vil si idet en ramme blir eksponert eller oppladet og eksponert, vil den tidligere eksponerte ramme bli fremkalt samtidig med eksponeringen eller oppladning og eksponering av neste ramme av filmrullen. Idet man følger en eksponerings- og fremkallingssyklus til ende vil filmen innregistrere en ramme,, hvorved det kommer en ueksponert filmdel frem på eksponeringsstedet 22 og en tidligere eksponert del til fremkallingsstedet 24. Hele syklusen vil kreve så meget tid som summen av de tider som anvendes på eksponeringsstedet eller fremkallingsstedet, hvilken av dem som måtte være lengst. Filmen blir først belastet med. trykkplaten 88. som er i ikke arbeidende tilbake-trukket, stilling i forhold til eksponeringsstedet .og kammeret. Dette tillater en lettvint føring av filmen gjennom kamerafremkallings-enheten. Trykkval-sen 74. og den nedre trykkvalse 34 flyttes bort fra drivvalsene henholdsvis.7.2 og 32, således at filmen passe.rer mellom dem for å tres over og mates opp på opptaksspolen 36. Når filmen først er tredd, og hver gang den mates forover, lukker trykkplaten 88 setet mot husblokken, eksponeringsstedet og fremkallingskammeret. Dette plaserer filmen i det korrekte plan for eksponering og fastholder den tidligere eksponerte filmdel mot prosess-kammeret. Størrelsen på det trykk som trykkplaten 88 utøver mot kammeret kan variere ved å styre strømstyrken på koblingen 188. Når trykkplaten er kommet mot sitt sete, flyter det oppløsninger gjennom fremkallingskammeret, corotronen gjør et skritt tvers over bredden av den ueksponerte film og filmen blir eksponert ved at lukkeren blir betjent. Når eksponeringen og fremkallingssyklusene er ferdige, svinger trykkplaten 88 bort fra fremkallingskammeret og eksponeringsstedet, vakuum forsvinner fra den hårde eksponerings-plate 98 med dens kanaler, og filmen blir innregistrert på en ramme ved at motor M-2 settes igang med koblingen 194 og den elektriske bremse 196. Trykkplaten 88 vil så lukkes og syklusen ved eksponeringsstedet og fremkallingsstedet kan gjentas.

Fig. 4 viser et skjematisk elektrisk diagram for den samtidige, drift av eksponerings- og fremkallingsstedene i apparatet. En startbryter SW-1 har to kontakter. Den første kontakt, benevnt SW-1A, sender strøm til releet CR-1 som slutter en kontakt CR-.1 . Dette gir strøm til en motor M-1 som beveger corotronen 107 tvers over åpningen 114 og opplader den del av filmen som befinner seg ved eksponeringsstedet 22. Idet corotronen passerer forbi åpningen, åpner den også en normalt sluttet grensebryter LS-1. Dette stopper motoren M-1. En andre grensebryter LS-2 er normalt åpen, men slutt-es når corotronen når enden av sitt sveip over filmen. Slutting av bryteren LS-2 setter igang et tidsforsinkelsesrele CR-2 som øye-blikkelig slutter en kontakt CR-2A og setter derved igang spolen SOL-1 som brukes til å utløse lukkeren ved eksponeringsstedet. Tids-forsinkelsesreleet CR-2 slutter også en kontakt CR-2B som aktiverer et rele GR-3 som igjen slutter en kontakt CR-3 som deretter opprettholder spenningen på releet CR-3 og angir således enden på eksponer-ingssyklusen.

'Samtidig slutter startbryteren en kontakt SW-1B som setter under spenning spolene for væskeventilene i rette rekkefølge for fremkalling av filmen ved fremkallingsstedet. Når behandlingsvæsk-■ ene bar gjert' sin gjerning vil et rele slutte en kontakt CR-4 som opprettholder spenningen på et rele CR-4' (ikke vist) ..og omgir derved slutten :på fremkallingen. Når begge kontakter. CR-3 og CR-4 er

duttet, er releet CR-5 aktivert og tillater således start av inn-registrerings syklusen.

Ved slutten av denne syklus åpner en kontakt seg som bryter strømmen for hele systemet ved' å bryte denne for alle releene og således gjøre systemet klart for en senere oppstarting.

Pig. 5 er et elektrisk skjematisk koblingsskjerna av over-gang på corotronspenningen fra positiv til negativ v-erdi for å oppnå visse resultater som er nevnt her for fremkalling av den fotoelektrosolografiske film. Et kontaktrele CR-6 ligger over ut-gangen til en høyspenningskraftkilde, således at den spenning som går til corotrontråden 107 er positiv hvis en kontakt CR-6A forbinder den positive pol av høyspenningskilden til corotrontråden og en kontakt CR-6B forbinder den negative pol av høyspenningskil-den til corotronskjoldet eller jord. Ved å slutte bryteren SW-2 som setter igang releet CR-6, vil kontaktene CR-6A og CR-6B vende utgangspolene for høyspenningskilden til corotrontråden og skjoldet og gjør således corotrontråden negativ, hvorved det vil komme en negativ koronautladning på corotronen som vil berøre den fotoelektrosolografiske film. En motstand R-1 er plassert i ledningen fra kontakten CR-6B til corotrontråden og vil derved redusere den eff-ektive negative spenning som ligger over corotrontråden når releet CR-6 blir aktivert. Dette tillater anvendt en lavere spenning til corotrontråden når denne er negativ enn det som må påtrykkes tråden når spenningen er positiv. En bryter SW-3 slår høyspenningskilden på og av.

Fremkallingstrinnene for sølvhalogenid-film er vist i blokkdiagrammet fig. 6. Her er en sølvhalogenid-rullefilm tredd inn slik som filmen 20 i figurene 1 til 3. Ved begynnelsen av syklusen blir en inngående original belyst av hvilken som helst kilde for stråleutsendelse, og den første ramme ved eksponeringsstedet 22 blir utsatt for lysstrålene fra den innførte original i en tid som er tilstrekkelig til å påvirke de fotofølsomme materialer. Filmen blir så innregistrert således at den ramme som nettopp er eksponert går inn i fremkallingsstedet 24 og en andre ramme bringes til eksponeringsstedet 22. Trykkplaten 88 på apparatet flyttes bort fra filmen når dette innregistreringstrinn foregår og går så tilbake til sin arbeidsstilling for å fastholde filmen 20 til eksponeringsstedet 22 og fremkallingsstedet 24 slik at det blir en væsketett avtetning"i kammeret 116. Ved å benytte vakuumsystémet ved vakuum-platen 98 blir filmen holdt flat ved eksponeringsåpningen 114.

Igjen blir rammen, selv om det nå er en forskjellig ramme, ved eksponeringsstedet utsatt for lysstråler av den innsatte original mens den er i kammerdelen av apparatet, fremkallervæske for sølvhalogenid, såsom hydrokinonfenidon, flyter forbi den tidligere eksponerte ramme med sølvhalogenidfilm, hvorved de deler av filmen som ble utsatt for lys vil bli redusert til metallisk sølv. Væsken flyter i en laminær strøm mot tyngden på en strengt kontrollert måte for å aktivere de fotofølsomme substanser i sølvhalogenidfilm-en. Både eksponeringen og fremkallingen foregår samtidig. Etterat det er gått tilstrekkelig tid til å fremkalle den tidligere eksponerte film (og dette varierer med den type fremkallervæske som benyttes) vil strømmen av fremkallervæske holdes tilbake ved passende ventiler som befinner seg utenfor apparatet, og en fikseropp-løsning, for eksempel natrium- eller ammonium-tiocyanat, flyter forbi filmen i kammeret. Når denne fikseroppløsning har hatt tid til å nedsette den reduserende kraft; i fremkalleren og frembringe en vannoppløselig oppløsning av det ureduserte sølvhalogenid, vil ventilen for den fikserte oppløsning stenge av strømmen av denne, og en tredje væskeforsyningskilde skaffer en rensevæske, i alminnelighet vann, til kammeret for å fjerne rester av fremkallervæske og fikseroppløsning. Etterat rensevæsken har passert filmoverflaten ved kammeråpningen blir filmen tørket i kammeret, enten ved en'ind-re varmekilde slik som vist skjematisk på fig. 1 og betegnet med 50, eller ved at varm luft eller liknende bringes i kontakt med filmen ved å ledes gjennom kammeret. Når tørketrinnet er ferdig og eksponeringen av den neste ramme med film også er ferdig, blir motoren M-2 satt igang, og virkende gjennom remmen 178 og koblinen 188 vil apparatet bringe trykkplate-gearkassen 120 til å dreie seg, og derved bringe grensemutteren 126 mot grensebryteren 132, og videre få trykkplaten 88 til å svinge om sin akse 140, således at den øvre del beveger seg bort fra baksiden av filmen. Når grensemutteren 126 berører grensebryteren 132 blir koblingen 188 utkoblet og bevegelsen av trykkplaten 88 opphører. På dette punkt vil den elektriske kobling 194 arbeide for å dreie -drivvalsen 32 med urviseren, noe som får filmen 20 til å bevege seg mot opptaksspolen. Etterat en ramme er beveget, vil den elektriske bremse 196 stoppe bevegelsen på drivvalsen og filmen kommer til ro. Deretter vil koblingen 188 startes for å få gearkassen 120 til å dreie seg i motsatt retning til det som flyttet trykkplaten 88 fra filmen. Dette bringer grensemutteren 128 til å bevege seg mot grensebryteren 130 og gjennom lenken sammen med trykkplaten 88. Dette får videre trykkplaten til å vende tilbake til- sin aktive stilling hvori den klemmer filmen 20 mot ekspo-ne ri rig såp ni ngen og kammeret, således at den del av filmen som tidligere ble eksponert nå er innenfor fremkallingsområdet ved åpningen av kammeret, og en ny ueksponert og ubehandlet del.av filmen .20 er ved eksponeringsstedet. Det ferdige resultat fra en kontinuerlig syklusrekke vil være en filmrull i en form som er kollatert overensstemmende med det inngangsmateriale som er innsendt og fullstendig fremkalt, fiksert og tørket.

Pig. 7 viser et blokkdiagram for fremkalling av en fotoelektrosolografisk film. Etter eksponeringen av den første ramme og den første innregistrering befinner det seg ved eksponeringsstedet 22

et stykke film som hverken er blitt aktivert, eksponert eller fremkalt, mens det på fremkallingsstedet 24 befinner seg et stykke film som er blitt både oppladet og eksponert. Syklusen fortsetter med en inngang av fotoelektrosolografisk film som i de foregående figurer er betegnet med henvisningstallet 20. Ved eksponeringsstedet 22 blir filmen oppladet med en ensartet ladning på mellom 25 og 300 volts spenning avhengig av materiale og av de resultater man ønsk-er, slik som positivt eller'negativt bilde, o.s.v. Dette oppnås ved å la corotrontråden 107 vandre tvers over filmens overflate og åpningen 114 på eksponeringsstedet 22, ved hjelp av en venstre/ høyre-hånds sylindrisk kam hvorved det blir lagt en ensartet ladning tvers over overflaten på filmstykket ved denne åpning. Denne bevegelse oppnås ved å sette igang motor M-1 som dreier kammekani-smen og bringer derved corotronen i bevegelse tvers over åpningen 114, på hvilket tidspunkt en grensebryter (ikke vist) utløses og stopper bevegelsen av corotronen. Etter oppladningen blir lukker-mekanismen i sammenstillingen 40 utløst og filmen blir utsatt for lysstråler fra den innførte original. Siden filmen er ledende i lys og isolerende i mørke, vil de deler av filmen som blir truffet av lyset bli utsatt for en vandring av de ladete partikler til det ledende underlag i filmen, og vil forsvinne gjennom jordingskontaktene 90. Dette etterlater et latent elektrostatisk bilde på filmen som må fremkalles og gjøres synlig.

Samtidig som oppladningen og eksponeringen av den fotoelektrosolografiske film finner sted, vil den del av filmen som tidligere var blitt oppladet og eksponert, og som har et latent elektrostatisk bilde påtrykt, befinne seg i fremkallingskammeret idet den gjennomgår passende prosesser som vist i fig. 7. Pørst blir en flytende fremkaller, som for eksempel trikloretan eller liknende som kan oppløse det oppløselige sjikt, brakt i berøring med filmoverflaten på fremkallingsstedet. Denne vasker bort endel av overflatehinnen i konfigurasjonen som bildet på filmen, og. dette fjernes gjennom utløpsrøret 144. Overflatehinnen er vanligvis selen eller en legering av dette.

Når filmen, er ladet med positiv polaritet til et spennings-nivå på omtrent 100 til 300 volt, eller en negativ polaritet på 25 til 150 volt, får man de beste resultater. Por begge de ovennevnte positive og negative spenningsområder vil det fotoledende materiale i de flater som blir utsatt for stråling vandre, når de fremkalles i en oppløsning, mens de områder som forblir ueksponert av strålingen også forblir ubehandlet inntil det neste trinn eller oppvarmingstrinnet i prosessen. Denne fremgangsmåte resulterer i at det dannes en negativ av originalen. Hvis den positive spenning overskrider ca. 300 volt, vil ved fremkalling vandringen av de fotoledende partikler opptre på arealer som ikke har vært utsatt for stråling, og danner et positivt bilde av originalen. Dog er disse tall gjenstand for forandring ettersom forskjellige fotoelektrosolografiske filmer blir fremkalt eller forskjellige materialer eller parametere blir brukt i slike filmer.

De deler som fjernes er i billedkonfigurasjon og er enten bakgrunn på et positivt billedsystem, eller billedområder på et nega-tivt billedsystem (avhengig av tidligere behandling slik som beskrevet i forutgående avsnitt). Den ventil som leder til beholderen med fremkallervæske.blir så lukket og kammeret får renne tomt, eller blir positivt renset for fremkallervæske. Filmen tørkes ved å benytte den oppvarmingsmekanismen 50, eller ved å blåse varm luft gjennom kammeret for å tørke filmoverflaten. Når både opplading og eksponering av rammen med film ved eksponeringsstedet 22, og væskefremkalling, avskylling og tørking av filmrammen ved fremkallerstedet er ferdige, vil styreanordningen sette igang en motor M-2. Denne funksjonerer som ovenfor beskrevet for sølvhalogenidfilm, og hele filmrullen blir innregistrert i ramme for å fortsette den syklus som er beskrevet ovenfor. Uttaket av den ferdige filmrull blir en enkelt rull kollatert i overenstemmelse med de inngående origi-naler og fullstendig behandlet og tørket. Por en mere detaljert beskrivelse av den fremgangsmåte som er benyttet ved dette apparat henvises til fransk patentskrift 1.466.349-

Pig. 0 viser en annen fremgangsmåte som det apparat som er beskrevet i fig. 1 til 3 kan benyttes til, for eksponering og fremkalling av fotoelektrosolografisk film. Etter dén første opplading og eksponering av en enkelt filmramme, og den første innregistrering for å bringe denne ramme til fremkallingsstedet 24, vil syklusen fortsettes ror resten av filmen som skal eksponeres, idet corotronen 107 vandrer tvers over eksponeringsåpningen 114 ved at motoren M-1 settes .igang som beskrevet for den fremgangsmåte som er repre-sentert ved fig..7. Bemerk at den sylindriske kam som driver corotronen er en dobbelt kam for å tillate corotronen og skjoldet å beveges i begge retninger over åpningen 114. Dog vil det for en enkelt ramme ikke være nødvendig å bevege corotronen over åpningen mer enn en vei. Etterat filmen er ladet opp således at den har fått en jevn elektrostatisk ladning over hele overflaten-, blir filmen eksponert for en innført original som fortærer ladningen selektivt som beskrevet med henvisning til den forutgående figur.

Fremkallingen av den tidligere ladete og eksponerte ramme blir utført samtidig som den ramme som befinner seg på eksponeringsstedet 22 blir ladet og eksponert. Med denne fremgangsmåte kan man dog bruke en enklere fremkalling. Et enkelt kammer slik som den type som er vist i fig. 1 kan brukes, og eneste væske som trenges er damp av trikloretylen eller en liknende substans for å forårsake vandring av overflatepartiklene på filmen gjennom det oppmykte mellomsjikt, idet dette lag blir myknet 'ved anvendelse av damp av trikloretylen. Vandringen fremkalles ved den sterke tiltrekning på grunn av den elektrostatiske oppladning på filmens overflate. Etter vandringen er det partikler av selen eller andre fotofølsomme overflatehinner på filmen ved overflaten, og andre partikler ved det ledende underlag på filmen, og et synlig bilde som er vanskelig å skjelne fremkommer på filmen. Ved tilførsel av varme ved hjelp av en varmeplate såsom vist ved henvisningstall 50 i fig. 1 , eller, varm luft med omtrent 94°C, vil den del av den fotoelektriske overflate som ikke er vandret til underlaget, og som danner bakgrunnen for billed-sammenklumpingen tilsammen tillate atskillig lys å passere mellom de sammenklumpete partikler og skaffer en passende film for senere projeksjon. Etterat både ladningen'og eksponeringen ved eksponeringsstedet, og dampdannelsen og oppvarmingen i kammeret ved f remkallingsstedet har funnet sted, blir filmen innregistrert på en ramme ved hjelp av motoren M-2 som beskrevet ovenfor, og et resultat i form av kollatert film som er fremkalt og fiksert fremkommer. For flere detaljer om fremgangsmåtene som anvendes henvises til belgisk patentskrift 709.703 som sLtert ovenfor.

Fig. 9 representerer en alternativ anordning til å oppnå de samme resultater og benytte samme fremgangsmåte for eksponering og fremkalling av fotoelektrosolografisk film som vist i blokkdiagrammet i fig. 8. Den største forskjell her er at anvendelsen av varme på den eksponerte og delvis fremkalte følsomme film ikke foregår i kammeret eller i fremkallingsområdet, men på et tidspunkt etterat filmen er innregistrert. Den samtidige oppladning, eksponering og fremkalling i denne operasjon foregår med bare dampfremkalling i kammeret. Dampfremkallingen foregår på'5-15 sekunder, avhengig av dampens konsentrasjon og temperatur. Etterat både dampfremkallingen og ladning og eksponering av de enkelte rammer av den fotoelektrosolografiske film er avsluttet, skjer innregistreringen, og filmen

passerer gjennom en oppvarmingsanordning såsom en ovn eller strålevarmer av den type som er vist i fig. 1 og som er betegnet med henvisningstall 38, eller ved å la filmen løpe over en oppvarmet valse slik som vist ved henvisningstallet 150 i fig. 2. Varmeelementet, enten det nå er en ovn, en strålevarmekilde eller en valse eller liknende, kan være i kontinuerlig drift, eller kan virke intermitterende mens filmen blir innregistrert. Den kan settes igang enten mens filmen beveger seg eller etterat den er stoppet, slik at en annen ramme kan bli fremkalt. Filmen bør varmes opp til omtrent 88°G for at sammenklumpingen av bakgrunnspartiklene skal kunne skje. Det som kommer ut fra prosessen er igjen en film-rull som er behandlet og fiksert.

I blokkdiagrammene både i fig. 8 og 9 er det mulig å elimin-ere oppvarmingstrinnet. Dette ville gi et migreringsbilde med dampfremkalling, men ville ikke resultere i sammenklumping av bakgrunnspartiklene således at man får en fremragende bakgrunnsreduksjon. Dog er .det i noen anvendelser av mikrofilmfremvisning ikke nødven-dig å fremskaffe en lav tetthet i bakgrunnen på filmstrimmelen så lenge som det er forskjell i tetthet på billedarealene og ikke-billedarealene. Den kamerafremkallerenhet som er beskrevet her kan eksponere og fremkalle overensstemmende med diagrammene i fig. 8 og 9 uten oppvarmingstrinnet og skaffer derved et synlig bilde,som selvom det har høy bakgrunn, brukbart for projeksjon.

Væskebehandlings-systemet i fig. 10 viser et skjematisk dia-" gram av det strømningssystem som benyttes ved fremkalling av fotoelektrosolografisk film beskrevet med blokkdiagrammet i fig. 7. Det viser i forbindelse med ventil-tidsinnstillingsdiagrammet i fig. 11, strømningssystemet for å bringe de nødvendige væsker til fremkallingskammeret for å fremkalle filmen ved våt fremkalling. I fig. 11 viser linjene over henvisningstallene for ventilene at disse er åpne. En linje under henvisningstallene for ventilene viser at disse er lukket. Vakuumpumpen P-1 arbeider kontinuerlig under hele driften av apparatet. Ventilen V-1 er normalt i åpen stilling og idet prosessen begynner, vil ventilen V-3 lukkes og V-2 åpner sin "a" port..

En fremkallervæske såsom■trikloretylen kommer fra fremkaller-væskens samlebeholder 300 og strømmer gjennom rørledningen, derfra gjennom' ventilen V-2a gjennom utgangsporten 216 på det kammer hvor den berører den tidligere ladete og eksponerte fotoelektrosolografiske film, og går så ut av kammeret ved en port 218, går gjennom den åpne ventil V-1 for å bli avlevert i en oppløsnings-separator-tank 302 hvor den brukte oppløsning blir atskilt og luft trekkes inn gjennom vakuumpumpen. Bruken av separatortanken hindrer vakuumpumpen fra å bli forurenset med væske. Den luft som går gjennom vakuumpumpen blir avgitt ut i atmosfæren. Denne fremkallingssyklus tar omtrent 2 sekunder for vanlig drift.

Etter fremkallingen på 2 sekunder vil en tidsinnstillings-anordning skifte",V-2 til dens "b" stilling. Ventilen V-3 åpner på samme tid således at pumpen P-1 kan få oppløsningen ut av røret fra V-3 til pumpen ved å trekke luft fra atmosfæren gjennom V-3

og bringe den oppløsning som er i ledningen ned gjennom V-1 for å atskilles i tanken 302. Med V-2b åpen, vil tyngden bringe strømm-en av væske fra kammersiden-av V-3 gjennom røret på V-2 gjennom ut-løpsåpningen "b" og enten til en spillbeholder 304 eller gjennom et filter 306 for å bli satt i resirkulasjon sammen med fremkaller-oppløsningen som finnes i tanken 300. Filteret 306 fjerner alle faste stoffer såsom selen-fotoledere som er blitt vasket av filmen ved fremkallingsoperasjonen. Dette dreneringstrinn tar omtrent 2 sekunder.

Etterat dreneringstrinnet er avsluttet vil en ventil V-4 åpnes og ventilen V-3 lukkes samtidig. Luft som holdes på et trykk av ca. 1.4 kg/cm o i en beholder 308 blåses gjennom den åpne ventil V-4 og går forbi den lukkete ventil V-3, for å gå inn i kammeret i motsatt retning av den fremkallingsvæsken flyter i, det vil si at den løper inn porten 218 og ut porten 216, og passerer så gjennom ventilen V-2b hvor luften får lov å unnslippe gjennom spillbeholderen 304. Denne bevegelse av luften ikke bare hjelper til med å tørke filmen i kammeret, men vil også hjelp til å tørke ledningene for væske og damp som har samlet seg i disse. Dette trinn tar omtrent 5 sekunder. Etter tørkesyklusen vil ventilene V-1, V-2b og V-4 bli lukket og derved hindre enhver strøm av hvilken som helst substans fra å gå gjennom kammeret mens filmen blir innregistrert. Luften i beholderen 308 kan varmes opp for derved å skaffe en hurtigere tørk-ing av filmen i kammeret, men dette er ikke essensielt. Etterat filmen er blitt innregistrert vil syklusen gjenta seg selv på samme måte som beskrevet ovenfor.

Fig. 12 viser væskebehandlingssystemet for fremkalling av en sølvhalogenidemulsjons-film i apparatet. Trinnene likner meget på dem som ble utført for væskefremkalling av den fotoelektrosolografiske film "bortsett fra at' to ekstra tanker blir tilføyet foruten fremkailertanken 300. Disse inneholder et fikserbad og en renseopp-løsning. Ved denne driftsmåte løper vakuumpumpen P-1 kontinuerlig så lenge som apparatet er igang. Ventilene V-1, V-2a og V-5 er åpne.

(Alle ventiler er lukket hvis ikke annet er- angitt). Ventilen V-2 er åpen-i sin "a" stilling. En fremkallervæske såsom hydrokinonfenidon strømmer gjennom ventilene V-5 og V-2a inn i kammeret gjennom ventilen V-1 og ned til separatortanken 302 som samler den flytende fremkaller og lar luft gå gjennom pampen fer så å bli avgitt til atmosfæren.

Etterat den nødvendige tid .for fremkalleren til å passere over filmoverflaten i fremkallerkammeret er medgått, vil ventilen V-2 lukkes i sin "a" stilling og åpner til sin "b" stilling-og tillater derved uttømming av fremkalleren fra ventilen V-3 gjennom kammeret og gjennom røret som leder fra ventilen V-2. Det som dreneres blir samlet opp i spillbeholderen 304. På samme tid åpner ventil V-3 for å la vakuumpumpen trekke oppløsning fra ledningene fra et punkt ved ventilen V-3 gjennom ventilen 'V-1 og til separatorbeholderen 302 for væsken.

Ventilene V-3 og V-5 lukker cg V-6 åpner og lar derved en fik-seroppløsning", som for eksempel natrium- eller ammonium-ti ocyanat, sirkulere fra en fikseringstank 310 gjennom systemet på samme måte som fremkalleren gjorde da ventilen V-5 var 'åpen. Systemet går gjennom syklusene' for fremkalling og drenering for så å bringe( fik-se roppløsningen i kontakt med filmen og dreneres så til åvfalls-stillingen. Etterat fikseroppløsningen har løpt gjennom systemet, Vil ventilene V-6 og V-3 lukkes og V-7 åpnes og derved tillate en rensevæske, såsom vann, å sirkulere fra en rensetank 312 gjennom fremkallings- og dreneringstrinnene, akkurat som fremkaller- og fikseroppløsningen gjorde tidligere. Ventilen V-7 lukkes nå og V-3 gjør-det samme. Ventilen V-4 åpnes og tillater luft å strømme gjennom ventilen V-4 til kammeret og ned gjennom ventilen V-2b for å tørke filmen og drive ut all væske fra'rørsystemet. De tanker som irme/iOlder ' fremkaller-, fikser- og rensevæske nedsenkes i et vann-bad 314 for styring av temperaturen.

Fig. 13 viser væskebehandlingssystemet for "fremkalling av fofoelektrcsolografjske filmer ved hjelp av en damp, slik som vist på blokkdiagrammet i fig. 8 eller 9- Det er vist skjematisk en fremgangsmåte ;"vr darnpfremstilling, noe som bare tjener som et eksempel. Darnpgeneraloreri er alltid i drift så. lenge apparatet er det, og den blåuer luft under trykk inn i en tank 320 gjennom en ventil V-8 til et flytende bad av den oppløsning som kreves fordampet og er opptatt i en beholder 322. Kontinuerlig virkende .er også en vakuumpumpe P-2 som har en vakuumstyreventil V-9 i væskeutløpsledningen med en port betegnet med "b" som er åpen til atmosfæren. Ved innstilling av de respektive åpninger ved "a"-.og "b"-stilling av ventilen V-9 kan den hastighet hvormed dampen flyter gjennom fremkallingskammeret reguleres. Når fremkallerdampen kreves ført gjennom fremkallingskammeret vil ventilen V-10 åpnes og la en strøm av damp fra damp-utviklingsbeholderen 322 gå gjennom fremkallingskammeret og gjennom og ut av vakuumpumpen. Når fremkallingskammeret ikke lenger trenger damp for å fremkalle den opptatte film vil en ventil V-10 åpnes til sin "b"-stilling og dermed tillate luft å strømme gjennom kammeret hvorved det blir klargjort for damp sammen med røret som leder derfra. Dampen tømmes ut ved hjelp av pumpen'P-2. Når innregistreringen nå skjer, vil ventilen V-9 åpnes til sin "b"-stilling og lukke for vakuumet som har vært trukket gjennom fremkallingskammeret, uten at det forlanges at vakuumpumpen skal stenges av .

Claims (2)

1. Apparat for bildedannelse på fotofølsom film, omfattende en anordning for fremføring av den fotofølsomme film etter en forutbestemt bane, et eksponeringssted som er plassert ved denne bane og som omfatter en anordning for å eksponere filmen for et strål-ingsmønster, et behandlingskammer plassert langs filmbanen etter eksponeringsstedet og forsynt med en åpning i kammerveggen som filmen blir ført forbi, samt en anordning for transport av minst ett flytende medium frem til kammeret hvor det flytende medium berører og påvirker en følsom side av filmen, karakterisert ved en trykkplate (52, 88) for filmens bakside, som er innrettet slik at den kan bevege seg mot berøring med filmens bakside, det vil si den side som vender bort fra filmens (20) føl-somme side som vender mot åpningen i kammeret, hvilket forårsaker et trykkanlegg mellom forsiden av filmen (20) og den del av kammeret (44,116) som danner åpningen,hvorved åpningen berores og dekkes av filmens forside, og som dessuten er innrettet slik at den berører baksiden av filmen i eksponeringsstedet (22) stort sett på samme-tid som den berører baksiden av filmen ved behandlingskainm-eret (44,116).

2. Apparat -i samsvar med krav 1 , karakterisert ved at det i trykkplaten (52,88) inngår en i og for seg kjent vakuumplate (56) for utflating av filmen på eksponeringsstedet.