NO128054B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved kontinuerlig laminering av et metall og en folie av termoplast.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører

en fremgangsmåte ved kontinuerlig laminering av et metall og en folie av termoplast, hvor plastfolien på forhånd er forsynt med spesiell finish, pregning, over-flatebelegning eller liknende, hvor lamineringen nødvendiggjør en oppvarming som i og for seg kunne skade plastfoliens forhåndsbehandling.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

er kjennetegnet ved kombinasjonen av følgende trekk: at metallet belegges med et klebemiddel på herdeplastbasis, det vil si av den art som herdner som følge av kjemisk reaksjon ved oppvarming, hvoretter metallet forvarmes så at det inntrer en begynnende herding av det på dette påførte klebmiddel, at plastfolien såvidt mulig holdes uoppvarmet inntil de to deler sammenpresses, og at laminatet umiddelbart etter sammenpressingen nedkjøles som i og for seg kjent ved direkte tilførsel av kjølevæske.

Det foretrukne klebemiddel er det som selges under varenavnet «Pliobond» av The Goodyear Rubber Company, og metallet og termoplasten er fortrinnsvis henholdsvis stål og polyvinylklorid.

Dersom det sammensatte stoff ikke

kjøles raskt ned med en gang etterat metallet og termoplasten er blitt presset sammen, er det stor fare for at varmen fra metallet vil heve temperaturen for termoplasten så meget at dette sistnevnte vil

miste sin form. Dette er særlig tilfelle der hvor mønstret polyvinylklorid brukes som

termoplast, fordi dersom polyvinylkloridet oppvarmes til for høy temperatur, vil det miste mønsteret.

Oppfinnelsen vil kunne forståes klar-ere ut fra den etterfølgende eksempelvise beskrivelse av en fremgangsmåte og et apparat for kontinuerlig fremstilling av et laminat av stål og polyvinylklorid, idet det henvises til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser skjematisk en laminerings-linje for fremstilling av laminat i baneform. Fig. 2 viser et sideriss som illustrerer apparatet for påføring av klebemidlet til stålet. Fig. 3 viser et frontriss av den ene side av laminatvalsene for sammenpressing av stålet og polyvinylkloridet. Fig. 4 viser et planriss av en skjære-anordning for avtrimming av kantene på dete polyvinylkloridbånd som er klebet fast til stålet. Fig. 5 illustrerer skjematisk i planriss et apparat for tilførsel av metallplater til lamineringslinj en. Fig. 6 viser et perspektivriss av et følerapparat som brukes i apparatet ifølge fig. 5. Fig. 7 illustrerer skjematisk en skjæreinnretning for oppskj æring av termoplasten mellom på hinannen følgende metallplater. Fig. 8 viser et sideriss i større måle-stokk av skjæreinnretningen ifølge fig. 7.

Idet det henvises til fig. 1, trekkes en stålbane 12 av fra en rull eller kveil 13 og føres deretter til et alkalisk avfettingsbad 14. Tilløpet til og utløpet fra badet 14 skjer gjennom slisser i badets sider, under for-utsetning av at det forefinnes tetteorga-ner 15 som hindrer væsken i å passere ut fra badet. Mulig væske som måtte passere ut av badet 14, oppsamles og pumpes tilbake til badet.

Etter å ha forlatt avfettingsbadet 14, passerer stålbanen 12 gjennom en vaske-innretning 16, hvor eventuelt gjenværende alkali fjernes. Vaskeinnretningen består av vannstråledyser 17 og avpressingsvalser 19 som er plasert vekselvis etter hverandre. Stålbanen løper deretter hen til et bad 20 inneholdende varmt vann, og dette bad er utformet på tilsvarende måte som badet 14.

Etter å ha passert gjennom et avpres-singsvalsepar 22, føres stålbanen 12 til en anordning 23 for påføring av et klebe-middelsjikt av avpasset tykkelse på banens 12 øvre flate. Det klebemiddel som brukes, er det som selges under varebetegnelsen «Pliobond» av The Goodyear Rubber Company. Selv om man ikke kjenner den nøy-aktige sammensetning for dette klebemiddel, antas det at dette inneholder ure-agert fenolformaldehyd, nitrilgummi og svovel. Den anordning (23) som påfører klebemidlet, vil bli beskrevet i nærmere detaljer i det etterfølgende.

Banen 12 med klebemidlet på over-flaten, passerer deretter gjennom en tørker 24 hvor oppløsningsmidlet i klebemidlet fjernes, og vandrer deretter til en ovn 25 hvor temperaturen for banen og klebemidlet heves til omtrent 230 til 240° C i løpet av et tidsrom på fra et halvt minutt opp til syv minutter. Denne temperatur er høyere enn den herdetemperatur som anbefales av fremstillerne av klebemidlet, men brukes fremfor den temperatur som anbefales, fordi man har fått bedre resultater. Denne temperatur ligger også et godt stykke over den temperatur hvor mønstret polyvinylklorid mister sitt mønster.

Etterat stålbanen 12 har forlatt ovnen 25, løper den hen til et valsepar 26, hvor den klebemiddelbelagte overflate på stålet påpresses en forhåndsfremstilt kontinuerlig bane 27 av polyvinylklorid. Polyvinylkloridet trekkes av fra en rull eller kveil 28 som er montert over valsene 26 og blir ikke forvarmet, bortsett fra den relativt svake strålevarme som kommer til det fra den varme ' metallbane 12. Når banen 12 kommer hen til åpningen mellom valsene 26, befinner den seg ved en temperatur som er lavere enn den temperatur den hadde ved utløpet av ovnen 25, men dens temperatur er fremdeles høyere enn den temperatur hvor polyvinylkloridet mister sitt mønster. Følgelig tas det skritt til å ned-kjøle den kombinerte bane av plast og stål med en gang den har passert gjennom og er blitt presset sammen av valsene 26. Disse nedkjølingsorganer består i vannstråledyser 29, 30 som ligger henholdsvis over og under den plastbelagte bane. Strålene 29 er rettet innad henimot utløpssiden av åpningen mellom valsene 26, og er arrangert slik at en vandrende dam av vann dannes ved 32 på den øvre flate av plasten som forlater valsen. Strålene 30 rettes mot undersiden av stålbanen 12 i en retning bort fra valsene 26. Valsene 26 og det tilknyt-tete apparatur vil bli beskrevet nærmere i det etterfølgende.

Den nedkjølte laminatbane løper gjennom et par gummiavpressingsvalser 33 hen til en anordning 34 for lufttørking av stålbanen. Til slutt løper den tørkede laminatbane gjennom en skjæreinnretning 35, hvor de overlappende ender av plasten trimmes av, og hen til et oppkveilingsapparat 36. Oppkveilingsapparatet 36 drives av en frik-sjonskobling (ikke vist), så at man får et jevnt trekk i den bane som trekkes gjennom det apparat som er beskrevet foran.

Selv om det foretrekkes å bruke en temperatur på 240 til 250° C for herding av klebemidlet i ovnen 25, kan det brukes en temperatur mellom 200 og 260° C. På det tidspunkt da banen 12 når hen til valsene 26 hvor polyvinylkloridet fastklebes til stålbanen ved hjelp av klebemidlet, kan temperaturen på stålbanen ha falt endel, men forutsatt at den holder seg over omtrent 180° C, vil klebemidlet fremdeles være tilstrekkelig klebrig til å sikre en god forbindelse mellom polyvinylkloridet og banen 12. 180° C er et godt stykke over den temperatur hvor polyvinylkloridet mister sitt mønster, og det er av denne grunn at polyvinylkloridet ikke forhåndsoppvarmes in-nen det fastklebes, og at nedkjøling fore-tas like etter fastklebingen. Et laminat fremstillet ved den fremgangsmåte som er beskrevet foran, kan dyptrekkes, og etter en slik behandling vil plasten ikke skalle av fra stålet, selv ikke når dette holdes i kokende vann i mange timer.

Som illustrert i fig. 2, består appara-turen 23 for påføring av klebemidlet, av en første valse 40 opplagret i faste lågere, og denne valse dypper nedi et bad 41 av det væskeformede klebemiddel 42 og roterer med sin overflate liggende like ved og løp-ende med samme omkretshastighet som en annen valse 43. Valsen 43 roterer nær ved en klebemiddelpåføringsvalse 44, hvis lågere er faste. Strimmelen 12 passerer mellom valsen 44 og en nedre valse 45.

Valsene 40, 43 og 44 drives av avpres-singsvalsene 22, som antydet med den strekpunkterte linje 46 i fig. 1. Valsen 44 drives i en retning motsatt bevegelsesretningen for banen 12, og likeledes motsatt bevegelsesretningen for omkretsen på valsen 43. Hastigheten for overføring av klebemidlet fra valsen 43 til valsen 44 og følgelig til banen 12, kan reguleres ved regulering av avstanden mellom valsene 40 og 43. For å oppnå dette, kan lagerne 47 for valsen 43 beveges ved å skru inn skru-ene 48, 49 mot fjærkraften fra gummi-puter 50, 52 som ligger mellom lageret 47 og innerveggene i en lagerholder 53.

Den nedre valse 45 drives også av ut-pressingsvalsene 23, men i samme omkrets-retning som banen 12. Valsen 45 kan reguleres med hensyn på avstanden mellom denne valse og valsen 44 så at denne avstand svarer til baner av forskjellig tykkelse, og den kan dessuten reguleres side-veis for å unngå kontakt med valsen 44, dersom strimmelen har en bredde som er vesentlig mindre enn lengden for valsene 44, 45. Regulering av valsen 45 i de to ret-ninger utføres ved å påvirke settskruer 54 som løper gjennom et lagerhus 55 og ligger an mot lageret 56 for valsen 45.

Idet det nå henvises til figurene 1 og 3, omfatter lamineringsapparaturen, som allerede nevnt, et valsepar 26. Det er viktig at intet av vannet fra strålene 29, 30 får passere hen til innløpssiden for valsene 26, og derved nedkjøle den varme strimmel 12. For å oppnå dette har den nedre valse 26 en overflate av stål som holdes ufruktbar ved å fette dens overflate, eller ved å blankfornikle eller forkromme den. Denne stålvalse roterer i kontakt med en avpres-singsvalse 58 belagt med gummi eller neopren.

Den øvre valse 26 er også belagt med gummi eller neopren, og roterer i kontakt med en stålvalse 59 av liten diameter som understøttes av en annen stålvalse 60 av vesentlig større diameter, idet diameterne for valsene 59 og 60 for eksempel kan være henholdsvis 25 og 75 mm. Valsene presses sammen av en fjærbelastet stang 61. Trykket pr. flateenhet i åpningen mellom valsen 59 og den øvre valse 26 er vesentlig større enn den tilsvarende verdi i åpningen mellom den øvre valse 26 og banen 12, og følgelig er det en større motstand mot passasje av vann gjennom åpningen mellom valsene 59, 26, enn det er mellom den øvre valse 26 og selve banen. På denne måte hindres enhver oppsamling av vann på innløpssiden, noe som ellers kunne inter-ferere med lamineringsprosessen.

I den hensikt å hindre vann fra den øvre stråledyse 20 i å løpe rundt endene på valsene 26, er fjærbelastede flate plater 63 innrettet til å presses mot endene på de to valser 26 og valsen 58. Platene 63 presses mot endene av valsene av et komprimert sjikt av gummi 64, som når dette ønskes, kan erstattes av fjærer.

Det har allerede vært nevnt det trekk at bredden for polyvinylkloridbanen over-skrider bredden på stålbanen 12, og at den førstnevnte bane løper ut forbi begge side-kanter på den sistnevnte bane. Dette med-virker også til å hindre væske i å passere hen til innløpssiden for valsene 26, fordi undersidene av kantene på polyvinylkloridbanen ikke fuktes.

Kanttrimmingsanordningen 35 er illustrert i nærmere detaljer i fig. 4. Som vist deri inneholder denne knivanordning to sirkelskjæreblad 65, 66 som begge er av herdet stål og er utstyrt med en ringformet skjæreegg 67. Bladene 65, 66 er montert rundt en drevet aksel 68 og har koniske boringer 69, slik at hvert av dem kan bringes til en skråstilling med hensyn til akselen 68. Hvert blad 65, 66 er med klebemiddel fastgjort til den ene ende av en hylse 70 av skumgummi, hvis annen ende på tilsvarende måte er festet til en flens 72 fastgjort til akselen 68 så at den kan rotere med denne men kan reguleres langsetter akselen 68. Flensene 72 er normalt plasert på akselen 68 slik at hylsene 70 står under trykk, og skjæreeggene 67 presses mot kanten på stålbanen 12 og følger uregelmessigheter i denne banes kanter.

Når disse knivblad 65, 66 roterer, sam-virker de med kantene på stålbanen 12 med skjærevirkning, og skjærer rent og pent av de overhengende kanter 73 på polyvinylkloridbanen som hefter ved den øvre flate på stålbanen 12. Under dette arbeidstrinn bæres banen 12 av et par valser 74, 75 (fig. 1) som ligger på motsatte sider av skjærebladene 65, 66.

For at skjærebladene 65, 66 skal kunne føres fra hverandre for innføring av for-en den på en ny banestrimmel 12 mellom dem, forefinnes det mellom to gjengete aksler 76, 77 parallelt med akselen 68 et par skiver 78, 79, som ligger rundt akselen 68 like ved dens innad fremspringende

ender på bladene 65, 66. Skiven 78 bæres av muttere 80 som er skrudd inn på de

øvre partier av akslene 76, 77, mens skiven på tilsvarende måte bæres av muttere 82 på de nedre partier av de samme aksler. De øvre og nedre partier av akslene 76, 77 har henholdsvis høyregj enger og venstregj enger, og akslene 76, 77 er koblet sammen over en kjedetransmisjon 83, så at akslene, når de dreies, fører skivene 78, 79 bort fra hverandre og presser bladene 65, 66 bort fra kantene på banen 12 mot trykket fra hylsene 70.

Dersom banen 12 er så bred og tynn at den er tilbøyelig til å bukte seg ved det trykk som utøves av bladene 65, 66, kan banen holdes av et par gripevalser som er plasert direkte foran skjæreinnretningen, eller det trykk som utøves mot bladene kan reduseres ved å omregulere stillingen for flensene 72.

Ifølge den foranstående beskrivelse blir banen 12 bare belagt med klebemiddel på den ene side. Et belegg av klebemiddel kan også påføres på den annen side, og dette belegg kan brukes til å klebe fast en annen bane av polyvinylklorid til den annen side av stålbanen, så at stålet belegges på begge sider med termoplast. Eventuelt kan plastbanen påføres bare på den ene side, mens det herdete klebemiddel på den annen side kan virke som beskyttelsesbe-legg for det blottlagte stål.

Det må også understrekes at banen 12 kan være laget av et annet metall enn stål, for eksempel hvitblikk, elektroplettert plate, varmdyppet galvanisert plate, samt aluminium, og at polyvinylkloridbanen kan erstattes av kontinuerlige baner av andre syntetisk fremstilte termoplaster av liknende art. På tilsvarende måte er det mulig å bruke andre klebemidler av fenol-elastomertypen istedenfor det hittil foretrukne, selv om man for tiden foretrekker «Pliobond». Likeledes kan metallbestand-delen i laminatet istedenfor å være i kontinuerlig strimmelform eller baneform, være i form av metallplate, særlig stålplater.

Når det brukes stålplater, lar man polyvinylklorid-utgangsproduktet fremdeles være i kontinuerlig baneform, hvorved det laminat som kommer ut av laminer-ingsvalsene 26 løper ut som en kontinuerlig bane av plast som er fastklebet til platene, mens disse ligger atskilt fra hverandre over en kort avstand. Deretter blir plasten mellom på hinannen følgende plater over-skåret, for å atskille laminatplatene.

Når man skal belegge metallplater, blir den anordning som påfører klebemidlet endel modfisert, idet avstanden mellom valsene 43 og 44 senkes til null, hvorved klebemidlet virker som smøring mellom valsene og hindrer derved hakkdannelse i platene, og valsene 40, 43, 44 drives av den nedre valse 45, som i denne hensikt er gummibelagt.

For at metallplatene skal kunne løpe gjennom lamineringslinjen i passende avstand fra hverandre og uten overlapping, brukes det apparat som er vist i figurene 5 og 6 for tilførsel av platene til linjen. Dette apparat omfatter et skråttstillet valsebord 80, hvis valser 81 bringes til å forløpe svakt skrått til en rett vinkel med kanten 82 på bordet. Platene 83 vandrer følgelig hen til kanten på valsebordet som vist ved den strekete linje 84, og rettes derved inn etter tilførselsretningen, uan-sett hvorledes de opprinnelig er blitt plasert på bordet. Platene føres av valsebordet henimot et par drevete tilførselsvalser 85, som er innrettet til å gripe fatt i og å trekke platene avgårde. Et tilsvarende par til-førselsvalser 86 er plasert bak det første par i en avstand som er mindre enn en platelengde, så at når en plate føres ut av de første tilførselsvalser 85, gripes den, og tilførselen fortsettes av det annet par til-førselsvalser 86.

En tykkelsesmåleinnretning 87 ligger mellom parene av tilførselsvalser og har et kontaktpar som normalt er sluttet, men som åpner seg når den avføler en dobbelt platetykkelse, som følge av at to på hinannen følgende plater har overlappet hverandre. Kontaktene er koblet inn i en krets som kontrollerer driften av det første par tilførselsvalser 85 på en slik måte at driften stoppes, dersom kontakten åpnes. Som følge herav blir de første tilførselsvalser 85 stoppet, dersom to på hinannen følgende plater overlapper hinannen, og de neste tilførselsvalser 86 fører den forreste plate fremover, inntil dens bakre ende forlater

den bakerste plate. Driften av det første

valsesett 85 startes deretter opp igjen for

å tilføre den annen plate bak og i ikke overlappende stilling i forhold til den før-ste plate. Dersom det er ønskelig at det skal være en markert åpning av en bestemt lengde mellom på hinannen følgende plater, utstyres den krets som kontrollerer de første tilførselsvalser 85 med en tidsfor-sinkelsesbryter, så at driften av de første tilførselsvalser først begynner igjen etter et avpasset tidspunkt etterat den førende plate har forlatt valsebordet.

På denne måte følger platene etter hverandre uten mellomrom eller med et bestemt, fast mellomrom. For å oppnå dette sistnevnte legges hver plate på valsebordet like før den foregående plate har forlatt de første tilførselsvalser, så at overlapping av på hinannen følgende plater nødvendig-vis må bli resultatet. Tykkelsesmåleren vil da sikre at avstanden mellom på hinannen følgende plater holdes så stor som ønsket.

Denne tykkelsesanordning 87 er vist i fig. 6 og består av to følerhjul 88, 89 som bæres på aksler 90 som løper vinkelrett mot platenes bevegelsesretninger og som er dreibart montert på to armer 92, 93, som er hengslet sammen over en hengselaksel 94 som er festet til valsebordet 80. Armene på hengslet presses sammen av en fjær 95, og bærer samvirkende kontakter 96 som er plasert slik at de lukkes sammen når det forefinnes en eneste plate mellom hjulene 88, 89, og åpner seg når det er minst to, plater mellom dem. Bgge armene 92, 93 i: hengslet kan dreie seg fritt om aksen, så! at hjulene 88, 89 sammen kan følge planet for banen, uten at kontaktene 96 åpner seg.

Overskj æringen av polyvinylkloridbanen mellom påhinannen følgende plater kan, skje mens banen beveger seg fortløpende fremover ved hjelp av det apparat som er vist i figurene 7 og 8. I fig. 7 er et påhinannen følgende par plater vist ved 83 og 83A, forbundet med hverandre over en stripe av polyvinylklorid 27, og et skjære-blad 98 som står i rett vinkel til bevegelsesretningen for banen 27, er plasert på en arm 99 som er montert under banens løp, og løper skrått til bevegelsesretningen for banen under en viss vinkel. Bladet 98 drives langsetter armen 99 og tilbake igjen av en elektrisk motor 100; for eksempel kan armen 99 være gjenget og rotasjons-drevet av motoren 100, og skjæreanordningen kan være montert på en vogn 102 som står i gjengeforbindelse med armen. Hastigheten for motoren 100 er slik avpasset at hastighetskomponenten for bladets S8 bevegelse i samme retning som banen 27 er lik bevegelseshastigheten for selve banen 27. Med andre ord skal cosinus til oven-nevnte vinkel være lik forholdet mellom hastigheten for banen 27 og hastigheten for skjæreanordningen 98 langsetter dens arm 99.

Motoren 100 styres av selve metallplatene 83, så at skjæreanordningen 98 virker i tidsrommene mellom på hinannen følgende plater. For å oppnå dette er et par elektriske følere 103 plasert under platen for derved å ligge an mot innersiden på platene. De to følere 103 ligger et lite stykke i avstand fra hverandre i banens bevegelsesretning, og er koblet til et relé

104 som kontrollerer strømtilførselen til motoren. Når begge følere 103 ligger an mot samme plate, tilføres ikke motoren strøm, men når den elektriske forbindelse som platen normalt gir, avbrytes mellom følerne, det vil si når en åpning mellom to på hinannen følgende plater passerer mellom følerne, tilføres motoren 100 strøm og driver da skjæreanordningen 98.

Under skjæreanordningens forover-rettede bevegelse, overskj æres plastbanen. Når skjæreanordningen reverseres, svinges den ned under den påfølgende metallplate, og blir følgelig ikke skadet av platen. For å oppnå dette dannes skjæreanordningen av to faste knivblad 105 og 106 som ved 107 er svingbart opplagret på en arm 108 som er festet til skjærevognen 98. Svingeforbindelsen gjør det mulig for bladene å svinge nedad under nivået for platen. På den annen side er armen 108 utstyrt med en stopper 109 som hindrer bakoverrettet bevegelse av knivene under skjæreoperasjonen. Det forefinnes en fjær på svingeakselen som normalt presser knivene mot stopperen 109. For å lette bladenes 105 og 106 bevegelse på undersiden av metallplatene 83 under tilbake-føringsbevegelsen for vognen 102, er et lite hjul montert ved den øvre ende av det øvre knivblad 105, så at det kan løpe an mot undersiden av platene.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved kontinuerlig laminering av et metall og en folie av termoplast, hvor plastfolien på forhånd er forsynt med spesiell finish, pregning, over-flatebelegning eller liknende, og hvor lamineringen nødvendiggjør en oppvarming som i og for seg kunne skade plastfoliens forhåndsbehandling, karakterisert ved kombinasjonen av følgende trekk: at metallet belegges med et klebemiddel på herdeplastbasis, det vil si av den art som herdner som følge av kjemisk reaksjon ved oppvarming, hvoretter metallet forvarmes så at det inntrer en begynnende herding av det på dette påførte klebemiddel, at plastfolien såvidt mulig holdes uoppvarmet inntil de to deler sammenpresses, og at laminatet umiddelbart etter sammenpressingen nedkjøles som i og for seg kjent ved direkte tilførsel av kjølevæske.

2. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at den klebemiddelbelagte metallplate oppvarmes til en temperatur fra 200° C til 260° C for å herde klebemidlet delvis, og at den, inntil lamineringen skjer, holdes ved en temperatur på minst 180° C.

3. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 1 eller 2, karakterisert ved at laminatet vandrer stort sett horisontalt gjennom trykkvalsene med termoplast-banen øverst, mens den raske nedkjøling oppnåes ved påsprøyting av kjølevæske på begge overflater i laminatet etterhvert som dette kommer ut fra trykkvalsene, idet den kjølevæske som sprøytes på den øvre flate danner en dam av væske på denne, sam-tidig som passasje av kjølevæske til inn-løpssiden for trykkvalsene hindres, og at plater presses mot endene av de to valsene for derved å hindre passasje av vann fra utløpssiden og hen til valsens innløpsside.

4. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge påstand 3, karakterisert ved at den valse som er i kontakt med metallet, har en ikke-fuktbar ståloverflate og ligger an mot en gummibelagt valse, mens den valse som er i kontakt med termoplasten, er gummibelagt og ligger an mot en stålvalse.

5. Anordning i samsvar med påstand 4, karakterisert ved at den sistnevnte stålvalse har liten diameter, og på oversiden ligger an mot en stålvalse av stor diameter.

6. Fremgangsmåte i samsvar med en av påstandene 1 til 3, karakterisert ved at metalldelen er i form av atskilte stålplater som tilføres kontinuerlig og med en viss innbyrdes avstand, mens termo-plastbanen er i form av en kontinuerlig strimmel, idet de på hinannen følgende plater atskilles ved overskj æring av den mellomliggende termoplast.