NO128037B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for fremkalling av

et latent elektrostatisk bilde.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremkalling av et latent elektrostatisk bilde, omfattende dannelse av et belegg av magnetisk.fremkallermateriale som inneholder en magnetisk komponent, og en:elektroskopisk komponent, på en magne-

tisk transportanordning og transportering av fremkallermateriale til det latente bilde..

Videre vedrører oppfinnelsen et apparat for gjennomføring av: fremgangsmåten, omfattende et trau for oppbevaring av et forråd av magnetisk tonermateriale, en.magnetisk transportinnretning.beregnet på bevegelse.i en bane forbi dette trau og en drivinnretning for bevegelse- av ■ den., magnetiske'transportinnretning forbi trauet, hvorved et fremkaller-belegg av magnetisk-tonermateriale kan dannes på .den magnetiske transportinnretnings ■. overflate •■'

Ved xerografisk reproduksjon er det'vanlig å danne et .elektrostatisk bilde på en følsomgjort overflate. En måte å gjøre;: dette ' på-' er- ;å lade en f ot b ledende \ 'isolerende flate og så :s'ele'ktivt utlade denne ved eksponering for et 'mønster av aktiverende stråler, som for- eksempel beskrevet :i US-patentskrift 2.297.691. Enten .det elektrostatiske' ladningsmønstér dannes på denne eller-■..hvilken- som-, helst annen måte, fremkalles vanligvis.det elektrostatiske,låd-; ■ . ningsmønster ved' på:f:øring av et elektroskopisk materiale ved elektrostatisk tiltrekning, hvorved det dannes et synlig bilde av elek-troskopiske partikler svarende til det elektrostatiske bilde. En-vanlig fremgangsmåte f or., påføring av .f remkall.eren på det elektrostatiske bilde er beskrevet i US-patentskrift 2.:6l8.. 552 og. omfatter å drysse et findelt ^ farget materiale, kalt en "toner",.. avsatt på et noe grovere materiale, kalt en "bærer",.i form av en kaskade over det elektrostatiske billedområde..Toneren og bæreren som gnies mot hverandre under kaskadepåføringen, meddeler en elektrostatisk ladning til hverandre ved triboelektrisk ladning. Når en bærerpartikkel, som på sin overflate bærer motsatt ladete tonerpartikler, drysses over et område av billedflaten som har en elektrostatisk ladning, utøver ladningen på billedflaten en større tiltrekning på tonerpartiklene enn hva bæreren gjør og følgelig holdes tonerpartiklene tilbake av de ladete billedområder og skilles fra bærerpartiklene. Bærerpartiklene som er motsatt ladet og har et større bevegelsesmoment, vil ikke holdes tilbake på den xerografiske plates ladete områder. Når en tonet bærerpartikkel beveger seg over et ikke-ladet område av platen, er bærerpartiklenes elektrostatiske tiltrekning overfor tonerpartiklene tilstrekkelig til .å holde tonerpartiklene tilbake på bærerpartiklene,. hvorved avset-ning i slike områder hindres, idet bærerpartiklenes bevegelsesmoment bærer både toner-- og bærerpartiklene forbi disse områder.

Den overfor■nevnte fremgangsmåte, som er blitt kalt "kaskade-bærerfremkalling", har et høyt fremkallingsspillerom og er spesielt bemerkelsesverdig ved at den gir bilder fri:for bakgrunnsavsetninger. Dessuten er fremgangsmåten pålitelig, arbeider med høy effektivitet og kan lett omdannes for å gi enten positive eller motsatte, reproduksjoner av:originalen som skal kopieres.'Fremgangsmåten har imidlertid visse begrensninger. Kaskadefremkallingen gir således liten eller ingen sammenhengende' områdedekning, det vil si sammenhengende fargete områder, som for eksempel dannet av blokkbokstaver fremkalt bare rundt omkretsen etterlatende et hvitt eller ikke-fremkalt område i midten. Da man i vesentlig grad er avhengig av tyngdekraftens hjelp for å bevege bærerne over den billedbærende flate,-krever fremgangsmåten relativt store bærerpartikler for opp-nåelse av beste resultater. Under anvendelse av kaskadefremkalling med høye hastigheter utsettes den fotoledende flate for uønskete høye friksjonspåkjenninger og det samme gjelder fremkallingsmateri-alene såvel som utstyret som behøves for frembringelse av fremkal- • lermaterialets kaskadebevegelse. Méd andre ord kreves under bruken av to-komponents fremkallermateriale ved høye hastigheter svake anslag av fremkallermaterialene mot den fotoledende flate og tett kapslete fremkallingsapparater for å hindre spredning og tap av tonerpartikler og de vanlige' bærerpartikler. Dessuten er der en tendens til at mindre bærerpartikler vil bli holdt tilbake på platen og dermed bringe forstyrrelser ved overføring av tonerbildet.

Nær beslektet med kaskadebærerfremkallingen er den magnetiske "børste"-fremkalling som beskrevet i US-patentskrift rir. 2.832.3II. Ved denne fremgangsmåte velges en granulær bærer som har ferromagnetiske egenskaper og som velges i forhold'til toneren i en triboelektrisk serie slik at toneren og bæreren meddeles den forønskete elektrostatiske polaritet som i kaskadefremkallingen.

Ved innføring av en magnet i en slik blanding av toner og magnetisk, granulært materiale innretter bærerpartiklene seg langs mag-netens kraftlinjer og antar et børsteliknende mønster. Tonerpartiklene er elektrostatisk belagt på overflaten av de granulære, magnetiske bærerpartikler. Fremkallingen skjer som ved regulær kaskadebærerframkalling ved å bevege magneten over flaten som bærer det elektrostatiske bilde slik at "buster" av den magnetiske børste kommer i kontakt med flaten som bærer det elektrostatiske bilde.

Magnetisk bærerfremkalling gir god dekning av sammenhengende områder og er utmerket egnet for maskinell utførelse på grunn av fremkallingssystemets større kompakthet og uavhengighet av tyngde-kraften som begrenser kaskadebærersystemet til rundt en roterende trommel. Mot disse fordeler har den magnetiske fremkalling en iboende mindre effektivitet enn kaskadefremkallingen. Ved magnet-fremkallingen kommer bare en del av "børsten" i kontakt med den ■ billedbærende flate . Dessuten begrenser det magnetiske felt bærerpartiklenes bevegelse, noe' som bringer forstyrrelse i de- indivi-duelle tonerpartiklers glatte rulling over billedflaten. En følge av dette.er at det generelt er nødvendig med større konsentrasjon av tonerpartikler ved den'magnetiske1bærerfremkalling. På grunn av dette og på. grunn av de elektriske-egenskaper som resulterer 'i sammenhengende qmrådedekning, gir fremgangsmåten en høyere .bak-grunnsavsetning og ..karakteriseres generelt ved dårligere fremkal-lirigsspillerom.

Som følge av disse, fremkallingsfremgangsmåter .dannes bil:,der

av tonerpulyer, og tonerpulveret som forbrukes, må ..erstattes i tilnærmet samme forhold som. det forbrukes ved hjelp av kompliserte mateinnretninger. Forskjellige forsøk har vært gjort for å finne frem til en en-komponents fremkallingsmetode hvor tonerpartiklene kunne brukes uten bærerpartikler, men hittil har .slike forsøk ikke vært tilstrekkelig vellykkete.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å muliggjøre

høy billedkvalitet ved meget høye.fremkallingshastigheter under anvendelse av et minimum av fremkallermaterialer, mekaniske.deler og utstyr og således i høy grad redusere slag- og friksjonsslita-

sje på den lysmottakende plate og fremkallermaterialet, samt å

fjerne behovet for regulering av tonerkonsentrasjon i en fremkaller-blanding i forhold til den forbrukte mengde.

Dette muliggjøres ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som kjennetegnes ved at fremkallermaterialet foreligger i form av en toner, at en jevn ladning påføres beleggets flate, at en del av det.ladete fremkallerbelegg avbøyes ved hjelp av en deflektor nær opptil det latente bilde, samt at deflektoren oscilleres.

Apparatet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved en ladeinnretning plassert, i transportinnretningens, bane for påføring av fremkallerbelegget av en elektrostatisk ladning, .en avbøyningsinn-retning plassert i transportinnretningens bane i en fremkallingssone for avbøyning i det minste av et ladet, fremkallerbelegg. når det dannes på transportinnretningen til umiddelbar nærhet med et latent elektrostatisk bilde.når den anbringes i, fremkallingssonen, samt en innretning for.oscillering av avbøyningsinnretningen i en retning på tvers av transportinnretningens bane for å frembringe

en bølgebevegelse i fremkallerbelegget under fremkalling av det latente bilde.

En foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen er vist i de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 er et skjematisk snitt av en typisk xerografisk reproduseringsmaskin omfattende prinsippene ved foreliggende oppfinnelse . Fig. 2 er et sidesnitt . av fremkallingsapparate.t ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et endesnitt av fremkallingsapparatet tatt langs linje 3-3 i fig. 2. Fig. l\ er et forstørret riss av en innsirklet del av fig. 3-Fig. 5 er et isométrisk riss av fremkallingsapparatet med deler skåret bot.

For en generell forståelse av en typisk xerografisk fremgangsmåte innbefattende oppfinnelsen vises til fig. 1 hvori forskjellige komponenter av et typisk system er skjematisk fremstilt.. Som i alle xerografiske systemer projiseres et lysbilde av en ori-ginal som skal reproduseres,- mot den følsomgjorte overflate av en xerografisk plate for dannelse av et elektrostatisk, latent bilde på platen. Deretter fremkalles det latente bilde med et fremkaller-tonermateriale som har den samme eller motsatte ladning, avhengig, av om reproduksjonen skal være negativ-til positiv eller positiv-til-positiv, under dannelse av et xerografisk pulverbilde svarende til det latente bilde på plateoverflaten. Pulverbildet blir så elektrostatisk overført til en bærende flate som for eksempel et papirark eller liknende hvortil det smeltes og dermed permanent festes til det bærende underlag.

For formålene med foreliggende beskrivelse inneholder den xerografiske reproduseringsmaskin en eksponeringsstasjon hvor et lys- eller strålingsmønster av et dokument 10 som skal reproduse-res, projiseres ved hjelp av en linse 11 mot en elektrostatisk flate, slik som en xerografisk trommel 12.

Den xerografiske trommel,er demonterbart festet til en aksel

13 montert på passende lagre i maskinrammen og drives i retning mot urviseren av en motor med en konstant hastighet som er propor-sjonal med avsøkningshastigheten for dokumentet som skal reprodu-seres, hvorved trommelens omkretshastighet blir lik bevegelseshas-tigheten til det projiserte lysbilde av dokumentet. Trommeloverflaten omfatter et lag fotoledende materiale på et ledende underlag som er følsomgjort før eksponeringen ved hjelp av en koron.a-utladningsinnretning 14. -

Eksponeringen- av trommelen ved hjelp av dokumentlysbilde.t. utlader det fotoledende lag i de områder som er truffet av. lys, hvorved det blir tilbake på trommelen et elektrostatisk, latent bilde i én form svarende til lysbildet projisert fra dokumentet. Når trommelflaten- fortsetter sin rotasjon,- passerer det elektrostatiske,'latente- bilde gjennom en:fremkallingsstasjon hvori det er plassert et f remkallingsapparat 16- ifølge fore liggende oppfin-.--nélse, noe som vil bli beskrevet i det følgende.

Umiddelbart etter .fremkallingsstasjonen er billedoverførings-stasjonen..plassert-, hvilken omfatter et par,, ruller. 18 for å holde et bærende underlag i form av en papirbane P mot trommeloverflaten for å motta det fremkalte xerografiske pulverbilde fra trommelen.. Banen P beveges synkront med trommelens rotasjon.ved hjelp av en mottaksrull 20'som trekker den bærende papirbane P fra en tilfør-selsrull 2. En egnet drivmekanisme (ikke vis.t) er forbundet med trommelen 12 for å meddele denne en kontinuerlig rotasjonshastig-het. Denne drivmekanisme kan være forbundet med mottaksrullen 20 for rotasjon av denne og dermed frembringe bevegelse av. banemate-rialet P i samme omkretsretning og samme hastighet som trommelens omkretsflate. Por å sikre lik bevegelse av de to, belegningsflater, kan en egnet programmeringsinnretning anvendes for frembringelse av kontinuerlig, synkron bevegelse av disse flater.

Overføringen av det xerografiske pulverbilde fra trommeloverflaten til overføringsmaterialet utføres ved hjelp ,av en koro-naoverføringsinnretning 23 som er plassert ved kontaktstedet mellom overføringsmaterialet og den roterende trommel. Koronaoverfø-ringsinnretningen 23 er tilnærmet lik koronautladningsinnretningen 14 ved at den omfatter et arrangement av en eller flere koronaut-ladningselektroder som energiseres fra en passende høytspentkilde og strekker seg tversover trommelflaten og er tilnærmet omsluttet av en skjerm.

Under drift tiltrekker det elektrostatiske felt, skapt av koronautladningsinnretningen 23 med passende polaritet, seg tonerpartiklene omfattende det xerografiske pulverbilde fra trommeloverflaten og bringer den til,å løfte elektrostatisk på overførings-måter ialets overflate.

Umiddelbart etter billedoverføringsstasjonen føres overfø-ringsmaterialet til en fikseringsinnretning i form av en smeltean-ordning 25 hvor det fremkalte og overførte xerografiske pulverbilde på arkmaterialet.P blir permanent festet til arkmaterialet. Etter fastsmelting leveres fortrinnsvis det ferdige bilde fra apparatet på et passende sted for oppsamling utenfor maskinen.

Den neste og siste stasjon i maskinen er en trommelrensesta-sjon hvori er plassert en korona-forrenseinnretning 26 lik koronautladningsinnretningen 14 med passende polaritet, negativ for positiv-til-positiv reproduksjonsmåte og positiv for negativ-til-positiv reproduksjonsmåte, for påføring av en elektrostatisk ladning på trommelen og gjenværende pulver heftende til denne for å medvirke til en effektiv fjerning av pulveret, samt en trommelrense-innretning under sug i form av en roterende børste 27 beregnet på

å fjerne eventuelt gjenværende pulver på den xerografiske trommel.

Generelt utføres den elektrostatiske ladning av den xerografiske trommel for forberedelse :til ekspoheringstrinnet, og den elektrostatiske ladning av den bærende flate for overføring av det tonete bilde ved hjelp av koronautladningsinnretningene, hvorved elektrostatisk ladning av størrelsesorden' fra 700 til 1.000 volt måles på de respektive flater i hvert tilfelle. Selv om hvilken som helst av et antall typer koronautladningsinnretninger kan brukes, brukes fortrinnsvis en koronautladningsinnretning av den type som er beskrevet i US-patentskrift nr. 2.836.725, både for koronautladningsinnretningen 14 og koronaoverføringsinnretningen '23, hver av hvilke festes til passende ramme-elementer i maskinen og forbindes med en passende elektrisk strømkrets.

I fig. 2-5 er fremkallingsapparatet 16 ifølge oppfinnelsen vist mer detaljert. Fremkallingsapparatet. omfatter en ramme -50 på hvilken det er anbragt et trau 51 som inneholder et forråd av magnetisk tonermateriale 53- Det magnetiske tonermateriale er fremstilt av to komponenter hvorav den ene er magnetiske partikler og den annen er et elektroskopisk markeringspulver bestående av en harpiks. Hvilken som helst egnet elektroskopisk markeringsharpiks i pulverform kan brukes, slik som for eksempel den beskrevet i US-patentskrift nr. 2.618.551, 2.618.552 og 2.638.416.

Den magnetiske komponent bør være et materiale som reagerer

på et lav- eller høyfrekvent magnetisk felt slik at det lett over-fører det eléktroskopiske bindemiddel, og fortrinnsvis kan oppvar-mes slik at fremkallerens eléktroskopiske komponent smelter eller flyter og- festes til overføringsmaterialet. Magnetiske materialer egnet for formålet med foreliggende oppfinnelse er magnetjern og dets legeringer, slik-som nikkel-jernlegeringer, nikkel-kobolt-jernlegeringer.og magnetiske oksyder, slik som-hematitt (Fe20^) og magnetitt (Fé^O^) samt ferromagnetiske ferriter. Kobolt og dets legeringer:er også brukbare, som for eksempel aluminium-nikkel-kobolt, kobber-nikkel-kobolt- og kobolt-platina-mangarilegéringer. Dessuten kan andre legeringer'som visse magnetiske legeringer av aluminium,"sølv", kobber, magnesium-og mangan brukes méd tilfredsstillende resultater. Disse materialer kan'tilsettes alene eller i blandinger .med den eléktroskopiske pulverkomponent .■ Et foretrukket

magnetisk materiale omfatt.er jernoksydpartikler tilgjengelig under varebetegnelsen "I.R.N.100".

Den .magnetiske komponent b-ør være. findelt da dette .muliggjør . at den lett-blandes eller belegges med .den eléktroskopiske binde-middelkomponent og i.høy grad øker dens pigmentverdi.

Den magnetiske komponent bør.være tilnærmet.belagt med eller fast festet til en relativt stor mengde, områdevisj av den eléktroskopiske komponent for at pulveret lett kan påvirkes av og frem-kalle elektrostatiske bilder, idet den magnetiske komponent selv ikke må være istand til å tiltrejjes av elektrostatiske ladninger og i seg selv ikke fremkalles. Partikkelstørrelser på fra 1 til 20 mikron er funnet tilfredsstillende .for fremstilling av gode, klare, dekkraftige bilder..

Det bør være tilstrekkelig harpiks tilstede i sammensetningen slik at harpiksen som inneholder den magnetiske komponent, vil reagere på de elektrostatiske ladninger på.platen og dermed frem-kalle et bilde selv om den magnetiske komponent ikke er elektroskopisk. Dessuten bør det være tilstrekkelig harpiks tilstede til å fastholde den magnetiske del når pulveret er overført og fiksert. Det magnetiske materiale bør være tilstede i en mengde som er tilstrekkelig til å reagere på det magnetiske felt og til å bære harpiksen gjennom et slikt felt, såvel- som å ha en masse eller et vo- ' lum til under innflytelse av et høyfrekvent elektromagnetisk felt

å ha tilstrekkelig varme til. å smelte harpiksen eller bringe den til å flyte. Det er funnet at forholdet harpiks eller bindemiddel til den magnetiske komponent kan variere fra 19:1 til 2:3. Por å oppnå de beste resultater bør der være minst 20 vektsprosent mag-netpartikler, men ikke over 70 vektsprosent, idet høyere mengder kan inneholde for lite bindemiddel til tilfredsstillende å binde den magnetiske del av overføringsmediet. -

Magnetisk tonermateriale kan lett fremstilles ved, først å findele eller knuse harpiksmaterialet hvoretter det blandes med det magnetiske materiale. Grundig blanding-er nødvendig for å sikre at magnetpartiklene blir fullstendig omkåpslet av bindemiddelmate-rialet. Blandingen.av harpiks- og magnetpulver smeltes og omrøres for grundig dispergering av magnétpulveret i harpiksen. Massen blir så avkjølt og fortrinnsvis blandet på en gummimølle hvor oppvarmete valser sikrer tilstrekkelig plastisitet for. grundig blanding av komponentene, hvoretter massen brekkes opp i små klumper og påny. findeles. Deretter blir den mikronisert og siktet til passende størrelse. Det er klart at også andre fremgangsmåter kan brukes '' ■ for fremstilling av ytterst findelt pigmentharpikspulver av denne type hv.or pigmentpartiklene har magnetisk karakter.

En-transportrull , 57 som. er, opp.lagret for rotasjon ved hjelp av kulelagre 55 montert på rammen .50, tjener til å bevege, tonerma-terialet fra trauet 51 inn i billedfremkallingssonen. Rullen 57 omfatter alternerende magnetfeltfrembringende elementer eller ring-magneter 59 som har ringform og er atskilt fra hverandre ved hjelp av magnetisk isolerende elementer 61 for. formål som skal beskrives. Magnetene 59 og de magnetisk . isolerende elementer 61 holdes tett sammen- ved hjelp, av et par endeplater 63 og 64 anordnet i rammen 50. En hylse 65 omhyller den ytre omkrets av transportrullen. Hylsen 65, platene 63, 64 o.g de magnetisk isolerende elementer 61 er fremstilt av et passende ikke-magnetisk materiale. Typiske materialer for dette formål, er glass, eller hvilken som helst ikke-magnetiske metaller, som messing, aluminium eller kobber samt blandinger av disse.

Det vil forståes at ringmagnetene 59 bekvemt kan omfatte per-manentmagneter som oppviser polariteter antydet med bokstaver N og S i fig. 2,.visende henholdsvis nord- og sydpoler. Det tilveie-bringes således magnetfelter resulterende i flukslinjer som passerer gjennom hylsen 65 og danner flukskonsentrasjoner slik at det dannes børsteliknende kvaster av magnettonermateriale som rager utad fra omkretsflaten i et noe bølgende mønster på grunn av fluks-mønstrene som dannes. Det er ønskelig å anordne uavhengige magne-ter som er atskilt fra hverandre i det viste arrangement siden fluk-sen som dannes fra magnetpol til magnetpol, blir relativt konstant over transportullens flate, hvorved man overvinner enhver ulempe med lange polstykker hvor fluksfordelingen.kan være vanskelig å styre. Por.rotasjon av transportrullen 57 er det til endeplaten 64 festet en ende av en aksel 67 hvis annen ende er.festet til en drevet remskive .69 som kan drives av hvilken som.helst passende kraftkilde.

...Når transportrullen 57 beveges gjennom forrådet av magnettonermateriale-, frembringer de magnetfeltproduserende elementer 59 på rullove.rflaten .et fremkallerbelegg som trimmes til en jevn tykkelse . ved .hjelp av. en skrapekniv 71- Tykkelsen , av fremkallerbelegget kan typisk variere fra 1,25 til 2,5 mm. Etter å være. trimmet til en jevn tykkelse på .transportrullen beveges . fremkaller.belegget forbi en. koronautladningsinnretning 73. i. likhet med den tidligere

beskrevne, og en ensartet ladning av polaritet motsatt eller lik den på det elektrostatiskelatente bilde påføres da-fremkaller- - belegget, avhengig av om de ladede eller bakgrunnsområdene til det elektrostatisk latente bilde skal fremkalles.Ladningspotensialer varierende fra 4,500 til 7,500 volt er passende for fremkalling av latente, elektrostatiske bilder. En isolerende kloss 74 tjener til '• å isolere ladningsinnretningen 73 fra huset 50. Ladningen bevirker at fremkallerbeleggets overflate ekspanderer eller spres litt fra sin stilling før ladning. Por å pakke sammen belegget igjen er 'det nær koronautladningsinnretningen 73 anordnet en ledeplate '75 slik at det latente bilde som skal fremkalles, stilles overfor et glat-tet, jevnt lag av fremkallerbelegg.

I den øverste stilling av transportrullens 57 bane er plassert ett eller flere bølgedannende elementer 80 rundt hvilke fremkalling av det latente bilde finner sted, hvilket vil fremgå av det følgende. De bølgedannende elementer 80 har fortrinnsvis en buet fasong og er plassert tilstrekkelig tett inntil transportrullens 'overflate til at et ladet lag av fremkallerbelegget avbøyes oppover til umiddelbar nærhet med det latente bilde som skal fremkalles, på grunn av rullens rotasjonsbevegelse.

Samtidig settes de bølgedannende elementer 80 i en oscille-rende bevegelse i en retning på tvers av transportrullens 57 rotasjonsbevegelse, noe som bevirker bølgedannelse av fremkallerbelegget i fremkallingsområdet. Som følge herav blir det latente bilde fullstendig neddykket i et strømmende fremkallingsmateriale i et bølgende mønster resulterende i en best mulig fremkalling av det latente bilde.'

De bølgedannende elementer 80 er fortrinnsvis laget av et ledende materiale slik at de tjener som- en elektrode til å styrke de elektrostatiske felter utstrømmende fra det latente- bilde.- Føl-gelig blir den fremkalte sammenhengende områdedel av det latente bilde forsterket. Hvert av elementene 80 kan typisk bestå av bånd-formet stål, 6,25 mm bredt og 0,75 til 1,88 mm tykt. De bølgedan-/ nende elementer er rørformete i endene for anbringelse i huller 81 utformet i huset 50. For å regulere strammingen av de bølgedannende elementer er det gjenget inn strammeskruer 83 i en ende av elementene .

For å bringe de bølgedannende elementer til å oscillere anvendes magnetfelter fra.en rotorende, lineær magnet plassert i det indre av transportrullen 57 på en aksel konsentrisk med rullen.

Den roterende .magnet 85 er opplagret i kulelagre- 87. og drives .av

en passende innretning, som .for eksempel en remskive 91 på aksen 89. Det vil forståes at når magneten 85 er i vertikal stilling, er magnetfeltene rettet mot f elt elementene 80 størst ..hvorved feltelementene oscilleres eller, vibreres på grunn av de pulserende magnetiske krefter som virker på dem.

Det er funnet at et hastighetsforhold mellom den lineære magnet 85 og transportrullen 57 varierende fra omkring 75:1 til 125:1 resulterer i fremkalte bilder av meget høy kvalitet. Både ringmagnetene 59 og den lineære magnet 85 kan være fremstilt av hvilket som helst passende materiale, som for eksempel en aluminium-nikkel-koboltlegering.

Det er foretrukket at overflaten av trauet 51 og den utven-dige flate av transportrullen 57 og feltelementene er belagt med et passende elektrisk isolerende materiale, som for eksempel etyl-cellulose, slik at de ladete tonerpartikler ikke hefter til disse flater eller blir jordet.

Under drift roterer transportrullen i samme retning som den xerografiske lysmottakers bevegelsesretning, men med en hastighet som er 1,5 til 5 ganger lysmottakerens hastighet, slik at en-ny del av rullen kontinuerlig kommer i kontakt med det latente bilde. Transportrullen fanger kontinuerlig opp tonermateriale fra trauet som befinner seg i.et nivå. litt lavere enn rullens ytre omkrets. Hvilken som helst passende innretning kan anvendes for periodisk

å tilføre trauet en ny mengde magnettonermateriale etter hvert som dette forbrukes. Da hele de magnetiske tonermaterialer forbrukes ved billedfremkallingen, er det intet problem med å .sikre nøy-aktig tilmåling og proporsjonalitet mellom bærer- og tonerpartikler slik som i de tidligere fremkallingsinnretninger.. Når transportrullen beveges forbi magnettpnermaterialet, trekker magnetkreftene strømmende ut fra ringmagnetene til seg en tilstrekkelig lengde materiale for dannelse av et fremkallerbelegg på rulloyerflaten som så reduseres til en jevn tykkelse ved hjelp av knivbladet 71. Den øverste del av belegget lades ved hjelp av utladningsinnretnin-gen 73 og glattes av ledeplaten 75 for fremkalling i nærheten av de bølgedannende elementer 80. På grunn av den pulserende virkning av de bølgedannende elementer strømmer en bølgeformet fremkaller-over det latente bilde resulterende i en høykvalitetsfremkalling. På grunn av at de bølgedannende elementer 80 er ledende forsterkes billedfeltene, noe som resulterer i sammenhengende område-fremkalling såvel som linjekopiering. På grunn av den magnetiske tiltrek-

ning av laget a-y fremkallermateriale til transportrullen vil dess-

uten bakgrunnsavsetninger på den lysmottakende plate minskes. Om ønskes kan den elektrisk spenning påtrykkes transportrullen for å

undertrykke lav-elektrostatiske felter i båkgrunnsområdene.

Det skal forståes at den' beskrevne utførelsesform ikke er ment '

å begrense oppfinnelsen, men kun å illustrere det inventive prin-

sipp slik det er kommet tii uttrykk i de følgende patentkrav.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremkalling av et latent elektrostatisk bilde, omfattende dannelse av et belegg av magnetisk fremkaller-

materiale som inneholder en magnetisk komponent og en elektroskopisk komponent, på en magnetisk transportanordning og transportering av fremkallermateriale til det latente bilde, karakt e' - r i s e r t ved at fremkallermaterialet foreligger i form av en toner, at en jevn ladning påføres beleggets flate, at en del av det ladete fremkallerbelegg avbøyes ved hjelp av en deflektor nær opptil det latente bilde, samt at deflektoren oscilleres.

2. Apparat for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge patentkrav 1, omfattende et trau for oppbevaring av et forråd av magnetisk tonermateriale en magnetisk transportinnretning beregnet på bevegelse i en bane forbi dette trau og en drivinnretning for bevegelse av den magnetiske transportinnretning forbi trauet, hvor- ved et fremkallerbelegg av magnetisk tonermateriale kan dannes på den magnetiske transportinnretnings- overflate, karakterisert ved en ladeinnretning (73) plassert i transportinnretningens (57) bane for påføring på fremkallerbelegget av en elektrostatisk ladning, en avbøyningsinnretning (80) plassert i transportinnretningens (57) bane i en fremkallingssone for avbøyning av i det minste en del av et ladet fremkallerbelegg når det dannes på transportinnretningen til umiddelbar nærhet med et latent elektrostatisk bilde når den anbringes i fremkallingssonen, samt en innretning (85) for oscillering av avbøyningsinnretningen (80) i en retning på tvers av transportinnretningens (57) bane for å frembringe en bølgebevegelse i fremkallerbelegget"under fremkalling av det latente bilde.

3- Apparat i samsvar med krav 2,karakterisert ved at avbøyningsinnretningen (80) omfatter minst ett avlangt element fremstilt av elektrisk ledende materiale belagt med et elektrisk isolerende materiale.

4. Apparat i samsvar med krav 2 eller 3, -karakterisert ved at innretningen (85) for oscillering av avbøy-ningsinnretningen (80) omfatter en roterbar, lineær magnet (85) plassert i transportinnretningens (57) indre rom, samt en innretning (89, 91) for rotasjon av den lineære magnet (85). 5- Apparat i samsvar med et av kravene 2 til 4, karakterisert ved et skraperblad (7D og en ledeplate (75) plassert i transportinnretningens (57) bane, henholdsvis foran og etter ladeinnretningen (73) for å skrape et eventuelt fremkaller-belegg til en jevn tykkelse før det lades og så glatte det etter lading.