NO128022B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for interforestring av estere,

særlig spiselige glyceridoljer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for interforestring av estere, særlig spiselige giyceridoljer, i nær-

vær av alkalimetaildispersjoner.

I almindélighet kan interforestring av estere, særlig giyceridoljer, utføres ved hjelp av forskjellige katalytiske reagenser, innbefattet alkalimetalihydroksyder og alkoholater, selv om man ennu ikke helt forstår den egentlige natur av den aktive katalysator i reaksjonen.

Under de vanlige reaksjonsbetingelser ved interforest-

ring medfører de nevnte katalytiske reagenser visse ulemper.

Alkoholater, som natriummetylat og natriumetylat, fører

til dannelse av metyl- og etylestere, hvilket igjen gir økede pro-

dukttap. Videre kan disse métyl- og etylestere som regel ikke fjernes fullstendig under de påfølgende vanlige luktfjernirigspro-sesser. Hydroksyder, som natriumhydroksyd, innføres som regel i form av vandige oppløsninger, menved vanlige reaksjonstemperaturer fører dette til betraktelige tap ved forsåpning av, esterne.

Man har også foreslått å utføre interforestiringsprosesse-

ne i nærvær av et alkalimetali som på forhånd er dispergért i en inert væske,, såsom en mineralolje eller.et aromatisk hydrokarbon som xylen. Kfr. US-patent'nr. 2 442 531.

I henhold til det foran anførte går fremgangsmåten iføl-

ge oppfinnelsen ut på interforestring av spiselige giyceridoljer i nærvær av en alkalimetaildispersjon som katalysator, og fremgangsmåten er karakterisert ved at katalysatoren fremstilles ved at al-'" kalimetallet i fast tilstand ekstruderes gjennom et munnstykke hvorfra det løper direkte ut i den flytende giyceridolje som hol-

des ved en temperatur over alkalimetallets smeltepunkt, hvoretter det smeltede metall fordeles i esterblandingen, og at mengden av det tilførte alkalimetali overstiger konsentrasjonsekvivalenten av den totale mengde av katalysatorgifter i oljeblandingen, dog ikke med større overskudd enn 0,1%.

Andre trekk ved fremgangsmåten vil fremgå av den følgen-r.

de beskrivelse.

Når alkalimetaller skal fordeles i væsker har man i prinsippet to muligheter til å tilføre dem for ekstrusjon, nemlig indirekte og direkte fordeling.

Ved indirekte fordeling benytter man' seg av et kar som er

helt fylt med alkalimetali, og som har et lukket lokk med et væske-innløp på toppen og en fjærbelastet ventil ved bunnen! Alkalimetallet fortrenges så fra karet gjennom den fjærbelastede ventil ved å tilføre én ihert væske med lavere spesifikk vekt enn aikalimetallets, f.eks. mineralolje, gjennom nevnte væskeinnløp i én mengde som er likeverdig"med dén mengde alkalimetali som skal fortrenges gjennom nevnte ventil. Hvis det skål avmåles små mengder alkalimetali,

opptil 10 kg pr. time, må ventilåpningeri ved et ønsket overtrykk på flere atmosfærer være meget liten, bg man har gjennom mange for-

søk iakttatt at små mengder oksyder eller andre urenheter betyr

en alvorlig hindring for én nøyaktig åvmåling. På grunn av slipp,

som fremkommer ved uberegnelig-statisk friksjon og pulseringér i doseringen av mineraloljen som til og med kan føre til resonans i hele doseringssystemet, har man iakttatt standardavvike!ser i meng-

den av dosering alkalimetali pr. tidsenhet fra 24 til 65%. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilfører man derfor heller alka-limetallene ved direkte fortrengning ved hjelp av en kraftdrevet mekanisk pressinnretning, f.eks. et stempel.

Hvis alkalimetallet ekstruderes i den disperse væske i smeltet tilstand, får dets meget høye overflatespenning det til,

å trekke seg sammen, og ved grenseflaten til væsken vil det ha en meget konveks menisk. Følgelig vil den disperse væske, sannsynligvis på grunn av kapillarvirkning, trenge inn i røret og således skadelig påvirke nøyaktigheten i doseringen av alkalimetallet.

Ifølge en foretrukket fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen ekstruderes derfor alkalimetallet i den disperse væske i fast tilstand så at det dannes en lukking, mellom væsken og beholderen med alkalimetali, hvoretter alkalimetallet dispergeres i væsken, fortrinnsvis ved skjærkrefter, i smeltet tilstand.

På grunn av nærvær av fast alkalimetali på grenseflaten mot væsken dannes en naturlig lås mellom væsken og ekstrusjonsen-heten, så at ingen væske kan trenge inn i doseringsrøret som alkalimetallet tilføres gjennom. I doseringsrøret kan alkalimetallet tilføres i flytende form, men fortrinnsvis ved direkte fortrengning i fast form ved hjelp av et stempel som passer nøyaktig i doserings-røret, eller hvis det tilføres i flytende form ved hjelp av en elektromagnetisk eller roterende pumpe, og særlig en tannhjulpumpe.

Når flytende alkalimetaller transporteres ved hjelp av

en roterende pumpe er det viktig å velge et pakningsmateriale som ikke reagerer med alkalimetallet, eller å bruke en tannhjulsspin-nende pumpe forsynt med metallpakninger.

Uansett på hvilken måte alkalimetallet tilføres til dose-ringsrøret er det viktig i forbindelse med denne foretrukne utform-ning av oppfinnelsen, at på det sted hvor røret går inn i den disperse væske skal alkalimetallet være i fast form. Hvis derfor alkalimetallet tilføres i flytende form bør det derfor avkjøles i det minste på det sted hvor det tømmes ut i væsken, til en temperatur under smeltepunktet ved det foreliggende trykk. Hvis alkalimetallet tilføres i fast form til røret, så må dette være tilstrekkelig var-, meisolert eller forsynt med tilsvarende avkjøling, igjen for å holde alkalimetallet i fast form der hvor det først kommer i kontakt med dispergeringsvæsken..

Alkalimetallet bør ekstruderes i den disperse væske gjennom ett eller flere hull i doseringsrøret.

Fortrinnsvis bør ikke den faste stav av alkalimetali som ekstruderes i røret strekke seg over hele røret. Valget av antall og diameter for hullene i doseringsrøret bør derfor bestemmes av diameteren av det rør som alkalimetallet føres inn i, såvel som flytehastigheten for væsken i dette, siden alkalimetali lettere dispergeres fra fine huller enn fra huller med vid boring.

Hvis alkalimetallet tilføres i fast form, kan røret fylles på forhånd ved å smelte fast alkalimetali i røret, og så før ekstrusjonen, avkjøle røret til en temperatur under alkalimetallets smeltepunkt.

Ved gjennomføring av helautomatiske prosesser ifølge oppfinnelsen foretrekker man derfor å bruke alternerende to eller flere fordelingsrør, idet alkalimetallet innføres kontinuerlig i den disperse væske fra ett eller flere rør mens det eller de gjen-værende rør fylles eller avkjøles.

Selv om nærvær av fast alkalimetali i fordelingsrøret på det sted hvor det først kommer i kontakt med væsken hindrer alle slags væsker fra å sive inn til forrådet av alkalimetali, så er oppfinnelsen særlig fordelaktig når man skal fremstille dispersjoner av alkalimetali i esterblandinger til interforestringsformål, siden den naturlige lås av fast alkalimetali også hindrer dannelse av u-ønskede reaksjonsprodukter i røret hvorved dettes effektive innven-dige diameter minskes, hvilket ville føre til påvirkning av doserin-gens nøyaktighet.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan med fordel brukes til interforestringsreaksjoner mellom en blanding av estere eller en blanding av estere og en eller flere alkoholer. Passende estere kan avledes av høyere alkoholer, såsom glycerol, glykoler som etylenglykol, propylenglykol og glykolpolyalkener, cellulose, sor-bitol, mannitol, pentaerytritol og polyvinylalkohol, eller enverdi-ge alkoholer som metanol, etanol, propanol eller butanol.

Syreradikalene kan stamme fra karboksylsyrer og omfatte både mettede og umettede fettsyrer, med 2 til 26 karbonatomer.

Ved å bruke fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det mulig å interforestre spiselige oljer uten å forsåpe vesentlige mengder glycerider, så at man får interforestrede produkter som er praktisk talt fri for biprodukter.

Med "oljer" menes til oppfinnelsens formål både fettsy-reglycerider som er faste ved omgivelsenes temperatur, almindelig kalt fett, og glycerider som er flytende ved den omgivende tempe-

råtur.

Alkalimetallet settes til den blanding som skal interforestres, i en mengde som er større enn den som konsumeres av katalysatorgiftene, slik at de katalysatorgifter som er tilsted i den blanding som skal interforestres, motvirkes av en ekvivalent mengde alkalimetali, uttrykt i gram-ekvivalenter. Mange stoffer kan være katalysatorgifter, f.eks. vann, fettsyrer og péroksyder,

men den egenskap de har felles, er deres tendens til å forene seg med alkalimetallet til et stoff som er katalytisk inert eller bare meget lite virksomt under reaksjonsbetingelsene. Som res-

ultat av mange forsøk har man funnet at ved interforestring av spiseoljer skal vann ikke betraktes som katalysatorgift hvis det er tilstede i mengder under 0,01%. Videre kan alkalimetallsåper ansees som katalytisk inerte ved en reaksjonstemperatur mindre enn 180°C.

Før den innføres i reaktoren bør blandingen av oljer og alkalimetali underkastes kraftige skjærkrefer for å få en mikro-dispersjon av katalytisk reagens i oljen. Man har iakttatt at når alkalimetallehe blir så kraftig dispergert åt dé ved reak-sjonstemperaturen er fullstendig oppløst innen ett minutt og fortrinnsvis innen 20 sekunder, så kan reaksjonen utføres med optimale mengder katalytiske reagenser. Et særlig egnet dis-persjonsapparat er en kolloidmølle ved navn Williams reactron,

bl.a. beskrevet i tysk patent 1.152.003.

Interforestringsreaksjonen kan gjennomføres f.eks. i en kaskade av omrørte kar, men fortrinnsvis i en rørformet reaktor.

Svarende til katalysatorkonsentrasjonen, reaksjonstemp-eraturen og arten av den bladning som skal interforestres, kan interforestringen gjennomføres i løpet av ett til ti minutter.

Etter at det går ut av reaktoren, befries reaksjonsproduktet fra eventuelt dannet hydrogen, og så befries det fra såper og katalysator-bestanddeler ved kraftig rysting med 5-30 volumprosent vann, hvorpå vannfasen skilles fra reaksjonsproduktet.

Helt eller delvis interforestrede produkter kan frem-

stilles ved å regulere oppholdstiden og den mengde aktiv katalysator som bruke s.

Graden av interforestring i en oljeblanding kan måles,

f.eks. ved hjelp av dilatasjonsmålinger. F.eks. er dilatasjbnen ved 20°C, representert ved ®2o' et passende mål for bestemmelse av interforestringsgraden. Dilatasjonen bestemmes som beskrevet

i "Analysis and the Caracterization of Oils, Fats and Fat Pro-

ducts", H.A.Boekenogen, 1964, Interscience Publishers, London,

s. 143 og følgende.

Interforestringen kan gjennomføres ved enhver tempera-

tur hvor katalysatoren dannes in situ med tilstrekkelig aktivitet,

fra 100-275°C. Den valgte temperatur avhenger av katalysatorens natur og egenskapene hos den blanding som skal interforestres, men ligger over alkalimetallets smeltepunkt.

Man har oppnådd gode resultater ved bruk av.natrium ved temperaturer på 100-140°C, fortrinnsvis 115-135°C.

Ved interforestring av giyceridoljer behandles estere

hvorfra ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis mesteparten av nærværen-

de katalysatorgifter er fjernet på forhånd, fordi den mengde alkalimetali som trenges til interforestringen er meget avhengig av den mengde katalysatorgifter som finnes i oljen. På den annen side fører bruken av større mengder alkalimetali til kompensasjon for vesentlige mengder katalysatorgifter til overdreven såpedan-

nelse. Dette kan igjen bety en uantagelig høy viskositet i blandingen av olje og såpe, tilstopping av filtere med såpegel, såpe-dannelse på innerveggen av reaktoren og en adskillig nedsatt re-aks jonshastighet. Hvis man f.eks. skal interforestre en rå oljeblanding med syretall 2-5, og en vannmengde større enn 0,05%,

trenges det minst 0,3% natrium, og dette fører til disse uønskede resultater. Siden vann og frie syrer er de viktigste katalysatorgifter, foretrekker man omhyggelig å nøytralisere den blanding som skal interforestres og redusere vanninnholdet til et nivå under 0,05%, helst under 0,03%.

Selv om tørringen kan utføres på flere måter, er en

ekstra tørring i regelen ikke nødvendig for oppfinnelsens formål når syrene fjernes ved en distillasjon, slik som vanlig i spise-oljeindustrien. Tørring kan alternativt utføres ved å behandle blandingen ved forhøyet temperatur med en tørr, inert gass. Men tørringen gjennomføres fortrinnsvis i et apparat som holdes ved et redusert trykk på f.eks. 10 til 50 mm Hg og forhøyet tempera-

tur på f.eks. 100 til 140°C, hvor den oppvarmede esterblanding forstøves på toppen av det apparat som står under vakuum, hvor-

ved man oppnår hurtig fordampning av det meste av det tilstedevæ-

rende vann. Prosessen kan om man vil, gjennomføres i to eller flere trinn. Man har funnet at gode resultater oppnås med et to-trinns vakuum-tørreapparat som arbeider ved henholdsvis 45 og 10 mm

Hg og en innløpstemperatur for oljen på 125-140°C.

Temperaturen i det stoff som skal forstøves og vakuumbe-tingelsene velges slik at det produkt som skal interforestres, får det nødvendige vanninnhold på under 0,05 vektprosent.

Oljer som skal interforestres, avsyres fortrinnsvis til et syretall mindre enn 0,3. Med "syretall" menes det antall mg kaliumhydroksyd som trenges til å nøytralisere ett gram av den oljeblanding som skal interforestres. Syretallet bestemmes ved en metode som er beskrevet i "Analysis and Characterization of Oils, Fats and Fat Products, bind 1, 1964, Interscience Publishers, London, s.23-24, av H. A. Boekenogen. Siden denne bestemmelse ut-føres ved romtemperatur på kort tid forsåpes ikke estrene , så man får et syretall lik null når frie syrer ikke er tilstede. Den blanding som skal interforestres kan avsyres ved hjelp av en destilla-sjonsprosess i vakuum, men det kan også gjøres ved direkte kontakt med en alkalioppløsning, hvorpå de dannede såper kan skilles fra på grunn av forskjellen i spesifikk vekt mellom oljen og såpen. Slik alkaliavsyring kan gjøres med 0,2 til 8-n natriumhydroksyd-oppløsning.

Avsyringen kan skje kontinuerlig i et sentrifugalapparat som sikrer en kort kontakttid mellom oljen og alkalioppløsningen. Man kan også få til en kontinuerlig avsyring ved å blande produk-tet hurtig med alkalioppløsningen, hvorpå blandingen vaskes i en pakket kolonne. Men man utfører fortrinnsvis avsyringen ved å sen-de den olje som skal avsyres i med- eller motstrøm gjennom en pakket kolonne som er fylt med alkalioppløsningen, om nødvendig ved. øket trykk og en temperatur mellom 80 og 160°C, hvor oljen utgjør den disperse fase. Slike fremgangsmåter til avsyring er beskrevet i de hollandske patenter 6503471 og 6603470.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal nu beskrives med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: fig. 1 viser en fremgangsmåte til fremstilling av dispersjoner av et alkalimetali, hvor alkalimetallet tilføres i flytende stand og bringes over i fast form før det kommer i kontakt med væsken.

Fig. 2 viser en doseringsinnretning for alkalimetali, hvor

alkalimetallet tilføres i fast form.

Fig. 3 viser et arbeidsdiagram for et kontinuerlig interforest-ringsanlegg med bruk av.den foreliggende oppfinnelse.

I fig. 1 er vist en lagertank for flytende alkalimetali (1) med en utvendig varmekappe (2). Innholdet i karet varmes over alkalimetallets smeltepunkt med et varmeoverføringsmiddel som fø-res inn ved innløpet (3) og tas ut ved utløp (4). Over det flytende alkalimetali (5) er et lag paraffinolje (6) som hindrer oksy-dasjon av det flytende alkalimetali. Med en tannhjulspumpe (9) føres alkalimetallet gjennom ventilen (8) og røret (7) inn i og gjennom doseringsrøret (12).

Strømningshastigheten for det flytende alkalimetali inn-stilles med variatoren 10 som er forbundet både med elektromotoren 11 og tannhjulspumpen 9.

Doseringsrøret 12 har en varmeveksler 13 hvorigjennom går et kjølemedium i slik mengde og med slik temperatur fra innløpet 14 til utløpet 15 at alkalimetallet i denne del av doseringsrøret som passerer varmeveksleren 13 stivner.

Gjennom munnstykket for enden av doseringsrøret går alkalimetallet inn i røret 16 hvorigjennom forvarmet dispergeringsvæske pumpes fra lagertanken 17 med oppvarmningsutstyr(ikke vist)via ventilen 18 ved hjelp av pumpen 19.

Blandingen av alkalimetali og dispergeringsvæske holdes ved temperaturer over alkalimetallets smeltepunkt og sendes så gjennom kolloidmøllen 20 hvor alkalimetallet fordeles i dispergeringsvæsken. Den dispersjon som fremkommer kan fra røret 16 fylles i kar, eller den kan kontinuerlig overføres til den prosess hvor den skal brukes.

Istedenfor å tilføre alkalimetallet i flytende stand

med en roterende pumpe som vist i fig. 1, kan det tilføres i fast form med et apparat som vist i fig. 2.

Det sylindriske doseringsrør 21 er ved 29 med bolter (ikke vist) og en pakningsring 28 festet til sylinderhodet 22. Do-seringsrøret 21 er forsynt med et mekanisk eller hydraulisk drevet stempel 23. Divmekanismen er ikke vist.

Sylinderhodet 22 som utgjør en del av doseringsrøret 21 har en åpning 25 hvorigjennom det faste alkalimetali inni røret ved 24 kan ekstruderes ved hjelp av stemplet 2 3 ned i den væske som går gjennom røret 26. Røret 26 har det samme utstyr som f.eks. pumpe og kolloidmølle, som er vist i fig. 1 for røret 16.

Sylinderhodet 22 har også en kjølekappe 27 for å hindre alkalimetallet inne i åpningen 25 fra å smelte.

En kontinuerlig interforestringsprosess med bruk av den foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte skal nu beskrives under

henvisning til fig. 3.

En blanding som skal interforestres, innføres ved 31 ved pumpen 32 og føres via en varmeveksler 33, hvor den forvarmes til en temperatur mellom 125 og 140°C, til et vakuum-tørreapparat 34

hvor det forstøves med et forstøverhode 35. Vakuum-tørreappara-

tet 34 er ved 36 forbundet med et vakuumånlegg, ikke vist, så at det kan holdes et trykk fra 10 til 50 mm Hg i tørreapparatet. Blandingen, som på denne måte har fått sitt vanninnhold redusert til under 0,05%, etter vekt, bringes av pumpen 37 til reaktoren 41.

Før det produkt som skal interforestres går inn i reaktoren til-settes det nødvendige alkalimetali ved 38 og findeles i blandingen med en kolloidmølle 39. Blandingen sendes så inn i en rørformet reaktor 41 med varmeisolasjon og varmespiral 40 som kan holde temperaturen på den nødvendige høyde. Oppholdstiden i reaktoren kan reguleres fra 1 til 10 minutter ved innstilling av væskestrømmen.

Det interforestrede produkt blandes så i blanderen 43 med 5-30 vektprosent vann, som innføres ved 42, for å ekstrahere de dannede så-

per og katalysatorrestene med vasking. I sentrifugeapparatet 44 ekstraheres de uønskede biprodukter ved 45, mens det interforestre-

de produkt forstøves med forstøverhodet 47 i tørreapparatet 46,

som ved 48 er forbundet med et vakuumånlegg. Tørreapparatet 46

kan holdes ved et trykk på 45 mm Hg, så at det interforestrede produkt tørres til et vanninnhold på 0,1 vektprosent. Det rensede og tørrede interforestrede produkt ekstraheres så med pumpen 49 fra forstøverkammeret.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen illustreres videre ved

de følgende eksempler.

Eksempel 1

Dette eksempel viser interforestring av en blanding av palmeolje og kokosolje i vektforhold 60:40 i et anlegg som vist i fig. 3. Før blandingen ble oljene nøytralisert med en vandig opp-løsning av natriumhydroksyd med 0,8-n styrke og så ble de tørret ved sprøyting inn i et vakuumkammer med et trykk på 10 mm Hg ved 125°C....

Oljene ble så blandet.

De interesserende karakteristika av den fremkomne oljeblanding var følgende:

01jeblåndingen ble pumpet gjennom apparatet méd 390 kg/ time, og natrium ble fordelt i oljeblåndingen med det apparat som er vist i fig. 2 med en hastighet på 0,072 kg/time, dvs. 0,0184 vektprosent. Den tildelte natriummengde overstiger ekvivalentmeng-den av katalysatorgifter med 0,001% i forhold til hele oljemengden.

Natrium ble presset ut av en ekstruder med et stempel på 40 mm diameter gjennom ett hull med diameter 2 mm, med et trykk

o 2

på ca. 150 kg/cm .

Ekstruderen var tilstrekkelig isolert til å holde alt

natrium i fast form.

Det utpressede natrium ble så fordelt i oljeblandingen med en Williams-Barton Reactron av type TDLK 3/55 med rotorer med diameter 10 cm, satt med en avstand på 2 mm og roterende med en fart på 2910 omdr/min. Etter en gjennomsnittlig oppholdstid på 4 sekunder i denne type av kolloidmølle kunne ingen dispergerte nat-riumpartikler sees med det blotte øye, hvilket sannsynligvis betyr at man fikk en så fin dispersjon at natriumets overflate var øket i en slik grad at den aktive katalysator øyeblikkelig var blitt ferdig.

Den fremstilte blanding ble kontinuerlig ført inn i en

rørreaktor.

Oppholdstiden i reaktoren var 1,15 minutter. Graden av interforestring ble målt ved hjelp av dilatasjonstallet ved 20°C (D20)• Det produkt som gikk ut av reaktoren hadde en D2Q på mere enn 610, hvilket betyr at interforestringen var ferdig. Det interforestrede produkt ble befridd fra katalysatorrester ved en væskebehandling med 10% friskt vann.

Den såpe som ble dannet ved reaksjonen ble fjernet i en sentrifuge, og det interforestrede produkt ble tørret ved sprøyt-ing inn i et vakuumkammer.

Eksempel 2

For å vise at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med fordel kan anvendes ved kontinuerlig interforestring av nøytraliser-te oljer, ble det laget to blandinger (a og b) av palmeolje og kokosolje i samme vektforhold som i eksempel 1.

Begge blandinger ble tørret under de samme betingelser som beskrevet i eksempel 1, men bare blanding (a) ble nøytralisert.

De mest nærliggende karakteristika for oljeblandingene var:

Natrium ble kontinuerlig fordelt i hver oljeblanding i fast form med et apparat som vist i fig. 2 og fordelt med en Williams Reactron.

01jeblandingene ble så ført inn i en rørreaktor som vist

i fig. 3. Interforestringsreaksjonene ble gjennomført under følgen-

Oppholdstiden for begge oljeblandinger i rørreaktoren var 2 minutter. Oljeblanding a) ble interforestret i det anlegg som er vist i fig.

3 uten avbrytelser i 5 dager.

på grunn av det høye såpeinnhold i blanding b) ble interforestringen her stanset hver annen dag for å fjerne forurensninger fra reaktor og pumpefiltere.

Under gjennomføringen av disse arbeider viste prøvene en dilatasjonsverdi på over 600, hvilket viser at produktene var helt interforestret.

01jeblandingene ble så renset som beskrevet i eksempel 1.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for interforestring av spiselige giycerid-ol jer i nærvær av en alkalimetaildispersjon som katalysator, karakterisert ved at katalysatoren fremstilles ved at alkalimetallet i fast tilstand ekstruderes gjennom et munnstykke hvorfra det løper direkte ut i den flytende glyceridolje som holdes ved en temperatur over alkalimetallets smeltepunkt, hvoretter det smeltede metall fordeles i esterblandingen, og at mengden av det tilførte alkalimetali overstiger konsentrasjonsekvivalenten av den totale mengde av katalysatorgifter i oljeblandingen, dog ikke med større overskudd enn 0,1%.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at alkalimetallet tilføres i fast form ved direkte fortrengning fra fast metall hvortil påføres stempeltrykk for å ekstrudere metallet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes giyceridoljer hvis vanninnhold er under 0,03%.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at det anvendes en glyceridolje hvis syretall er mindre enn 0,3.