NO127833B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til å føre et

banemateriale over en avtastingsflate.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et apparat til å føre frem et banemateriale, som eventuelt består av enkelte etter hverandre anordnete, sammenhengende blad, over en flate for sonevis optisk avtasting av en del, for eksempel av et blad av banematerialet, som under avtastingen holdes stasjonært på avtastingsflaten idet det bygges opp bufferløkker bak avtastingsområdet -og bufferløkker foran avtastingsområdet reduseres.

En slik fremgangsmåte henholdsvis et slikt apparat kan benyttes til å mate frem kopimateriale fra en regnemaskinskriver eller vanlige blanketter som er heftet sammen i leporello- eller siksak-bretting, det vil si blanketter som har den forreste kant av arket atskillbart festet til den bakerste kant av det forutgående ark. Blankettene blir matet frem over eksponeringsbordet på en reproduk- sjonsmaskin, mens dette sveiper over flaten av det enkelte dokument eller den enkelte blankett. Vanlige regnemaskinskrivere trykker på leporello-blanketter som har en rekke gjennomhullinger eller per-foreringer langs kanten. Denne perforering har til hensikt å gripe inn med et pinnehjul eller en trekkmekanisme som skal mate papiret gjennom utskrivningsanordningen. Ved bruk av mekaniske skrivere kan det med gjennomslagspapir fremstilles et begrenset antall kopier av den skrevne tekst. Antallet mulige kopier er imidlertid lavt og denne mangfoldiggjøringsmåte er også på andre måter uhen-siktsmessig. Hvis man skulle mangfoldiggjøre slike dokumenter på vanlig måte måtte man enten fremstille en litografisk matrise for hvert ark eller kopiere arkene enkeltvis med vanlig kopieringsut-styr. Begge fremgangsmåter er imidlertid uhensiktsmessige, i første rekke av omkostningsgrunner.

Det er således ønskelig å kunne mate det enkelte ark av et leporello-brettet dokument mot eksponeringsbordet på et kopieringsapparat, for eksempel et xerografisk reproduksjonsapparat av den type som er beskrevet i fransk patentskrift 1.459.931.

Maskiner av denne type arbeider med sveiping istedenfor eksponering av hele arealet av det dokument som skal reproduseres. Det vil si etter hverandre følgende, små arealer av dokumentet blir belyst og projisert på overflaten-av en roterende xerografisk trommel. Bevegelsen av det lille areal og bevegelsen av trommelen er synkronisert således at bildet vandrer på trommelens overflate og det er ingen relativ bevegelse mellom bildet og overflaten. 'Sveipingen av dokumentet blir utført enten ved å bevege lyskilden og linsesystemet, eller ved å dreie et speil som reflekterer en del av dokumentet gjennom linsesystemet. I begge disse typer er det en meget kort returtid for lampene eller speilet når disse skal vende tilbake til sin opprinnelige stilling for å starte sveipingen av neste dokument. Por å kunne utnytte hastigheten på kopierings-maskinen fullt ut ville det være nødvendig å skifte ut original-dokumentet på bordet med et nytt dokument.for sveiping i løpet av den tid speilet eller lampene er på sin tilbaketur, det vil si vender tilbake fra enden av sveipestillingen til startstillingen. Dog må man for å gjøre den mest effektive bruk av maskinen under produksjon av de gjentatte kopier av det samme dokument holde returtiden systematisk på et minimum. Derfor vil den tid som er tilgjengelig til å skifte dokumentet på bordet, mellom■slutten av et sveip og begynnelsen av et nytt, være meget liten.

Det er således formålet med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en fremgangsmåte henholdsvis et apparat hvormed byttingen av de dokumenter som skal avsøkes eller sveipes' blir gjennomført under sveipeperioden istedenfor i løpet av returtiden. Det er kjent fremgangsmåter av den art som er beskrevet innledningsvis, for eksempel fra US-patentskrift 3.094.057. I dette patentskrift beskrives en mateanordning for filmmateriale hvor fremmatingen av film til eksponerings flaten og bort fra denne skjer kontinuerlig mens bevegelsen gjennom eksponerings flaten skjer intermittent. Ved den foreliggende oppfinnelse søker man en fremgangsmåte henholdsvis et apparat hvor altså den intermittente og den kontinuerlige del av materialets bevegelse er byttet om.

Oppfinnelsens formål kan oppnås ved den fremgangsmåte som er beskrevet innledningsvis ved at den del av banematerialet som til enhver tid avtastes, holdes utspent mellom to parallelle valser som befinner seg i en stilling normalt på fremmatingsretningen og beveges jevnt med samme hastighet som banematerialet i denne retning, at det etterhvert som valsene forsvinner fra avtastingsflatens ene side mates nye valser inn fra den annen side, samt at den bakre valse til enhver tid holder en løkkeformet del av banematerialet borte fra avtastingsområdet og den fremre valse stadig presser nytt materiale fra løkken foran avtastingsområdet an mot avtastingsflaten idet matingen av nytt arkmateriale til avtastingsflaten foregår intermitterende og er koordinert med den kontinuerlige bevegelse av valsene, slik at en valse etter en intermitterende fremføring av banematerialet griper fatt i den bakre del av en nylig formet løkke.

Denne fremgangsmåte gjør det unødvendig å bytte dokument under kopieringsutstyrets returtid og gjør det mulig å utnytte kopieringsutstyret for forskjellige dokumenter med en utnyttelses-grad som normalt bare oppnås for gjentatte kopier av det samme dokument.

Et apparat for gjennomføring av denne fremgangsmåte omfatter en rekke valser som beveges etter hverandre over avtastingsflaten og trykker banematerialet mot denne, idet valsene er opplagret på en bevegelig bærer fortrinnsvis.i form av endeløse bånd, og er anordnet parvis, idet avstanden mellom hvert valsepar er mindre enn lengden av avtastingsflaten slik at den til enhver tid fremre valse i et valsepar presser banematerialet fra løkken mot avtastingsf laten mens den bakre valse i samme valsepar holder en del av banematerialet tilbake foran selve avtastingsområdet.

Et eksempel på oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under hen-visning til de medfølgende tegninger, i hvilke: Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av et kopieringsapparat som utnytter den foreliggende oppfinnelse^Fig. 2 viser et pérspektivriss av en mateanordning for regnemaskinblanketter, visende front- og sideriss av apparatet. Fig. 3 viser et pérspektivriss fra baksiden og- siden av et kopieringsapparat som utnytter den foreliggende oppfinnelse. Fig. h til 10 viser skjematiske fremstillinger av stilling-gen av banematerialet relativt til den optiske sveipeanordning og matemekanismen.

Beskrivelsen- av den foreliggende oppfinnelse omfatter for-holdet mellom den flate som blir sveipet og den flate på hvilken det optiske bilde blir plassert. I en maskin av den type som er vist i fig. 1 blir en xerografisk trommel dreiet og et lite areal av et dokument på et bord blir avsøkt eller sveipet med en slik hastighet at det optiske bilde forblir stasjonært relativt til trommelen. Det vil si at hastigheten på sveipingen er synkronisert med trommelens roterende bevegelse således at det ikke skjer noen relativ bevegelse mellom det lille areal av bildet og trommelens flate. I apparater som benytter eksponering av hele rammen er hele dokumentet stasjonært med hensyn til den flate på hvilken bildet skal produseres. Relativ-bevegelse mellom denne flate og bildet forårsaker utflytning av bildet og gir uklare eller ufor-ståelige bilder. Likesom eksponering av hele arealet under ett krever at hele dokumentet er stasjonært under eksponeringssyklusen, vil også de vanlige eller kommersielle apparater som utfører en sveiping over et bord kreve at hele dokumentet som sveipes holdes stille. Dette vil da si at for-å kunne benytte den maksimale hastighet av maskinen må det dokument som sveipes byttes ut under returtiden for sveipingen.

Ved den foreliggende oppfinnelse er dette ikke nødvendig, idet det eneste areal som må være stasjonært med hensyn til den billedmottakende' flate er den lille del av bildet som er utsatt for sveiping på et gitt tidspunkt. Unntatt det lille areal som blir sveipet kan resten av dokumentet flyttes eller forskyves på hvilken som helst måte det' måtte være, så lenge som det lille areal som blir sveipet blir holdt'stille. Veda forskyve dokumentet på flaten like foran de'n del som blir sveipet, og ved å føre frem dokumentet bakenfor den del som blir sveipet, kan det neste dokument komme i stilling til å bli sveipet ved avslutningen av sveipesyklusen. I praksis blir dokumentet eller banen ført frem bakenfor den delen av dokumentet som blir sveipet, med en hastighet som er større enn sveipehastigheten, således' at det følgende dokument blir hevet opp i en løkke som det vises på fig. 1. Mat-' ingen av banen blir styrt således at den bakerste kant av den del av banen som skal sveipes i neste syklus blir plassert i riktig stilling på kanten av bordet. Den førende kant på dette dokument og den bakerste kant på det foregående dokument befinner seg da på et punkt nær toppen av løkken. Med dennes oppretting kan det føres frem en valse akkurat foran den delen som skal sveipes og tvinge banen ned på bordet i en stasjonær stilling. Den valse som ligger foran sveipeområdet av bordet tvinger løkken fremover og bringer således banen fremover idet den beveges. En annen valse, som ligger like bakenfor den del av dokumentet som blir sveipet, holder dokumentet plant mot bordet, således at banen kan føres fremover bak denne valse inn i en annen løkke, uten å forstyrre den del av dokumentet som blir sveipet. Stadig gjentakelse av denne operasjon frembringer løkker som reiser seg og faller ned igjen langs bordet på e-n måte som likner bevegelsen'på en larve. Ved å anbringe en rekke valser som går foran sveipingen o.g et antall andre valser som ligger etter sveipingen rundt på en endeløs kjede over bordet .kan en ledevalse være klar- til å begynne en sveiping på det tidspunkt da den foregående bakerste valse etterlater dokumentet ved enden av bordet.- På denne måte kan sveipingen bli holdt gående uten at man taper .tid til å mate frem banen eller bytte dokument.

Fig.. 1 viser en skjematisk fremstilling av et reproduksjonsapparat av en type som egner seg for bruk med den nærværende oppfinnelse. Det viste apparat er et xerografisk reproduksjonsapparat, skjent den- foreliggende oppfinnelse kan brukes ved hvilken som helst type apparat i hvilken et bilde blir sveipet i motsetning til en som foretar full eksponering. Det apparat som er vist i fig. 1 består av en roterende xerografisk trommel 2, en koronaoppla.dnirigs-innretning 4, en xerografisk fremkaller &, en overføringscorotron

8, og en børste 10 for trommelrénsing. Papir mates av en papir-mater 12 inn'i berøring med den xerografiske trommel 2 ved over-føringsstedet 8 ved hjelp av en transportør 14 og blir ført bort fra trommelen med et bilde på seg méd en transportør 16. Bildet blir smeltet inn i papiret ved hjelp av en trykkvalsesmelter 18

og dokumentet blir . brakt til et trau .22 med en transportør 20. Den xerografiske trommel 2 blir etter at det er blitt ensartet oppladet av korona-oppladningsinnretningen 4 blottlagt for et optisk bilde ved et punkt 24. Det optiske bilde ved punktet 24 kommer fra det originale dokument som skal reproduseres og som befinner seg på bordet 26. Dokumentet på bordet 26 blir belyst av lampene LMP-1 og blir i små skritt sveipet av et roterende speil 28. Speilet 28 reflekterer små etter hverandre følgende deler av dokumentet på bordet 26 gjennom et linsesystem 30 til et speil 32 hvorfra det blir reflektert til trommelens 2 flate ved punktet 24.

Som det sees av fig.l er det anbrakt en mateanordning for regnemaskinblanketter' eller banemateanordning merket generelt med 34 over'bordet 26. Banemateren 34 vises i detalj i fig. 2 og 3. Disse figurer viser et par sideplater 36" og 38 holdt fra hverandre ved en topplate 40 og et vinkelorgan 42.

Et par aksler 48 og 56 montert mellom sideplatene 36 og 38 og opplagret i disse, bærer hver et kjedehjul 50 og 54. Et par endeløse kjeder 52 går rundt en rekke kjedehjul og danner derved et par endeløse sløyfer opptil hver av sideplatene..Kjedehjulene omfatter løpehjul 50 montert på akselen 48, et drivhjul 54 på drivakselen 56, et strammehjul 46 og et løpehjul 47. Drivakselen 56 går gjennom sideplaten 38 og ender i,utgangsboringen til en

kobling 106. Kjedehjulene 54 skaffer drivkraften til kjedene 52,

De to spenningskjedehjul 46 er montert på akselender 62 og tvinges i inngrep med kjeden 52 ved hjelp av fjærer 64 båret av konsoller 66 fastsatt på utsiden av sideplatene 36 og 38. Fjærene.64 tvinger akselenden 62 til å svinge rundt.en aksel 68 på en arm 70. Den spenning som skaffes av fjæren 64 holder kjeden 52 stram og i inn-, grep med drivhjulene. 54.. Plassert rundt kjeden 52.er en. rekke valser, her vist som én rekke på åtte valser. Disse er alle roterende opplagret i kjeden, pg fire av.valsene er ledevalser 72 og

■fire er følgevalser 74. Valsene er identiske i ,-konstruksjon, og betegnelsen ledevalser og følgevalser er.bare for å antyde hvilke -valser som går foran det areal som sveipes og' hvilke valser som følger-etter-sveipearealet. Valsene er montert således at avstanden mellom ledevalsene 72 og de følgende følgevalser 74 er et stykke som er litt større enn- lengden på avsøkningsområdet på bordet 26. Avstanden mellom en følgevalse og den påfølgende ledevalse 72 er mindre enn det banestykke som skal sveipes i hver operasjonssyklus.. Før følgevalsen 74 forlater forkanten av dokumentet på bordet vil derfor den påfølgende ledevalse 72 gripe dokumentet, på den del av bordet som er nærmest begynnelsen av sveipestillingen.

En bane av leporello-brettet papir består av en rekke ark som er forbundet bakkant til forkant og foldet eller perforert så man kan få en brett mellom hvert ark. Arkene stables i siksak-form således at når et ark føres frem, vil det nest følge med i form av en fortløpende bane. En kontinuerlig leporello-brettet blankett er vist som 60 i fig. 1, og er vist med stiplete linjer i fig. 2 og 3- Normalt kopimateriale fra en regnemaskinskriver eller vanlige blanketter har en rekke huller langs hver kant for å muliggjøre mating ved hjelp av en trekkmekanisme eller et pinnehjul med en rekke pinner som går gjennom hullene og beveger papiret fremover. Et par trekkmekanismer 76 er vist i fig. 1 og 2 og brukes til å føre frem banen av blanketter fra en stabel på bordet 26. Trekkmekanismer av denne type er vel kjent i faget og blir ikke beskrevet i detalj her. Det er tilstrekkelig å nevne at en rekke pinner er montert på en kjede 1 en kontinuerlig sløyfe og er plassert relativt til de blanketter som mates inn således at pinnene går gjennom hullene i blanketten, og ettersom kjeden drives forover vil pinnene drive banen.i drivretningen. Som det sees av fig. 2 er trekkmekanismene 76 montert på en sporaksél 78 og kan forskyves langs -denne..Sporakselen 78 blir'drevet som beskrevet, nedenfor og driver trekkmekanismen 76. En ledeskrue -80 er montert i sideplatene og går gjennom trekkmekanismene.. Dreining av ledeskruen 80 får trekkmekanismene til å bevege seg i. motsatte retninger, det vil si begge to inn mot hverandre eller.ut fra hverandre. Trekkmekanismene kan således stilles så de passer for forskjellige størrelser av banen eller blankettene 60.-

En baneløfter 77 -på akselen 79 er anbrakt- under banen for å løfte denne og således hjelpe til å danne en løkke idet trekkmekanismen 76 fører banen forover. Vriding av akselen 79 idet beve-

gelsen av trekkmekanismen. begynner. , vil. få løfterne.77 til. å diri-gere banen oppover; og derved' forme løkken.

En motor MOT-I som sitter på sideplaten. 38 skaffer kraft til

å drive kjedene 52, trekkmekanismen 76.og en.utmatervalse 94. Motoren MOT-1 driver en aksel. 82 gjennom en girboks 84-En register- ■ skive 86 er satt inn på enden "ay akselen 82 .og bærer-.en drivrem

88 som driver en andre skive 90 montert på en aksel 92." Akselen

92 er lagret i sideplatene 38 og 36 og har en friksjonsdrivvalse

94 montert på midten for å drive banen 60 ut fra bordet 26. Et lite tannhjul 96 er også.påsatt akselen 92 og driver en tannhjulsut-veksling 98 som består av mellomhjul 102 og 104 og et drivhjul 58-. Hjulet 58 er montert på inngangsnavet av koblingen 106 og driver akselen 56 og kjedehjulene 54 gjennom koblingen 106 som sitter på akslingen. Koblingen 106 blir styrt av en magnetspole SOL-1 som utløses av signaler fra l.ogikk-styresystemet i hovedapparatet.

Det vil si at når .bare en kopi av hvert ark av blanketten skal lages, blir magnetspolen SOL-1 beveget etter hver sveipesyklus så-

ledes at kjedene 52 og valsene 72 bg 74 blir drevet gjennom en ny syklus. På den annen side blir magnetspolen SOL-1 hvis-mer enn en kopi skal lages av hver blankett, satt igang for den første og den siste sveiping av- hvert ark og holdes ute av drift for de påfølgende sveipinger av hvert ark, således at blanketten ikke blir ført frem

før det ønskete antall kopier av hvert ark er utført. Hvis det for eksempel skal lages tre kopier av hvert ark av blanketten, så vil spolen bli utløst ved begynnelsen av det første ark og koble tannhjulet 58 til akselen 56 ved hjelp av koblingen 106. Ved starten av den neste sveiping blir spolen SOL-1 ikke påvirket således at kjedene 52 ikke roterer og derved ikke fører frem blanketten 60.

Ved påbegynnelsen av den tredje og siste sveiping"av det program-merte antall kopier for hvert ark av dokument 60, vil spolen SOL-1 igjen bli koblet inn.

Trekkmekanismene 76 drives av motoren MOT-1 gjennom tann-hjulsutvekslingen 98 og koblingen'106, kjedehjulene 54 og kjedene

52 til et tannhjul 107. Dette tannhjul 107 er i inngrep med et

mindre hjul 109, hvilket er ' inngangsnavet til fremføringskoblin-

gen 111. Tannhjulet 109 driver akselen 78 gjennom koblingen 111

som sitter på sporakselen 78. Rotasjon av sporakselen 78 driver drivanordninger 76 som fører frem blankettene. Utgangsstillingen av blanketten eller stillingen av perforeringen i blankettene relativt til bordet kan justeres ved et dreiehåndtak som sees i fig. 2. Dreiehåndtaket 110 sitter på en kort akse-1 på hvilken det også sitter et registerhjul 112. Dette hjul 112 driver en regis-terrem 116 som igjen driver et større registerhjul 114 som sitter på akselen 118. Dreiebevegelsen av håndtaket 110 blir overført via registerhjulene og remmen og. akselen 118 til den motsatte side av mekanismen hvor omdreiningen av aksel 118 vil dreie armen 120 som igjen vil dreie rammen for koblingen 111 gjennom en for-bindelsesarm 122. Håndtaket 110 virker som en nonius for å kunne gjøre små justeringer innenfor en størrelsesorden av pluss eller minus 6,35 mm på vertikalstillingen av blankettene eller banen på bordet.

I fig. 2 er også vist et dreiehåndtak 124 som brukes til å justere stillingen av trekkmekanismen 76, avhengig av papirbredden på den blankett som benyttes. Håndtaket 124 er montert på aksel-stubben 126 som bærer en remskive 128. Denne skive 128 driver en rem 130 som igjen driver en remskive. 132 som sitter på enden av ledeskruen 80. Dreining av håndtaket 124 vil derfor resultere i dreining av ledeskruen 80 som igjen forflytter trekkmekanismene innover eller utover til den stilling som ønskes for den biankett-størrelse som skal brukes.

Et dreiehåndtak 134 styrer den papirmengde som blir ført frem for hver sveipebevegeIse. Håndtaket 134 er festet på en aksel 136 som er opplagret mellom sideplaten 36 og en konsoll 138. En kam 140 er påsatt konsentrisk med akselen 136 og bringes til å rotere med akselen 56 som drives av kjeden 52. Et par Reed-brytere er festet slik at de kan betjenes av kammen 140 og er elektrisk koblet i serie i strømkretsen for koblingen 111. En av bryterne er festet til sideplaten 36 i en fast stilling og den annen bryter er montert på et organ 142 som er forbundet med-håndtaket 134 og roterer med dette. Hvis derfor håndtaket 134 dreies vil dette gi en forandring av den relative stilling mellom de to brytere. Bryterne er magnetiske brytere og er enten utsatt for en magnet som vil lukke en bryter, eller den er avskjermet fra en magnet ved hjelp av kammen 140. Bryterne er elektrisk forbundet således at når begge:brytere er lukket kan logikkstyresystemet i hovedrepro-duksjonsapparatet påvirke SOL-2 som styrer koblingen 111 som driver trekkmekanismen 76, og når en bryter er åpen blir koblingen 111 utløst og stanser dermed papirmatingen. Derfor vil den relative stilling av den bevegelige bryter styre den papirmengde som mates inn for hver syklus av arbeidet. Logikkstyresystem tillater bare papiret å mates under den siste kopi som er programmert.

Håndtaket 144 styrer stillingen på en avbøyningsstang 146.

Hvorledes denne arbeider er beskrevet nedenfor. Stangen 146 stik-ker ut mellom et par bevegelige armer 148 som er forbundet med aksler 150 festet til sideplatene. Håndtaket 144 er festet til en aksel 152 hvorpå det sitter en remskive 154 som igjen driver remmen 156 og skiven 158. Remskiven 158 er festet på akselen 150 således at dreining av håndtaket 144 gir bevegelse til avbøyningsstangen146.

Hele arkmatings-apparatet er dreibart på rammedelen 160 som er festet til hovedkopieringsapparatet. Hele huset kan svinges rundt delen 160 så man kan komme til bordet 26. Når rammen står i normal arbeidsstilling er den låst eller sikret ned mot toppen av bordet ved hjelp av en låsemekanisme 162. Låsemekansimen kan utløses ved hjelp av et dreiehåndtak 164 som sitter på akselen 166 og som påvirker låsen 162 gjennom en rem 168 og et par rem-skiver 170 og 172.

VIRKEMÅTE.

Figurene 4 til 10 viser i et skjematisk arrangement oppfinnelsens virkemåte. Som det vil sees av figurene vil et roterende speil 176 som sitter i hovedkopieringsapparatet sveipe over dokumentet som befinner seg på bordet 26. Speilet 176 utfører en serie oscillerende bevegelser således at små partier av dokumentet på bordet trinnvis blir sveipet etter hverandre og speilet vender tilbake for igjen å sveipe det neste dokument, idet det starter i begynnelsesstillingen. De ytterste stillinger under sveipingen er vist i fig. 4, og den relative stilling av ledevalsen 72 og følge-valsen 74 kan også sees av fig. 4.

En ledevalse 72 har nettopp berørt dokumentet og bordet 26 og speilet 176 sveiper dokumentet nær enden av sveipestillingen. Ved enden av denne stillingen går speilet 176 tilbake til starten av sveipestillingen som det vil sees av fig. 6. Ledevalsen 72 som var i berøring med bordet har gått fremover og en.av følgevalsene-74 er nå i berøring med bordet og dokumentet 60 er blitt glattet ned til bordflaten mellom de to valsene. Speilet 176 er i stilling til å sveipe det areal av dokumentet som befinner seg mellom valsene 72 dg 74 og bevegelsen eller rotasjonen .av speilet .er synkronisert med fremadbevegelsen av de to valser 72 og 74 således at arealet av dokumentet mellom de to valser blir sveipet gjennom hele syklusen. Det kan sees av fig. 4 og 5 at banen eller blanketten 60 er ført frem i en løkke foran valsen 72. Por å forhindre at løkken faller ned til den stilling som er vist med den stiplete linje i fig. 4 er avbøyningsstangen 146 slik anbrakt at den griper løkken og holder den i en oppreist stilling slik at valsen 72 ruller løkken ut på bordet istedenfor å danne en brett, hvis den hadde rullet over løkken. Denne bevegelse av avbøyningsstangen er nødvendig for meget tynne eller lette banematerialer. Tyngre' materiale krever ikke bruk av avbøyningsstangen 146, og som antydet" ovenfor kan avbøyningsstangen bøyes ut av arbeidsstilling ved å dreive håndtaket 144 som ikke er vist i fig. 4.

Idet speilet roterer og valsene 72 og 74 nærmer seg midt-stillingen eller endestillingen for sveiping vil trekkmekanismene 76 føre frem papiret som det sees i fig. 7, idet det dannes et lite fremspring eller løkke bak følgevalsen 74.. I løpet av dette tids-rom har ledevalsen tvunget løkken foran seg inn i bordet 26, og friksjonsvalsen 94 har trukket banen som allerede er sveipet bort fra bordet. Etter hvert som bevegelsen av valsene 72 og 74 og speilet 176 fortsetter til den i fig. 8 viste stilling, vil trekkmekanismen 76 fortsette å tvinge banen opp i en løkke etter valsen 74, og den løkke som er foran valsen 72 blir trukket bort fra bordet tilsvarende. Fig. 9 viser stillingen på valsene og speilet like før sveipingen er avsluttet. Rullen 72 er akkurat ferdig til' å forlate bordets overflate og speilet 176 er akkurat ferdig til å returnere til startstedet for sveipingen. Den neste ledevalse 72 er nettopp kommet i kontakt med bordet og blanketten, og.løkken blir dannet foran valsen og blir understøttet av avbøyningsstangen 146. I det siste skritt som fullfører en syklus av driften er speilet'deretter returnert til startstilling for sveiping. Den neste ledevalse 72 og følgevalse 74 er kommet i berøring med.

bordet og glatter ut en del av blanketten for sveiping.

Gjennom hele arbeidsgangen blir en del av blanketten 60

holdt i berøring med overflaten av bordet, og av hensyn til sveipingen blir den del av'blanketten som befinner seg mellom lede-

valsen og følgevalsen holdt stasjonært, således at det under sveipingen ikke skjer noen relativ bevegelse av den del av blan-

ketten som blir sveipet. Den resterende del av blanketten vil imidlertid bli enten tvunget inn i en.løkke bak følgevalsen 74 av trekkmekanismen 76 eller den blir rullet ned på bordet av lede--

valsen 72 fra en løkke som ble dannet under den forangående sveipesyklus. Idet valsene 72 og 74 forlater flaten av bordet 76 blir de ført rundt på kjedene 52 som vist i fig. 4. Det er således stadig nye valser som blir matet frem til bordets flate for kontinuerlig drift.

Når der skal lages mer enn en kopi av den spesielle del av blanketten som blir sveipet, blir ikke trekkmekanismen 76 satt i gang av koblingsanordningen 11 og driver ikke blankettene frem bak valsen 74 som det vil sees av fig. 7-. Derfor blir hele blanketten som skal sveipes.strukket ut av friksjonsvalsen 94, tvers over bordets flate. Speilet 176 går bare gjennom den repeterende sveipesyklus og valsene 72 og 74 fortsetter ikke å føre frem over bordet, og da ingen løkke blir dannet av trekkmekanismen 76 vil blanketten ikke gå frem. N°r det riktige antall kopier er frem-

stilt vil trekkmekanismen igjen bli satt igang og blanketten blir ført frem i løpet av den siste sveipesyklus, således at ved begynnelsen av neste sveipesyklus -er det kommet frem en ny blankett på bordet.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til å føre frem et banemateriale, som even-

tuelt består av enkelte,•etter hverandre anordnete, sammenhengende blad, over en plate for sonevis optisk avtasting av en del, for eksempel av et blad av banematerialet, som under avtastingen holdes stasjonært på avtastingsflaten idet det bygges opp buffer-løkker bak avtastingsområdet, og bufferløkker foran avtastings området reduseres, karakterisert ved at den del av banematerialet som til enhver tid avtastes, holdes utspent mellom to parallelle valser som befinner seg i en stilling normalt på fremmatingsretningen og beveges jevnt med samme hastighet som banematerialet i denne retning, at det etterhvert som valsene forsvinner fra avtastingsflatens ene side mates nye valser inn fra den annen side, samt at den bakre valse til enhver tid holder en løkkeformet del av banematerialet bort fra avtastingsområdet og den fremre valse stadig presser nytt materiale fra løkken foran avtastingsområdet an mot avtastingsflaten idet matingen av nytt arkmateriale til avtastingsflaten foregår intermitterende og er koordinert med den kontinuerlige, bevegelse til valsene, slik at en valse etter en intermitterende fremføring av banematerialet griper fast i den bakre del av en nylig formet løkke.

2. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor avtastingsflaten utgjør en del av et optisk reproduksjonsapparat e.l. hvori et flertall blanketter skal avtastes optisk i avtastingsområdet og hvor der finnes en intermitterende og synkront arbei-dende mateanordning, som kan føre banematerialet over en avtastingsf late, karakterisert ved at det omfatter en rekke valser (72,7 <*> 0 som beveges etter hverandre over avtastingsflaten (26) og trykker banematerialet (60) mot denne, idet valsene er opplagret på en bevegelig bærer, fortrinnsvis i form av endeløse bånd (52) og anordnet parvis, idet avstanden mellom hvert valsepar er mindre enn lengden av avtastingsflaten (26) slik at det til enhver tid fremre valse (72) i et valsepar presser banematerialet fra løkken mot avtastingsf laten (76") mens den bakre valse (74) i samme valsepar holder en del av banematerialet tilbake foran selve avtastingsområdet.