NO127479B

NO127479B -

Info

Publication number: NO127479B
Application number: NO00169898A
Authority: NO
Inventors: A Belz
Original assignee: A Belz
Priority date: 1966-09-29
Filing date: 1967-09-28
Publication date: 1973-07-02
Also published as: NL6713140A; US3464469A; CH454391A; AT260465B; SE308014B; FI45292C; DE1554560C3; DE1554560A1; FI45292B; BE704349A; DK123626B; DE1554560B2; GB1161257A

Description

Motorbrensel.

Foreliggende oppfinnelse angår motor-brensler, og særlig blyholdige bensiner for høykompresjonsmaskiner med gnisttenning.

Det har lenge vært kjent at høykom-presjonsforhold er ønskelig for oppnåelse av større økonomi med hensyn til brensels-forbruket og en mere effektiv drift av en bensindrevet maskin med gnisttenning. Mange bilfabrikanter har derfor øket kompresjonsforholdet i deres gnisttennings-maskiner til 8,5 : 1 og endog opp til 10 : 1, og tendensen innenfor automobilindustrien tyder på at praktisk talt alle maskiner vil bli drevet med disse høye eller høyere kompresjonsforhold innenfor en overskuelig fremtid. For å oppnå jevn maskingang ved disse høye kompresjonsforhold under forskjellige kjørebetingelser, er det nødvendig å anvende et brensel med høye oktantall bestemt både ved motormetoden (ASTM: D 357—53) og ved laboratoriemetoden (ASTM: D 908—55).

Jevn gang med større hastigheter ved moderne høykompresjonsmaskiner på åpne veier krever vanligvis et brensel med et motoroktantall på minst 85. Jevn drift med samme maskin med mindre hastigheter under kjøring i byer med stadige akselera-sjoner krever vanligvis et brensel med et laboratorieoksantall på minst 95. Et opti-malt brensel for anvendelse idag skal følgelig ha et laboratorieoktantall på minst 95 og en følsomhet av 8—12. Med «følsom-het» menes her forskjellen mellom oktan-tallene bestemt ved motormetoden og ved laboratoriemetoden. Hvis det foreligger et brensel hvis oktantall bestemt ved motormetoden og ved laboratoriemetoden for begges vedkommende er omtrent lik 95, kan slike brenslers følsomhet ligge innenfor området fra 1—2 eller mindre og fremdeles være et brukbart brensel for anvendelse i høykompresjonsmaskiner under drift både med store og små hastigheter.

For å skaffe brensler både med høye motor- og høye laboratorieoktantall, har man i petroleumsindustrien uteksperimentert et stort antall fremgangsmåter for omdannelse av petroleumskullvannstoffer, blant hvilke kan nevnes krakning, alkylering, aromatisering, cyklisering, isomerisering, hydrering, dehydrering, hydroisomerisering, polymerisering, hydrodesulfurering, omformning, «hydroforming», «polyforming» og kombinasjoner av to eller flere av disse fremgangsmåter. Ved disse fremgangsmåter dannes kullvannstoffer som koker innenfor bensins kokepunktområde og bevirker at maskinen arbeider vesentlig bedre enn med utgangspunktet eller med en direkte destillert bensin som inneholder kullvannstoffer som koker innenfor det samme kokepunktområde. Vanligvis inneholder direkte destillerte bensiner mere parafine og mindre olefine og aromatiske kullvanstoffer enn bensiner erholdt f. eks. ved en krakningsprosess. Direkte destillerte bensiner har, selv om de er tilsatt tetraetylbly vanligvis ikke de høye motor- og laboratorieoktantall som er nødvendige for jevn drift av de for tiden anvendte maskiner. Foreliggende oppfinnelse angår derfor først og fremst brensler eller brenselsblandinger erholdt ved hjelp av en eller flere av de ovenfor nevnte fremgangsmåter for omdannelse av kullvannstoffer. Men en mindre mengde direkte destillerte kullvannstoffer kan i noen tilfeller være blan-det med de ved en omdannelsesprosess erholdte brensler.

For ytterligere å forbedre de ved de forskjellige omdannelsesprosesser erholdte brenslers oktantall anvender man i petroleumsindustrien i de fleste tilfeller forskjellige midler for mest mulig å hindre bankning, blant disse tetraetylbly. Selv om man ved tilsetning av tetraetylbly til bensiner erholdt ved en eller flere omdannelsesprosesser oppnår en forbedring av deres motor- og laboratorieoktantall, har dog de erholdte brensler forskjellige mangler som skyldes det tilstedeværende bly. En av de vesentlige innvendinger mot bruken av bensiner som inneholder tetraetylbly, dvs. blyholdige bensiner, er at der, når de bren-ner, dannes spaltningsprodukter av tetraetylbly som delvis avsetter seg på forbren-ningskammerets vegger og på tennplugge-nes elektroder og isolatorer, så maskinens effekt nedsettes, samtidig som den forbedrede virkning som oppnås ved bruk av en maskin med et høyt kompresjonsforhold til en viss grad oppheves.

Man har forsøkt å hindre skadevirk-ningene som skyldes tetraetylblyets spaltningsprodukter i én maskin ved tilsetning av forskjellige utspylingsmidler til brenslet, så spaltningsproduktene blir mere flyktige og derfor mindre tilbøyelige til å avsette seg inne i maskinen. Man har således sam-men med tetraetylblyet anvendt forskjellige flyktige alkylhalogenider, f. eks. etylendi-bromid og/eller etylendiklorid, for dannelse av de tilsvarende blyhalogenider, som er mindre flyktige enn oksydene. Men de flyktige blyhalogenider hindrer ikke fullstendig spaltningsproduktene fra å avsette seg. Spaltningsproduktene inneholder forskjellige salter, blant disse sulfater, bromider og klorider av bly. Det har vist seg at disse ved spaltningen dannede salter, når de avsetter seg i maskinens forbrenningskammer har en uheldig innvirkning på maskinens forbrenningskammer har en uheldig innvirkning på maskinens gang. Denne uhel-dige virkning, som skyldes avsetning av de ved spaltningen dannede salter, kan ofte merkes ved bankning i maskinen. Denne bankning skyldes for tidlig tenning av brenslet i gnisttenningsmaskinens forbrenningskammer og må ikke forveksles med bank-ingen som skyldes eksplosiv selvantennelse av den ikke forbrente del av brenselluft-blandinger, hvorigjennom den normale flamme fra tennpluggen skal passere.

Man har ifølge oppfinnelsen funnet at et motorbrensel og særlig en bensin, erholdt

ved en omdannelsesprosess og som inneholder tetraetylbly i tilstrekkelig mengde for dannelse av en bensinbrenselsblanding med et motoroktantall på minst 85, og et laboratorieoktantall på minst 95, vil for-bedres vesentlig med hensyn til for tidlig tenning ved tilsetning av en liten mengde av et tri (alkoksyalkyl) fosfat med følgende strukturformel:

hvor R, R' og R" er alkylgrupper med 1 til 10 kullstoffatomer, Ri og R2 er vannstoff eller alkylgrupper med 1 til 3 kullstoffatomer og x er 1 eller 2. I henhold til oppfinnelsen foretrekker man å anvende tri(alkoksyalkyl)fosfater som er oppløselige i bensin og praktisk talt uoppløselige i vann, fordi bensin av og til kommer i berøring med vann med derav følgende mulig tap av vannoppløselige tri-(alkoksyalkyl) fosfater. Tri (alkoksyalkyl) fosfatenes oppløselighet i vann avhenger i vesentlig grad av summen av antallet av kullstoffatomer i de med R, R' og R" i ovenstående strukturformel betegnede grupper. Således kan summen av kullstoffatomer i R, R' og R" utgjøre mellom 3 og 30, mens summen av kullstoffatomer for å oppnå praktisk talt uoppløselighet i vann, må være lik 8. Summen av kullstoffatomer i de tre

grupper er minst lik 6, men kan utgjøre fra 6—24. De høymolekylære tri (alkoksyalkyl) fosfater er vanligvis mindre ønskelige enn de laveremolekylære homologe på grunn av deres relativt lave vektsprosentinnhold av fosfor i de høyere molekylære forbindelsers molekyl sammenlignet med de lavere molekylære homologe. I henhold til oppfinnelsen foretrekker man derfor å anvende tri-(alkoksyalkyl) fosfater, hvor R, R' og R" er

alkylgrupper med fra 3 til 8 kullstoffatomer og Ri og R^ er vannstoff.

Selv om forbindelser hvor R, R' og R" er metyl- eller etylgrupper og Ri og R2 er vannstoff, f.eks. tri(metoksyetyl)fosfat eller tri (etoksyetyl) fosfat kan brukes ved fremstilling av bensinbrenselsblandinger ifølge oppfinnelsen, så er disse forbindelser opp-løselige i vann og kan derfor oppløses og fjernes fra blandingen når denne kommer i kontakt med vann. Man foretrekker derfor istedetfor tri(metoksyetyl)fosfat og tri-(etoksyetyl) fosfat å anvende en forbindelse som f .eks. di(etoksyetyl)butoksyetylfosfat, tri(propoksyetyl)fosfat eller tri(butoksyetyl) fosfat. Denne siste forbindelse er f. eks. fullstendig oppløselig i bensin ved 25° C, og har en oppløselighet av bare 0,11 pst. i vann, ved samme temperatur.

De med R; R' og R" i ovenstående strukturformel betegnede grupper kan være like eller forskjellige. Også Ri og Ra kan være like eller forskjellige. Man foretrekker imidlertid forbindelser hvor R = R' = R" av hensyn til den lettere fremstilling.

Som eksempler på noen av de tri-(alkoksyalkyl) fosfater som kan brukes ifølge oppfinnelsen kan nevnes: tri(metoksyetyl) fosfat tri (1 -metoksy-2-propyl) fosfat tri (2-metoksy- 1-butyl) fosfat tri (1 -metoksy-2-butyl) fosfat tri(2-metoksy-3-butyl) fosfat tri(2-metoksy-l-pentyl) fosfat tri(3-metoksy-2-heksyl) fosfat tri(3-metoksy-4-heptyl) fosfat tri(4-metoksy-5-oktyl) fosfat di (metoksyetyl) propoksyetylf osf at di (metoksyetyl) butoksyetylf osf at di (propoksyetyl) metoksyetylf osf at di (propoksyetyl) butoksyetylf osf at tri (etoksyetyl) f osf at tri(2-etoksy-l-propyl) fosfat tri (1 -etoksy-2-butyl) f osf at tri (3-etoksy-2-heksyl) fosfat tri(4-etoksy-3-heptyl) fosfat tri (propoksyetyl) fosfat tri( l-propoksy-2-propyl) f osf at tri(2-propoksy-3-butyl) fosfat tri (3-propoksy-4-heptyl) fosfat tri (butoksyetyl) fosfat tri(2-butoksy-l-propyl) fosfat tri (2-butoksy-3-butyl) f osf at tri (4-butoksy-3-heptyl) fosfat tri (4-butoksy-5-oktyl) fosfat tri (pentoksyetyl) fosfat tri (heksoksyetyl) f osf at tri (heptoksyetyl) f osf at tri(octoksyetyl) fosfat

tri (nonoksyetyl) fosfat tri (dekoksyetyl) f osf at tr i (etoksyetoksyetyl) fosfat tri [2-(2-etoksy-l-propoksy)-l-propyl] fosfat

tri [2-(2-etoksy-3-butoksy)-3-

butyl] fosfat

tri [3-(3-etoksy-2-heksoksy)-2-heksyl] fosfat

tri [3-(3-propoksy-2-butoksy)-2-butyl] fosfat

tri [4- (4-propoksy-3-heksoksy) -3-heksyl] fosfat

tri [2-(2-butoksy-l-propoksy)-l-propyl] fosfat

tri [3-(3-butoksy-2-butoksy)-2-butyl] fosfat

tri [4-(4-butoksy-3-heksoksy)-3-heksyl] fosfat tri (alkoksyalkyl) fosfatene kan fremstilles

på vanlige måter ved reaksjon mellom fosforoksyklorid og den ønskede alkoksyalkyl-alkohol. De følgende fremgangsmåter er

typiske for fremstilling av tri(alkoksyalkyl)

fosfater som kan anvendes i brenselblan-dingene ifølge oppfinnelsen.

Tri ( metoksyetyl) fosfat.

20,2 vektsdeler fosforoksyklorid tilsettes litt etter litt 100 vektdeler metoksyeta-nol under omrøring, idet temperaturen holdes ved 5—10° C. Derpå ledes nitrogengass gjennom blandingen i 8 timer ved værelsetemperatur for å fjerne klorvannstoffet. Etter at reaksjonen har funnet sted tilsettes vannfritt natriumkarbonat inntil nøy-tral reaksjon. Derpå isoleres ^(metoksyetyl) fosfatet ved filtrering av blandingen og destillasjon av filtratet i vakuum først ved 100 mm Hg for å fjerne alkoholoverskuddet og andre lavtkokende biprodukter, og deretter ved 1 mm Hg. Det erholdte produkt har et kokepunkt av 130—136° C ved

1 mm Hg. Produktet er en fargeløs væske

med en refraksjonsindeks av 1,4352 ved 20° C. Produktet inneholder 11,11 pst. fosfor, det teoretiske innhold er lik 11,37 pst. Utbyttet omtrent 65 pst. av det teoretiske.

Tri( butoksyetyl) fosfat.

100 vektdeler butoksyetanol tilsettes dråpevis 21,7 vektdeler fosforoksyklorid, idet blandingens temperatur holdes ved 10° C, eller lavere. Derpå oppvarmes reaksjonsblandingen til 60° C og holdes ved denne temperatur i 3 timer. Klorvannstoffet som utvikles, fjernes ved gassabsorbsjon. Derpå

avkjøles blandingen til værelsetemperatur og tilsettes en vandig oppløsning av natri-umbikarbonat inntil nøytral reaksjon. Det organiske lag fraskilles, vaskes med vann og destilleres i vakuum. Etterat alkoholoverskuddet er fjernet, destillerer produktet over ved 214—222° C ved 4 mm Hg i form av en klar, nesten fargeløs væske; produktets refraksjonsindeks er lik 1,4358 ved 25° C. Produktet inneholder ca. 7,78 pst. fosfor, det teoretiske innhold er 7,77 pst. Det på denne måte fremstilte tri(butoksyetyl) fosfats øvrige egenskaper er føl-gende:

Tri ( etoksy etoksyetyl) fosfat.

100 vektsdeler etoksyetoksyetanol tilsettes dråpe vis og under omrøring 11,4 vektsdeler fosforoksyklorid, idet temperaturen holdes ved 20—30° C. Klorvannstoffet blåses ut med nitrogen i løpet av 3—4 timer og temperaturen heves til 50—60° C. Reaksjonsblandingen avkjøles til værelsetemperatur og tilsettes vannfritt natrium-bikarbonat inntil nøytral reaksjon. Etter frafiltrering av de faste stoffer, destilleres filtratet ved 60—70 mm trykk for å fjerne alkoholoverskuddet inntil temperaturen i apparatet er lik ca. 140° C. Tri(etoksyetoksyetyl)fosfatet som er igjen i apparatet destilleres ikke over, da det er tilstrekkelig rent som det er for anvendelse i blan-dingene ifølge oppfinnelsen. Produktet er en lysegul olje med et fosforinnhold av 7,50 pst. Det teoretiske fosforinnhold er 6,93 pst. Utbyttet 90—95 pst. av det teoretiske.

Mengden av tri-alkoksyalkyl) fosfat som er nødvendig for å forbedre bensin-brenslers (dvs. kullvannstoffblandinger som koker innenfor bensins kokeområde) egenskaper med hensyn til fortidlig tenning, avhenger både av det foreliggende brensels innhold av tetraetylbly og av det spesielle tri(alkoksyalkyl)fosfat som vel-ges. Av denne grunn kan denne mengde defineres, mere nøyaktig i forhold til den mengde som teoretisk er nødvendig for å omdanne den i brenslet i form av tetraetylbly tilstedeværende mengde bly til or-tofosfat. Selv om man kan oppnå gode resultater med meget små mengder foretrekker man dog mengder svarende til minst 0,1 ganger den for fullstendig omdannelse av blyet til blyfosfat teoretisk nødvendige mengde. Særlig gode resultater oppnås med 0,2 til 0,5 ganger den teoretisk nødvendige mengde. Vanligvis foretrekker man å anvende en mengde som ikke overskrider den for omdannelse av den hele mengde bly til blyortofosfat nødvendige mengde. Større mengder enn teoretisk nødvendig kan anvendes, men man foretrekker av økono-miske grunner bare å bruke den for oppnåelse av den ønskede forbedring nødven-dige mengde. Man foretrekker derfor å bruke fra 0,2 til 0,5 ganger den for omdannelse av bly til blyortofosfat teoretisk nødvendige mengde. Da mengden av tetraetylbly i bensiner er sterkt varierende, er det vanskelig å angi vektsmengdene av den spesielle forbindelse som anvendes basert på bensinens vekt. Men hvis man vet hvor meget tetraetylbly bensinen inneholder, kan den nødvendige mengde av den spesielle forbindelse med letthet beregnes. De fleste bensiner som i dag er på markedet inneholder fra 1 til 3 cm<3> tetraetylbly pr. 3,8 liter bensin. Man har således funnet at en bensin med en vekt av 54° API og som inneholder ca. 1 cm;! tetraetylbly må tilsettes fra 0,0047 til 0,047 vektsprosent tri-(butoksyetyl)fosfat for å oppnå en omsetning svarende til fra 0,1 til 1 pst. av den for fullstendig omsetning teoretisk nød-vendige mengde. Hvis samme bensin inneholder 3 cm<3> tetraetylbly må det tilsettes fra 0,014 til 0,14 pst. tri(butoksyetyl)-fosfat for å oppnå samme resultat. Det normalt brukbare konsentrasjonsområde for en 54° API-bensin med et innhold av fra 1 til 3 cm:! tetraetylbly ligger altså mellom

0,0047 og 0,14 pst. Skjønt større konsentrasjoner i noen tilfeller kan brukes med for-del, oppnår man ingen ytterligere forbedring med hensyn til fortidlig tenning ved bruk av større konsentrasjoner. For de fleste i handelen gående bensiner vil derfor fra 0,003 til 0,45 vektpst. tri (alkoksyalkyl) - fosfat vanligvis være tilstrekkelig til at brenslets tendens til fortidlig tenning nedsettes på tilfredsstillende måte. Innenfor dette område vil man selvfølgelig alltid finne de mengder som er lik fra 0,1 til 1,0 ganger den mengde som teoretisk er nød-vendig for fullstendig omsetning av blyet til blyfosfat.

Det er klart at den optimale vekts-mengde for en bestemt forbindelse ikke er den optimale mengde for en annen forbindelse. En av grunnene herfor er at forbin-delsenes virkning kan variere fra en forbindelse til en annen. En annen grunn er at en forbindelse kan ha en dobbelt så stor molekylvekt som en annen forbindelse, så man må anvende den dobbelte mengde av forbindelsen med den største molekylvekt for å skaffe samme mengde fosfor. I alle tilfeller vil den mengde tri-(alkoksyalkyl) fosfat som anvendes alltid være tilstrekkelig til at man oppnår en utpreget forbedring med hensyn til fortidlig tenning.

Tri(alkoksyalkyl)fosfatet kan enten være kjemisk rent eller være et handelsprodukt som inneholder en liten mengde av den alkoksyalkanol hvorav det tilsvarende tri (alkoksyalkyl) fosfat ble fremstilt eller også andre forurensninger. Således kan f. eks. tri(butoksyalkyl)fosfat inneholde en liten mengde butoksyetanol med bibehold av brenslets forbedrede egenskaper med hensyn til fortidlig tenning.

Bensinbrenslet som tilsettes tri (alkoksyalkyl) fosfat er en blanding av kullvannstoffer som koker innenfor bensins kokeområde og har et motoroktantall (på grunn av blytilsetning) av minst 85 og et laboratorieoktantall (også på grunn av blytilsetning) av minst 95. Bensinblandingen kan fremstilles ved hjelp av minst en av de kjente fremgangsmåter, omfattende krakning, alkylering, isomerisering, «hydrering», dehydrering, hydroisomerisering, polymerisering, hydrodesulfurering, «reforming», «hydroforming», «polyforming», «platform-ing» og kombinasjoner av en eller flere av disse fremgangsmåter, og også ved hjelp av Fischer-Tropsch's og beslektede proses-ser. Selv om direkte destillert bensin har for lave oktantall til å kunne brukes som den eneste komponent i bensinbrenselblan-dingen ved foreliggende oppfinnelse, kan dog en liten mengde direkte destillert bensin være tilstede i kullvannstoffblandin-gen, erholdt ved hjelp av en eller flere av de ovenfor angitte omdannelsesprosesser, forutsatt at den resulterende blanding har et motoroktantall (blytilsetning) av minst 85 og et laboratorieoktantall (blytilsetning) av minst 95. En foretrukken bensinblanding består av en blanding av kullvannstoffer erholdt ved katalytisk krakning, «plat-forming» og alkylering.

Foruten tri (alkoksyalkyl) forbindelsen og tetraetylbly kan bensinbrenselblandin-gen ifølge oppfinnelsen også inneholde visse bensinforbedrende midler, omfattende gode sylindersmøremidler, korrosjons- og oksydasjonsforhindrende midler, metall-deaktivatorer, «dehazing agents», rustfor-hindrende tilsetninger, andre midler for

tenningskontroll, fargestoffer og lignende.

Anvendes en sylinderolje tilsettes denne vanligvis i en mengde opp til 0,75 volumpst. beregnet på blandingen, f. eks. 0,5 volumpst. Oljen må være et lett smøre-oljedestillat, f. eks. med en viskositet av fra 50 til 500 sekunder (Saybolt Universal), f. eks. 100 SUS, ved 38° C. Selv om sterkt pa-rafinholdige destillater kan brukes, foretrekker man smøreoljedestillater fremstilt av råoljer av Coastal- eller naftentypen, på grunn av deres større oppløsningsevne. Smøreoljen kan være behandlet med opp-løsningsmidler, syrer eller være raffinert på annen måte.

Man kan i tilfelle anvende et hvilket som helst vanlig oksydasjonsforhindrende middel. Alkylerte fenoler, f. eks. 2,4,6-tri-tertiært butylfenol, 2,6-ditertiært-butyl-4-metylfenol, 2,2-bis(2-hydroksy-3-tertiært-butyl-5-metylfenyl)-propan og bis (2-hy-droksy-3-tertiært-butyl-5-metylfenyl)-metan, er foretrukne oksydasjonsforhindrende midler, fordi de er oppløselige i kullvannstoffer og uoppløselige i vann. Disse stoffer tilsettes i tilfelle de brukes i mengder fra 0,001 til 0,02 vektspst., beregnet på blandingen, f. eks. 0,007 vektspst.

Som eksempler på andre forbedrings-midler som kan brukes kan som metalldeaktivator nevnes N,N'-disalicyliden-l : 2-diaminpropan og som rustbeskyttende middel surt isoamyl-oktylortofosfatets kokoaminsalt. Metalldeaktivasjonen anvendes vanligvis i små mengder fra 0,0003 til 0,001 vektspst., beregnet på brenselsblandingen. Det rustbeskyttende middel anvendes også i små mengder fra 0,002 til 0,008 vektpst., beregnet på brenselsblandingen.

Det sure isoamyl-oktylortofosfats kokoaminsalt kan med letthet fremstilles ved reaksjon mellom kokoamin og surt isoamyloktylortofosfat i praktisk talt ekvimole-kylært mengdeforhold, idet reaksjonen ledes slik at man får praktisk talt nøytrale reaksjonsblandinger med en pH-verdi fra 5,5 til 7,5. Kokoamin sr en blanding av aminer som fremstilles av kokosolje og ho-vedsakelig inneholder n-dodecylamin (lau-rylamin) og mindre mengder av n-oktyl-, n-decyl-, n-tetradecyl-, n-heksadecyl-, n-aktadecyl- og n-oktadecenylaminer. Det sure isoamyloktylortofosfat er en diester av ortofosforsyre og har følgende formel: Denne forbindelse er også kjent som surt 3-metylbutyl-2-etyl-heksylortofosfat.

Tri (alkoksyalkyl) fosfatets tilsetning til bensinen medfører ingen spesielle vanske-ligheter. Tri(alkoksyalkyl)fosfatet kan settes direkte til bensinen, men det har vist seg hensiktsmessig først å fremstille et konsentrat av fosfatet i et oppløsningsmid-del som deretter settes til brenslet. Man kan anvende et hvilket som helst oppløs-ningsmiddel, forutsatt at dette ikke har en uheldig innvirkning på brenslets gode egenskaper. Som passende oppløsningsmid-ler kan nevnes: mineralolje, gasolin, nafta, Stoddards oppløsningsmiddel, petroleums-eter, bensol, heptan, kerosen, toluol, etylal-kohol, isopropylalkohol, isooktylalkohol, decylalkohol, metylal, acetal, propylal og isopropylal, tetraetoksypropan, dimetyl-acetal av isooktylaldehyd, etyleter, cyklo-heksanol, aceton, en alkoksyalkanol og lignende. Konsentratet kan også inneholde andre vanlige bensinforbedringsmidler, f. eks. oksydasjonshindrende midler, typiske «anti-stalling agents», bankningshindrende midler, en metalldeaktivator, en god sylinderolje, et alkylhalogenid for utspyling av bly, en «dehazing agent», rustbeskyttelses-midler, andre midler for tenningskontroll, fargestoffer og lignende. Da mengden av tri (alkoksyalkyl)-fosfat i noen grad avhenger av mengden av det tilstedeværende tetraetylbly, er denne metode for tilsetning av forbindelsen til bensinen hensiktsmessig for samtidig tilsetning av de rik-tige mengder tri (alkoksyalkyl) fosfat og tetraetylbly. Således kan man fremstille et bensinforbedrende konsentrat ved å blande tetraetylbly eller i handelen gående blandinger av tetraetylbly og et etylenhalogenid med tri-alkoksyalkyl) fosfat, hvor tri (alkoksyalkyl) fosfatet er tilstede i en mengde som er lik fra 0,1 til 1,0 ganger den for omdannelsen av blyet i tetraetylblyet til blyortofosfat nødvendige mengde.

Mengden av bestanddelene i et slikt bensinforbedrende konsentrat kan variere og avhenger av utgangsbensinens egenskaper og av maskinens kompresjonsforhold. Man har imidlertid fått gode resultater med blandinger bestående av fra 23 til 60 vektpst. tetraetylbly, fra 13 til 36 vektpst. av en blanding av etylenhalogenider og fra 3 til 63 vektpst. tri(alkoksyalkyl)fosfat, hvor tri-(alkoksyalkyl) fosfat er tilstede i en mengde som minst er lik 0,1 ganger den for omdannelse av blyet i tetraetylblyet teoretisk nødvendige mengde.

Ved en hensiktsmessig metode for

fremstilling av et bensinforbedrende konsentrat går man ut fra et handelsprodukt bestående av tetraetylbly og etylenhalogenider. Et slikt produkt består av ca. 61,5 vektpst. tetraetylbly, ca. 17,9 vektpst. etyl-endibromid og ca. 18,8 vektpst. etylendiklorid, og har en spesifikk vekt av 1,587 ved 20° C.

Et typisk bensinforbedrende konsentrat, hvor tri (alkoksyalkyl) fosfatet er tilstede i en mengde svarende til 0,3 ganger den for omdannelse av blyet til blyfosfat teoretisk nødvendige mengde, er blitt fremstilt ved oppløsning av 1,23 g tri(butoksyetyl)fosfat i 5,06 cm3 av det ovenfor nevnte handelsprodukt. Denne mengde (5,06 cm<3>) av handelsproduktet inneholder 3 cm<3> tetraetylbly. Det på denne måte fremstilte konsentrat inneholdt følgelig omtrent:

For innføring av 3 cm<3> tetraetylbly i 3,8 liter bensin, settes ovenstående konsentrat til utgangsbensinen i en mengde

av 9,26 g pr. 3,8 liter. Det på denne måte fremstilte bensinforbedrende konsentrat

har, etter lengere tids lagring i mørke ved værelsetemperatur, ingen skadelige virk-ninger.

Mengden av de bensinforbedrende kon-sentrater som tilsettes bensinen vil variere med den ønskede forbedring av oktantallet. Vanligvis tilsettes konsentratet i en mengde som er tilstrekkelig til innføring av fra 1 til 3 cm3 tetraetylbly pr. 3,8 liter bensin. Skjønt tri (alkoksyalkyl) fosfatene ifølge oppfinnelsen først og fremst tilsettes for å hindre fortidlig tenning, er de også nyttige fordi ventilene og tennpluggene vil vare lengere, samtidig som de gir bensinen verdifulle rust-, oksydasjons- og «stal-lings»-hindrende egenskaper, når de anvendes i mengder som hindrer fortidlig tenning.

Bensinblandingene ifølge oppfinnelsen og deres fremstilling beskrives inngående i de følgende eksempler.

Eksempel 1.

Det ble fremstilt en bensinblanding med utmerkede tenningsegenskaper ved tilsetning av 0,825 g tri(butoksyetyl)fosfat til 3,8 1 av utgangsbensinen (omtrent 0,029 vektpst.). Utgangsbensinen var en katalytisk krakket bensin, tilsatt alkylat og «platformat». Utgangsbensinen inneholdt også ca. 3 cm8 (4,94 g) tetraetylbly pr. 3,8 1. Videre inneholdt bensinen som oksydasjonshindrende middel 2,6-di-ter-tiært-butyl-4-metylfenol (14 kg/1000 tøn-ner) og som metalldeaktivator N,N'-disali-cyliden-1 : 2-diaminopropan (0,5 kg/1000 tønner). Tri(butoksyetyl)fosfatet var således tilstede i en ca. 0,2 ganger større mengde enn teoretisk nødvendig for omdannelse av blyet i tetraetylblyet til blyortofosfat. Typiske prøver av utgangsbensinen og av utgangsbensinen tilsatt 0,029 vektpst. tri(butoksyetyl)fosfat ble under-søkt med følgende resultat: a) Denne økning sammenlignet med utgangsbensinen skyldes ikke et øket gummiinnhold. Grunnen er at tri(butoksyetyl) fosfatet ikke er flyktig under de betingelser ved hvilke gummiprøven ble foretatt.

Eksempel II.

Det ble fremstilt en annen egnet blan-

ding på samme måte som i det foregående eksempel, ved tilsetning av 1,24 g ^(butoksyetyl) fosfat til 3,8 liter av utgangsbensinen (omtrent 0,043 vektpst.). Tri(butok.sy-etyl)fosfatet inneholdt følgelig 0,3 ganger den for blyets omdannelse til blyortofosfat teoretisk nødvendige mengde.

Eksempel III.

En blanding, fremstilt på samme måte som i eksempel I ble tilsatt 1,65 g tri-(butoksyetyl)fosfat pr. 3,8 1 utgangsbensin (ca. 0,057 vektpst.). Tri(butoksyetyl)fosfatet inneholdt følgelig 0,4 ganger den for omdannelse av blyet til blyortofosfat teoretisk nødvendige mengde.

Eksempel IV.

En blanding, fremstilt på samme måte som i eksempel I; ble fremstilt ved tilsetning av 4,14 g tri(butoksyetyl)fosfat pr. 3,8 1 bensin, hvilket svarer til 1,0 ganger den for omdannelse av blyet teoretisk nød-vendige mengde.

Eksempel V.

Det ble fremstilt en bensinblanding med utmerkede tenningsegenskaper og god smøreevne, ved tilsetning av et smøreolje-destillat til utgangsbensinen, hvoretter det oljeholdige bensinbrensel tilsettes 1,24 g tri(butoksyetyl) fosfat pr. 3,8 liter av ben-sinbrenselsblandingen. Mengden av tri-(butoksyetyl)fosfat var således 0,3 ganger større enn teoretisk nødvendig for omdannelse av blyet til blyfosfat. Utgangsbensinen før tilsetningen var den samme som i eksempel I til IV. Oljen, et lett Coastal-(teksas)smøreoljedestillat, ble tilsatt utgangsbensinen i en mengde av 0,5 volpst.

(ca. 0,6 vektpst.) for dannelse av en olje-holdig bensinbrenselsblanding. En typisk prøve av smøreoljedestillatet i blandingen har følgende egenskaper:

Eksempel VI.

Det ble fremstilt andre egnede blandinger ved tilsetning av kokoaminsaltet av surt 3-metylbutyl-2-etylheksylortofosfat til den oljeholdige bensinbrenselblanding i eksempel V. Kokoamindialkyl-ortofosfatet (84 vektpst's oljekonsentrat) i disse blandinger ble tilsatt bensinen i mengdefor-holdene fra 2,3 til 7,3 kg pr. 1000 tønner (0,0019 til 0,0060 vektpst. aktiv komponent).

Eksempel VII.

En annen tilfredsstillende blanding ifølge foreliggende oppfinnelse ble fremstilt på samme måte som i det foregående eksempel ved tilsetning av 0,564 g (ca. 0,020 vektpst.) tri(metoksyetyl)fosfat til 3,8 liter av utgangsbensinen. Mengden av tri(metoksyetyl) fosfat var således ca. 0,2 ganger større enn teoretisk nødvendig for omdannelse av blyet til blyortofosfat.

Eksempel VIII.

En annen tilfredsstillende prøve ble fremstilt på samme måte som i eksempel VII, bortsett fra at der som middel for å hindre fortidlig tenning ble anvendt tri-(oktoksyetyl) fosfat.

Eksempel IX.

En annen tilfredsstillende prøve ble fremstilt på samme måte som i eksempel VII, bortsett fra at der som middel for å hindre fortidlig tenning ble anvendt tri-(etoksy etoksyetyl) fosfat.

Eksempel X.

En annen tilfredsstillende prøve ble fremstilt på samme måte som i eksempel VII, bortsett fra der som middel for å hindre fortidlig tenning ble anvendt tri (3-metoksy-4-heptyl) fosfat.

Eksempel XI.

En annen tilfredsstillende prøve ble fremstilt på samme måte som i eksempel VII, bortsett fra at der som middel for å hindre fortidlig tenning ble anvent tri-(propoksyetyl) fosfat.

Eksempel XII.

En annen tilfredsstillende prøve ble fremstilt på samme måte som i eksempel VII, bortsett fra at der som middel for å hindre fortidlig tenning ble anvendt di-(metoksyetyl) propoksyetylf osf at.

Eksempel XIII.

En annen tilfredsstillende prøve ble fremstilt på samme måte som i eksempel VII, bortsett fra at der som middel for å hindre fortidlig tenning ble anvendt di-(etoksyetyl) butoksyetylf osf at.

Eksempel XIV.

Det ble fremstilt en annen, tilfredsstillende bensinblanding ved at utgangsbensinen, som inneholdt 3 cm<3> tetraetylbly pr. 3,8 liter og 0,5 volum pst. av et smøreolje-destillat (viskositet 100 SUS ved 38° C) av en råolje av Coastal typen ble tilsatt 0,038 vektpst. tri (propoksyetyl) fosfat.

Eksempel XV.

Det ble fremstilt en annen tilfredsstillende bensinblanding, som praktisk talt var identisk med blandingen i eksempel XIV, bortsett fra at det ble anvendt tri-(oktoksyetyl)fosfat for å hindre fortidlig tenning.

Oppfinnelsen er ikke bundet til de ovenfor angitte blandinger, som bare er nevnt som eksempler, da man istedetfor de foran angitte spesielle forbindelser kan anvende andre tri (alkoksyalkyl) fosfater i de samme eller ekvivalente mengdeforhold med gode resultater.

Ved bruk av ovenstående bensinbrenselsblandinger i bensindrevne forbren-ningsmaskiner av gnisttenningstypen oppnår man en vesentlig forbedring med hensyn til fortidlig tenning, når denne skyldes utskilling av tetraetylblyets spaltningsprodukter. Anvender man f. eks. de i eksem-plene beskrevne blandinger i en forbrenningsmaskin under betingelser ved hvilke støy, fortidlig tenning og bankning normalt vil finne sted, viser det seg at støyen er vesentlig mindre enn ved bruk av bare utgangsbensinen.

For å vise de forbedrede egenskaper med hensyn til fortidlig tenning som oppnås med et brensel ifølge oppfinnelsen ble det gjort et forsøk, hvor brenslet ble brent i fire i handelen gående gnisttennings-maskiner. Tre av. disse maskiner hadde et kompresjonsforhold av 10 : 1, mens maskinens C kompresjonsforhold var lik 8,5 : 1. Ved dette forsøk ble maskinene drevet i på hverandre følgende perioder, omfattende tre minutters drift med 1500 omdr./min. under avbremsning med 15 hk's belastning og påfølgende 1 min. tomgang med 450 omdr./min. Fortenningen var i overens-stemmelse med fabrikantenes innstilling. Kjølemidlets temperatur ved inn- og ut-løp var 66° C (± 2,8°) resp. 71° C (± 2,8°). Oljens temperatur var i alle tilfeller lik 82° C (± 2,8°). Etter hver 24 timers gang under ovenstående betingelser ble det foretatt støybestemmelser, hvoretter maskinens periodevise drift fortsattes i nye 24 timer. Prøven omfattet i alt ni slike 24 timers driftsperioder.

Støybetemmelsen ble foretatt i tre på hverandre følgende trinn. Hvis støy fant sted i et første trinn, ble annet og tredje trinn sløyfet. Hvis støy fant sted i det annet trinn, ble bare tredje trinn sløyfet. Støy i disse prøver er ment å omfatte fortenning, normal banking eller larm. De tre på hverandre følgende trinn er følgende: (1) Ved en hastighet av 1100 omdr./min. åpnes drosselventilen for stopp (d. v. s. de bakre forgassertromler er såvidt åpne) ved 25,4 mm's Hg inntaks-vakuum. (2) Maskinens hastighet økes til 1300 om-dr./min. ved 76,2 mm's Hg vakuum. (3) Maskinen akseleres ved 254 mm's va-

kuum fra 1300 til 2000 omdr./min., standard gnist, og holdes ved denne innstilling i 3 sek. (helt åpen drossel-ventil ved slutten av 3 sekunders-perioden).

Høreobservasjoner ble foretatt i trin-nene (1), (2) og (3) og fortenning, larm og bank ble notert.

Brenslet i tanken ble undersøkt (laboratorieoktantall 99) og den foreliggende støy bestemt ved bruk av et sett sammen-ligningsbrensler med oktantall opp til 113,5. For støybestemmelser i området fra 113,5 til 120 anvendtes blyholdig isooktan. Oktantall over 100 er angitt i den godkjente ut-videde skala (Wieses oktantall), hvilke er:

De i tabell I og II angitte data viser de oppnådde resultater når prøvemaskinene under ovenstående prøve ble drevet med utgangsbensinen og med utgangsbensinen tilsatt fra 0,2 til 0,4 ganger den for omdannelse av blyet til blyortofosfat teoretisk nødvendige mengde tri (butoksyetyl) fosfat. Resultatet av en prøve med 0,2 ganger den teoretiske mengde tri (metoksyetyl) fosfat er også angitt. Videre vil man finne prøve-resultater med brensel som inneholder en toppsylinder-smøreolje og et korrosjons-hindrende middel.

Dataene i tabell I viser tydelig de for-bedringer som oppnås når utgangsbensinen tilsettes en liten mengde tri(butoksyetyl)-fosfat. Det sees f. eks. at det for maskinene med kompresjonsforholdet 10 : 1 nødvendige oktantall var 120 +, mens det nødvendige oktantall for maskinen (C) med kompresjonsforholdet 8,5 : 1 var 111,2. De nødvendige oktantall ved bruk av brenselsblandinger ifølge oppfinnelsen var i alle tilfeller vesentlig mindre.

Dataene i tabell II viser at prøve-maskinene A, B og D gikk i resp. 5, 3 og 2 24-timers perioder med utgangsbensinen før en vedholdende voldsom fortenning fant sted. Når maskinene ble drevet med brenselsblandingene ifølge oppfinnelsen, gikk maskinene med en unntagelse uten vedholdende voldsom fortenning, selv etter ni 24-timers perioder.

Brenselsblandingene ifølge oppfinnel-

sen er ikke bare i besiddelse av utpreget bedre fortenningsegenskaper, men det dannes også mindre belegg i forbrennings-kammerne, når maskinene drives med de forbedrede brenselsblandinger. Etter at de foregående prøver var foretatt, ble maskinene tatt fra hverandre og undersøkt. Eventuelle belegg ble fjernet og veiet. Ne-denstående tabell viser resultatene.

Tabell III viser at det dannet seg mindre belegg i prøvemaskinenes forbrenningskammer e ved bruk av tri (alkoksyalkyl) fosfat enn bare med utgangsbensinen. Selv om beleggene var større ved tilsetning av en toppsylindersmøreolje, var de fremdeles mindre enn bare med utgangsbensinen.

For ytterligere å vise de bedre resultater som oppnås med brenselsblandinger ifølge oppfinnelsen, ble det foretatt kjøre-prøver med fire Cadillac-biler (1955 mo-dell) med kompresjonsforholdet 10 : 1. To av vognene ble kjørt 10460 km med utgangsbensinen tilsatt 0,2 ganger den teoretisk nødvendige mengde tri (butoksyetyl) fosfat (Eksempel I). De to andre vogner ble kjørt 16100 km med utgangsbensinen tilsatt 0,3 ganger den teoretisk nødvendige mengde tri (butoksyetyl) fosfat (eksempel II). Det ble foretatt sammenligningsprøver med de samme vogner bare med utgangsbensinen. Vognene som ble kjørt med brenslet som inneholdt 0,2 ganger den teoretiske méngde tri(butoksyetyl)fosfat, ble kjørt hele den 10460 km lange strekning på flat bane med en maksimal hastighet av 56 km/time. Vognene som ble kjørt med brenslet som inneholdt 0,3 ganger den teoretiske mengde tri (butoksyetyl) fosfat ble kjørt 9660 km på flat bane med en maksimalhastighet av 56 km/time, derpå 3220 km i bakket ter-reng med en maksimalhastighet av 72/km/ time og tilslutt 3220 km på flat bane med en maksimalhastighet av 56 km/time. Alle vogner ble kjørt fem dager pr. uke, 7,5 timer pr. dag. Ved slutten av hver tredje kjøre-dag ble det foretatt støybestemmelser med et dynamometer. På samme måte som ved de stasjonære flersylindrede maskiner ble forsøksvognene først prøvet med tank-brensel, hvoretter støyen ble bestemt ved anvendelse av i handelen gående handels-brensler. For prøvevognenes vedkommende ble undersøkelsene først foretatt ved 2500 og deretter ved 2000 omdr/min. Støyen defineres som oktantall enten for banking eller larm. Når vognene ble kjørt med utgangsbensinen ble prøven ved 56 km/time avbrutt etter 6120 km's kjøring, fordi det nødvendige oktantall da var kommet opp i over 120. Det ble kjørt videre 3220 km med en hastighet av 72 km/time og ved slutten av denne periode sank oktanbe-hovet til ca. 114. Vognene som ble kjørt med brenslet som inneholdt 0,2 ganger den teoretiske mengde tri (butoksyetyl) fosfat hadde et gjennomsnittlig oktanbehov av 99—100 under hele den 10460 km lange strekning. Det gjennomsnittlige oktanbehov for vognene som ble kjørt med brenslet som inneholdt 0,3 ganger den teoretisk nødvendige mengde, var lik 97—98 under hele prøven. De ved hjelp av oppfinnelsen oppnådde resultater er således avgjort bedre enn de som oppnås med utgangsbensinen.

Brenselsblandingene ifølge oppfinnelsen vil når de inneholder en liten mengde av en toppsylinderolje og av det sure iso-amylfosfats kokoaminsalt, foruten å være i besiddelse av forbedrede egenskaper med hensyn til støy, d. v. s. mindre fortenning, banking og larm, også ha bedre egenskaper med hensyn til fusk i maskinen («anti-stalling characteristics»). Når således blandingen i eksempel VI som inneholder omtrent 0,006 vektpst. (7,3 kg/1000 tønner) av det sure isoamyloktylfosfats kokoaminsalt ble anvendt i en forbrenningsmaskin i kold, fuktig atmosfære, fusket maskinen på grunn av ising i forgasseren meget sjeld-nere enn med forøvrig identiske blandinger, men uten tri(butoksyetyl)fosfat.

De bedre egenskaper med hensyn til fusk i maskinen ble påvist med en 1954-Plymouthvogn som ble kjørt med en luft-inntakstemperatur av 2—4° C og ved en relativ fuktighet av 100 pst. Maskinen var kold ved starten. Maskinen ble derpå akse-lerert og holdt ved 1500 omdr./min. i ett minutt og deretter kjørt på tomgang i et halvt min. På dette tidspunkt ble «stal-lings»-egenskapene observert og notert. Hvis maskinen fusket, ble prøven gjentatt. Ved bruk av blandingen i eksempel VI som brensel fusket maskinen bare to ganger etter 11 gjentatte prøver. Når sammen-ligningsblandingen som ikke inneholdt tri-(butoksyetyl)fosfat ble brukt, fusket maskinen fem ganger etter 13 gjentatte prø-ver. Følgelig bevirket tri (butoksyetyl) fosfatet at fusk i maskinen avtok ca. 50 pst.

Ventilenes lengere levetid i maskiner som drives med et brensel ifølge oppfinnelsen ble undersøkt med en Chevrolet-6-maskin. Maskinen ble drevet i på hverandre følgende perioder omfattende 45 min. med 3150 omdr./min. med 30 hk's belastning, 10 min. med 3150 omdr./min.

med 60 hk's belastning, og derpå 5 min.

uten belastning (tomgang). Etter 11 timers drift på denne måte ble maskinen undersøkt på trykkfall. Hvis trykkfallet oversteg 2,45 kg/cm<2> etter 11 timers forløp eller utgjorde fra ca. 1,75 til ca. 2,45 kg/ cm<2> etter to på hverandre følgende 11-timers perioder, ble det undersøkt om bren-ning hadde funnet sted. Hvis dette var til-fellet, tydet dette på feil ved ventilen. Prø-vene fortsattes inntil tre ventiler sviktet.

Resultatet av disse prøver er angitt i tabell IV.

Tabell IV viser tydelig ventilenes len-

gere levetid i en maskin med en blanding ifølge oppfinnelsen sammenlignet med ut-

gangsbensinen. Man ser f. eks. at når ma-

skinen drives med brenslet ifølge eksem-

pel VI under de strenge prøvebetingelser, så

sviktet den tredje ventil først etter 374

timers forløp, mens den tredje ventil med blandingen uten tri(butoksyetyl) fosfat sviktet allerede etter 99 timers forløp. Tri-(butoksyetyl) fosfatet øker følgelig venti-

lens levetid med 275 pst.

Claims

1. Et motorbrensel vesentlig bestående av bensin med et innhold av tetraetylbly i en mengde som er tilstrekkelig til at mo-

torbrenslet har et motoroktantall av minst 85 og et laboratorieoktantall av minst 95, hvilken bensin normalt har en tendens til for tidlig tenning i en gnisttenningsmaskins forbrenningskammer, karakterisert ved at motorbrenslet inneholder en liten, men til å forhindre for tidlig tenning, tilstrekkelig stor mengde av et tri (alkoksyalkyl) fosfat med strukturformelen: hvor R, R' og R" er alkylgrupper med 1 til 10 kullstoffatomer, Ri og R:> er hydrogen eller alkylgrupper med 1 til 3 kullstoffatomer og x er 1 eller 2.

2. Motorbrensel ifølge påstand 1, ka- rakterisert ved at tri (alkoksyalkyl) fosfatet er tilstede i en mengde som er fra 0,1 til 1,0 ganger den for omdannelse av blyet teoretisk nødvendige mengde.

3. Motorbrensel ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at mengden av tri (alkoksyalkyl) fosfat ligger mellom 0,003' og 0,45 vektspst., beregnet på bensinen.

4. Motorbrensel ifølge påstand 1—3, karakterisert ved at summen av antallet av kullstoffatomene i R, R' og R" minst er lik 8, og Ri og Ri> er hydrogen.

5. Motorbrensel ifølge en av de foregående påstander .1—4, karakterisert ved at tri (alkoksyalkyl) fosfatet er tri(butoksyetyl) fosfat.

6. Motorbrensel ifølge påstand 5, karakterisert ved at tri(butoksyetyl)fosfatet er tilstede i en mengde mellom 0,0047 og 0,14 vektspst., beregnet på bensinen.

7. Motorbrensel ifølge påstand 6, karakterisert ved et innhold av fra 0,25 til 0,75 volpst. av et lett smøreoljedestillat med en viskositet (Saybolt Universal) fra 50 til 500 sek. ved 38° C.

8. Motorbrensel ifølge påstand 7, karakterisert ved et innhold av fra 0,002 til 0,008 vektspst. av surt isoamyl-oktylfosfats kokoaminsalt.

9. Motorbrensel ifølge påstand 8, karakterisert ved et innhold av fra 0,001 til 0,02 vektspst. 2,6-ditertiært-butyl-4-metylfenol og fra 0,0003 til 0,001 vektspst. N,N'-disali-cyliden-1 : 2-diaminopropan.

10. Motorbrensel ifølge en av påstan-dene 1—9, karakterisert ved at det inneholder fra 1 til 3 cm" tetraetylbly pr. 3,8 liter bensin.

11. Motorbrensel ifølge påstand 9, karakterisert ved at det inneholder 3 cm<3 >tetraetylbly pr. 3,8 liter bensin for fremstilling av en bensinbrenselblanding med et motoroktantall på ca. 89 og et laboratorieoktantall på ca. 99 hvilken bensin inneholder 0,043 vektspst. tri (butoksyetyl) fosfat, hvilket svarer til ca. 0,3 ganger den for omdannelse av blyet i tetraetylblyet til blyfosfat teoretisk nødvendige mengde, ca. 0,5 volpst. av et lett smøreoljedestillat med en viskositet (Saybolt Universal) av ca. 100 sekunder ved 38° C, fra 0,002 til 0,006 vektspst. av kokoaminsaltet til surt isoamylok-tylfosfat, ca. 0,007 vektspst. 2,6-di-tertiært-butyl-4-metylfenol og ca. 0,0004 vektspst. N,N'-disalicyliden-l : 2-diaminopropan.

12. Et bensinforbedrende konsentrat for fremstilling av et motorbrensel ifølge påstand 2, med et innhold av tetraetylbly, karakterisert ved at konsentratet inneholder fra 0,1 til 1,0 ganger den for omdannelse av blyet til blyfosfat teoretisk nød-vendige mengde tri(alkoksyalkyl)fosfat med strukturformelen: hvor R, R' og R" er alkylgrupper med 1 til 10 kullstoffatomer, Ri og Rn er vannstoff eller alkylgrupper med 1 til 3 kullstoffatomer og x er 1 eller 2.

13. Et bensinforbedrende konsentrat for fremstilling av et motorbrensel ifølge påstand 2, karakterisert ved at det inneholder fra 23 til 60 vektspst. tetraetylbly, fra 13 til 36 vektspst. av en blanding av etylenhalogenider og fra 3 til 63 vektspst. tri (alkoksyalkyl) fosfat, idet tri (alkoksyalkyl) fosfatet er tilstede i minst 0,1 ganger den for omdannelse av blyet i tetraetylblyet til blyfosfat teoretisk nødvendige mengde.