NO127390B - - Google Patents

Description

Utskytningsapparat for rakettprosjektiler.

Mange militære fly er forsynt med utskytningsapparater for ra-kettpros j ektiler . Slike utskytningsapparater omfatter ror opp-hengt under en understottende.bjelke eller festet i en understottende kappe. Helt forskjellige utskytningsapparater har måttet konstrueres for de forskjellige flytyper eller for de forskjellige oppdrag som skal utfores. I oppdrag hvor f.eks. et stort antall raketter skal kunne avfyres, må et utskytningsapparat som har flere utskytningsstillinger være anbragt ombord.

Som et annet eksempel kan et utskytningsapparat for et fly som kan innsikte bombene mot målet under stup ikke anvendes for helikoptere som vanligvis ikke kan utfore sjike manovre og som krever utskytningsapparater som har justerbar elevasjon. De mange typer av utskytningsapparater som er nodvendige, krever en selv-stendig utvikling av forskjellige typer av utskytningsapparater samt lagring i felten av disse. Et prosjektilutskytningsapparat som kan forandres slik at det kan oppnås forskjellige utformninger, vil således kunne redusere utviklingsomkostningene såvel som lagerholdet.

Det er vanligvis å foretrekke å lade prosjektilcontainerne i sideretningen istedenfor fra forenden eller den bakre ende på grunn av at den person som behandler utskytningsapparatet vanligvis foretrekker ikke å befinne seg foran eller bak prosjektilet. Utskytningsapparatene er imidlertid ofte anbragt ombord på et fly, slik at de ikke er lett tilgjengelige for sideladning slik som f.eks. tilfellet er når flere utskytningsapparater er anbragt på nærbeliggende magasinunderstottende stasjoner. Som et resultat av dette må prosjektilene eller containerne lades for-fra eller bakfra. Et utskytningsapparat som muliggjor sideladning hvor plassen tillater det, men som også muliggjor endelad-ning når dette er nodvendig, vil gjore det enklere å behandle utskytningsapparatet.

I mange tidligere utskytningsapparater hvor prosjektilene innfores i utskytningsroret, er elektrisk forbindelse mellom prosjektilet og flyet etablert ved manuell befestigelse av tråder. Hvis kontakten til hvilken prosjektilet skal kobles, står under spenning, vil det være mulig at prosjektilet avfyres så snart kobling skjer. Som et resultat av dette vil personell som står foran eller bak prosjektilet, kunne bli skadet. Det vil væré å foretrekke å tilveiebringe midler for å etablere den elektriske tilkobling til prosjektilet ved betjening av en enkel anordning slik som en betjeningsarm.Dette ville muliggjore at tilkobling kunne skje i siste oyeblikk for oppdraget skal utfores, da vanligvis det meste av personellet er borte fra det område hvor utskytningsapparatet befinner seg, slik at hvis prosjektilet avfyres, vil liten eller ingen skade skje.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et luftbåret utskytningsapparat med maksimal tilpassbarhet for å muliggjore at det kan anvendes for en rekke forskjellige situasjoner, og som kan betjenes raskt og sikkert.

Det karakteristiske ved oppfinnelsen er anordning av et bevegelig armeringshåndtak som samvirker med festeanordningén og er mekanisk innbyrdes sammenlåst, slik at når festeanordningén er lukket, kan håndtaket beveges for armering av prosjektilet ved etablering av elektrisk forbindelse mellom prosjektilet og elektriske koblingsorgan montert på den understøttende bjelke. Apparatet omfatter utskytningsenheter, hver omfattende en-sentral bjelke, som kan festes til et fly, og et utskytningsapparat på hver side av bjelken, hvilke kan inneholde en prosjektilcontainer. Hvis det er bnskelig å medfbre ytterligere prosjektiler for oppdraget, kan en andre eller nedre utskytningsenhet stort sett identisk med den fbrste eller ovre enhet, monteres ved befestigelse til bunnen av den sentrals bjelke for den ovre enhet. Installasjon og fjernelse av den nedre enhet kan skje i felten. En elevasjonsmontering som tillater innsikting, kan også festes i felten til bjelken for en enhet for å tilpasse denne helikopteranvendelse. Det forhold at det nedre utskytningsapparat stort sett er identisk med det ovre, bortsett fra visse deler som kan fjernes eller tilsettes i felten, og det forhold at en elevasjonsmontering kan tilsettes eller fjernes i felten, muliggjor at lagerhold av deler kan reduseres til et minimum.

Hvert utskytningsapparat omfatter et hodestykke i forenden, en avgass-skjerm i den bakre ende, og et festebeslag på midten.

En container for prosjektilet er anbragt mellom disse deler av utskytningsapparatet.. Hvor plassen tillater det, kan ladning skje ved å åpne festebeslaget og svinge ned hodestykket. Hvis det imidlertid er dårlig plass for sideladning, kan beslaget delvis åpnes og avgass-skjermen kan svinges bort eller fjernes for å muliggjore ladning bakfra.

Utskytningsapparatene er konstruert slik at de armeres-ved å bevege ned et.armeringshåndtak. Armeringshåndtaket beveger et stempel inn i prosjektilcontaineren for å bevege en skjærstift i denne til en shilling hvor den kan frigjore prosjektilet slik at det kan utskytes. Håndtaket beveger også et elektrisk kob-lingsstykke inn i en holder på prosjektilcontaineren for å muliggjore at avfyringsstrom kan tilfores, denne. Apparatet er konstruert; slik at .den elektriske forbindelse skjer bare efter at skjærstiften er beveget til ven :avfyringssti'lling; slik-at hvis' flyets avfyringssystem.utilsiktet f år., stromy vil prosjektilet; bli utskutt fra .flyet istedenfor.å bli holdt tilbake åv dén soli-dere lagringsstift. Apparatet er også konstruert for:'å hindre bevegelse av armeringshåndtaket til- armeringsstilling unntatt : når festebeslaget holder containeren bestemt på plass, og>er ' blitt sikkert, lukket. - r

Oppfinnelsen vil forstås bedre av den efterfblgende beskrivelse 1 forbindelse med tegningene. Fig. 1 er et sideriss av et .helikopter méd 'et utskytnings apparat montert. Fig. 2 viser perspektivisk et ovre utskytningsapparat og illu-strerer den måte på hvilken en prosjektilcontainer kan anbringes på plass. " Fig. 3 viser perspektivisk utskytningsapparatet i fig. 2 med et nedre utskytningsapparat montert.

Fig. 4 viser en del av et perspektiv av apparatet ifolge fig.

2 med en elevasjonsjusterende kobling installert.

Fig. 5 viser et snitt gjennom armeringsmekanismen tatt efter linjen 5-5 i fig. 2; og Fig. 6 er en del av et oppriss av armeringsmekanismen-i fig.. 5. Fig. 1 viser et helikopter 10 med et utskytningsapparat 14 ifolge oppfinnelsen. Apparatet 14 er av den type som også kan bli montert på et fly med ganske liten modifikasjon. Fig. 2 viser en utskytningsenhet 16 beregnet for montering på et fly. Enheten omfatter en kassebjelke 18 og utskytningsahordninger 26, 28 på hver side av bjelken. Hver av disse anordninger er beregnet på å motta en container 30, 32 som inneholder et prosjektil som. kan avfyres fra containeren, med denne virkende som et ut-skytningsror. Et par knaster 20> 22 på toppen av bjelken kan motta kroker på bombeholderen for et fly for å feste enheten til denne, og fire vindavstiveranlegg 24 montert på bjelken kan ligge an mot vindavstivere på bombeholderen for å stotte utskytningsapparatet.

Fig. 2 viser den foretrukne sideveis ladning av en container 3 2

i utskytningsanordningen 28, hvilket er den metode som vanligvis anvendes når det er tilstrekkelig plass på siden av utskytningsapparatet. Dette omfatter videre et hodestykke 34 ved forenden av utskytningsapparatet, et festebeslag 36 på midten, og en avgass-skjerm 38 ved den bakre ende av utskytningsapparatet. For å anbringe containeren 32 fra siden av, må hodestykket 34 svinges ned og festebeslaget 36 åpnes.

Hodestykket 34 er dreibart montert på en brakett 40 på kassebjelken ved hjelp av en tapplagring 42 ved den nedre ende av hodestykket. Efterat containeren er anbragt på plass, svinges frontstykket til opprettstående stilling og holdes på plass av en bolt 44 som fores inn gjennom et par hull 46 i en forbindelse på toppen av hodestykket, samt gjennom et hull 48 på den ene side av braketten. Hodestykket 34 omfatter et ror 50 hvis bakre ende passer inn i et utskåret parti i hodestykket...

Festebeslaget 36 omfatter en brakett 52 festet til kassebjelken 18. Braketten 5 2 har en nedre del 54 og en ovre del 56. En

arm 58 er dreibart montert på den nedre del og har en ende som kan mottas i en kobling på den ovre brakettdel. Efterat containeren er anbragt på plass, svinges armen 58 til opprettstående stilling og låses på plass ved boiten 60 som holdes av en line festet til den ovre del av braketten. Bolten 60 kan rage gjennom hull i armen 58 og den ovre brakettdel 56. Linen har en lengde som hindrer at bolten 60 kan trekkes helt ut av braketten. For å sikre bestemt anlegg mellom utskytningsapparatet og containerener festebeslaget forsynt med et par knaster 62, én på braketten 5 2 og den annen på armen 58. Disse knaster samvirker med et par av tilsvarende uttagninger 64 på en sadel 66 for containeren.

Avgass-skjermen 38 for anordningen 28 er festet til en annen lignende skjerm 39 for den andre utskytningsanordning. 26. Begge skjermer 38, 39 er dreibart forbundet med den ovre del av kassebjeiken' ved hjelp av et hengsle 68, og til den nedre, del av kassebjeiken med et hengsle 70. Hengslene 68, 70 er like, og hver omfatter en hengsledel på kassebjeiken, en tilsvarende hengsledel på braketten for skjermene, og en bolt 7 2 eller 7.4 som holder hengslene sammen. Når det er onskelig å lade en container bakfra inn i apparatet, trekkes en av boltene. 7 2 eller. 74 ut. Derved kan skjermene svinges opp eller ned, avhengig, av hvor det er best plass for dette. Avgass-skjermene berorer ikke den bakre endé av containeren når de er i bruksstilling. Deres hensikt er å retté avgass fra prosjektilet i retning bakover. Hvis slike anordninger ikke forelå, ville avgass, metall og plastdeler fra prosjektilet eller raketten som slynges bakover, kunne treffe flyet og skade dette. Det skal bemerkes at ved ladning bakfra av en container, må festebeslaget 36 være litt åpent, men det er ikke nodvendig at det svinges helt ut for å kunne motta en container.

Sideladning av containeren 32 oppnås ved å åpne beslaget 36 og svinge ned hodestykket 34 som vist ved fig. 2. Containeren 32 anbringes så på plass, armen 58 svinges opp, og bolten 60 fores inn gjennom hullene i armen og den ovre del. av braketten for å feste prosjektilet på plass. Derpå svinges hodestykket 34 til opprettstående stilling, og bolten 44. innfores gjennom hullene i hodestykket og braketten 40 slik at hodestykket låses fast i opprettstående stilling. Efterat en prosjektilcontainer er blitt riktig anbragt i begge utskytningsanordninger 26, 28, er apparatet klart for armering.

Armeringen av prosjektilet i containerne skjer ved å svinge ned et håndtak 76, hvilket armeringshåndtak er festet til en aksel 78. Denne er dreibart lagret på bjelken 18. Armeringshåndtaket 76 svinges forst ned umiddelbart for oppdraget skal utfores for å hindre utilsiktet avfyring av et prosjektil. Det er mulig å vente til siste oyeblikk, på grunn av at håndtaket kan svinges ned og låses på plass på noen få sekunder. For å sikre at festebeslagets arm 58 blir sikkert festet i lukket stilling, er armeringshåndtaket 76 konstruert slik at det ikke kan dreies helt, hvis ikke tappen 60 er blitt helt innfort i hullene i den?ovre* brakettdel 56 og beslagarmen 58. Efterat armeringshåndtaket er blitt svinget, ned til laveste stilling, innfores en bolt gjennom et hull 78 i armeringshåndtaket og et tilsvarende hull i beslaget 58 for å låse håndtaket i nedsvinget stilling.

Fig. 3 viser et apparat som omfatter den ovre utskytningsenhet 16 ifolge fig. 2, samt en ytterligere utskytningsenhet 80. Denne ytterligere eller nedre enhet 80 kan festes til den ovre enhet for bruk ved oppdrag hvor ekstra prosjektiler må fores, og kan tas bort fra slike oppdrag hvor bare et minimum av prosjektiler er nodvendig for å redusere vekten og luftmotstanden. Den nedre enhet 80 er lik den ovre, bortsett fra at en ovre del av kassebjelken er slbyfet, og et par monteringsknaster 82, 84 inngår i anordningen. For å muliggjore befestigelse av den nedre enhet til den ovre, er et par understøttende knaster 86, 88 festet til den nedre ende av kassebjeiken for den ovre enhet. Monter-ingshuller er anordnet ved toppen og bunnen av kassebjeikene for enhetene for å muliggjore at knastene raskt kan bringes, til inngrep. Et par bolter 90» 92 holder knastene sammen for å under-stotte den nedre enhet på den ovre, og et par vindavstiverele-. menter 94 er anordnet på midten av enhetene på hver side av kassebjeikene for å avstive den nedre enhet slik at den ikke kan svaie i forhold til den ovre enhet.

De ovre og nedre enheter 16 og 80 er utformet av identiske enheter bare med mindre modifikasjoner. Bearbeidelsen av en ovre enhet 16 slik at denne kan motta en nedre enhet, omfatter befestigelse av knastene 86, 88 til bunnen av bjelken, og derpå ned-foring av en elektrisk kabel 98 til den ovre bjelkedel 96 av den ovre enhet. Denne har en lignende kabel 100. I tillegg til dette må befestigelsen av den ytterligere enhet omfatte innfor-ing og befestigelse av et par bolter 90> 92 for å forbinde knastene for de to enheter. Den. relativt enkle måte på hvilken omdannelsen kan skje og som muliggjor at dette kan.skje i felten, reduserer antall enheter som må has på lager, og reduserer enheter som må konstrueres <p>g bygges.

Fig. 4 viser en enhet ifolge fig.. 2,tilpasset for bruk.ombord på et helikopter. Enheten ifolge fig. 2 er beregnet for montering på en bombeholder for et fly, slik at den alltid kan peke i samme retning. Denne monteringsmåte passer for et fly som kan stupe ned mot et mål på bakken, slik at prosjektilet peker mot målet. Helikoptere er. imidlertid ikke egnet for stupbombing, og det er onskelig å tilveiebringe midler for å justere avfyr-ings apparatets elevasjonsvinkel for å muliggjore avfyring mot et mål på bakken uten vesentlig krengning av helikopteret. For å muliggjore slik.justering av elevasjonen, er det anordnet en elevasjonsmontering 102 som kan festes til kassebjeiken for utskytningsenheten og feste denne til en bombeholder på et helikopter .

Monteringen 102 omfatter en elevasjonsbjelke 104 med et r>ar knaster 106, 108 og fire vindavstiveranlegg 110. Alle disse deler er svarende til knastene og anleggene for apparatet ifolge fig. 2. Bjelken 104 har en bakre ende 112 som er dreibart montert på en lagerbrakett 114 festet til toppen av kassebjeiken.

18 for utskytningsenheten. Den forreste ende av elevasjons-bjelken bærer en hydraulisk sylinder 116 med et stempel, hvis ytre ende er dreibart forbundet ved 118 til en brakett 120 på kassebjelken 18. En hydraulisk kobling 122 som kan kobles til en hydraulisk ledning på helikopteret, forer trykkfluidum til sylinderen for å bevege-stemplet i denne inn og ut for derved å svinge bjelken 18 opp og ned for å innsikte prosjektilet i hoyden. En foringsstang 124 er også anordnet. Denne glir i en foring (ikke vist) inne-i.kassebjelken og tjener til å stabili-sere utskytningsenheten samtidig som denne kan svinges opp og

Ser man igjen på fig. 2, er prosjektilet i containeren 32 av-stivet mot forover- og bakoverbevegelse inne i containeren ved hjelp av en skjærstift 126 som holder prosjektilet på plass i containeren. Skjærstiftens dimensjonering er slik at prosjektilet holdes på plass under.håndtering og er derved for stor til å bli avkuttet ved avfyring. Fblgelig må skjærstiften.være forsynt med et. smalere parti som kan bringes i stilling for av-skjæring ved prosjektilets avfyring. Den ytre ende av skjær-stif ten 126 er tilgjengelig utenifra og er presset ut til en stilling hvor den sikrer prosjektilet i containeren. For ut-skytning, må imidlertid skjærstiften 126 skyves noe inn slik at et tykkere parti av stiften blir skjovet ut av skjærstilling og et smalere parti bringes i slik stilling. Containeren har også en holder 128 som kan motta en elektrisk koblingsdel fra utskytningsapparatet og som kan fore strbm til antennelse av prosjektilet og utfore andre styrefunksjoner. Apparatet for å skyve skjærstiften 126 inn og forbinde koblingsdelen med holderen 128 inneholdes i et armeringshus 130 for enheten.

Fig. 5 viser i detalj armeringsmekanismen inne i armeringshuset 130. Mekanismen påvirkes av kammer festet til akselen 78, til hvilken også armeringshåndtaket 76 er festet. Akselen 78

bærer således en kam 132 for påvirkning av skjærstiften, hvilken kam har en sliss 134 som står i inngrep med en tapp 136 på et stempel 138. Når armeringshåndtaket 76 svinges ned, vil kammen dreie seg i retning av pilen 140 og bevirker at stemplet 138 presses nedover. Stemplet tjener som et middel til å bevege skjærstiften til avfyringsstiIling, idet stiften 126 skyves ytterligere inn i containeren 32, slik at stiften holder prosjektilet bare ved hjelp av det smalere avskjæringsparti, hvor-ved muliggjores at prosjektilet kan avfyres. Stemplet 138 begynner å bevege seg ned forst efterat kammen har dreiet seg en vinkel A, og stemplet når sin nederste stilling når kammen har dreiet seg en ytterligere vinkel B. Under den siste dreining av kammen, hvor den beveger seg over vinkelen C, beveger stemplet seg hverken opp eller ned.

Akselen 78 bærer videre en annen kam 141 som sees best i fig.

6. Denne kam 141 samvirker med en tapp 142 som er festet til en arm 144. Som det sees av fig. 5, har denne arm 144 den ene ende dreibart montert ved 146 til en brakett på armeringshuset og den andre ende dreibart montert på en koblingsplate 148. Denne plate 148 er over en fjær 150 forbundet med en tilkoblings-del 152, som kan gli i et hull 154 i armeringshuset og bevege seg inn i holderen 128 for containeren for derved å etablere elektrisk forbindelse med denne. Kamsporet 156 i kammen 141 begynner ikke å bevege armen 144 for armeringshåndtakets aksel har beveget seg over vinklene A og B og beveger derpå topp-platen 148 ned under1'dreining bver én vinkel C. I virkeligheten ér det anordnet to koblingsarmer 144 for å skyve ned koblings-anor:driirigén på en måte som hindrer fastkiling.

Som nevnt bvenfbr beveger stemplet 138 seg ned i det tidsrom da armerihgshåndtåkets aksel beveger seg over en vinkel B, som ligger for nedad bevegelsen av koblingsdelen 152. Den konstruk-sjon som sikrer en slik rekkefolge av operasjonene er anordnet for å tilveiebringe ytterligere sikkerhet. Det ér mulig å inn-stille avfyringsapparatet ombord i et fly slik at det gir signaler som avfyrer prosjektilet på det tidspunkt da det er armert. Dette kan oppnås enten på grunn av at avfyringskontrol-lene er blitt påvirket eller på grunn av feilfunksjonering i flyet som bevirker at slike signaler leveres. Hvis dette skulle være tilfellet, vil prosjektilet bli avfyrt umiddelbart ved inn-fbring av koblingsdelen 15 2 i containerholderen 128. Hvis da skjærstiften 126 ikke var skjovet ned av stemplet 138 på dette tidspunkt, ville prosjektilet bli avfyrt men ville ikke være istand til å kutte skjærstiften. Folgelig vil prosjektilet eksplodere-i utskytningsanordningen bg bevirke store skader på den person som armerer prosjektilet. Dette hindres ved kon-struksjonen som sikrer bevegelse av skjærstiften til avfyrings-stilling for koblingsdelen innfores i holderen, uavhengig av feil som måtte begås av det personell som behandler apparatet. Selv riktig avfyring av prosjektilet når armeringshåndtaket er beveget ned, kan være farlig. Folgelig vil betjeningsinstruk-sjonene generelt forlange et fritt område foran flyet på det tidspunkt da armeringshåndtaket beveges til armeringsstilling.

Utskytningsapparatet er konstruert for å muliggjore montering og demontering av de forskjellige déler i felten. Roret 50 for hodestykket 34 for hver av utskytningsanordningéne kan således utskiftes med andre lengre ror enn de viste. Et lengre ror er ofte anordnet for operasjoner i meget kolde klimaer. For mange prosjektiler skal utskytningsladningen være fullstendig for-brent for prosjektilet forlater utskytningsroret eller containeren. Dette^-skyldes at avgassene kan gjennombryte frontmem-branene fdr' nærbeliggende containere. Dette ville blottlegge prosjektilet mot omgivelsene, og dette kunne igjen medfore ned-ising. Når driyladningen er kold, brenner den langsommere og kan fremdeles brenne idet prosjektilet forlater hodestykket.'

For å hindre beskadigelse av nærbeliggende prosjektil, kan hode-stykker med lengre ror anordnes for bruk under, særlig kolde'forhold. Slike lengre ror kan raskt.installeres i felten.

Oppfinnelsen tilveiebringer således et utskytningsapparat som gjor bruk av en prinsipiell utskytningsenhet som kan tilpasses til mange utformninger i felten. Som foran nevnt er én tilpas-ning kombinasjonen av to utskytningsenheter for å fore fire prosjektiler på et oppdrag, mens en annen mulighet er installer-ing eller demontering av en elevasjonsunderstottelse for å tilpasse enhetene for bruk på et helikopter eller alternativt et fly. Den lette omforming av utskytningsapparatet skyldes det forhold at det gjores bruk av en sentral bjelke på hvilken de andre deler festes. En ytterligere enhet kan således festes til denne bjelke, og enheten kan understøttes av en elevasjons-anordning ved å feste denne til bjelken. Bjelken kan gjores sterk nok til å tillate alle disse modifikasjoner. Utskytningsapparatet muliggjor også bruk på mange typer av luftfartøyer hvor der kan være trangt om plassen, for å muliggjore den foretrukne sideladning av prosjektilcontainerne hvor det er plass men hvor også ladning fra enden av muliggjores. Apparatet er også konstruert for sikker armering ved å sikre at prosjektilcontaineren holdes riktig på plass for armering, og ved å sikre at prosjektilet kan avfyres for etablering av elektriske for-bindelser som kunne fore avfyringsstrom til prosjektilet.

Selv om spesielle utforelsesformer av oppfinnelsen er blitt be-skrevet og vist, skal det anfores at modifikasjoner og varia-sjoner lett kan tenkes for fagmannen uten derfor å overskride oppfinnelsens ramme.

Claims (1)

1. Utskytningsapparat for rakettprosjektiler, særlig for montasje på fly, omfattende en understottende bjelke og^en prosjektilcontainer som kan festes til denne ved hjelp av en festeanordning, som

   åpnes for å anbringe containeren på bjelken, karakterisert ved at et bevegelig armeringshåndtak (76) samvirker med festeanordningén (36) og er mekanisk innbyrdes sammenlåst, slik at når festeanordningén (36) er lukket kan håndtaket (76) beveges for armering av prosjektilet ved etablering av elektrisk forbindelse mellom prosjektilet og elektriske koblingsorgan (152) montert på den understøttende bjelke (18).