NO127363B - - Google Patents

Description

Anordning ved et med rullemeisler

forsynt skjærehode.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved et med rullemeisler forsynt skjærehode for en innretning til bryting av bergarter, særlig en fremdriftsinnretning for mineganger, tunneller, sjakter eller liknende, hvor rullemeislenes lageranordninger er bevegelige i føringer på en verktøybærer i retning hen mot og bort fra arbeidsfronten og er avstøttet mot verktøybæreren ved hjelp av fjærer, og hvor hver av rullemeislene er forsynt med en vibrator som setter rullemeislene i svingninger parallelt med lageranordningens bevegelsesretning.

Det er kjent slike anordninger fra sveitsisk patentskrift nr. 43^-I67. Ifølge dette sitter for eksempel rullemeislenes lageranordninger på de nederste ender av stenger som er forskyvbart opptatt i loddrette boringer i verktøybæreren mot virkningen fra fjærer. Por hver enkelt rullemeisel er det anordnet en vibrator med ubalansert masse, som sitter på en plattform på den øverste ende av stangen som rager opp over verktøybæreren. Ifølge et annet ut-førelseseksempei i det nevnte patentskrift er det anordnet flere slike vibratorer på verktøybæreren, som føres forskyvbart i loddrett retning ved hjelp av en aksel, idet et sett vekter virker over fjærer på akselens øverste ende. Ved slike anordninger blir det riktignok på grunn.av benyttelsen av de nevnte vibratorer oppnådd i forhold til vanlige fremdriftsanordninger for rullemeisler, at såvel de fremdriftskrefter som virker på verktøybæreren kan sen-kes betydelig. Følgelig blir slitasjen på verktøyets skjærekant redusert og det blir mulig å bygge apparatet lettere.

De kjente anordninger har imidlertid den ulempe at rullemeislenes lager underkastes meget store støtpåkjenninger, hvilket med-fører lagerskader og tilsvarende en tidlig ødeleggelse av apparatet.

Oppfinnelsen har derfor til oppgave.å frembringe'en løsning-som drar nytte av de nevnte fordeler ved benyttelsen av vibratorer for'anordningen ifølge oppfinnelsen, uten å.være beheftet med de nevnte ulemper.

Dette blir ved en anordning av den art som er nevnt innled-ningsvis oppnådd ved at vibratorene er anbrakt i det indre til den hult utformete rullemeisel og virker direkte på denne uavhengig av dennes lager. Fortrinnsvis blir det for dette formål benyttet i og for seg kjente vibratorer som oppviser et hus med sin indre tildannete, sylinderformete rullebane for de rullelegemer som tjener som ubalanserte masser, idet huset dannes av rullemeislene. Dette kan på i og for seg kjent måte skje ved at rullebanen til en vibrator er omkrets flaten til en aksel som strekker seg gjennom huset og er fast forbundet med dette og at hvert av rullelegemene også

på i og for seg kjent måte er en sirkelring og omslutter med sin boring akselen idet dens diameter er større enn akseldiameteren. Det er imidlertid mulig at rullebanen til en vibrator på i og for seg kjent måte er omkretsflaten til husets hulrom. Herunder blir rullebevegelsen til rullelegemet på rullebanen som ved kjente vibratorer frembrakt ved trykkluft eller liknende som føres inn i huset, det vil si i rullemeiselens' indre. Benyttelsen av trykkluft til drift av ubalanserte masser inne i rullemeiselen bringer dessuten med seg den særlige fordel at det ved trykkluftens avlastning opptrer en kjølevirkning som har en gunstig innvirkning på rullemeislene og deres lager. Dessuten kan luften som blåses ut av

rullemeiselene benyttes til smøring og til støvbeskyttelse av lagerne. I tillegg byr benyttelsen av trykkluft, særlig ved sjaktbore-anordninger mulighet for å blåse fri steinsålen i rullemeiselens arbeidsområde for løs masse ved hjelp av luften som kommer ut av rullemeiselen. Det kan imidlertid også benyttes andre driftsformer, for eksempel hydraulikk.

Por at skadelige innvirkninger av rullemeiselens svingninger på dennes lager og på lagerets føringsbaner skal unngås i størst mulig utstrekning, er det hensiktsmessig anordnet to eller flere rullebaner for kontraroterende valselegemer ved siden av hverandre innen rullemeiselen og lagernes føringsbaner slik formet at de kan øve størst mulig motstand mot en radial svingebevegelse av rullemeiselen på tvers av lagerets bevegelsesretning, det vil si parallelt med arbeidsfronten. Derved-blir det ved trykkluftdrevne vibratorer oppnådd at fasestillingene til de med samme frekvens kontraroterende sentrifugalkrefter til rullelegemene av seg selv innstiller seg slik at summen av sentrifugalkraftkomponentene som står rettvinklet på lageranordningens bevegelsesretning i alle stillinger av rullelegemet er i det minste tilnærmet lik 0, det vil si at det blir frembrakt en sentrifugalkraft som er rettet mot underlaget. Fortrinnsvis er det inne i rullemeiselen anordnet tre eller flere rullebaner for kontraroterende rullelegemer ved siden av hverandre på en slik måte at også summen av momentene som de sentrifu-galkraftkomponenter som til enhver tid står vinkelrett på lagerets bevegelsesretning utøver på rullemeiselen i alle stillinger av. rullelegemene i det minste er tilnærmet lik null.

For at de svingninger som frembringes av vibratoren inne i rullemeiselen i størst mulig utstrekning skal holdes borte fra verktøybæreren, er frekvensen til svingningene til en rullemeisel hensiktsmessig i det minste tilnærmet lik egenfrekvensen til sving-ningssystemet som dannes av de masser som deltar i svingebevegelsen og av fjærene mellom de tilhørende lageranordninger og verktøybære-ren. Herunder har det vist seg fordelaktig at vibratorens arbeids-frekvens innstiller seg på egenfrekvensen - ved bare tilnærmet av-stemming av systemet på den nevnte måte og dessuten følger mindre forandringer i systemets egenfrekvens. Prinsipielt kan imidlertid systemets egenfrekvens også velges langt lavere enn vibratorens arbeids frekvens.

Da de ubalanserte masser som berører valsebanene ved kjente vibratorer ikke har lager, kan man oppnå, en sammentrengt oppbygning og samtidig oppnå forholdsvis høye svingningsfrekvenser og store sentrifugalkrefter. Dette er av stor betydning for anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Særlig fordelaktig for en anordning ifølge oppfinnelsen er det særlig gunstige stignings forhold sammenholdt med de nevnte kjente vibratorer. Den tillater nem-lig en hurtig styring av lufttilførselen til den enkelte rullemeisel på en slik måte at bare de rullemeisler som står i tilstrekke-lig nær berøring med underlaget kan settes i svingninger. Dessuten tilpasser ytelsesopptaket og -avførselen til de trykkluftdrevne vibratorer av seg selv til den ■ aktuelle motkraft, hvilket bidrar til en skånsom drift av hele systemet.

Påtegningen er.fire utførelseseksempler av oppfinnelses-gjenstanden gjengitt, idet: Fig. 1 viser et loddrett aksialsnitt gjennom en rullemeisel og en del av verktøybæreren ifølge et første utførelseseksempel.

Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt som tilsvarer fig. 2 for.to forskjel-lige stillinger av en ubalansert masse. • Fig. 4 viser et loddrett aksialsnitt •■gjennom en rullemeisel og en del av verktøybæreren ifølge et andre utførelseseksempel. Fig. 5 og 6 viser en rullemeisel og de deler som bærer den ifølge et tredje henholdsvis et fjerde utførelseseksempel i delvis oppsnittet sideriss.

Ifølge fig. 1-3 gjennomløpes en hult utformet rullemeisel 1 av en konsentrisk aksel 2 som er fast forbundet med rullemeiselen. Akselens 2 ender rager ut på begge sider av rullemeiselens 1 ende-vegger 3 og ligger i lager H. Disse er utformet som glidelager, men de kan også være kule- eller rullelager.

Lagerne 4.befinner seg i føringslegemet 5 som er forskyvbart opptatt med oppadragende, sylinderformeté tapper 6 i loddrette boringer i en verktøybærer J. Denne er på kjent måte dreibart festet til rammen, for eksempel til en sjakt-fremdriftsmaskin idet drei-ningen kan skje om sjaktaksen. Den drivanordning som virker på verktøybæreren 7 for å dreie den og føre den frem kan utformes på vilkårlig måte. Mellom verktøybæreren 7 og flenser som er anordnet på føringslegemet 5 på dens underside er det anordnet kraftige tal-lerkenfjærer 8 som virker mellom rullemeiselen 1 og verktøybæreren 7 når den første trykkes mot sjaktbunnen 9- Fjæren 8 er fortrinnsvis forspent ved hjelp av motfjærer 8a og muttere 6a. Det ligger imidlertid innenfor oppfinnelsens ramme å la rullemeislene angripe på en annen måte, for-eksempel å trykke det mot ortsbrystet til en minegang eller en-tunnel som skal fremdrives. For oppfinnelsens ve-sen .er det også uten betydning hvordan dé enkelte, rullemeisler til fremsdriftsanordningen er anordnet i forhold til hverandre. De kan . for eksempel være innbyrdes avtrappet i radiell retning i forhold til verktøybærerens'7 dreieakse såvel som i verktøybærerens omløps-retning.

Rullemeiselen 1 har tre sylinderformete, koaksiale hulrom 10, 11, 12 som er innbyrdes atskilt av mellomvegger 13, 14 som når inn til akselen 2. I hulrommene befinner det seg tre sylinderformete ringer 15, 16 av metall, som danner de ubalanserte masser. Disse ligger med sine endeflater tett an mot endeflatene til hulrommene 10, 11, 12. De har samme utvendig diameter og omslutter med sine boringer akselen 2. Boringene i de tre ringer har samme diameter, som er større enn diameteren til akselen 2. Ringene 15 og 17 har samme bredde, idet de er halvparten så brede som ringen 16.

Akselen er i den ene ende forlenget i en tapp 18 som rager frem i forhold til det ene førings legeme 5. Denne tapp blir under innvirkning av pakninger 19 omsluttet av et ringlegeme 20 som holdes fast mot dreining. Dette har et ringrom som over en stuss er tilkoblet en trykkluftsledning 21 og gjennom radialboringer i tappen 18 står i forbindelse med en aksialboring 22 i akselen 2. Denne boring, som er lukket ved enden av tappen 18, når frem til områdene ved ringene 17, 16, 15- Den står gjennom radiale slisser 23, 24, 25 i akselen 2 i forbindelse med hulrommene henholdsvis 10, 11 og 12. I disse slissene er det ført skyvere 26, 27, 28 som med sine endeflater ligger tett an mot endeflatene til hulrommene henholdsvis 10, 11 og 12 såvel som mot den del av slissenes 23, 24, 25 endeflater som flukter med dem. Dessuten står de i linjeberø-ring med de sy linderf ormete flater til ringenes 15, 1*6, 17 boringer. Skyverne har på en side spor 29, hvorigjennom trykkluften fra aksialboringer 22 kan komme inn i ringenes 15, 16 17 boringer. Nær opp til den motsatte side av skyverne 26, 27, 28 befinner det seg i endeveggene 3 og mellomveggene 13, 14 radialt forløpende spor 30 som på den ene side munner ut i ringenes 15, 16, 17 boringer og på den andre side i hulrommene 10, 11, 12 nær ved deres omkrets flater, utenfor ringene 15, 16, 17- Herigjennom står de radiale spor 30 i forbindelse med den omgivende luft gjennom kanaler 31, 32 i endeveggene 2, henholdsvis i mellomveggene 13, 14. Ifølge fremstillingen ' i fig. 1 og 2 har de tre ringer 15, lb 17 samme stilling i forhold til akselen 2. De berører, akselens 2 sylinderformete omkretsflate i dens,høyeste linje 33. Tilsvarende ligger ringenes midtlinje 34, det vil si deres tyngdepunktlinje under midtlinjen 35 til akselen 2. Det antas at rullemeiselen 1 inntar en slik dreiestilling at akselens 2 radiale slisser 23, 24, 25 strekker seg fra aksialboringen 35 og loddrett nedad. Følgelig deler skyverne den del av boringen til de tre ringer som er fri fra akselen 2 i to halvdeler 36, 37 som er atskilt fra hverandre i overkant ved ringenes berøring med akselen 2 langs linjen 33-

Fra tilførselsledningen 21 strømmer trykkluft inn i rommene

36 gjennom slissene 23, 24, 25 og sporene 29. Trykkluften vil for-søke å utvide disse rom og herved blir ringene 15, 16, 17 satt i en rullebevegelse. Det betyr at berøringslinjen mellom ringene 15, 16, 17 og akselen 2 vandrer slik langs akselens 2 omkrets at rommene 37 blir gjort mindre. Fra disse kommer luft ut til omgivelsene gjennom de radialt forløpende spor 30 og kanalene 31 og 32.

Rullebevegelsen til den midterste ring 16 er motsatt rettet bevegelsene til ringene 15 og 17. Dette beror på at sporene 29 i skyveren 27 - sett i utgangsstillingen ifølge fig. 2 - ligger på motsatt side i forhold til sporene 29 i skyverne.26 og 28 og at følgelig også det radialt forløpende spor 30 i mellomveggene 13 ligger på den side av skyveren som vender bort fra sporene 29 - i fig. 2 altså til høyre for den skyver som er vist der. For øvrig er om-rullingshastighetene til alle tre ringer 15, 16, 17 like. Midtlinjen, for eksempel 34 til ringene 15, 16, 17 beveger seg ved omrul-lingen av ringene på sylinderflater hvis midtlinjer faller sammen med midtlinjen 35.

Fig. 3 viser stillingen til ringene når disse har rullet så langt på akselen at -anleggslinjene 33' henholdsvis 33'', hvori ringene 15, 17 henholdsvis 16 berører akselens 2 omkretsflate har beve-get seg 45° fra utgangsstillingen 33. Herunder er tyngdepunktlin-jene. til ringene forskjøvet til de stillinger som er betegnet med 34' henholdsvis 34''. På grunn av eksentrisiteten til disse tyngde-punktlinjer i forhold til midtlinjen 35 til akselen 2 opptrer det.

i ringene sentrifugalkrefter F.^j- ^ henholdsvis P-^g. Retningen til disse sentrifugalkrefter danner med den loddrette linje gjennom midtlinjen 35 en vinkel på 45°. Sentrifugalkreftene F^,. og F^^ til de like store ringer 15 og 17 er like store og summen av dem- er lik sentrifugalkraften P-^g- Fig- 3 viser dekomponeringen-av sentrifugalkraften F^g- og summen av sentrifugalkreftene F^^ og F-^ i to

vannrette komponenter W og to loddrette komponenter L. De vann-, rette komponenter W opphever hverandre, mens de loddrette komponenter L adderes. Summen -av de loddrette komponenter L er den kraft som blir utøvd, av massene 15, 16,. 17 mot rullemeiselen 1 i den viste stilling. Da denne kraft driver rullemeiselens egger nedad i underlaget 9 blir dette oppdelt i tilsvarende grad. Vesentlig er det at denne kraft fra ringene 15, 16, 17 blir overført direkte på den aksel 2 som sitter .fast i rullemeiselen og altså uten å gå over lagerne 4. Disse kan følge de tilsvarende loddrette svingebevegel-ser til rullemeiselen 1 uten tvang, idet tappene 6 til føringslege-mene 5 glir i verktøybærerens 7 boringer. Por at det skal opptre lavest mulige krefter for aksellerasjon og retardasjon av de masser som inneholder lagerne 4, det vil si massene til førings legemene 5, blir disse masser holdt så lave som mulig.

Da de vannrette komponenter W opphever hverandre innbyrdes ved alle stillinger av ringene 15, 16, 17 og da ringene 15, 16 og 17 er anordnet symmetrisk til rullemeiselens 1 tverrmidtplan 38 er ikke bare summen av komponentene W lik null, men de momenter som blir utøvd på rullemeiselen 1 av komponentene W vil også oppheve hverandre innbyrdes. Følgelig blir lagerne 4 ikke påkjent av tverrkrefter fra rullemeiselens 1 svingninger. Fordi de vannrette komponenter W til sentrifugalkreftene såvel som disses momenter alltid opphever hverandre innbyrdes og det derfor ikke opptrer tverrkrefter i lagerne 4, blir det dessuten unngått at slike tverrkrefter, utøver momenter på førings legemene 5 og derved -påkjenner tappene 6 såvel som disses føringsboringer i verktøybæreren 7.

Under rullemeiselens drift rulles denne over underlaget i overensstemmelse med verktøybærerens 7 dreiebevegelse. I fig. 2

er bevegelsesretningen til akselen 2 angitt med pilen A. Følgelig dreier rullemeiselen seg slik den sees i fig. 2 mot urviseren. Dette gjelder også for den fast forbundne aksel 2 som herunder dreier seg-i lagerne 4. I denne dreiebevegelse deltar også skyverne 26, 27, 28 såvel som de radiale spor 30. Rullebevegelsen til de trykkluftdrevne ringer 15, 16 og 17 om akselen 2 blir ikke berørt av denne dreining. Forøvrig er hastigheten til ringenes 15, 16, 17 rullebevegelse betydelig større enn rullemeiselens rotasjonshastighet.'

Vibratorer med ubalanserte masser, slik de dannes i det be-skrevne utførelseseksempel av ringene 15, 16, 17 og den hule rullemeisel 1 med akselen .2, er som nevnt i og for seg kjente. Det er også mulig å benytte en likeledes kjent vibrator med ubalansert masse for rullemeiselen. I dette tilfelle blir de ubalanserte masser dannet av kuler eller sylinderformete legemer som ruller seg av på de sylinderformete, innvendige flater til rullemeiselen. Driften til omrullingsbevegelsen av disse masser skjer.likeledes

ved hjelp av trykkluft som hensiktsmessig blir ført gjennom rullemeiselens- aksel.. Trykkluften blir imidlertid i dette tilfelle ikke-styrt av en skyver, men blir gjennom dyser ført mot de kule- eller sylinderformete masser i stråler som er rettet omtrent tangentialt til omrullihgsbanen.

Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til utførelsesfor-mer hvor svingningene til rullemeiselen ■ blir frembrakt ved hjelp av ubalanserte- masser som roterer i dens indre.' Fig. 4 viser en annen utførelsesmulighet.

Ved denne er en rullemeisel 40 båret ved hjelp av hule tapper 41 i lager 42 i to førings legemer 43 som på samme måte som føringsle-gemene 5 i det forannevnte utførelseseksempel blir ført loddrett forskyvbart i boringer i verktøybæreren 7, og som støtter seg fra undersiden mot denne ved hjelp av hensiktsmessig forspente taller-kenfjærer 8; I et hulrom 44 i den hensiktsmessig oppdelte rullemeisel 40 befinner det seg et hus 45 med tapper 46 som på begge sider er ført ut gjennom boringer i hultappene 41 og forbundet stivt med føringslegemene 43. I nederste del av huset 45 er en bolt 47 ført loddrett forskyvbart, idet dens avrundete ende rager ut av huset 45 og ned i en rille 48 i rullemeiselen 40. Over bolten 47 er det koaksialt med denne opptatt et forskyvbart slags.tempel 49. Dette blir ved hjelp av en fjær 50 holdt i den viste, hevete stil- - ling. Med trykkluft som blir' ført gjennom en kanal 51 i huset 45 gjennom tappen 46 inn i rommet over slagstemplet 49, blir denne drevet nedad, slik at den slår mot bolten 47 og trykker denne inn i sporet 48 i rullemeiselen 40. Trykkluften kan, idet den for eksempel blir frigitt gjennom en avluftingsledning 52 som blir frigitt i slagstemplets 49 nederste stilling i forbindelse med fjæren 50 settes i svingninger slik at rullemeiselen 40 får nedadrettete støt i takt med denne svingning ved hjelp av bolten 47, og altså blir satt i svingninger og knuser underlaget 9.

Disse svingninger i rullemeiselen blir likeledes frembragt uten å gå over lageret 42, slik at dette ikke blir påkjent av tilsvarende støt.

Fig. 5 viser at lagerne til en rullemeisel 1, som ifølge oppfinnelsen har en vibrator 48 i sitt indre, ikke trenger i be-.

finne seg i loddrett forskyvbare førings legemer som vist i eksem-plene 1-4.- I dette .tilfelle er det benyttet en lagerbukk 53-, s.om bærer, rullemeiselens lager 54 og som er festet til en svingarm 55 som er lagret svingbar på en bukk 56 under verktøybæreren 7. Anordningen er slik utformet at svingeakselen 57 forløper parallelt med midtlinjen til lageret 54 i en avstand fra dette. Herved blir det oppnådd at tverrkrefter Q, som for eksempel kan opptre som vannrette komponenter av sentrifugalkreftene fra de ubalanserte masser, så som en ring 58 som tilsvarer ringen 15 i fig. l-3, blir gunstig opptatt av lagerne 59 til bukken 56. Dersom slike tverrkrefter skul-le oppstå vfor eksempel ved utførelseseksemplet ifølge fig. 1-3 ville de på grunn av den store høydeforskjellen lagerne 4 og fø-ringsboringene for tappene 6 i verktøybæreren 7 utøve betydelige bøyemomenter i forhold til midten av føringsboringene, slik at disse ville bli uheldig påkjent. Man oppnår en større stivhet på tvers av arbeidsretningen, hvilket er nødvendig for frembringelsen av rettete svingninger.

Fjærene 60 som ifølge utførelseseksemplet i fig. 5 er inn-skutt mellom verktøybæreren og lagerlegemene 53, ligger hensiktsmessig i en utsparing i verktøybæreren over lagerbukken 5 3. De blir forspent under innvirkning av mot fjærer 61 ved hjelp av muttere 62.

Ifølge fig. 6 kan den svingarm 55 som er festet tii bukken

56 dannes av en bladfjær 63 som er festet med en' ende til verktøy-bæreren 7. Denne utførelse er enklere og kan gi en større stivhet på tvers av arbeidsretningen.

Claims (11)

1. Anordning ved et med rullemeisler forsynt skjærehode for en innretning til bryting av bergarter, særlig en fremdriftsinnretning for mineganger, tunneller, sjakter eller liknende, hvor rullemeislenes lageranordninger er bevegelige i føringer på en verktøybæ-rer i retning hen mot og bort fra arbeidsfronten og er avstøttet mot verktøybæreren ved hjelp av fjærer, og hvor hver av rullemeislene er forsynt med en vibrator som setter rullemeislene i svingninger parallelt med lageranordningens bevegelsesretning, karakterisert ved at vibratorene (1, 2, 15, 16, 17,

^5, 47, 49; 58) er anbragt.i det indre av 4n hult utformete rullemeisel (1; 40) og virker direkte på denne, uavhengig av dennes lager (4; 42; 54).

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det blir benyttet i og for seg kjente vibratorer som oppviser et hus (1) med i sittindre tildannete, sylinderformete rullebaner (2) for rullelegemer (15, 16, 17) som tjener som ubalanserte masser, idet huset dannes av rullemeiselen (1).

3. Anordning i samsvar med krav 2,karakterisert ved at rullebanen til en vibrator på i og for seg kjent måte er omkrets flaten til en aksel (2) som strekker seg gjennom huset (1) og er fast forbundet med dette, og at hvert av rullelegemene (15, 16, 17) på likeledes kjent måte er en sylinderformet ring og ■omslutter med sin boring akselen (2) idet dens diameter er større enn akseldiameteren.

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at de av rullemeiselen .(1) utragende ender av akselen (2) er lagret i de i føringer bevegelige lageranordninger (4, 5, 6).

5. Anordning i samsvar med krav 2,karakterisert ved at rullebanen til en vibrator på i og for seg kjent måte er omkretsflaten .til husets hulrom.

6. Anordning i samsvar med krav 3 eller 4,karakterisert ved at rullelegemets (15, 16, 17) rullebevegelse på rullebanen blir frembragt på i og for seg kjent måte ved hjelp av trykkluft eller liknende som føres inn i huset (1).

7. Anordning i samsvar med et av kravene 2 til 6,karakterisert ved at det inne i rullemeiselen (1) er anordnet to eller flere rullebaner for kontraroterende rullelegemer (15, 16, 17) ved.siden av hverandre på en slik måte at ved alle stillinger av rullelegemene er summen.av sentrifugalkraft-komponentene (W) som ligger rettvinklet på lageranordningenes (4, 5, 6) bevegelsesretning i det. minste tilnærmet lik null.

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at det inne i rullemeiselen (1) er anordnet tre eller flere rullebaner for kontraroterende rullelegemer (15, 16, 17) ved siden av hverandre på en slik måte at også summen av momentene som de sentrifugalkraft-komponenter (W) som står vinkelrett på lagerets bevegelsesretning utøver på rullemeiselen, er i det minste tilnærmet lik null i alle stillinger av rullelegemet.

9. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 8,karakterisert ved at frekvensen til rullemeiselens (1) svingninger i det minste er tilnærmet lik egenfrekvensen til det sving-ningssystem som dannes av de masser (1, 2, 15, 16, 17, 5, 6) som deltar i svingebevegelsen og av fjærene (8) mellom de tilhørende lageranordninger (4, 5, 6) og verktøybæreren (7).

10. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at lageret (54) til en rullemeisel blir båret av en svingarm (55) som er slik lagret på verktøybæreren (7) at dens svingeakse (57) ligger parallelt med rullemeiselens om-dreinings akse .

11. Anordning i samsvar med krav 10,karakterisert ved at svingearmen dannes av en til verktøybæreren (7) festet bladfjær (63).