NO127151B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til betrekning av skallstoler med et overtrekk.

Oppfinnelsen har til hensikt å for-enkle den tidligere meget vanskelige, om-stendelige, tidskrevende overtrekning av

skallstoler med et overtrekk, og å forbedre og derved også gjøre dette arbeid billigere. Samtidig skal ved oppfinnelsen også overtrekning av de konkave innvendige flater av skallstoler med en plastfolie mulig-gjøres. Denne hensikt oppnås i henhold til oppfinnelsen i det vesentlige ved at skall-legemet, hvis innvendige flater, samt kant-partiene, fortrinsvis er forsynt med stop-ning av skumplast, bestrykes med et klebemiddel og overtrekkes med et sekkformet overtrekk som med sin innføringsåpning kommer til å ligge an mot de konvekse utvendige flater, hvorpå de deler av overtrek-ket som ligger på den konkave innvendige flate av skallegemet trykkes fast mot skal-lets innvendige flater, uten folder ved hjelp av en utvendig trykkvirkning, hvorved trekket blir klebet fast til skallegemet.

Det er imidlertid tidligere kjent å på-føre en plastfolie eller liknende materiale på en side av en gjenstand, f. eks. som be-skrevet i sveitsisk patent nr. 257.183, men man har aldri tidligere overtrukket tre-dimensjonale gjenstander på alle sider med materiale ved hjelp av en utvendig trykkvirkning.

Skal det f. eks. som overtrekksmateriale

for skallmøblet anvendes plastmateriale, fremstilles det sekkeformede overtrekk av plastfoliet, og lukkes lufttett etterat dette er trukket utenpå skallegemet. Den del av dette plastovertrekk som spenner over de innvendige flater og kantene av skallege-

met, blir ved utsugning av den luft som er innesluttet i plasttrekket, presset mot de flater som vender mot trekket og blir derved klebet fast uten folder. Plasttrekket blir varig forbundet med skallegemet som et fast overtrekk på dette. Hvis overtrek-ket skal bestå av vevede stoffer, blir i henhold til oppfinnelsen skallegemet, før den sekkeformede plastomhylling trekkes rundt om dette, overtrukket med et tilnærmet passende sammensydd tekstiltrekk som passer løst utenpå møblet.

Den del av tekstilstoffomhyllingen som ligger over den indre flate og kantene av skallegemet, blir deretter ved hjelp av utpumping av luften fra den senere oppsatte og luft-tette lukkede plastomhylling presset mot de konkave innvendige flater av skallet, og dettes kanter, uten folder på grunn av det vakuum som oppstår. Etter at plastomhyllingen trekkes av, forblir det vevede stoff varig forbundet med skallegemet. Den del av tekstilstoffet som strekker seg over den konkave sitteflate, blir påført et klebemiddel før det trekkes over møblet. Den del av plasttrekket som er spent over de konkave innvendige flater, blir før og/ eller mens luften suges ut på i og for seg kjent måte bestrålet med varme. Plastmaterialet strekker seg derved lettere. Betrekningen av skallegemet i henhold til oppfinnelsen med plastmateriale foregår uten spiker og bretter, og gir plastovertrek-ket en lang levetid. På grunn av de varige egne spenninger trekker plastfolien skumplastpolstringen alltid opp til den opprin-nelige form og stilling, slik at de tretthets-fenomener som tidligere oppsto ved skall-møbler som hadde vært i bruk i lenger tid, ikke mer kan oppstå i skumplastpolstringen. Polstervirkningen kan således ikke lenger gå tapt. Overtrekning av skallegemet med tekstilstoff ved hjelp av en plastsekk byr på den fordel at det vevede stoff kan påføres fullstendig uten folder, og at de tidligere nødvendige og tidskrevende sy-arbeider som måtte utføres for hånd under påsetningen av stoffet, bortfaller fullstendig. Det er bare nødvendig med en eneste håndsøm for fremstilling og lukning av den sekkeformede tekstilstoffomhylling. Ved anvendelse av en gjennomsiktig plastfolie kan betjeningsoperasjonen kontrolleres hele tiden. Mulige dannelser av folder kan derved til enhver tid unngås.

På tegningen er endel utførelseseks-empler for betrekningen av skallstoler i henhold til oppfinnelsen vist i detaljer. Fig. 1 viser et skallformet sittemøbel i perspektiv, overtrukket med en plastfolie. Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom møblet i fig. 1, og fig. 3 viser i perspektiv den sekkeformede plastomhylling som tje-ner som overtrekk for setet. Fig. 4 viser i perspektiv et skall-formet sittemøbel som er overtrukket med tekstilstoff og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, og fig. 5 viser samme møbel i lengdesnitt. Fig. 6 og 7 viser det sekkeformede tekstiltrekk som anvendes, såvel som den for fremgangsmåten nødvendige plastomhylling. Fig. 8 og 9 viser en foretrukken måte for pålegging av et plasttrekk og for pålegging av et tekstiltrekk.

Som vist i fig. 1—3 blir sitteskallet 1 av kunststoff, tre eller liknende innvendig forsynt med en skumplastpolstring på inn-siden før føttene 2 resp. fotstativet skrues inn i ansatser som er fornyet med mutter-gjenger. På utsiden av skallet 1 er det anbrakt et vattlag 5. Over skall-legemet 1 blir det nå trukket en sekk 6 av plastfolie uten avstivning (vist i fig. 3) og åpningen av denne sekk blir lukket lufttett ved sam-menklebing av de kanter 7 som overlapper hverandre. Etter at skall-legemet 1 er omsluttet av den lukkede plastsekk 6, blir den del av plastfolien som er spent over skumplastpolstringen, varmet ved bestråling. Ved hjelp av en ikke vist utsugningsventil som er blitt anordnet i området ved undersiden av stolens skall 1 og i plastsekken, blir luften pumpet ut av den lukkede sekk. Det vakuum som derved fremkommer, bevir-ker en fastsugning av de deler av plastsekken som befinner seg over skumplastpolstringen 4, og plastmaterialet vil feste seg til polstringen, da plastmaterialet på forhånd ble påført klebestoff. Plastfolien som på grunn av vakuumet er presset mot skumplastpolstringen, vil etter avkjøling hefte seg fast til denne. Selve stolskallet er hensiktsmessig forsynt med noen åpninger i området ved utsugningsåpningen, for å lette utsugningen av luft. På skallegemet som er overtrukket med plastfolien, blir føttene 2 skrudd inn i ansatsen 3 med mut-tergj enger i stolskallet 1. Det er imidlertid tilstrekkelig å forsyne ansatsene 3 med en konisk boring, og å slå den noe koniske avsmalnede ende av hver fot inn i disse ansatser.

I henhold til fig. 4—7 blir det over stolskallet 1 hvis innvendige flate er dekket av skumplastpolster 4 og hvis utvendige flate bærer en vattpolstring, trukket en sekk 8 av tekstilstoff som for eksempel er vist i fig. 6. Innføringsåpningen 9 i den sekkeformede tekstilstoffomhylling 8 blir lukket av en søm. Den sekkeformede tekstilstoffomhylling velges slik at tekstilstoffet vil kunne trekkes tett over setet og ryggformen, resp. over skumplastpolstringen 4 på skall-legemet under hensyntagen til tekstilstoffets strekningsmuligheter. Over stolskallet 1 som er overtrukket med tekstilstoffet 8, blir deretter en sekkeformet omhylling 10 av glassklare platefolier uten forsterkninger som vist i fig. 7, trukket utenpå både skallet og stoffet og omhyl-lingens 10 åpning lukkes lufttett ved sam-menklebning av de overlappende kanter 11, eventuelt ved hjelp av en glidelås av kunststoff som er anbrakt ved åpningens kanter. Er hele skall-legemet omspent av den lukkede plastsekk 10, blir den del som er spent over skumplastpolstringen 4, varmet ved bestråling. Hvis luften nå suges ut av plastsekken, vil det vakuum som derved oppstår, føre til at de deler av plastsekken som befinner seg over skumplastpolstringen 4, suges mot tekstilstoffet 8 og fører dette mot polstringen 4 som er bestrøket med klebemiddel. Det tekstilstoff som blir presset mot polstringen 4, vil feste seg godt til denne etter avkjøling og plastsekken kan deretter trekkes av.

Som vist i fig. 8 blir skallsetet 1 overtrukket med plastsekken 6 på en slik måte at dens åpning 6' kommer til å ligge stramt på undersiden av skall-legemet 1 med sin nedre del anbrakt på en konisk skall-form 12, slik at skallformen omslutter åpnings-kanten 6' på plastsekken på en luft-tett måte. Hvis nå luften blir suget ut av plastsekken 6 gjennom åpningen 13 i skall -

formen 12, blir de deler av plastsekken som

strekker seg over tette innvendige flater,

presset mot disse. Etter at skall-legemet 12 taes vekk, kan den flate av skall-legemet

som fremdeles er udekket, pålimes et overtrekk. Skall-legemet 12 bærer ved sin sitteflate hensiktsmessige, elastiske tetnings-polstre (ikke vist). Den overtrekksmetode

som er vist i fig. 8, egner seg særlig for

serieproduksjon av skall-formede sittemøb-ler som er trukket med plastfolier. Den

fremgangsmåte som er vist i fig. 9 er særlig fordelaktig ved seriefremstilling av

skallformede sittemøbler som er overtrukket med tekstilmaterialer. Det skall-legeme

som er omsluttet av det sekkeformede

tekstilstoff 8, blir lagt i en form 14 av plastfolie, hvilken form passer til møblets utvendige form og denne blir lukket luft-tett ved hjelp av et plastmembran 16 og

en flat ring 15, som kan spennes lufttett

fast mot åpningens flens 14'. Hvis den

innesluttede luft nå suges ut av hulformen

14", vil det nedsugede plastmembran 16

utøve en pressing mot det tekstilmateriale

som ligger spent løst over skall-legemets

innvendige flater. Etter at den flate ring

15 med plastmembranet taes av, kan skallsetet som nå er trukket med tekstilstoff

uten folder eller bretter, tas ut.

Claims (8)

1. Fremgangmåte til overtrekking av

skallseter med et kunststoffbelegg, karakterisert ved at skallegemet (1), hvis konkave innvendige flate samt randpartier på i og for seg kjent måte bærer en skumplastpolstring, overtrekkes med en sekk-liknende omhylling (6—10) av plastfolie som er tilpasset skallegemet og hvis inn-føringsåpning vil bli liggende ved den nedre konvekse ytterflate av skallet, hvorpå omhyllingen etterat den først lukkes luft-tett på skallegemets underside, presses uten folder og limes fast til de motstående innvendige flater av skallet ved den del av omhyllingen som skal ligge på de innvendige flater og skallegemets kanter, ved at luften mellom skallegemet og omhyllingen suges ut.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at skallegemet før overtrekking med plastomhyllingen (10) overtrekkes med en løstsittende og tilnærmet passende sammensydd tekstilstoffomhylling (8), hvorpå den del av denne som ligger over de innvendige flater og kantene av skallegemet (1), ved hjelp av det under-trykk som oppstår ved utpumping av luften fra den lufttett lukkede plastomhylling (10), presses uten folder eller bretter mot de innvendige flater av skallet og dettes kanter, og forblir varig forbundet med skallegemet (1) etter at plastomhyllingen trekkes av.

3. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1 og 2, karakterisert ved at den del av plastomhyllingen (6—10) som ligger spent over de konkave innvendige flater av skallet, oppvarmes på kjent måte ved bestråling når luften suges ut.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstandene 1—3, karakterisert ved at åpningen av den sekkformede plastomhylling etter at denne er trukket over skallegemet, lukkes lufttett ved sin underside ved sam-menklebing av kanter (7) som overlapper hverandre.

5. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1—3, karakterisert ved at plastomhyllingen som er trukket over skallegemet med kanten (6') av åpningen ved sin underside, lukkes lufttett ved hjelp av en konisk skallform (12) som trykkes mot plastomhyllingen.

6. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 2 eller 3, karakterisert ved at de tek-stilstoffdeler som befinner seg over de innvendige flater og kantene av skallegemet etter at dette er overtrukket med den løst-passende tekstilomhylling og etter at skall-legemet er lagt i en hul form (14) hvis form passer til den ytre form av skall-legemet, samt etter at hullformen (14) er lukket ved hjelp av et plastmembran (16) og en fastspenningsring (15), presses mot de innvendige flater av skallet og dettes kantpartier ved hjelp av plastmembranet som suges inn ved utsugning av den luft som er innesluttet i hullformen, idet tek-stilmaterialet forblir forbundet med skall-legemet etter at dette tas ut av hullformen.

7. Fremgangsmåte som angitt i påstandene 2—6, karakterisert ved at den del av tekstilstoffomhyllingen som strekker seg over skallegemets sitteflate før over-trekningen, påføres et klebemiddel.

8. Skallegeme for fremgangsmåten i henhold til påstandene 1—7, karakterisert ved at det på undersiden er gjennomhul-let på ett eller flere steder.