NO127139B - - Google Patents

Abstract

Fullmektig: Bryns Patentkontor A/S. Rist.Foreliggende oppfinnelse vedrører en rist med kryssende lengde- og tverrstaver, hvorved lengdestavene og/eller tverrstavene er utstyrt med spor, som deler av tverrstavene og/eller lengdestavene griper inn i. Slike rister kan benyttes til tallrike formål, f. eks', til plattformer, gulv, fyrrom eller maskinrom og andre industriformål, hvorved de vanligvis består av stål, mens de også kan bli benyttet som .pynteriser for ventilatorer, luftåpninger, klimaanlegg og lignende, i hvilke tilfelle de som oftest blir fremstilt av aluminium.Fra tysk utlegningsskrift nr. 1.197.427 er det kjent en slik rist hvor lengdestavene er utstyrt med spor, hvis vegger ved det dypeste sted er noe underskåret. I disse spor blir det anordnet tverr-

Description

staver, hvoretter disse tverrstaver blir deformert ved hjelp av et presstrykk på en slik måte at materialet i den nedre del av den legger seg inn i de underskårne veggdeler, slik at tverrstavene er fast forankret i lengdestavene.

I de sveitsiske patenter nr. 257.791 og 269.065 er det vist rister, hvor lengdestavene ved sin ene lengdekant er utstyrt med innsnitt, som i retning bunnen har siderettede utbøyninger, i hvilke innsnitt tverrstavene presses inn, hvorved tverrstavene oppspaltes ved stedene for de siderettede utbøyninger slik at det på disse steder på tverrstavene dannes fliker som presses inn i utbøyningene til de til-hørende innsnitt og således fast forbinder lengdestaver og tverrstaver.

Fra U.S. patent nr. 2.423.896 er det kjent en rist hvorved lengdestavene har bøyede spor, i hvilke tverrstavene presses inn, hvorved tverrstavene på sporenes bøyede steder deformeres slik at de bøye-de spordeler blir utfylt og lengdestavene og tverrstavene blir fast forbundet med hverandre.

Ved de kjente rister er således sporene utformet slik at når deler av stavene blir innpresset i sporene låses de til hverandre uten at det er nødvendig å foreta en sveising, lodding eller annen forbind-elsesprosedyre. De kjente rister har imidlertid den^ulempe at det ved disse øyeblikkelig kan fastslås hvorledes stavene er forankret til hverandre, da de i sporene innstukkede staver blir deformert. Ristene får derved ikke bare et ikke særlig pent utseende, men det blir dessuten på grunn av de bøyede, knekkede eller forsterkede deler på tverr-stavene dannet hjørner, hvor det setter seg smuss,- slik at disse rister bare vanskelig kan rengjøres.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en rist av den innledningsvis nevnte type, men hvor bare de deler av stavene som befinner seg inne i sporene deformeres, slik at det oppnås et penere og mer hensiktsmessig utseende. Risten ifølge oppfinnelsen adskiller seg således fra de kjente rister ved at minst en av sideveggene i hvert spor i lengdestavene og/eller tverrstavene er utstyrt med minst ett fremspring, som i en avstand fra sporets bunn rager inn i sporet', og bevirker at sporbredden på stedet for dette fremspring er mindre enn den øvrige sporbredde. I motsetning til de kjente rister blir bare de deler av stavene som befinner seg inne i sporene deformert av de i sporene innragende fremspring. Disse fremspring skjærer bare smale spor i veggene til de i sporene innpressede staver. Når angjeldende deler av stavene har passert disse fremspring og blir presset mot sporets bunn, blir de smale spor igjen fylt med stavenes materiale, hvorved stavene såvel i lengderetning som i tverretning er fast forankret til hverandre.

En fordelaktig utførelsesform for risten ifølge oppfinnelsen

er kjennetegnet ved at minst den sidevegg til sporene som ligger overfor fremspringet går over i sporenes bunn med en avrunding eller avskråning. Derved blir materialet til den stav som står i forbindelse med en stav utstyrt med et fremspring presset inn bak dette fremspring, hvorved det oppnås en enda bedre festing av disse staver til hverandre.

Oppfinnelsen blir i det følgende nærmere forklart ved hjelp

av noen eksempler på utførelsesformer for risten, hvilke eksempler er fremstilt på tegningene, som viser:

fig. 1 skjematisk en rist sett ovenfra,

fig. 2 et snitt gjennom endel av risten på fig. 1 langs lin-jen II - II,

fig. 3 et riss av endel av en tverrstav,

fig. 4 et snitt gjennom en annen utførelsesform for risten.

Den på fig. 1 og 2 viste rist har lengdestaver 1 og tverrstaver 2 som krysser hverandre loddrett. Disse lengde- og tverrstaver består av strimler av metall, fortrinnsvis av stål eller aluminium.

Rundt disse lengde- og tverrstaver er det anordnet en ramme 3, som kan være utformet på .vilkårlig i og for seg kjent måte. Endene til lengdestavene 1 og tverrstavene 2 er forbundet med denne ramme 3 på i og for seg kjent måte. Rammens konstruksjon og forbindelsen mellom endene på lengde- og tverrstavene 1 og 2 utgjør ikke noen del av oppfinnelsen, slik at dette trekk ikke blir nærmere beskrevet.

Som det fremgår av fig. 2 har lengdestavene 1 en større høyde enn tverrstavene 2, men stavene kan også ha den samme høyde. Lengdestavene 1 er.utstyrt med spor 4. Den ene sidevegg 5 i hvert spor 4 har et fremspring 6, som rager ut i sporet og befinner seg i en liten avstand fra sporets bunn 7- Den andre sidevegg 8 går over i sporets bunn 7 med en avrunding 9•

Tverrstavene 2 har likeledes spor 10. Høyden h på den del

av tverrstaven som ligger over sporet 10, tilsvarer dybden på sporet 4, slik at når tverrstaven 2 er bragt i sin riktige stilling, vil de øvre flater til tverr&tavene ligge i samme plan som de øvre flater til lengdestavene 1.

På fig. 2 er det vist fire forskjellige stillinger ved inn-setningen av en tverrstav 2 i en lengdestav 1. Den første stilling viser tverrstaven 2 over lengdestaven 1. Når tverrstaven 2 blir beveget mot lengdestaven 1, kommer sporet 10 over sporet 4 i lengdestaven 1, hvoretter den del av tverrstaven som befinner seg over sporet 4 går inn i dette spor 4, og den del av lengdestaven 1 som befinner seg under sporet 4, trer inn i sporet 10. Veggene til sporene 4 og 10 glir deretter langs sideveggene til tverrstavene og lengdestavene. Via den andre på fig. 2 viste stilling kommer tverrstaven 2 inn i den tredje på fig. 2 viste stilling, hvorved fremspringet 6 presses mot tverrstaven 2. Når tverrstaven deretter blir beveget videre, støter enden på den del av tverrstaven som befinner seg over sporet 10 mot den bøyde delen 9 på bunnen 7 i sporet 4. Ved videre bevegelse av tverrstaven 2 kommer denne til slutt til sin endestilling, som er vist som fjerde stilling på fig. 2. På grunn av den bøyde del 9 blir tverrstavens 2 ende deformert, hvorved sporet som fremspringet 6 har dannet i den nedre ende av tverrstaven under inntrykkingen mot enden av sporet 4, blir lukket. Da den bøyde del 9 bare er liten og denne dessuten blir tildekket av de mot lengdestaven 1 liggende deler av tverrstaven 2,

er den herved dannede avrunding av den del av tverrstaven 2 som befinner seg i sporet 4 ikke synlig, mens det likevel blir oppnådd en sikker gjensidig låsing av lengdestavene og tverrstavene. Fig. 3 viser en utførelsesform for en tverrstav 2, som er utstyrt med spor 10, hvorved hvert av disse spor har et fremspring 19. Slike tverrstaver 2 kan benyttes til fremstilling av rister, hvis lengdestaver 1 er utstyrt med spor, som har ihvert fall ett fremspring eller ikke har noen fremspring. Fig. 4 viser en utførelsesform hvor høyden til hver av tverrstavene 11 er lik dybden til sporene 12 i lengdestavene 13. Mellom sideveggen 14 i sporet 4 og sporets bunn 15 er det ved denne utførel-sesform anordnet en avskråning 16. Sideveggen 17 i sporet 12 er utstyrt med to fremspring 18.

Det er åpenbart at oppfinnelsen ikke er begrenset til de ovenfor beskrevne og på tegningen viste utførelsesformer, men at disse kan'bli forandret på mange forskjellige måter innenfor oppfinnelsens ramme. Lengdestavenes og tverrstavenes profiler spiller derved ingen rolle. Fremspringene kan hvis ønsket, også være anordnet i sporene i tverrstavene på tilsvarende måte som beskrevet og vist på lengdestavene, slik det fremgår av fig. 3, eller de kan være anordnet såvel i tverrstavene som i lengdestavene. På fig. 3 er det vist et slikt fremspring 19 i sporene 10 i tverrstavene 2.

Claims (2)

1. Rist med kryssende lengdestaver og tverrstaver, hvorved lengdestavene og/eller tverrstavene er utstyrt med spor, i hvilke deler av tverrstavene og/eller lengdestavene griper inn, karakterisert ved at minst én av sideveggene (5, 17) i hvert spor (4, 10, 12) i lengdestavene og/eller tverrstavene (1, 2; 13, 11) er utstyrt med minst ett fremspring (6, 18, 19) som i en avstand fra sporets bunn (7, 15) rager inn i sporet og bevirker at sporbredden på stedet for dette fremspring (6, 18) er mindre enn den øvrige sporbredde.

2. Rist ifølge krav 1,karakterisert ved at minst den sidevegg (8, 14) til sporene (4, 12) som ligger overfor fremspringet (7, 18) går over i sporenes (4, 12) bunn (7, 15) med en avrunding (9) eller avskråning (16).