NO126898B - - Google Patents

Description

Beholder for separat lagring av to substanser som senere skal blandes med hverandre.

Oppfinnelsen vedrører en beholder for separat lagring av

to substanser som senere skal blandes med hverandre, forsynt med to rom som er adskilt med en skilleanordning innbefattende en skillepropp, idet det i en til skilleproppen motliggende ytre beholdervegg er tettende innpasset en stempelpropp som ved en forskyvning inn i det hosliggende beholderrom vil bevirke utpressing av skilleproppen inn i det neste beholderrom, slik at de to substanser kan blande seg.

Oppfinnelsen tar sikte på å tilveiebringe en beholder av denne type, hvilken beholder egner seg spesielt godt til tilveie-bringelse av en tett blandebeholder, med innlagt røreorgan. I henhold til oppfinnelsen er derfor stempelproppen slik dimensjonstilpasset en åpning i skilleanordningen at stempelproppen ved en fortsatt innskyvning vil få tettende samvirke med åpningen, og stempelproppens lengde er utført slik at den i det vesentlige tilsvarer lengden av det rom hvor stempelproppen trykkes inn.

På denne måten oppnår man en beholder hvor man har en stempelpropp som ved forskyvning presser ut skilleproppen og inntar den åpning som skilleproppen stengte, slik at det gjenblivende rom blir stengt. Derved oppnår man et lukket blanderom, dvs. et blanderom som er enhetlig og ikke består av to ved hjelp av en trang åpning forbundne rom, og skilleproppen utnyttes til medvirkning under blandingen, dvs. som røreorgan.

Hensiktsmessig kan stempelproppen ha en ringformet ribbe eller vulst beregnet for anlegg mot eller for innpassing i en motsvarende innsnevring i rommet innenfor stempelproppen, for derved å hindre at stfempelproppen presses forbi det punkt hvor den stenger åpningen i skilleanordningen.

Fordelaktig kan stempelproppens ytterdiamtre i det vesentlige være lik innerdiametrene i det hosliggende beholderrom.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor:

Fig. 1 perspektivisk viser delene i en første utførelse

av beholderen ifølge oppfinnelsen, trukket fra hverandre,

Fig. 2 er et vertikalt aksialsnitt gjennom beholderen på fig. 1 etter påfylling av begge stoffer, Fig. 3 er et snitt som fig. 2, men etter at stoffene er sammenblandet ved at stempelproppen er presset ned og kulen falt ned i nedre beholderrom, Fig. 4 er et tverrsnitt av samme type som fig. 2, og viser en annen utførelse av beholderne, Fig. 5 er som fig- 3 men etter sammenblanding av stoffene,

Fig. 6 er et horisontalsnitt i planet 6-6 på fig. 5>°g

Fig. 7 og 8 er vertikale detaljsnitt som viser forskjellige utførelser av stempelpropper i det øvre beholderrom og låserilléne for kuleveggen.

Først skal utførelsen på fig. 1-3 beskrives. Denne beholder omfatter en øvre del 10, en nedre del 20 og en stempelpropp 30 som kan innføres i den øvre åpning i <p>verdelen 10, som det fremgår av de sammensatte beholderdeler som vist på fig. 2 og 3* De to beholderdeler kan sammenføyes ved en glidende presspassning som er væsketett ved hjelp av en muffesammenføyning 12 og 22 som bevirker tett låsning av delene 10 og 20.

Et øvre rom 14 dannes inne i delen 10 og et nedre rom 24

i delen 20, som vist på fig. 2. Mellom disse rom anbringes en kuleformet skillevegg eller ventildel 39 ved hjelp av friksjonsfeste, f.eks. i en ringformet rille 16 i øvre del 10. Innoverragende knaster l8 eller et omløpende randparti sørger for en tett montering av stempel proppen 30 i overdelen 10's frie ende.

Delene 10 og 20 kan fortrinnsvis være forsynt med ytre ribber eller forsterkningspartier som vist på fig. 1, ved 19 og 29, for å gjøre beholderen stivere, spesielt omkring det nedre rom 24-

Det skal nevnes at slike ribber bare er vist på første utførelse, siden en velvalgt veggtykkelse vil gjøre disse forsterkninger over-flødige .

Stempelproppen 30 har en overdel 32.som kan beveges for hånd, og en nederdel 34 som kan ha form som et noe større stempelhode, som vist. Fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, kan stempelproppens 30 nedre flate være gjort konkav som vist ved 36, slik at denne form komplementært passer til formen for kuleveggen 39> °g stenger det nedre rom 24 når stempelproppen er helt presset inn i øvre beholderdel 10, som vist på fig. 3* Av fremstillingsgrunner kan stempelproppen 30 ha en aksial boring 38 for å spare materiale.

Oppfylling av anordningen vist på fig. 1-3 kan skje som følger: Man begynner med den sammensatte beholder, dvs. delene 10

og 20, som er sammenføyet ved glidepassning som vist, eller ved gjengepassning (ikke vist). Kulen 39 °g stempelproppen 30 er ennå ikke innført, slik at rommene 14 og 24 står direkte i forbindelse med utsiden gjennom en kanal eller åpning i den øvre del 10 (under rillen eller riflen l8).

Man fyller stoff i det nedre rom 24, dvs. nederdelen 20,

i ønsket mengde, og dette stoff er angitt ved A.. Derpå føres kulen 39 på plass ved å presse den inn i rommet 14, f.eks.tved hjelp av en egnet føringshylse eller lignende vanl;Lg verktøy. På grunn av materialets elastisitet (enten hos kulen eller beholderveggen), vil kulen 39 fø^st passere vulsten l8 og går på plass i sporet 16. På denne måte danner kulen en tett skillevegg som adskiller de to rom 14 og 24'.

Derpå innføres i det øvre rom 14, som fremdeles har åpning oppover, den ønskede mengde av det andre stoffet B. Det som nå gjen-står er å innføre stempelpropper JO ned forbi vulsten 18, slik at den vil oppta den stilling som er vist på fig. 2. Beholderen er nå fyllt og klar for transport eller lagring. Det skal bemerkes at påfyllingen ble utført uten at delene 10 eller 20 ble tatt fra hverandre, på en enkel måte gjennom kanalen eller åpningen som fører ut fra det øvre rom 14.

Påfyllingen kan naturligvis også skje ved å adskille delene

10 cg 20, hvorpå kulen 39 føres på plass som vist på fig. 2, f.eks.

i setet l6. Stoffet A innføres nå i nedre del 20, delene 10 og 20 settes sammen og den videre påfylling skjer som ovenfor.

Når stoffene skal helles ut eller blandes sammen etter transport eller lagring, er det tilstrekkelig å presse stempelproppen 30 ned med egnet trykk, slik at denne utøver et direkte eller indirekte trykk på kulen 39) hvorpå denne faller ned i det nedre rom 24. Man vil se at det hydrostatiske trykk spiller en rolle ved denne utførelse, via stoffet A i det øvre rom 14.

Den adskillelse som tidligere ble besørget av kulen 39> mellom de to rom, er nå satt ut av funksjon slik at stoffet B kan falle ned og blande seg med stoffet A i det nedre rom 24«

Når man fortsetter innskyvningen av stempelproppen JO, vil den innta en stilling som vist på fig. J, hvor den nedre flate 36 støter mot den ringformede vulst eller krave 16, slik at rommet 24 nå er stengt hermetisk.

Beholderen kan nå rystes kraftig for å bevirke en omhyggelig blanding av stoffene A og B. A kan f.eks. væré metallpulver mens B

kan bestå av kvikksølv, og sammenblandingen av disse stoffer resul-terer i amalgam som f.eks. brukes i tannlegepleien. På denne måte vil kulen 39 meget effektivt medvirke ved sammenblandingen.

Når rystingen og blandingen er avsluttet, kan delene 10 og 20 skilles fra hverandre slik at brukeren enkelt kan helle ut blandingen eller amalgamet, som nå befinner seg i det åpne, nedre rom 24

i delen 20.

En anne foretrukket utførelse er vist på fig. 4 - 6 og modifikasjoner vist ved delsnittene på fig. 7 °S 8.

Fagfolk vil forstå at disse modifikasjoner også kan anvendes på første utførelse, og at slike detaljtrekk naturligvis kan ombyttes mellom de to noe forskjellige beholdereksempler. Delenes nummerering "er samsvarende, slik at like eller analoge deler lett gjen-finnes .

Øre og nedre beholderdeler, stempelproppen samt kuleveggen ,er respektivt angitt ved henvisningstallene 40» 50» 60 og 69 (til-svarende de ovennevnte deler 10, 20, 30 og 39)* Delene 40 °g 50 nar muffeaktige endepartier 42-, 52, og rommene angis av tallene 44j 54* På fig. 4 er det angitt en rille eller et spor 46 som tilsvarer sporet l6 på fig. 2 og 3, og en vulst eller ribbe 48 er anbragt i. den øvre del av overdelen 40, som før.

Denne utførelse er ikke forsynt med forsterkningsribber, selv om man vil forstå at dette trekk også kan anvendes på fig. 4 °g 5-

Stempelproppen 60 har likeledes øvre, nedre og konkave deler 62, 64 og 66, som ovenfor beskrevet, og den konkave underflate kan naturligvis utelates for enkelthets skyld.

Virkemåten for denne andre utførelse er identisk med virkemåten for den første og skal ikke gjentas. Når påfyllingen er utført som vist på fig. 4» vil kulen 69 adskille rommene 44j 54> idet kulens ytterdiameter passer inn i uttagningen som utgjør riflen 46. Kulen tjener således atter som et røreorgan ved blanding av de to stoffer A og. B i det nedre rom 54 (se fig. 5)• Det uttatte spor 46 er fortrinnsvis anbragt ved overgangen mellom de to rom 44 °g 54-

Kulen 69 har noe større diameter enn innerdiameteren for rommet 44» slik at kulen holdes på plass ved friksjon og en svak deformasjon av innerveggene.

På fig. 6 er det vist knaster eller vulster 48a i en noe forskjellig overdel 40a med en modifisert stempelpropp 60a. Den nedre projeksjon for delen 4°a angis ved tallet 42a, og sporet er betegnet med 46a. Stempelproppen 60 har øvre og nedre konkave partier 62a, 64a og 66a.Forøvrig er oppbygningen av delene på fig. ^ og G meget lik den som er vist på fig. 4«

Man kan også anordne to ribber som vist på fig. 7 ved 46b, 46b', i en modifisert overdel 40b. Disse ribber omslutter ekvator-området omkring kulen 69.

Fig. 8 viser en annen utførelse, hvor stempelproppen 60c har en sylindrisk overdel 62c og en noe forstørret nedre del 64c med en ringformet vulst like .over det nedre forstørrede parti. Den konkave underflate er angitt ved 66c. Overdelen som er angitt ved 40c, har en eller to innad ragende ribber 46c, 46cf, som omslutter det utad-bulende. nedre parti 64c... Ved denne modifikasjon kan stempelproppen 60c ikke presses dypere inn i rommet 54 enn den ringformede vulst tillater,

hvilket gir en tett låsning når det nedre rom er tett.

På de viste utførelser er stempelpropper utformet sylindrisk

Man vil forstå at stempelproppen kunne ha enhver annen form som

tilsvarer overdelens indre åpning eller kanal, forutsatt at det til-veiebringes en glideføring med væsketett låsning når stempelproppen er presset helt inn.

Beholderdelene i seg selv behøver ikke å være sylindriske,

hvilket er vist, selv om dette er den enkleste fremstillingsmåte,

spesielt ut fra plastmateriale. Man kunne like gjerne benytte et rektangulært, åttekantet eller annet tverrsnitt i forbindelse med beholderne.

Man vil forstå at diameteren for den sirkel som kan inn-

skrives mellom vulstene 48, 48a på fig. 4 °g 5> 6 er noe mindre enn for partiene 64, 64a, men forskjellen er liten nok til at man kan innføre stempelproppen på plass ved hjelp av veggenes elastisitet, ved enkel innpressing av stempelproppen i overdelens frie åpning.

Stempelproppenes konkave, nedre flater, som er vist på fig.

3 og 5 og 8 ved henholdsvis jG, 66, 66a og 66c, hindrer at de blandede stoffer under rystingen hefter til utstikkende hjørner eller åpninger mellom de tilstøtende deler.

Claims (3)

1. Beholder for separat lagring av to substanser som senere skal blandes med hverandre, forsynt med to rom som er adskilt med en skilleanordning innbefattende en skillepropp, idet det i en til skilleproppen motliggende ytre beholdervegg er tettende innpasset en stempelpropp som ved en forskyvning inn i det hosliggende beholderrom vil bevirke utpressing av skilleproppen inn i det neste beholderrom, slik at de to substanser kan blande seg, karakterisert ved at stempelproppen er slik dimensjonstilpasset en åpning i skilleanordningen at stempelproppen ved en fortsatt innskyving vil få tettende samvirke med åpningen, og ved at stempelproppens lengde i det vesentlige tilsvarer lengden av det rom hvori stempelproppen trykkes inn.

2. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved ' at stempelproppen' har en ringformet ribbe eller vulst beregnet for anlegg mot eller for innpassing i en motsvarende innsnevring i rommet innenfor stempelproppen, for derved å hindre at stempelproppen presses forbi det punkt hvor den stenger åpningen i skilleanordningen.

3. Beholder ifølge krav 1 ellér 2, karakterisert ved at stempelproppens ytterdiameter i det vesentlige er lik innerdiameteren i det hosliggende beholderrom.