NO126827B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for tenning av elektriske ventilgrupper og anordning for utøvelse av fremgangsmåten.

Oppfinnelsen vedrorer en fremgangsmåte for tenning av elektriske ventilgrupper som består av parallellkoblede enkeltventiler og arbeider med en motspenning., hvorved de allerede tente ventilgrupper tildeles en etterpuls.

Oppfinnelsen vedrorer også en anordning for utovelse av fremgangsmåten .

Ved stromretterkoblinger som arbeider med motspenninger, består fare for at etter tenning slukker igjen de enkelte ventiler slik at de ennå ledende elementer må overta den fulle belastningsstrom, hvorved de kan bli overbelastet og odelagt.

Problemene på dette området vil fremgå nærmere nedenfor under henvisning til tegningene hvorpå

fig. 1 viser en halvstyrt, symmetrisk brokobling,

fig. 2a viser et spenning-tid-diagram

fig. 2b viser et strom-tid-diagram

I fig. 1 er med 1 betegnet en forste diode, med 2 en andre diode, med 3 en forste thyristor og med 4 en andre thyristor.

De tilhorende koblingselementer l<1>, 2', 3', 4' (fortrinnsvis R-C-ledd, respektive C-ledd) er som kjent nodvendig for bære-bolgelagringseffekten. En motspenningskilde 5, f.eks. et batteri eller en likestromsmaskin og en hertil i serie koblet induktivitet 6 er tilkoblet likestromklemmene på den av elementene 1,2,3,4 dannede likeretterbro som man kaller halvstyrt fordi kun thyristorene 3,4 er styrbare. En veksel-stromkilde 7 er forbundet med broens vekselstromklemmer.

For nærmere beskrivelse av de prosesser som opptrer ved koblingen ifolge fig. 1, skal vises til fig. 2. I fig. 2a er tiden t avsatt på abscissen og spenningen u på ordinataksen. Herved betyr uQ den pulserende likespenning i likeretterbroen, U,.

den konstante spenning i en motspenningskilde. Fra tidspunktet tQ overveier spenningen uQ spenningen U,. slik at laststrommen i_ (fig. 1 og 2b) som gjennomstrømmer lasten 5,$ stiger. Strbmkretsen sluttes ved antagelse av det potensial som er antydet med den ikke avbrutte spenningspil for vekselstrom-kilden 7 over elementene 3,6,5,2,7. Ventilen 1,4 er sperret. Ved tiden t, er u_, =-Uc. Strommen i_ har nådd sin maksimalverdi og faller deretter, alt etter storrelsen av drosselen 6, mer eller mindre'raskt. Kort etter tiden t^ hersker de potensialer som er representert ved den stiplede pilen U^. For å oppnå en storst mulig spenningstidflate, dvs. en storst mulig liké^ spenningsgjennomsnittsverdi for likeretterbroen, blir thyristoren 4 tent mest mulig nær tidspunktet t^, som man kaller det natur-lige tennetidspunkt. Firkantpulsen i fig. 2a antyder dette. Strommen i„ synker videre da u_ i tidsrommet t„ til t_ er mindre \j \j 2. i enn . Etter forlopet av den i denne forbindelse ikke vesent-lige kommuteringsprosess sluttes stromkretsen over 4,6,5,1,7.

Ventilene 2, 3 er sperret. Strommen i_, begynner forst å

stige igjen ved tidspunktet t^ når uQ overveier spenningen U^.

Ved storre belastningsstrommer er det nbdvendig å bygge opp likeretterbroen ikke av enkeltventiler men av ventilgrupper som omfatter et flertall parallellkoblede enkeltventiler. Hvis nå strommen i_ synker under en grenseverdi i', kan de enkelte ventiler som folge av ulike strbmspenningskarakteristikker underskride verdien for deres holdestrbmmer og derved slukke. Ved ny okning av strommen i_ må de ikke slukkede ventiler overta totalstrommen, hvilket forer til-beskadigelse eller fullstendig odeleggelse.

For å eliminere nevnte ulemper er det allerede blitt foreslått folgende foranstaltninger: a) Tennpulsen blir lagt til snittpunktet mellom den pulserende likespenning u og den storst mulige motspenning Uc. Denne lbsning har den betydelige ulempe at ved mindre motspenning opptrer et betraktelig tap i spenningstidflate. b) Det er også anvendt varende pulser som overdekker hele tidsrommet for mulige tenninger. Herved bkes imidlertid sperre-effekten i uonsket grad, og kravene -til pulsoverfbring stiger. c) Det kan også innkobles en sterk induktivitet i lastkretsen.

De hertil nbdvendige foranstaltninger blir imidlertid

vesentlig storre enn ved inngrep i gitterstyringen.

d) Likeledes er det tidligere kjent å påtrykke de allerede tente ventilgrupper en etterpuls., men det eksisterer ingen

sikkerhet for at denne blir gitt akkurat i det rette bye-blikk. Ventilene blir derved utsatt for faren for beskadigelse eller odeleggelse.

Formålet med oppfinnelsen er å eliminere ovennevnte ulemper.

Dette oppnås ifblge oppfinnelsen ved at strommen for en enkelt ventil av en enkelt ventilgruppe eller den totale belastnings-strbm (i G) måles, og ved st;r6mmens stigning på ny over en bestemt grenseverdi etter forutgående stromreduksjon avgis etterpulsen.

For generering av disse etterpulser er forskjellige fremgangs-

måter mulige:

1) Belastningsstrommen som ved underskridning av grenseverdien

i'G tjener til utlosing av en tennepuls, måles.

2) Ventilgruppestrommen som likeledes ved overskridning av en på forhånd bestemt verdi tjener til utlosning av tennepulsen, måles. 3) Enkeltventilstrommen måles, og ved overskridelse av den maksimalt tillatelige stromverdi genereres en etterpuls.

I fig. 1 er vist en enfaset, halvstyrt, symmetrisk brokobling.

Den beskrevne fremgangsmåte kan imidlertid også anvendes på flerfase- eiler fullstyrte eller usymmetriske koblinger.

Videre kan etterpulsen også avgis vesentlig senere enn tids-

punktet t^, f.eks. ved overskridelse av en på forhånd bestemt ovre terskel av iQ som tilsvarer den tillatte belastningsstrom for en enkeltventil. Dessuten er fremgangsmåten anvendelig ikke bare ved brokoblinger men også ved midtpunktkoblinger,

og i stedet for den konstante motspenning kan det påtrykkes en overharmonisk motspenning.

Som anordning for utforelse av fremgangsmåten anvendes det en Hall-generator som tjener til signalisering av reduksjonen og stigningen.på ny av strommen, en Schmitt-Trigger som aktivi-

seres ved overskridelse av en forutbestemt verdi av Hall-

spenningen og et tennapparat som dermed frigir tennpulsen.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for tenning av elektriske ventilgrupper som består.av parallellkoblede enkeltventiler og arbeider med en motspenning, hvorved de allerede tente ventilgrupper tildeles en etterpuls, karakterisert ved at strommeh

for en enkelt ventil av en enkelt ventilgruppe eller den totale belastningsstrom (i G) måles, og ved strbmmens stigning på ny over en bestemt grenseverdi etter forutgående stromreduksjon avgis etterpulsen.

2. Anordning for utbvelse av fremgangsmåten ifblge krav 1, karakterisert ved at en Hall-generator tjener til signalisering av reduksjonen av stigningen på ny av strommen, en Schmitt-Trigger aktiviseres ved overskridelse av en forutbestemt verdi av Hall-spenningen og et tennapparat dermed frigir tennpulsen.