NO125657B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og blanding for kjemisk

modifikasjon av keratin-fibre.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en blanding for kjemisk modifikasjon av keratin-holdige fibre. Denne modifikasjon kan brukes for fjerning av hår eller for å gi ull øket motstand mot filting og krymping under vasking, eller å gjøre det lettere å farge slike fibre.

De keratin-holdige fibre som det siktes til, omfatter både menneskehår og dyrehår, som f.eks. ull, inkludert vevet ull. Disse fibre kan ved anvendelse av oppfinnelsen mykes eller oppløses under milde reaksjonsbetingelser, dvs. ved moderate temperaturer uten nød-vendigvis å bruke sterk alkali.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt

en fremgangsmåte for kjemisk modifikasjon av egenskapene til keratin-

holdige fibre hvor disse fibre bringes i kontakt med en vandig oppløs-ning inneholdende et reduksjonsmiddel bestående av vannoppløselige sulfitter, bisulfitter eller hydrosulfitter i en konsentrasjon av 0.1 - 4 mol per liter, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at oppløsningen også inneholder et i og for seg kjent oksydasjonsmiddel bestående av vannoppløselige tritionater, tetrationater, pentationater eller heksationater, og at molforholdet oksydasjonsmiddel til reduksjonsmiddel varierer fra 0.05 : 1 til 1:1, unntatt når oksydasjonsmidlet er et tritionat, da nevnte forhold kan variere fra 0.05 : 1 til 2 : 1.

Det er ifølge oppfinnelsen også tilveiebragt en findelt, partikkelformet, fast blanding for bruk ved ovenstående fremgangsmåte og inneholdende et reduksjonsmiddel bestående av vannoppløselige sulfitter, bisulfitter eller hydrosulfitter, og denne blanding er kjennetegnet ved at den også inneholder et i og for seg kjent oksydasjonsmiddel bestående av vannoppløselige tritionater, tetrationater, pentationater eller heksationater, og at molforholdet oksydasjonsmiddel til reduksjonsmiddel varierer fra 0.05:1 til 1:1, unntatt når oksydasjonsmidlet er tritionat, da nevnte forhold kan variere fra 0.05:1 til 2:1.

Ved bruk av denne fremgangsmåte og blanding ved romtemperatur eller ved forhøyet temperatur omdannes disulfidbindingene i keratinet til S-sulfoformen med en etterfølgende svelling og mykning av fiberen.

Blant de forbindelser som kan brukes, er ammonium- og alkali-metall- samt mono-, di- eller tri-lavere alkanolaminsalter av de foran-nevnte anioner.. Blandingen kan inneholde forbindelser med forskjellige kationer eller med samme kation.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan fibrene reageres

i langt høyere grad enn det som kan oppnås, når den reduserende forbindelse brukes alene for å reagere med håret. Blandingene i tørr form eller i form av vandige dispersjoner eller løsninger er ikke giftige når de anvendes på huden.. Blandingene i tørr form er meget. stabile og kan lagres i meget lange tidsrom. Etter tilsetning av vann, slik at det dannes en løsning eller en suspensjon, er imidlertid •blandingene relativt ustabile og bør ikke lagres i lengre tidsrom før de brukes.

Skjønt reaksjonsmekanismen ikke er fullt ut kjent, og skjønt man ikke ønsker å være bundet av følgende teori, antar man at tetrationatet, pentationatet eller heksationatet reagerer med den reduser ende forbindelse, slik at det dannes et tritionat. Hvis man anvender et tetrationat, reagerer 1 mol sulfitt med 1 mol tetrationat til tritionat, mens 2 mol sulfitt reagerer med pentationat til tritionat og 3 mol sulfitt reagerer med heksationat til samme forbindelse. Den generelle ligning for nevnte reaksjon er:

Man antar videre at det ikke skjer en rask reaksjon mellom tritionatet og den reduserende forbindelse, men at den reduserende forbindelse reagerer med disulfidbindingene i keratinet, slik at det dannes en S-sulfogruppe og en tiolgruppe fra hver slik binding, og at tritionatet oksyderer hver tiolgruppe som derved går tilbake til disulfidformen.

De relative mengder av den reduserende forbindelse og av den oksyderende forbindelse kan variere innen et betydelig område. Når bare sulfitt og tritionat er tilstede, vil f.eks. et eventuelt overskudd av tritionat i forhold til sulfittet ikke ha noen særlig funksjon, .mens et overskudd av sulfitt i forhold til tritionat, derimot vil kunne reagere med keratinet, som nevnt ovenfor. Når sulfitt og tetrationat eller høyere polytionater er i blanding, vil noe av sulfittet reagere med polytionatet, slik at det blir mindre som kan reagere med keratinet, og under disse omstendigheter bør man anvende et overskudd av den reduserende forbindelse. De beste resultater oppnås når man ifølge oppfinnelsen anvender fra 0.05 til 2 mol, fortrinnsvis fra 0.05 til 1 mol oksyderende forbindelse for hvert mol reduserende forbindelse, men dog slik at det er et overskudd av reduserende forbindelse når man anvender en oksyderende forbindelse forskjellig fra tritionat.

Konsentrasjonen av den reduserende forbindelse og den oksyderende forbindelse i den vandige løsning eller suspensjon kan variere innen meget vide grenser, og blandingen inneholder som nevnt fra 0.1 til 4 mol reduserende forbindelse per liter sammen med fra 0.05 til 2 mol oksyderende forbindelse for hvert mol reduserende forbindelse. Den vandige løsning kan ha en pH fra 4.5 til 11, men reaksjonen skjer raskest ved pH 6 til 7. Når oppfinnelsen anvendes for å behandle ull for å gjøre den krympefri, eller gjøre den mer lettfarget, er det foretrukket å anvende en kort behandling av keratinfibrene med den vandige oppløsning ved en pH på over 8, slik at man oppnår maksimal omdannelse av disulfidbindingene i overflatedelen av keratinfibrene med minimum omdannelse av disulfidbindingene i fibrenes indre. Hvis man på den annen side ønsker en ensartet modifikasjon av hele keratinfiberen, oppnåes de beste resultater når man bruker lengre behandling ved en pH på 8 eller lavere. Skjønt enhver vanlig alkalisk forbindelse kan brukes for å justere pH, er ammoniumhydroksyd å foretrekke. Hvis det er ønskelig, kan man anvende vanlige buffersalter for å holde pH innen det forønskede område.

I blandingen kan man, om ønsket, inkorporere proteinsvellende forbindelser som urea, isopropanol, litiumbromid, fenol og lignende. Disse svelningsforbindelser øker hastigheten, hvorved det dannes S-sulfogrupper, foruten at de bedrer svellingen av keratinfibrene. Når de anvendes, kan slike svellingsforbindelser være tilstede i mengder på opptil 8 mol per mol reduserende forbindelse, fortrinnsvis fra 1 til 8 mol reduserende forbindelse. Den nøyaktige mengde'er avhengig av det svelningsmiddel man anvender, og av den ønskede effekt. Hvis for store-mengder er tilstede, kan de forbli i uoppløst tilstand eller de kan forårsake utsaltning av andre bestanddeler. Når blandingen skal brukes for å fjerne hår fra huder eller skinn, eller for å fjerne hår fra menneskehud, er det spesielt fordelaktig å anvende slike svelningsmidler.

Når det er ønskelig å begrense effekten av sammensetningen til overflaten av keratinfiberen og for å nedsette svelningen til et minimum, som f.eks. når man ønsker å gjøre ull krympefri, kan man i

oppløsningen omfatte et anti-svelningsmiddel. Dette kan være et vann-oppløselig salt som er kjemisk inert overfor den oksyderende forbindelse, den reduserende forbindelse og hår-keratin, som f.eks. natrium-klorid, kaliumklorid, natriumsulfat, magnesiumsulfat, etc. Vanligvis anvendes mengder på opptil 4 mol per mol reduserende forbindelse, fortrinnsvis fra 0.5 til *t mol per mol reduserende forbindelse, den nøyaktige mengde er avhengig av hvilket salt man anvender og den ønskede effekt.

I praksis blandes blandingen først med et vandig medium, hvor- • etter den tilsettes keratinfibrene enten ved romtemperatur eller ved

■forhøyet temperatur, som kan være så høy som oppløsningens kokepunkt, når den brukes for å'fjerne hår fra huder eller for å gjøre ull krympefri. Det er imidlertid foretrukket å bruke temperaturer fra romtemperatur og opp til 40°C.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et høyt antall S-sulfogrupper (-S-SO^-grupper) i fibrene i et enkelt trinn uten å bruke en metallkatalysator. Mån får således fremstilt en stabil og tørr keratinfiber som i alt vesentlig er fri fra metall og hvis kjemiske sammensetning er modifisert ved at man har brutt fra 10 til 70 % av fibrenes disulfidbindinger og dannet S-sulfogrupper. Dette bedrer fibrenes fargemottagelighet og bedrer dens holdbarhets-karakteristika.

Når man anvender blandingen for å fjerne hår fra huder og skinn, holdes keratinet i kontakt med den vandige løsning i en tilstrekkelig lang tid til å svelle og mykne fibrene, slik at de lett kan fjernes fra huden eller skinnet ved svak skrubbing eller skraping.

De følgende eksempler er gitt for å illustrere oppfinnelsen.

Eksempel 1

Det ble fremstilt en serie vandige løsninger som alle inneholdt 1 molar ammoniumbisulfitt samt natriumtetrationat i varierende konsentrasjon, slik det er angitt i nedenforstående tabell. Hver løs-ning ble justert til pH 7 ved ammoniumhydroksyd. En prøve på 1 gram brunt, europeisk menneskehår ble ved 35°C holdt nedsenket i 50 ml av hver oppløsning i 30 minutter. Hver hårprøve ble deretter fjernet fra oppløsningen og vasket i rennende vann i 5 minutter, hvorved de fleste gjenværende par av tiolgrupper og S-sulfogrupper rekombinerte seg til disulfidbindinger. I hvilken grad S-sulfogrupper forble uom-dannet til disulfidbindingen, ble deretter bestemt ved først å alky-lere eventuelt gjenværende tiolgrupper ved å nedsenke håret i 15 minutter i en molar vandig løsning av akrylonitril ved pH 9.2. Deretter ble håret hydrolysert ved å nedsenke det i 2 timer ved 105°C i 25 ml 30$ svovelsyre for å omdanne de gjenværende S-sulfogrupper til tiolgrupper, hvis konsentrasjon deretter ble bestemt ved titrering med en organo-kvikksølvforbindelse (salyrganinsyre) ved å bruke natriumnitro-prussid som indikator. Resultatet er angitt i den følgende tabell som milliekvivalenter irreversible (dvs. irreversible ved fortynning av opp-løsningen) S-sulfogrupper per gram hår.

Resultatene i tabellen viser klart at nærvær av selv meget lite natriumtetrationat i oppløsningen, fører til en bemerkelsesverdig økning av antallet irreversible S-sulfogrupper i keratinfiberen, og at blandingens effektivitet avtar når mengden natriumtetrationat nærmer seg den tilstedeværende mengde av ammoniumbisulfitt. Endog når den molare konsentrasjon av den reduserende og den oksyderende forbindelse i opp-løsningen er den samme, er blandingens effektivitet langt større enn hos en oppløsning av den reduserende forbindelse alene, ettersom reaksjonen mellom natriumtetrationat og ammoniumbisulfitt er en likevekt-reaksjon, slik at noe ammoniumbisulfitt er tilgjengelig for en reaksjon med hårkeratinet.

Eksempel 2

Man anvendte den samme fremgangsmåte som i eksempel 1, med det unntak at man benyttet natriumtritionat istedenfor natriumtetrationat. De oppnådde resultater er angitt i den følgende tabell.

Resultatene viser klart at nærvær av en liten mengde natriumtritionat i den vandige oppløsning frembringer en stor økning av antall irreversible S-sulfogrupper i keratinfiberen, og viser videre at blandingens effektivitet ikke avtar når mengden av natriumtritionat nærmer seg mengden av den reduserende forbindelse.

Eksempel 3

Samme fremgangsmåte som i eksempel 1 ble anvendt, men nat-riumpentationat ble brukt istedenfor natriumtetrationat. Resultatene er angitt i følgende tabell.

Disse resultater viser også at den vandige oppløsning av blandingen

er langt mer effektiv enn en vandig oppløsning av den reduserende forbindelse alene.

Eksempel 4

Man fremstilte en oppløsning ved å oppløse i vann en blanding av natriumhydrosulfitt og natriumtritionat, slik at konsentrasjonen av hydrosulfittet var 0.6 molar, mens tritionatets konsentrasjon var 0.2 molar, slik at molforholdet oksyderende forbindelse til reduserende forbindelse var ca. 0.33:1. Oppløsningens pH ble justert til 7 ved hjelp av ammoniumhydroksyd. En prøve på 1 gram brunt menneskehår ble nedsenket i 50 ml av denne oppløsning i 6 timer ved en temperatur på 35°C. Håret ble deretter fjernet og vasket i vann, og konsentrasjonen av irreversible S-sulfogrupper ble bestemt som beskrevet i eksempel'1, og ble funnet å være O.69 milliekvivalenter per gram.

Eksempel 5

En blanding av 13.5 g natriumtetrationat (50 millimol), 6.1 g natriumsulfitt (50 millimol), og 5.4 g natriumbisulfitt (50 millimol) ble knust og deretter lagret i en løst dekket beholder. Denne par-tikkelformede faste blanding ble deretter oppløst i vann til 100 ml oppløsning med en pH på 7. Ett gram brunt menneskehår ble nedsenket i oppløsningen ved en temperatur på 35°C i 30 minutter. Håret ble deretter tatt opp av oppløsningen og vasket, hvoretter konsentrasjonen av irreversible S-sulfogrupper i det behandlede hår ble bestemt til 0.33 milliekvivalenter per gram.

Det ble fremstilt en sammensetning som beskrevet ovenfor, med det unntak at man benyttet 12.0 g natriumtritionat (50 millimol) istedenfor tetrationatet. Hår som var behandlet med en oppløsning fremstilt fra denne sammensetning slik det er beskrevet ovenfor, hadde et innhold av irreversible S-sulfogrupper på 0.72 milliekvivalenter per gram.

Eksempel 6

Man fremstilte en vandig oppløsning som inneholdt 0.6 molar ammoniumbisulfitt, 0.2 molar natriumtetrationat og 3 molar urea. Flere

50 ml porsjoner av denne oppløsning ble justert til forskjellige pH-verdier ved hjelp av ammoniumhydroksyd, slik det er angitt i den følg-ende tabell. Ett gram brunt menneskehår ble nedsenket i hver 50 ml porsjon med en temperatur på 35°C i 10 minutter, hvoretter konsentrasjonen av irreversible S-sulfogrupper ble bestemt som beskrevet i eksempel 1. De oppnådde resultater er angitt i følgende tabell.

Skjønt det ble dannet like mange irreversible S-sulfogrupper i hver oppløsning, viste en mikroskopisk undersøkelse av keratinfibrene at oppløsninger med høyere pH-verdi mer langsomt trengte inn i det indre av fibrene.

Eksempel 7

' Det ble fremstilt en vandig oppløsning som inneholdt 1 molar ammoniumbisulfitt og 0.5 molar natriumtetrationat. Til 50 ml porsjoner av denne oppløsning ble det tilsatt forskjellige mengder av keratin-svelningsmidler, slik det er angitt i den følgende tabell,

og pH i hver porsjon ble justert til 7 med ammoniumhydroksyd..Ett gram brunt menneskehår ble nedsenket i hver porsjon ved en temperatur på 35°C i 30 minutter. Håret ble deretter fjernet fra oppløsningen og antall irreversible S-sulfogrupper ble bestemt som beskrevet i eksempel 1. Videre ble graden av hårets svelning i en buffer ved pH 7 bestemt ved hjelp av en standard-fremgangsmåte, nemlig den sentri-fugeringsmetode som beskrives av Valko og Barrnett i "Journal of the Society of Cosmetic Chemists", 35108 (1952). Resultatene er angitt i føleende tabell.

Det fremgår tydelig av resultatene at svelningsmidlene øker antallet irreversible S-sulfogrupper foruten at de øker nedbrytningen av keratin-protein-strukturen, slik dette er vist ved den forøkede svelningsevne.

Eksempel 8

Det ble fremstilt en vånding oppløsning som inneholdt 0.6 molar ammoniumbisulfitt, 0.3 molar natriumtritionat og 3 molar urea. Oppløsningens pH ble justert til 7 ved hjelp av ammoniumhydroksyd. Et stykke•saltet oksehud på 7.5 x 7.5 cm ble vasket i vann for å fjerne saltet, og deretter nedsenket i oppløsningen ved en temperatur på 35°C i 45 minutter. Etter denne nedsenkning var hårene blitt så løse at de lett kunne fjernes ved hjelp av en treskrape. Dette står i sterk motsetning til vanlige hårfjerningsmetoder som krever fra flere timer til flere dager for å oppnå samme effekt.

Eksempel 9

Det ble fremstilt en vandig oppløsning som inneholdt 1 molar ammoniumbisulfitt og 0.8 molar kaliumtritionat, hvoretter oppløsningens pH ble justert til 73ved hjelp av ammoniumhydroksyd. Et stykke bomull ble mettet med oppløsningen og deretter pålagt en kvinnes under-arm og dekket med et plastomslag. Etter 20 minutter kunne hårene på den behandlede del av armen trekkes av uten vanskelighet.

Eksempel 10

Det ble fremstilt fire forskjellige vandige oppløsninger inneholdende ingredienser i de konsentrasjoner som er angitt i følg-ende tabell. Alle fire oppløsninger hadde en pH på 9.6. Små fir-kanter av ufarget ull-flanell ble nedsenket i porsjoner av hver av oppløsningene, og det ble anvendt 50 ml oppløsning for hvert gram stoff. Etter nedsenkning i 15 minutter ved en temperatur på 35°C,

ble prøvene fjernet, og deretter først vasket med vann og så med en vandig oppløsning inneholdende 0.1 molar boraks for å få eventuelt gjenværende tiolgrupper i keratinfiberen til å reagere med S-sulfogruppene. Flanellstykkenes dimensjoner ble deretter målt, og hvert stykke ble håndmalt med en 5 % vandig oppløsning av en natriumoleat-såpe, hvoretter stykkene igjen ble målt for å bestemme graden av krymping. De oppnådde resultater er angitt i følgende tabell.

Alle stykkene hadde et tilfredsstillende utseende etter behandlingen, og stykke C var det beste.

Eksempel 11

Det ble fremstilt en vandig oppløsning inneholdende 1 molar ammoniumbisulfitt og 0.2 molar natriumtritionat, og oppløsningens pH ble justert til 7 ved tilsetning av ammoniumhydroksyd. Flere stykker ufarget ullflanell på 15 x 15 cm ble nedsenket i 100 ml porsjoner av denne oppløsning, noen i 10 minutter ved 35°C og andre i 30 minutter ved 25°C. Stykkene ble deretter tatt ut av oppløsningen, vasket med vann og deretter med en vandig oppløsning inneholdende 0.5 molar boraks for å få eventuelt gjenværende tiolgrupper i keratinfiberen til å rekombinere seg med S-sulfogruppene.

De behandlede stykker sammen med ubehandlet ullflanell som kontroll, ble deretter farget ved nedsenkning i oppløsninger av bas-iske og sure fargestoffer. I alle tilfeller ble den behandlede ull-flanell markert dypere farget enn det ubehandlede kontrollstykke.

Eksempel 12

Man fremstilte 50 ml porsjoner av en vandig oppløsning inneholdende 0.6 molar ammoniumbisulfitt, 0.3 molar natriumtetrationat og 0.3 molar urea, hvoretter oppløsningens pH ble justert til 6 med vandig ammoniakk. Ett gram brunt menneskehår ble nedsenket i hver porsjon hvis temperatur var 35°C. To prøver ble tatt ut av oppløsningen etter forutbestemte tidsrom. En av prøvene ble øyeblikkelig vasket med saltsyre (1 normal) for å stoppe nedbrytningsreaksjonen, og deretter hydrolysert og analysert for tiolinnhold. Den oppnådde verdi ansees å representere det totale nedbrytningsnivå av disulfidbindinger i keratinfiberen i det øyeblikk den ble nedsenket i syren, og den oppnådde verdi er en funksjon både av de tilstedeværende tiol- og S-sulfogrupper. Den andre prøven ble vasket med vann og behandlet

med akrylonitril, slik det er beskrevet i eksempel 1, før hydrolyse og analyse, for å bestemme den'tilstedeværende mengde av irreversible

Det fremgår tydelig at under de anvendte betingelser skjer den totale nedbrytning raskere i begynnelsen enn dannelsen av irreversible S-sulfogrupper. Nedbrytningshastigheten synker imidlertid etter de første 10 - 15 minutter, mens irreversible S-sulfogrupper fortsetter å bli utviklet med en konstant hastighet, slik at etter 30 minutter, er nesten 75 % av nedbrytningen i form av irreversible S-sulfogrupper.

Eksempel 13

Ett-grams prøver av brunt menneskehår ble nedsenket i 10 minutter ved 35°C i 50 ml porsjoner av oppløsninger med følgende sammensetning: 0.6 molar ammoniumbisulfitt, 0.2 molar natriumtetrationat og 3 molar urea, mens oppløsningenes pH ble justert til forskjellige verdier ved hjelp av vandig ammoniakk. Det totale nedbrytningsnivå og innholdet av irreversible S-sulfogrupper ble bestemt ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevet i eksemplene 1 og 4. De oppnådde resultater er angitt i følgende tabell.

Disse tall viser at mengden utviklede irreversible S-sulfogrupper i forhold til den totale nedbrytning ved en korttidsbehand-ling, kan varieres ved et passende valg av pH i reaksjonsmediet. Ettersom pH heves, avtar nedbrytningshastigheten, men mengden irreversible S-sulfogrupper øker.

Mikroskopisk undersøkelse av reaksjonsforløpet mellom keratinfibrene og sulfittoppløsningen har vist at den langsommere reak-sjonshastighet ved høy pH er knyttet sammen med en langsom inntreng-

ningshastighet av oppløsningen i fiberen.

Eksempel 14

Det ble fremstilt en vandig oppløsning som inneholdt 1 molar ammoniumbisulfitt, 4 molar urea og 0.4 molar kaliumtetrationat, hvoretter oppløsningens pH ble justert til 8 ved hjelp av ammoniakk. En hårlokk på J g ble nedsenket i 10 ml av denne oppløsning ved 32°C. Etter 1 time ble hårlokken vasket med vann og deretter massert. To lignende hårlokker ble behandlet med samme oppløsning, men hvor det var tilsatt ett eller to volumer vann per volum oppløsning henholds-vis .

Enkle fibre ble fjernet fra hårlokken og kuttet i to, slik

at man fikk to like prøver. Krumningsradius for hvert stykke ble bestemt, og de ble deretter i våt tilstand plasert i en sirkulær form hvis diameter var 9.25 mm. Idet man kjente den opprinnelige kurv-radius for hver prøve og formens diameter, kunne man beregne den spenning hver prøve ble utsatt for.

Formene med fibrene ble deretter holdt på 100 % relativ fuktighet i 1 time og deretter ved 32 % relativ fuktighet i 18 timer, for å gi fibrene form. Fibrene ble deretter tatt ut og plasert i en atmosfære med 65 % relativ fuktighet, og den etterfølgende økning av fiberens kurveradius ble fulgt i 2 timer. Det "spenningsforhold" som er angitt i nedenforstående tabell, representerer fiberens spenning etter 2 timers avslapning dividert med den påsatte spenning. Jo høyere spenningsforhold, jo sterkere har hårfiberen beholdt den spenning den fikk i den sirkulære form.

Det fremgår tydelig at økende innhold av irreversible S-sulfogrupper øker spenningsforholdet også, noe som betyr at hårets evne til å holde på formen er bedret.

Eksempel 15

Det ble fremstilt en suspensjon inneholdende 13.5 g natriumtetrationat (50 millimol), 6.1 g natriumsulfitt (50 millimol), 5.4 g natriumbisulfitt og 30.6 milliliter isopropanol (400 millimol). Man fant at suspensjonen var stabil ved lagring i en lukket beholder. Kort tid før bruk ble det tilsatt tilstrekkelig vann til å gi 100 ml total sammensetning med en pH på 6.7. 2 g brunt hår ble nedsenket i denne oppløsning ved en temperatur på 35°C i 30 minutter, for å få dannet S-sulfogrupper. Håret ble deretter vasket og dets svelling i en buffer ved pH 7 ble bestemt til 167 %.

Keratinfibre og vevede stoffer som behandles i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, kan vaskes med vann og deretter tørkes, uten tap av irreversible S-sulfogrupper. Fibrene og stoffene beholder sin forøkede fargemottagelighet, formholdende evne og innfiltrings-motstand i uendelig lang tid. Når slike fibre og stoffer behandles med en vandig oppløsning av sulfitt alene, vil de imidlertid tape sin S-sulfogruppe når de kommer i kontakt med vaskevann, og får da samme egenskaper som ubehandlet materiale..

Slike stabile keratinfibre er de hvor fra 10 % til JO % av disulfidbindingene er nedbrutt, og hvor minst halvparten av de opp-ståtte endegrupper i sidekjedene er irreversible S-sulfogrupper, dvs. sulfogrupper som ikke rekombinerer seg med tiolgruppene i molekylet når fiberen vaskes med vann. Slike fibre inneholder intet metall, ettersom man ikke anvender en metallkatalysator i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for kjemisk modifikasjon av egenskapene til keratinholdige fibre hvor disse fibre bringes i kontakt med en vandig oppløsning inneholdende et reduksjonsmiddel bestående av vannoppløse-lige sulfitter, bisulfitter eller hydrosulfitter i en konsentrasjon av 0.1 - k mol per liter, karakterisert ved at oppløsningen også inneholder et i og for seg kjent oksydasjonsmiddel bestående av vannoppløselige tritionater, tetrationater, pentationater eller heksationater, og at molforholdet oksydasjonsmiddel til reduksjonsmiddel varierer fra 0.05:1 til 1:1, unntatt når oksydasjonsmidlet er tritionat, da nevnte forhold kan variere fra 0.05:1 til 2:1.

2. Findelt partikkelformet fast fast blanding for kjemisk modifikasjon av keratinholdige fibre i henhold til krav 1, innholdende et reduksjonsmiddel bestående av vannoppløselige sulfitter, bisulfitter eller hydrosulfitter, karakterisert ved at blandingen også inneholder et i og for seg kjent oksydasjonsmiddel bestående av vannoppløselige tritionater, tetrationater, pentationater eller heksationater, og at molforholdet oksydasjonsmiddel til reduksjonsmiddel varierer fra 0.05:1 til 1:1, unntatt når oksydasjonsmidlet er tritionat, da nevnte forhold kan varieres fra 0.05:1 til 2:1.