NO125519B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til feste av blikklokk med glatt sylindrisk skjørt på hermetikkbeholdere av glass.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til feste av blikklokk med glatt sylindrisk skjørt på hermetikkbeholdere av glass som har en utvendig kontinuerlig skruegjengeform som lokket festes til ved at koplanere punktvise inntrykninger foretas i lokkets skjørt med lokket på plass på beholderen.

Det er tidligere foreslått fremgangsmåter og utførelser for beholdere og lokk som skal være hermetisk tette, og således beskrives det allerede i britisk patent nr. 379.607 et forseglingshode for lukning av beholdere. En ulempe ved denne gamle metode er imidlertid at forseglingshodet må orienteres meget nøyaktig i forhold til den avbrutte gjenge rundt beholderens munning for at de deler av forseglingshodet som utfører de enkelte inntrykninger skal bli plasert nøyaktig riktig i forhold til de enkelte gjengeelementer. Ved foreliggende oppfinnelse tas det sikte på å feste lokk på beholdere med en sammenhengende gjenge, og ingen av de tidligere kjente fremgangsmåter eller anordninger mulig-gjør dette uten orientering av beholderen i en bestemt stilling i forhold til et lukkehode.

Oppfinnelsen angår derfor en fremgangsmåte til feste av blikklokk med glatt sylindrisk skjørt på beholdere som skal luk-kes hermetisk, der lokket festes uten at beholderen behøver ha noen spesiell orientering i forhold til detaljer på det utstyr som benyttes for påsetning av lokket. I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at lokkets sylindriske skjørt trykkes inn punktvis i et eller flere koplanare sett med inntrykninger.

Med uttrykket «blikk» menes her en-hver form for tynt materiale, fortrinsvis av metall, og da særlig aluminium, som kan bearbeides og formes på den måte foreliggende oppfinnelse foreskriver.

Ved en hensiktsmessig anordning går gjengen over i en omkretsvulst utformet rundt beholderen og en forsterkende kant på skjørtet rekker omtrent til denne vulst når lokket settes på beholderåpningen-.

En annen fordel er at antallet av inntrykninger og derfor også grepet innenfor visse grenser kan utføres etter ønske for derved å redusere fastlåsing i gjengene, en feil som man normalt støter på ved van-lige skruelokk metall enten gjengene er formet på forhånd eller valset på. Sam-tidig kan mange tidligere eksisterende lukkeapparater benyttes uten endringer.

Det er nødvendig å ha inntryknings-delene ettergivende montert i lukkeholdet for derved å unngå for store trykk når inntrykning faller like på en gjengetopp. Den forsterkede kant av lokkets skjørt vil i dette tilfelle bli trykket sammen uten egentlig å gripe gjengeformen, men man får allikevel et tilstrekkelig antall inntrykninger slik at om en inntrykning skulle svikte på et sted vil dette ikke bety noe.

Med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen blir lokket festet så godt at det er vakuumtett og holder på vakuumet både når dampinjeksjon anvendes ved pak-

ning av kolde produkter og ved pakning av varme produkter uten dampinjeksjon.

Pasteuriseringsprosesser kan imidlertid normalt ikke anvendes i forbindelse med beholdere med skrulokk når det er nød-vendig at luften som ligger over varen må slippes ut når beholderen oppvarmes til pasteuriseringstemperatur.

Oppfinneren har imidlertid funnet at lokkene kan forsynes med to sett inntrykninger som er koplanare og står i en av-

stand fra hverandre svarende til en brøkdel,

f. eks. en halvdel, av gjengestigningen. De to sett inntrykninger kan være forskjøvet i forhold til hverandre i omkretsretningen og da fortrinsvis jevnt forskjøvet. Det blir da mulig å feste lokkene på beholderne så løst at luft og vann kan slippe ut ved pasteurisering, mens lokkene trekkes tett til når pasteuriseringen avsluttes. Denne fremgangsmåte kan imidlertid likegodt anvendes ved produkter som skal forsegles i varm tilstand og produkter som settes under vakuum ved dampinjeksjon for der-

ved ikke bare å tilveiebringe en sikkerhets-margin men også gi en økt anvendelse for forseglingsutstyret.

Antallet av inntrykninger i det eller

de koplanare sett vil normalt ikke være mindre enn fire selv om det største antall vil påvirkes av mange faktorer som f. eks. styrken av metallet, diameteren av beholderens åpning, formen, vinkelen og an-

tall av gjenger og det ønskede grep, såvel som om det anvendes ett eller to sett inntrykninger og om innholdet står under vakuum. Med en enkel gjenge og en diameter som er større enn 35 mm vil i det minste seks inntrykninger i et enkelt sett eller fire inntrykninger i hvert av to sett være ønskelig. Med dobbelt gjenge av den-

ne diameter vil minst fem inntrykninger i et enkelt sett i alminnelighet være tilstrek-

kelig eller minst fire i hvert av to sett.

Med beholdere som har vide åpninger der gjengen er minst 70 mm i diameter fore-trekkes det å benytte to sett inntrykninger med et minimum av fire inntrykninger i hvert sett. I praksis vil et antall som er større enn disse i alminnelighet anvendes,

f. eks. seks til tolv inntrykninger i hvert sett.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås vil den i det følgende bli nærmere

beskrevet under henvisning til tegningene,

der:

Fig. 1 viser en beholder med lokk, sett fra siden og delvis i snitt, der beholderen er lukket etter fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser det samme som fig. 1 sett svakt i perspektiv,

fig. 3 viser en beholder med lokk sett fra siden og delvis i snitt, og fig. 4 viser beholder en på fig. 3 sett svakt i perspektiv.

På figurene 1 og 2 vises den øvre del

av en beholder 1, der beholderen har en i og for seg kjent vulstring 2 med tilsluttet skruegjenge 3, der gjengen nedentil ender ved vulstringen 2. På beholderens mun-

ning er det påsatt et lokk 4 hvis skjørt 5 nedentil er forsynt med en kantforsterk-

ning 6. Lokkets skjørt 5 er rundt omkret-

sen forsynt med inntrykninger i to forskjellige plan der inntrykningene i det ene plan er forskjøvet i omkretsretnin-

gen i forhold til inntrykningene i det an-

net plan. Det ene inntrykningsplan, nem-

lig planet for inntrykningene 7, befinner seg i høyde med forsterkningskanten 6 på lokket, mens det annet inntrykningsplan, nemlig planet for inntrykningene 8, lig-

ger en gjengegang for skruegj engen 3 høyere enn det første plan. Høyden av lok-

kets skjørt 5 er valgt slik at når lokket 4 presses på beholderens munning vil en

lokkpakning 9 bli trykket sammen, mens kantforsterkningen 6 på lokket i det vesentlige rekker ned til vulstringen 2. Anordningen i henhold til fig. 3 og 4

likner i det vesentlige anordningen som er vist på fig. 1 og 2 med unntagelse av at inntrykningene 8 ikke finnes på lokket som er vist på fig. 3 og 4.

De forskjellige figurer må sees samlet

fordi fig. 1 er tegnet slik at inntrykningen 8 vises i snittet mens inntrykningen 7 er vist i snittet på figurene på fig. 3 og 4.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til feste av blikklokk med glatt sylindrisk skjørt på hermetikkbeholdere av glass som har en utvendig kontinuerlig skruegj engeform, hvorved koplanare punktvise inntrykninger som for-

mes «in situ» i lokksskjørtet ved hjelp av et lukkehode kommer til inngrep med beholder-gjengene, karakterisert ved at inntrykningene utføres i ett eller flere koplanare sett mens beholderen har en til-feldig orientering i forhold til lukkehodet i dreieretningen om sin og lukkehodets akse.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 hvor lokkets skjørt har en for-sterket kant, karakterisert ved at inntrykningene plaseres langs dennes yt-terside.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, hvor lokkets skjørt inn-trykkes etterat lokket er på plass, karakterisert ved at det som i og for seg kjent tilveiebringes to koplanare sett inntrykninger som står i aksiell av-stand fra hverandre, der avstanden er mindre enn gjengestigningen.

4. Lokk formet etter fremgangsmåten som er angitt i påstand 3, karakterisert ved at inntrykningene i de to sett er symmetrisk forskutt i forhold til hverandre i omkretsretningen.

5. Lokk som angitt i påstand 4, karakterisert ved at avstanden mel-lom inntrykningene er omtrent halvparten av gjengestigningen.

6. Lokk som angitt i de foregående på-stander, karakterisert ved at det finnes seks til tolv inntrykninger i det, eller i hvert av de koplanare sett.