NO125360B - - Google Patents

Description

Stillmotor.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en stillmotor "med et

ved hjelp av et elektrisk oppvarmbart utvide-lsesstof f forskyvbart stempel, som påvirker en innstillbar stang og i endestilling påvirker en i varmestrømkretsen liggende endestillingsbryter, hvor endestillingen er bestemt av et matiager som mekanisk begrenser viderebevegelser for stangen.

Det er kjent en stillmotor, ved hvilken stempel og stang

er fast forbundet med. hverandre, og hvor stangen bærer en.flens, med hvilken den når .den når den ytterste "endestilling åpner en i varmestrømkretsen liggende endestillingsbryter, slik at det for-hindres en videre,utoverbevegelse for stemplet.

Ved den kjente stillmotor er det meget betenkelig å be-nytte den til slike anvendelsesformål, hvor stangen kan støte sammen med en mekanisk hindring, f.eks. skal virke sammen med et ventilsete. Støter nemlig stangen på en hindring mens utvidelsesstoffet blir videre oppvarmet, oppstår det i stillmotoren overordentlig store krefter, som fører til mekaniske beskadigelser og som kan presse utvidelsesstoffet ut av sitt kammer. Riktignok er det en endebryter tilstede med hvilken varmestrømkretsen kan kobles ut, men det er imidlertid praktisk talt umulig å justere bryteren så nøy-aktig, at utkoblingen skjer når hindringen allerede er nådd (f.eks. ventilen er lukket), men det på en annen side enda ikke er fremkom-met for store krefter i systemet. Men selv om denne nøyaktige ju-stering ville være mulig, ville et lite fremmedlegeme, som et sand-korn, på hindringen holde fast stangen, uten at endebryteren ville' bli åpnet. Dette fremmedlegeme eller en annen tilfeldig hindring i stangens bane fører derfor til skadelige overtrykk.

Stemplingsbevegelsen ved de kjente stillmotorer skjer i den ene retning ved oppvarming og i den andre retning ved avkjøling av utvidelsesstoffet. Jo koldere omgivelsestemperaturen er, jo sterkere avkjøles utvidelsesstoffet og desto lenger blir stemplet trukket tilbake. Går man ut fra at arbeidsområdet for stangen er gitt ved en bestemt slaglengde (ved en ventil, f.eks. slaget mellom lukkestilling og åpenstilling), så betyr dette at stillmotoren må bli tilført varmemengder som er avheng.lg av omgivelsestemperaturen, før det blir skjøvet så langt ut av sin hvilestilling, til begyn-nelsen av det egentlige arbeidsslag blir oppnådd. Stillmotoren har altså en temperaturavhengig dødtid, den er overordentlig dårlig egnet for reguleringskretser.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å tilveiebringe en stillmotor av den ovenfornevnte type, som under opprettholdelse av sine egenskaper er sikret mot sammentreff med en hindring og de derav følgende resultater, og/eller ikke har noen henholdsvis bare en liten dødtid. Særlig skal stillmotoren være egnet for betjening av en reguleringsventil.

Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved en stillmotor av den innledningsvis nevnte type som er kjennetegnet ved at stempel og stang er forskyvbare i forhold til hverandre og at endestillingsbryteren blir påvirket i avhengighet av relativbevegelsen. Spesielt kan det mellom stempel og stang være innspent en fjær, mot hvis kraft relativ-forskyvningen foregår.

Ved denne konstruksjor. blir endestillingsbryteren bestan-dig betjent når stangen treffer på en hindring, mens stemplet blir beveget videre. Dette gjelder såvel for vilkårlig anordnede motlager f.eks. et ventilsete, som også for vilkårlige i stangens bane inn-kommede hindringer. I alle tilfelle blir ved hjelp av bryterbetjeningen forhindret at stemplet får en videre fremdrift i bevegelses-retningen. Følgelig kan det ikke opptre for store krefter i stillmotoren. Da bryterbetjeningen avhenger av virkelig kontakt for stangen mot motlageret, er det ikke nødvendig å foreta nøyaktige justeringer av bryteren med hensyn til motlageret.

Ved anvendelsen av fjæren lar den kraft som opptrer ved en relativ bevegelse som betjener bryteren seg meget nøyakti fast-legge slik at det ikke opptrer for store krefter.

Ved en videre fordal består deri at man ved vilkårlig fastlegging av motlageret kan bestemme den ønskede endestilling alt errer forhold. Det er også uvesentlig fra hvilken side man kommer mot motlageret. Det egner seg derfor også til å fiksere en endestilling ved innoverbevegelsen for stemplet. Herved sørger så endestillingsbryteren ikke for en avbrytelse, men for en innkobling av oppvarmingsstrømkretsen. Derved lar det seg ved vilkårlig fastlegging av motlageret også fiksere en endestilling for avkjølingsbeveg-elsen til stemplet, i denne stilling blir stemplet holdt ved avvekslende oppvarming, slik at det uten dødtid kan følge en ny styre-ordre. Ved hjelp av prinsippet ifølge oppfinnelsen kan det følgelig o.gså konstrueres en ventil, som skal åpne ved oppvarming av stillmotoren. .Benytter man en slik konstruksjon for de to endestillinger, oppnår man en stillmotor som er sikret mot overbelastning, og hvis stang har to nøyaktig definerte endestillinger, i hvilke den kan holdes ved avvekslende oppvarming og derfor følger enhver- styre-ordre uten dødtid. Dessuten kan den samme stillmotor benyttes såvel for lukke- som også for åpnings<y>entiler.

Derved kolliderer forholdene i de.to endestillinger ikke med hverandre. Det blir nemlig hensiktsmessig for den ene endestilling valgt en kraft for den innspente fjær som er større enn de under innstillingen av stangen virkende motkrefter, f.eks. er tilbakestillingsfjær, men hvorved kraften er mindre enn den maksimalt tillatte belastning for stillmotoren. I forhold til dette kan det for den andre endestilling gis helt avkall på en fjær, eller kraften til den innspente fjær kan bli valgt mindre enn den motkraft, f. eks. en tilbakestillingsfjær, som virker på stangen under innstillingen.

For den praktiske utforming kan man koble fjærene for de to endestillinger etter hverandre og over den svakere fjær etter en gitt relativ bevegelse danne en bro ved hjelp av en kraftsluttende kobling. En viss innsparing av fjærmaterialet kan man oppnå, hvis to fjærer blir parallellkoblet, hvorav den ene bare er virksom over en slik del av fjærveien for den andre at den ene fjær er tilordnet den ene endestilling og begge fjærene i fellesskap den andre endestilling.

En konstruktiv meget enkel løsning er hvis det mellom stempel og stang er koblet et mellomstykke som omfatter fjærene for de to endestillinger. En særlig kort konstruksjonslengde fremkommer hvis en svak skruetrykkfjær er anordnet i det indre av en hylse, som er teleskoplignende ført på stangen og ved hvis lukkede bunn stemplet virker, og hvis en sterkere, skruetrykkfjær omgir hylsen, og av-støtter seg på den ene side på en hylseflens og på den annen side på en flens som er forskyvbar på stangen, hvilken fjær ligger an mot et av hylsen båret anslag, men kan heves opp fra dette ved nedtrykning av hylsen ved hjelp av et av stangen bårede anslag.

Stillmotoren kan ikke bare virke som topunktsregulator, men også som kontinuerlig innstillbart innstillingsledd. Herved anbefales det å omgi den sterkeste skruetrykkfjær med en hylse eller bøssing som er forbundet med den ovenfor n°vnte hylse, på hvilken bøssing det er fastholdt et betjeningsledd for en midtstillingsbryter ved hjelp av en friksjonskobling, hvilket ledd er frem- og tilbake bevegbart mellom to faste anslag. Stangen blir her holdt i den av midtstillingsbryteren forutbestemte stilling, hvorved friksjonskob-lingen imidlertid tillater at stangen kan bringes i en hver annen ønsket midtstilling eller endestilling.

En meget enkel konstruksjon oppnås, hvis hver gang en del av endestillingsbryteren er bevegelig med stangen og den andre del med stemplet. Det kan til og med være anordnet begge endestillingsbrytere på en felles på stangen feslet bro, og deres bevegelige kontakter kan bli betjent av to med hylsen forbundede styreflater. Broen kan videre bære en slepekontakt, som virker sammen med et hus-fast potensiometér ^f.eks. tilbakeføringspotensiometerét til en reguleringskrets).

Med hensyn til koblingen anbefales -det for e-n stillmotor med to endestillingsbrytere at den ene endestillingsbryter ligger i serie med den andre endestillingsbryter og har en skjøntkobling ved hjelp av en inn ut-sty.rebryter. Ved anvendelse av en -midtst.illings-bryter kan det dessuten dannes en brokobling over den ene endestillingsbryter ved hjelp av en seriekobling av en videre inn- utstyrebryter og midtstillingsb-ryteren..

Oppfinnelsen blir i det følgende nærmere forklart ved hjelp av eksempler på utførelsen som er fremstilt på tegningen, som viser: Fig. 1 en skjematisk fremstilling av et førsteutførelses-eksempel med -to endestillingsbrytere for styring av en ventil,

fig. 2 et sideriss, delvis i lengdesnitt av et -andre ut-f^relseseksempel med to endestillingsbrytere og en midtstillingsbryter for styring av en -ventil,

fig. 3 et oppriss av en -bryterbro,,

fig. 4- et -oppriss av -melloms-tykket i -høyde me:d Hnjen

A-A på fig- 2,

fig. 5 et skjematisk lengdesnitt gjennom midtdelen av anordningen i den øvre endestilling,

fig. 6 et lengdsnitt -svarende til fig. 5 i «n midtre driftstilling,

fig. 7 et lengdesnitt svarende til fig. 5 1-den nedre endestilling, og

fig. 8 en kobling for betjening av stillmotoren på fi-g. 2.

Ved utførelseseksemplet på fig. 1 er det i et kammer 1 anordnet et -utvidelsesstoff 2, som ved oppvarming ved hjelp av en varmevikling 3 utvider seg og skyver et stempel 4 utover. Stemplet 4 tjener til betjening av en ventilstang 5-, som bærer et lukkestykke

6 for tildekning av et ventilsete 7- Ventilsetet 7 danner et -første motlager for stangen 5. Videre bærer stangen en flens 8 som under innvirkningen av en tilbakestillingsfjær 9 blir trykket mot ventil-huset 10. Huset danner et andre motlager for stangen 5«

Mellom stempel 4 og stang 5 er det etterhverandre koblet en første fjær 11, et mellomstykke 12 og en andre fjær 13. Den første fjær 11 er svakere enn tilbakes.tillingsf jæren 9 i den viste endestilling. Ved en utoverbevegelse for stemplet 4 blir den derfor sammentrykket, til endeflaten til koblingsdelene 14 og 15 på stemplet 4 og mellomstykket 12 ligger mot hverandre. Fjæren 13 er anbragt i et av to deler 16 og 17 bestående teleskophus på en slik måte at den står under en betydelig forspenning. Kraften til den innspente fjær 13 er dimensjonert slik at den er større enn kraften til tilbakestillingsfjæren 9, men mindre enn- den maksimalt tillatte belastning for stillmotoren.

En første endestillingsbryter 18 er tilordnet den første fjær 11. En kontakt 19 er forbundet med stemplet, kontaktens mot-kontakt 20 med mellomstykket. En videre endestillingsbrytet 21 er tilordnet fjæren 13. En kontakt 22 er forbundet med mellomstykket, motkontakten 23 med stangen 5- Begge endestillingsbrytere åpner når det opptrer en relativ bevegelse mellom stempel 4 og mellomstykke 12 henholdsvis mellom mellomstykke 12 og stangen 5-Varmeviklingen 3 er med en pol tilsluttet direkte til en klemme 24 for matespenningen. Den andre pol er.over en endestillingsbryter 21 og endest llingsbryteren 20 henholdsvis en parallell til sistnevnte bryter liggende styrebryter 25 forbundet med den andre klemme 26 for matespenningen.

Man går ut fra at som vist på fig. 1 at stangen 5 befin-ner seg i den øvre endestilling, at endestillingsbryterne 18 og 21

er sluttet samt at styrebryteren 25 er åpnet. Deretter blir utvid-elsesstof fet oppvarmet. På grunn av en liten forskyvning av stemplet 4 utover blir imidlertid endestillingsbryteren 18 åpnet, hvorpå effekttilførselen blir avbrudt. Utvidelsesstoffet avkjøles og stemplet 4 trekker seg tilbake. Etter kort tid blir endestillingsbryteren 18 igjen sluttet.

På grunn av den skiftende oppvarming beholder stemplet 4 og dermed stangen 5 den viste endestilling, slik at det ved slutting av bryteren 25 øyeblikkelig og uten dødtid oppnås en bevegelse av stangen 5 med den på grunnlag av oppvarmingen gitte hastighet til den andre endestilling. I den andre endestilling treffer lukkesfcyk-ket 6 mot ventilsetet 7, hvorved stangen 5 blir fastholdt, mens stemplet 4 beveger seg videre. Så snart som forspenningen til fjæren 13 er overvunnet, åpner endestillingsbryteren 21, hvoretter oppvarmingen blir avbrutt. Ved en liten avkjøling av utvidelsesstoffet 2 blir kraften fra fjæren 13 igjen overveiende og bryteren 21 sluttes på ny. På grunn av den avvekslende oppvarming blir derved stangen 5

i den nedre endestilling, hvorved et på grunnlag av fjæren 13 gitt lukket trykk blir opprettholdt for lukkestykket 6. En mekanisk overbelastning er imidlertid ikke mulig, da ved sammentrykning av fjæren 13 oppvarmingen tvangsmessig blir avbrutt. Etter åpning av styrebryteren 25 vender stangen 5 med den på grunnlag av avkjøling av utvidelsesstoffet gitte hastighet igjen tilbake til den viste øvre endestilling.

Ved utførelseseksemplet på fig. 2 bærer et fast hus 27, som er utstyrt med veggplater 28 og toppdel 29 et kammer 30 for et utvidelsesstoff som påvirker et stempel 315 i en tverrvegg 31a en bøssing 32 for føring av en stang 33 og over en nedoverragende for-lengelse 3^ en avstøtting 35 for en tilbakestillingsfjær 36 samt et ventilsete 37, som samvirker med et til stangen 33 festet lukkestykke 38. De øvrige deler sem vedrører ventilen og dens hus er utelatt av oversiktsgrunner.

Stangens bevegelsighet nedover er begrenset ved hjelp av

en sprengring 39, som virker som motlager med oversiden 40 til tverr-veggen 31a- Stangens 33 bevegelse oppover er begrenset ved hjelp av en sprengring 4l, som samvirker med undersiden 42 til lageret 32 som motlager og dessuten fikserer en støtteplate for tilbakestillingsfjæren 36. En tredje sprengring 43 holder i samvirke med sprengringen 39 en kontaktbro 44 fast til stangen. Broen er sikret mot dreining ved hjelp av en stav 45 og bærer en bryter 46 for den øvre endestilling, en bryter 47 for den nedre endestilling; og en slepekontakt 48, som kan samvirke med potensiometer 49- Den hver gang nedre kontakt av de to brytere 46 og 47 er utstyrt med et betjeningsledd 50,51•

Mellom stempel 31 og stang 33 er det anordnet et mellomstykke 52 med to fjærer 53 og 54. Dette mellomstykke'er likeledes ført på stangen 45 og derfor sikret mot dreining. Det bærer ved sin nedre ende betjeningsarmer 55> som kan samvirke med betjeningsele-mentene 50,51. Mellomstykket 52 har en bøssing 56, som er teleskoplignende ført på stangen 33, og hvis lukkede bunn påvirker stemplet 31 og som i sitt indre har fjæren 53- Bøssingen har en flens 57, som på den ene side tjener som motlager for fjæren 54 og på den annen side bærer en hylse 58. Denne hylse danner ved den nedre ende med sin innovervendte flens 59 et anslag for en flens 60. Denne flens er forskyvbar på stangen 33 mellom anslaget 59 og undersiden av bøssingen 56 og danner et motlager for fjæren 54.

En midtstillingsbryter 61 er anordnet ved siden av mellomstykket 52. Dens bevegelige kontakt 62 er bevegbar mellom et fast anslag 63 og en kontaktskrue 64. Den sitter på en hevarm 65 som er svingbar om et fast dreiepunkt 66 med vannrett akse. Med hevarmen er det over en fjær 67 forbundet et friksjonsledd 68, som ligger an mot omkretsen til hylsen 58. Fastpressingskraften er til-målt slik at kontakten 62 blir tatt med mellom sine to anslag 63,64 av mellomstykket 52, hvorved imidlertid den frie bevegelighet for mellomstykket ikke blir påvirket, når kontakten 62 ligger an mot et av de faste anslag.

Videre er det ved mellomstykket 52 anordnet en signal-giver 69, som ligger an mot hylsen 58 med en føler 70 og avgir et signal, når hylsen overskrider en bestemt grensehøyde.

For anskueliggjørelse av arbeidsmåten henvises til fig. 5-8. På fig. 5~7 er av oversiktsgrunner endestillingsbryterne 46

og 47 dreiet inn i tegneplanet. Koblingen svarer med hensyn til endestillingsbryterne 46 og 47 til endestillingsbryterne 18 og 21 på fig. 1, og følgelig ble det valgt på fig. 8 for varmeviklingen, styrebryteren og tilslutningsklemmene de samme henvisningstall som på fig. 1. Parallellt til endestillingsbryteren 46 er herved imidlertid dessuten seriekoblingen for en videre styrebryter 71 og midtstillingsbryteren 6l. Er begge styrebrytere 25 og 71 åpnet, så gjennomfører stemplet 31 en oppoverbevegelse til den øvre endestilling, er begge styrebrytere sluttet, beveger stemplet seg nedover til den nedre endestilling, er styrebryteren 25 åpnet, mens styrebryteren 71 er sluttet, så forblir stempel og stang igjen vilkårlig valgt midtstilling.

Man går ut fra at de to styrebrytere er åpne og at ven-tilstangen følgelig har inntatt den på fig. 5 viste øvre endestilling, ved hvilken sprengringen 4l ligger an mot motlagerflaten 42. Stemplet 31 har på grunn av avkjøling strukket seg så langt tilbake at i tillegg til bryteren 47 også bryteren 46 er sluttet. Følgelig skjer en oppvarming og en fremskyvning av stemplet. Da fjæren 53 er svakere enn tilbakestillingsfjæren 36, oppnås en første relativ bevegelse mellom stemplet 31 henholdsvis mellomstykket 52 og stangen 33, som fører til åpning av bryteren 46. Derved blir oppvarming avbrutt og stemplet trekker seg tilbake av seg selv, hvorved bryteren igjen sluttes. På grunn av den intermeterende oppvarming blir derfor stemplet 31 holdt i den stilling som svarer til den øvre endestilling for stangen 33.

Det samme gjelder når ved lukket styrebryter 2 5. stangen har nådd sin nedre endestilling 33.» som er bestemt av anlegg for sprengringen 39 mot motlageret 40.. I denne stilling blir også flensen 60 fastholdt, når stemplet 31 og mellomstykket 52 skyver seg videre nedover. Derved skjer denne videre relativbevegelse mot kraften til de to fjærer 53 og 54. Etter kort tid blir bryteren 47 åpnet. Stemplet 31 trekker seg på grunn av avkjøling tilbake, til bryteren 47 igjen blir sluttet. På grunn av denne intermeterende oppvarming beholder stemplet 31.sin stilling, som svarer til den nedre endestilling for stangen 33-

Mellom de to endestillinger er bryteren 46 åpnet og bryteren 47 lukket, slik som vist på fig. 6. Blir en eller annen gang ved oppoverbevegelsen eller nc-doverbevegelsen for mellomstykket 52 styrebryteren 25 åpnet, mens -styrebryteren 71 blir holdt sluttet, så blir midtstillingsbryteren 6l virksom. Ved den på grunn av en oppvarming f j ennomf ørte oppo.verbevegelse for mellomstykket 52 tar dette' over friksjonskontakten 58 med seg den bevegelige kontakt 62, slik at bryteren 61 åpnes. Følgelig blir oppvarmingen avbrudt-og stemplet og mellomstykket beveger seg på grunn av avkjølingen oppover. Herved blir midtstillinsbryteren 61 igjen sluttet. Ved avvekslende oppvarming blir derfor den ønskede midtstilling.for stangen nøyaktig opprettholdt.

Stillmotoren har mange anvendelsesmuligheter. Den kan uten ombygning også bli benyttet for en ventil, som skal åpne ved oppvarming av utvidelsesstoffet. Ved utskiftning av fjærene 36, 53, 54 kan man foreta en enkel tilpasning til forskjellige driftsforhold og forskjellige véntilkarakteristikker.

Claims (14)

1. Stillmotor med et ved hjelp av et elektrisk oppvarmet ut-videlsesstof f (2) forskyvbart stempel (4), som påvirker en innstillbar stang (5) og i endestilling påvirker en i varmestrømkretsen liggende endestillingsbryter "(18,21), hvor endestillingen er bestemt ved hjelp av et motlager som mekanisk begrenser vVderebevegelsen for stangen, karakterisert ved at stempel (4) og stang (5) er forskyvbare relativ hverandre og at endestillingsbryteren blir påvirket i avhengighet av relativbevegelsen.

2. Stillmotor ifølge krav 1, karakterisert ved at det mellom stempel (4) og stang (5) er innspent en fjær (11, 13), mot hvis kraft relativbevegelsen foregår.

3. Stillmotor ifølge krav 2, karakterisert ved at for den ene endestilling er kraften til den innspente fjær (13) større enn de under en innstilling på stangen virkende motkrefter, f.eks. en tilbakestillingsfjær ( 9), men mindre enn den maksimalt tillatte belastning for stillmotoren.

4. Stillmotor ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at for den andre endestilling er kraften til den innspente fjær (11) mindre enn de under en innstilling på stangens virkende motkrefter, f.eks. en tilbakestillingsfjær (9)-

5. Stillmotor ifølge et av.kravene 1-4, karakterisert ved at fjærene(11-13)'for de to endestillinger er koblet etter hverandre og at den svakere fjær (11) etter en gitt relativ bevegelse overvinnes og erstattes av en kraftsluttende kobling (14, 15).

6. Stillmotor ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at to fjærer (53,54) er parallellkoblet, hvorav den ene (53) bare er virksom over en slik del av fjærveien til den andre at den ene fjær er tilordnet den ene endestilling og begge fjærer i fellesskap til den andre endestilling..

7. Stillmotor ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at det mellom stempel og stang er koblet et mellomstykke (12,52) som omfatter de to fjærer for begge endestillinger.

8. Stillmotor ifølge krav 7, karakterisert vedat en svak skruetrykkfjær (53) er anordnet i det indre en en bøs-sing (56), som er ført teleskoplignednde på stangen (33), og ved hvis lukkede bunn stemplet (31) virker, og at en sterkere skrue-trykkf jær (54) omgir bøssingen, og på den ene side avstøtter seg på en bøssingflens (57) og på den annen side mot en på stangen forskyvbar flens (60), som ligger an mot et av bøssingen båret anslag (59), men kan heves av dette ved medtrykking av bøssingen ved hjelp av et av stangen båret anslag (43).

9. Stillmotor ifølge krav 8, karakterisert ved at den sterkere skruetrykkfjær (54) er omgitt av en med bøssing-en (56) forbundet hylse (58), på hvilken det er fastholdt et betjeningsledd (65,67) for en midtstillingsbryter (6l) ved hjelp av en friksjonskobling (68), hvilket ledd er frem- og tilbakebevegbart mellom to faste anslag.

10. Stillmotor ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at en del (20,23) av endestillingsbryteren er bevegbar med stangen (12,5) og den andre del (19,22) med stemplet (4).

11. Stillmotor ifølge et av kravene 1-10, karakterisert ved at begge endestillingsbrytere (46,47) er anordnet på en felles bro (44) som er festet til s.tangen (33) og at deres bevegelige kontakter blir betjent av to med bøssingene forbundede styreflater (55).

12. Stillmotor ifølge krav 11, karakterisert ved at broen (44) videre bærer en slepekontakt (48), som samvirker med et på huset fast potensiometer (49).

13. Stillmotor ifølge et av kravene 1-12, karakterisert ved at den ene endestillingsbryter (18,46) ligger i serie med den andre endestillingsbryter (21,47) og at det over dem er en skuntkobling med en inn- og utstyrebryter (25).

14. Stillmotor ifølge krav 13, karakterisert ved at den ene endestillingsbryter (46) dessuten har en skuntkobling bestående av seriekoblingen av en videre inn- utstyrebryter (71) og midtstillingsbryteren (61).