NO125034B - - Google Patents

Description

Uttrykket "målbare materialer", brukt i denne forbindelse, forutsettes

å omfatte grafitt, glimmer, leire, gips, organiske og uorganiske pigmenter- og lignende pulveriserbare, partikkelformige materialer, og for å illustrere oppfinnelsen nærmere, refereres spesielt til et TiOg-pigment.

For maling av målbare materialer finnes selvsagt mange molletyper. Typiske eksempler på slike er valsemoller, kollerganger, slagmoller

og strålemoller. Apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse horer generelt til strålemolletypen, hvori sterkt turbulente strommer av en væske, luft eller damp benyttes til å meddele et målbart materiale en voldsom bevegelse innenfor et malekammer, hvorved de grove partikler kontinuerlig slynges mot molleveggene og spesielt mot hverandre med så stor kraft at partiklene desintegreres til et finere materiale.

Alle strålemoller utsettes for sterk slitasje og nedbrytning, både

på grunn av de hoye temperaturer og trykk som de opererer med, og på grunn av den slipevirkning som malegodset utsetter dem for. Det er derfor et behov for en strålemolle som ikke bare er hoyeffektiv og har en relativt enkel, billig konstruksjon, men som også er konstruert slik at de av dens deler som er utsatt for slitasje, lettvint kan erstattes ved relativt lave omkostninger og med kortest mulig dodtid.

Den forbedrede strålemolle i henhold til foreliggende oppfinnelse består av et vesentlig rett, rorformig malekammer hvorigjennom materialet mates kontinuerlig, et annet rorformig legeme som danner et trykk-kammer som omgir det rette, rorformige malekammer, innretninger for innforing av malefluida under trykk i trykk-kammeret, hvilke fluida under stor hastighet fores inn i malekammeret gjennom åpninger anordnet i malekammerets vegg. Malekammeret består av et sammenhengende ror i hvis vegg det i aksial avstand fra hverandre er anordnet et antall dyseformige boringer i ringer rundt rorets omkrets for innforing av stråler av malefluidum med stor hastighet i malekammeret fra trykk-kammeret, hvilke boringers åpning inn i malekammeret er anordnet i normalplan.til malekammerets akse og orientert slik at fluidumstrålene blir beliggende i de enkelte normalplan eller på skrå i forhold til disse, rettet med eller 'mot malegodsets bevegelsesretning.

Dyseåpningene i malekammerveggen kan deles i to tydelig atskilte grupper. Den ene gruppe omfatter de dyseåpninger som har sin lengdeakse orientert i et plan som står praktisk talt normalt på malekammerets lengdeakse.

Den andre gruppe omfatter de dyseåpninger som er orientert skrått i forhold til malekammerets lengdeakse, og disse dyseåpninger kan, som nevnt ovenfor, være rettet i to forskjellige retninger;med eller mot malegodsets bevegelsesretning.

De .dyseåpninger hvis lengdeakse ligger i normalplanet til malekammerets lengdeakse, omtales i det folgende av og til som perpendikulære dyseåpninger, mens de dyseåpninger hvis lengdeakse er orientert skrått i forhold til malekammerets lengdeakse, enten i retning mot eller i retning med materialstrommen i malekammeret, omtales i det folgende stundom som angulære dyseåpninger.

I begge typer av dyseåpninger er lengdeaksen anordnet tangentielt

til en tenkt sylinderflate med samme akse som malekammeret og hvis diameter ikke er storre, men fortrinsvis litt mindre enn malekammerets indre diameter.

De strommer av malefluidum som med stor hastighet kommer fra de perpendikulære dyseåpninger og passerer gjennom det rorformige malekammer, fanger opp det målbare malegods og utsetter dette for en så voldsom bevegelse at de enkelte partikler desintegreres til et finfordelt materiale. De strommer av malefluidum som med stor hastighet kommer fra de angulære dyseåpninger, har en to-sidig effekt: For det forste vil de oke materialstrommen gjennom malekammeret, og for det andre vil de holde tilbake malegods, spesielt grove og umalte partikler, og fore disse bakover i malekammeret inntil de treffes av bakenforliggende stråler for ytterligere nedmaling. Bare finmalte partikler vil bevege seg inn i det sentrale hvirvelparti i malekammeret og forlate dette ved malekammerets utgangsåpning

Ringer av henholdsvis perpendikulære og angulære dyseåpninger kan grupperes langs malekammeret på flere forskjellige måter, for eksempel slik at annenhver ring består av perpendikulære og annenhver ring av angulære dyseåpninger eller i grupper på to eller flere ringer av hver type sammen, slik at hver gruppe i virkeligheten danner en egen malesone.

All den stund malekammeret simpelthen er et rett rorstykke, danner

det ingen bevegelige deler og heller ingen kompliserte overganger, skjermer, skovler eller lignende som kjennetegner tidligere kjente moller. Ennvidere er malekammeret tilpasset for montering i mollehus ved hjelp av en enkel skrugjengeforbindelse, slik at malekammeret raskt kan skiftes ut ved svær slitasje eller for erstatning med malekammere laget av andre konstruksjonsmaterialer. Således kan den ror-formede molle for enkelte formål bestå av et plastmateriale, for eksempel Nylon, som med fordel har vært brukt til nedmaling av TiO^-pigmenter, idet man har benyttet luftstråler med stor hastighet. For andre formål, spesielt hvor man operererermed hoye temperaturer, kan imidlertid det rorformige malekammer være laget av et passende kera-misk materiale, et ildfast materiale, rustfritt stål eller annen passende metall-legering.

Mollehuset omfatter en sylindrisk muffe som omgir malekammeret koaksialt, hvorved oppstår et mellomrom mellom muffen og malekammeret. Inn i dette mellomrom, som fungerer som trykk-kammer, ledes malefluidet, som videre presses inn i malekammeret gjennom dyseåpningene. Mollehuset kan utformes slik at et enkelt, uoppdelt trykk-kammer omgir malekammeret i hele dets lengde, eller det kan oppdeles ved hjelp av en eller flere tverrgående skillevegger slik at det dannes to eller flere separate trykk-kammere langsetter malekammeret, og malefluidet i det separate trykk-kammer kan fores inn i malekammeret med for-skjellig intensitet i dettes lengderetning.

I det folgende beskrives tegningene nærmere.

Fig. 1 er et oppriss, delvis i snitt, av den forbedrede strålemolle i henhold til foreliggende oppfinnelse, vist i forbindelse med til-fSrselsinnretninger for materialer og råstoffer. Fig. 2 er et forstorret horisontalsnitt av den forbedrede molle i henhold til foreliggende oppfinnelse, som viser en foretrukket konstruksjon av malekammeret. Fig. 3 er et forstorret horisontalsnitt av en modifikasjon av malekammeret beregnet for bruk i mollen som vist på fig. 2. Fig. J+ er et horisontalsnitt av en videre modifikasjon av malekammeret. Fig. 5 er et tverrsnitt av det rorformige malekammer i henhold til snitt 5 - 5 i fig. 2-Fig. 6 er et forstorret oppriss av deflektor og def lektorstdtten. som benyttes ved malekammerets inngangsende.

En foretrukken utforselsform av foreliggende oppfinnelse vises på

fig. 1 og ? i tegningene, hvor strålemollen i henhold til foreliggende oppfinnelse generelt er angitt med henvisningstallet 10. Inngangs - enden (12) er tilknyttet en fodeledning (13) til et forråd for det målbare malegods (12+) > tilpasset for innledning i inngangsenden av mollen med relativt stor hastighet ved hjelp av en Venturi-luftdyse (15) eller tilsvarende innretning. Det målbare malegods passerer gjennom mollen, hvori detnedmales, og det finmalte materiale tommes ut fra mollens utgangsende (16) og inn i en passende mottagerinnretning (ikke vist) som kan være en syklonseparator, en elektrostatisk ut-fellingsinhretning, et sekkefilteranlegg eller lågnende.

Fig. 2 viser i og for seg strålemollen bestående av to-, hovedelementer, nemlig en indre rorformig del (18) som tjener som, og som i det folgende stundom kalles malekammeret, og en ytre rorformig del (19) som omfatter mollehuset, idet dette omgir den indre rorformige del konsentrisk og i en slik avstand fra denne at man rundt malekammeret får et trykk-kammer (20) for malefluidum under hoytrykk. De to konsentriske, indre og ytre rorformige deler er fastspent mellom de to endeplater (21) og (22) ved hjelp av en rekke gjennomgående skrubolter (23)» For å sikre mot lekkasje av de rorformige deler, henholdsvis (18) og (19), er de korresponderende indre flater av endeplatene (21) og (22) forsynt med passende pakningsringer (22+)•

Et nytt trekk ved mollen er monteringsarrangementet for malekammeret, idet dette er festet utskiftbart til de sammensatte endeplater (21) og (22) og til det ytre rorstykke (19)- Som det særlig tydelig fremgår av fig. 2, er utlbpsenden (16) til malekammeret (16*) forsynt med ut-vendig gjenger, som korresponderer med innvendige gjenger i senter-hullet (25) i endeplaten (22). Den motsatte ende eller inngangsenden til malekammeret bare presses mot den tilstotende pakning (22+), og tett forbindelse sikres her ved at den indre rorformige del (18) skrues fast til mot pakningen. Når man bruker denne konstruksjon, kan malekammeret (18) raskt fjernes fra den sammensatte ytre rorformige del og fra endeplatene, ganske enkelt ved å skru los malekammeret (18), og man får således en enkel, praktisk og hurtig måte å erstatte, et utslitt malekammer på, eller eventuelt å erstatte et malekammer med et annet, som har andre konstruksjonsmaterialer og/eller annerledes arrangerte dyseåpninger. Disse forbinder trykk-kammeret (20) med malekammeret og er sirkulært fordelt rundt dette, for eksempel i en.innbyrdes vinkelavstand på 2+5° eller 60°. De er konstruert for tilforing av malefluidum med stor hastighet inn i malekammeret. Til dette formål kan dyseåpningene ha rette vegger for frembringelse av gasstrommer med hastigheter under eller lik lydhastigheten, eller veggene i dyseåpningene kan være av konvergens-divergenstypen, karakteristisk for tur-bindyser, for frembringelse av overlydsgasshastigheter.

I den utforelse av oppfinnelsen som er vist i fig. 2, vises dyseåpningene med rette vegger og omfatter både perpendikulære dyser (26) og angulære dyser (27), idet lengdeaksene av de sistnevnte dyser er orientert mot materialstrommen gjennom malekammeret.

Videre er, som vist på fig. 5» lengdeaksen til begge dysetyper, det

vil si både perpendikulære og angulære, anbrakt tangentielt til en tenkt, med malekammeret koaksial sylinderflate. Diameteren til denne sylinderflate kan være lik eller mindre enn den indre diameter av malekammeret, avhengig av hvilken spesiell tangentvinkel som onskes. For å kunne oppnå effektiv nedmaling er det dessuten hensiktsmessig

å ha en rekke av hver av disse to typer dyseåpninger og anordne en rekke dyseåpninger av samme type i form av en ring av dyseåpninger rundt malekammeret sammen med tilsvarende ringer av dyseåpninger fordelt langsetter malekammeret. I den utforelse av oppfinnelsen som er vist på fig. 2, er tillike to ringer av dyseåpninger av samme type plasert sammen, slik at de danner en malesone. Således gjen-kjenner man gruppene av ringpar med perpendikulære dyseåpninger (26) som malesone A, mens gruppen av to ringer med angulære dyseåpninger (27) gjenkjennes som malesone B, idet sistnevnte malesone befinner seg mellom de to malesoner A-A.

Mens det således i denne utforelse av oppfinnelsen er vist tre etter hverandre folgende malesoner, vil antallet av malesoner forståelig nok kunne være både flere og færre enn tre, og rekkefolgen av soner kan varieres, avhengig av slike faktorer som onsket maleintensitet, egenskapene til malegodset, variabelt trykk av malefluidet for frembringelse av stråler med hoy hastighet og lignende.

I denne forbindelse tar foreliggende oppfinnelse også med i betraktning en modifikasjon av mollehuset slik som antydet med de stiplede linjer i fig. 2, hvor en eller flere tverrgående skillevegger (20') er anbrakt i mollehuset slik at det fremkommer to eller flere separate trykk-kammere i malekammerets lengde og at malefluida med forskjellige intensiteter kan sproytes inn i de respektive malesoner fordelt langsetter malekammeret.

Med hensyn til funksjonen til de perpendikulære dyseåpninger (26) ved malesonene A-A tjener disse rettborede dyseåpninger til å fore malefluidum, det vil si luft eller damp, alt etter omstendighetene, med en hastighet under eller lik lydhastigheten fra trykk-kammeret (20)

inn i malekammeret, hvor de turbulente strommer av malefluidum utsetter malegodset for en voldsom bevegelse, slik at storre enkelt-partikler desintegreres til mindre partikler. For dette formål kan fluidet innfores i trykk-kammeret (20) med et trykk på mellom 3,5 kg/cm og 17,6 kg/cm , idet innforingshastigheten i malekammeret., dersom luft benyttes, ligger mellom 122 og 3hh m/sek. ved 20°C. Dersom det benyttes vanndamp, ligger innforingshastigheten mellom 122 og 1+ 88 m/sek. ved 260°C. Påvirket av disse strommer av malefluidum beveger malegodset seg fremover i malekammerets lengderetning, idet malegodset beveger seg i en nærmest spiralformet bane og bringes inn i malesonen B. De angulære dyseåpninger (27) i malesonen B har som oppgave å oke maleeffekten i sonene A-A, men viktigere er det at strålene fra dyseåpningene (27) tar opp alle storre umalte partikler og sender dem tilbake mot strommen av malegods gjennom mollen til den foregående malesone A for ytterligere nedmaling. De hurtiggående stråler fra dyseåpningene (27) tjener således til å oke malegodsets og spesielt de grovere partiklers retensjonstid i mollen så meget at alt materiale blir nedmalt til en homogen, fin partikkelstorrelse, og driver mot mollens sentrale stromhvirvel for å tommes ut ved mollens utgangsende.

I den betydning at en eller flere malesoner utforer konvensjonell nedmaling, og at en eller flere malesoner returnerer grovere partikler ved sentrifugal klasseringsvirksomhet for videre nedmaling, kan de etter hverandre folgende malesoner sies å male og klassere det spro malegods under dets passering gjennom mollen.

Med hensyn til dimensjonen av dyseåpningene og deres anordning i malekammeret har man oppnådd utmerkede resultater ved å benytte et malekammer med en indre diameter på 25, h mm og med dyseåpninger plasert sirkulært rundt malekammeret i en innbyrdes vinkelavstand på 60°,

slik at detfremkommer en ring av dyseåpninger, samtidig som hver dyseåpning har en diameter på mellom 0,635 mm og 0,889 mm og at hver ring av dyseåpninger er blitt anbrakt med en innbyrdes avstand av 12,7 mm

eller like multipla av denne avstand langsetter malekammeret. For de dyser hvis åpninger er orientert skrått i forhold til malekammerets lengdeakse, har man med fordel latt dyseaksene danne vinkler med malekammerets lengdeakse liggende mellom 30° og 60°.

Det spesielle valg av såvel diameter av dyseåpninger som orientering av dysenes lengdeakser er ikke kritisk, men er avhengig av slike faktorer som malekammerets storrelse, tilgjengelig trykk av malefluidum og andre faktorer som ligger innenfor grensene til operatorens dyktig-het .

Mens ovennevnte utforelse kjennetegnes ved rettveggede dyseåpninger for frembringelse av hastigheter opp til og med lydhastigheten, har man i forbindelse med foreliggende oppfinnelse også tatt med i betraktning bruken av dyseåpninger av konvergens-divergens-typen for frembringelse av supersoniske hastigheter. Om man bruker luft som malefluidum i kombinasjon med dyseåpninger av sistnevnte type, kan man ved et kammertrykk på 1J+ kg/cm^ og en temperatur på 20°C forvente utsproytningshastigheter så hoye som 500 m/sek. Benyttes damp ved■et kammertrykk på 12+ kg/cm*' og en temperatur på 260°C, kan man vente så hoye utstrålningshastigheter som 796 m/sek.

Som nevnt innledningsvis, mates malegodset ved hjelp av luft, damp eller lignende inn i inngangsenden av mollen via tilledningsroret (12). Man har oppnådd optimale måleresultater når det innkomne malegods treffes av de hurtige stråler i umiddelbar nærhet av kammerveggen, og derfor omfatter oppfinnelsen styreplateinnretninger, antydet ved (28), ved malekammerets inngangsparti, for ledning av malegodset mot malekammerets innervegger. Deflektoren er vist spesielt detaljert i fig. 6. Den består av en kjegle-formet del montert midt overfor malekammerets inngangsparti ved hjelp av bolter (29), eller lignende, som igjen er festet til en sentralt oppboret ring (30) som videre er tilpasset for plasering i en forsenkning (31) (se fig. 2) dannet i inngangsenden til den indre rorformige del (18). Styreoverflaten i deflektoren (28) er konisk, og folgelig vil malegodset, når det ledes inn i malekammeret, bestryke den koniske overflate og bli ledet mot kammerets innvervegger.

Ovenstående beskrivelse omfatter spesielt den foretrukne utforelse

av foreliggende oppfinnelse som vist på fig. 2. Men man vil forstå

at oppfinnelsen også omfatter malekammere med dyseåpninger ordnet i andre ringanordninger. Således viser fig. 3 et malekammer hvori enkle

ringer av dyseåpninger (26) av perpendikulær-typen veksler med enkelt-ringer med dyseåpninger (27) av angulær-typen, idet de forskjellige ringer med dyseåpninger er innbyrdes jevnt fordelt over hele malekammerets lengde.

En ytterligere modifikasjon av malekammeret er vist i fig. k- I

denne modifikasjon benyttes angulære dyseåpninger (27') i forbindelse med perpendikulære dyseåpninger (26) og angulære dyseåpninger (27)

som beskrevet ovenfor. De angulære dyseåpninger (27') har sine lengdeakser orientert skrått i forhold til malekammerets lengdeakse, men rettet med malegodsstrommen gjennom malekammeret og tjener således til å oke materialstrommen gjennom kammeret. Dessuten tjener de angulære dyseåpninger (27'), slik som de er anordnet i malekammeret vist i fig. k, også til, sammen med dyseåpningene (26.3 -og (27), å

danne en malesone med maksimal turbulens i kammeret. Til dette formål anbringes de 3 typer av dyseåpninger i sett, idet det forste sett består av to ringer av angulære dyseåpninger (27') som har sine lengdeakser rettet med malegodsstrommen, et annet sett består av to ringer av dyseåpninger (26) som har sine lengdeakser orientert i et plan normalt på malegodsstrommen, og et tredje sett som består av fire ringer med angulære dyseåpninger (27) hvis lengdeakser er rettet mot materialstrommen gjennom mollen. Ved dette arrangement har man funnet at strommene av malefluidum fra de angulære dyseåpninger (27) og (27') loper sammen fra begge siderav strommene som går ut fra de perpendikulære dyseåpninger (26), og danner en sone med maksimal turbulens inne i malekammeret.

De folgende eksempler skal tjene til å illustrere oppfinnelsen videre.

Eksempel 1

Det ble benyttet en rorformig strrålemolle som vist på fig. 3> hvor det rette, rorformige malekammer hadde en lengde på 280 mm, en indre diameter på ca. 25,4 mm og en veggtykkelse på ca. 6,35 mm. I en avstand av kk>5 mm og videre fra malekammerets inngangsåpning ble det boret opp en rekke dyseåpninger gjennom veggen i det rorformige malekammer slik at disse dyseåpninger dannet fire adskilte ringer, hver inneholdende 6 dyseåpninger med en innbyrdes vinkelavstand på 60° rundt det rorformige kammer og med en avstand mellom ringene av dyseåpninger på 38,1 mm. Dyseåpningene var av to typer, idet dyseåpningene i de etter hverandre folgende ringer alternerte med hensyn til type. So-ledes hadde dyseåpningene (26) i den ring av dyseåpninger som lå nærmest inngangsenden i malekammeret, sine lengdeakser i normalplanet til malekammerets lengdeakse og også tangentielt til en tenkt sylinder med en diameter på 19.05 mm og koaksial med malekammeret. Diameteren i disse dyseåpninger var 0,889 mm. Dyseåpningene (27) i den neste ring hadde sine lengdeakser orientert i en vinkel på 2+5° i forhold til malekammerets lengdeakser og rettet mot materialstrommenigjennom malekammeret og var tangentiell til den ovennevnte indlre sylinder. Diameteren til disse dyseåpninger var også 0,889 mm. De tredje og fjerde ringsett med henholdsvis dyseåpningene (26) og (27) tilsvarte forste og annet sett.

Malefluidet som ble brukt i dette tilfellet, var luft, som ble ledet inn i trykk-kammeret under et trykk av 5,8 kg/cm^ og blåst ut gjennom flere dyseåpninger med en lineær hastighet på 229 m/sek.

Malegodset, som i dette tilfellet var kalsinert ble fort med

luft inn gjennom inngangsenden til malekammeret med en massehastighet på 15 g/min. Malegodset ble malt ved hjelp av luftstrålenes turbulensvirk-ning. Malegodsets oppholdstid i mollen var ca. 0,025 sek.

Det malte produkt var et finmalt TiO^ med ytterst homogen partikkelstorrelse.

Effektiviteten og de uventet fremragende egenskaper til den rorformige strålemolle i henhold til foreliggende oppfinnelse, kom tydelig frem da pigment egenskapene, det vil si fargekraften og de spektrale egenskaper til det malte Ti0g>, ble sammenlignet, som vist i tabell I nedenfor, med de tilsvarende egenskaper til et TiO^ malt med konvensjonelle maleinnretninger.

Fargekraftprove

Fargekraften ble bestemt etter fargestyrkeprovemetoden.

I henhold til denne metode dispergeres pigmentet i et bindemiddel bestående av en alkydplast-(Araplaz 1248-ML-70 fra Archer-Daniels, Mid-land, Minn., U.S.A.) i vektforholdet 2:1, idet man bruker en valsemolle med tre valser. Pastaen som fremkommer herved, blir derpå grundig blandet med en sort fargedispersjon (Dutch Boy 990',' fra National Lead Company, Perth Amboy, N.J. U.S.A.), og en matt film av den pigmenterte maling påfores en kartongplate og lufttorkes natten over. På tilsvarende måte foretas en blindprove med et standardpigment. De gronne, rode og blå refleksjonsverdier til proveplaten med den pigmenterte maling og til standardproveplaten bestemmes ved hjelp av et /i Colormasterii Differential Colorimeter fremstilt av Manufacturers Engineering and Equipment Corporation, Hatboro, Pa., U.S.A. Prosent gronn refleksjon av standardproveplaten subtraheres fra tilsvarende verdi av proveplaten med den pigmenterte maling, og fargekraften av en plate defineres som differensen i gronn ref leks jon /\ d mellom proveplaten og standa-rd-platen (blindprbven).

Spektralkarakteristikk

Spektralkarakteristikken av pigmentet i en maling ble bestemt ved å blande pigmentet med et bindemiddel bestående av en soyaalkydplast og inneholdende kjbnrok, idet man danner en pasta av ovennevnte blanding hvor forholdet mellom pigment og kjonrok i pastaen er som 5»0:0,06. Denne pasta ble påfort et lakkert ark, og den våte film ble oyeblikke-lig undersokt i en Colormaster Differential Colorimeter produsert av Manufacturers Engineering and Equipment Corporation, Hatboro, Pa., U.S.A. Ref leks jonsverdiene i blått og rodt ble målt, og pigmentets spektralkarakteristikk ble bestemt ved at refleksjon i blått ble sub-trahert fra refleksjon i rbdt, og differensen ble sammenliknet med spektralkarakteristikken til et standardpigment.

Eksempel 2

I dette tilfelle ble malekammeret som benyttet i eksempel 1, erstattet med en modifisert utgave ganske enkelt ved å skru ut malekammeret fra eksempel 1 og skru inn et nytt malekammer. Det modifiserte malekammer hadde de samme dimensjoner som foregående kammer, men de på hverandre folgende ringer av dyseåpninger var gruppert parvis som vist på fig. 2 i tegningen; idet lengdeaksene til dyseåpningene (26) i forste og tredje ringpar var orientert i normalplanet til malekammerets lengdeakse, og lengdeaksene til dyseåpningene (27) i det midterste ringpar dannet en vinkel på 1+ 5° med malekammerets lengdeakse og var rettet mot materialstrommen gjennom malekammeret. Samtidig var for alle dyseåpningers vedkommende aksene rettet tangentielt til en tenkt sylinder beliggende koaksialt med malekammeret og med en diameter på 19,05 mm. Samtlige dyseåpninger hadde en diameter på ca. 0,889 mm.

Kalsinert TiO^ ble matet inn i kammeret på samme måte som beskrevet i eksempel 1, og luft ble tilfort trykk-kammeret under et trykk av 5,6 kg/cm og presset ut av dyseåpningene med en hastighet på 204 m/sek. Oppholdstiden for TiO^ i mollen var ca. 0,025 sek.

En sammenligning av pigmentegenskapene til TiO^ malt i malekammeret

som vist på fig. 2 med et TiO^ malt med konvensjonelle moller er også vist i tabell I.

Eksempel 3

I dette eksempel ble benyttet et malekammer tilsvarende det som er vist i fig. 1+ hvori dyseåpningene var anbrakt i sett på to ringer med angulære dyseåpninger (27')) fulgt av to ringer med perpendikulære dyseåpninger (26) og fire ringer med angulære dyseåpninger (27)- De angulære dyseåpninger (27') og de perpendikulære dyseåpninger (26) hadde alle en diameter på 0,889 •mm. De fire ringer- med angulære dyseåpninger (27) var delt opp i to ringer som hadde dyseåpninger med en diameter på 0,635 mm og to ringer som hadde dyseåpninger med en diameter på 0,762 mm. Komprimert luft med et trykk på 5,6 kg/cm ble tilfort trykk-kammeret og presset ut igjennom dyseåpningene med en middelhastighet på 193 m/sek. Avstanden mellom ringene med dyseåpninger langs malekammeret var ca. 12,7 mm, og vinkelen til hver av de angulære dyseåpninger (27) og (27<*>) var 1+5° •

I dette tilfellet ble benyttet et TiOP kalsinat som allerede hadde gjennomgått en konvensjonell maleoperasjon og deretter belagt med et metalloksyd, filtrert, vasket og torket. Dette nedmalte og belagte TiOg ble matet inn i det rorformige malekammer på samme måte som beskrevet i eksempel 1. En sammenligning av pigmentegenskapene til det TiOg som ble malt i denne molle og et Ti0^> malt i en konvensjonell molle er vist i tabellen nedenfor.

E ksempel k - 6

For å kunne foreta en sammenligning mellom effektiviteten av mollen i henhold til foreliggende oppfinnelse og konvensjonelle moller ble gjennomført en forsoksserie hvori ble benyttet strålemoller av tidligere kjent type, samt kollerganger. I eksempel k ble det benyttet en konvensjonell 5 cm luftstrålemdlle med dyselufthastigheter tilsvarende de som ble benyttet i eksempel 1 - 1+. I eksempel 5 ble brukt en konvensjonell 10 cm dampstrålemolle under tilsvarende forsøks-betingelser, og i eksempel 6 ble benyttet en kollergang hvori 150 g TiOg kalsinat ble malt i 15 min. og derpå pulverisert. Pigmentene som ble fremstilt ved hjelp av disse konvensjonelle moller-, ble deretter undersokt med hensyn til pigmentegenskaper, idet man benyttet de provemetoder som er beskrevet ovenfor. -Resultatene av undersøkelsene er.vist i tabellen nedenfor.

Av de samlede dat a vist i tabellen ovenfor fremgår klart at i alle eksempler der den nye rormolle i henhold til foreliggende oppfinnelse ble benyttet, var fargekraften og spektralkarakteristikken til det malte TiO^-pigment bedre enn et TiO^-pigment malt ved hjelp av konvensjonell maleteknikk.

Claims (10)

1. Strålemolle for maling av målbart materiale, bestående av et vesentlig rett, rorformig malekammer hvorigjennom materialet mates kontinuerlig, et annet rorformig legeme som danner trykk-kammer som omgir det rette, forformige malekammer, innretninger for innforing av malefluida under-trykk i trykk-kammeret, hvilke fluida under stor hastighet fores inn i malekammeret gjennom åpninger anordnet i malekammerets vegg, karakterisert ved at malekammeret (18) består av et sammenhengdned ror i hvis vegg det i aksial avstand fra hverandre er anordnet et antall dyseformige boringer i ringer rundt rorets omkrets for innforing av stråler av malefluidum med stor hastighet i malekammeret fra trykk-kammeret (20), hvilke boringers åpning inn i malekammeret er anordnet i normalplan til malekammerets akse og orientert slik at fluidumstrålene blir beliggende i de enkelte normalplan eller på skrå i forhold til disse, rettet med eller mot malegodsets bevegelsesretning.

2. Strålemolle ifolge krav 1, karakterisert ved at dyseåpningene i minst en ring av dyseåpninger (26) er orientert i normalplanet til malekammerets (18) lengdeakse og at dyseåpninger (27, 27') i minst en annen ring av dyseåpninger er orientert skrått i forhold til malekammerets (18) lengdeakse.

3. Strålemolle ifolge krav 1 og 2, karakterisert ved at ringer av dyseåpninger (26) som er orientert i normalplanet til malekammerets (18) lengdeakse, veksler med ringer av dyseåpninger (27» 27') som er orientert skrått i forhold til malekammerets lengdeakse.

4. Strålemolle ifolge krav 1-3, karakterisert ved at dyseåpningene i minst en ring av dyseåpninger (27) som er orientert skrått i forhold til malekammerets (18) lengdeakse, er rettet mot malegodsstrommen gjennom malekammeret (18), og at dyseåpningene i minst en annen ring av dyseåpninger (27') som er orientert skrått i forhold til malekammerets lengdeakse, er rettet med malegodsstrommen gjennom malekammeret (18).

5« Strålemolle ifolge krav 1-4»karakterisert ved at en rekke ringer av dyseåpninger (26) orientert i normalplanet til malekammerets lengdeakse er gruppert sammen for å danne en primær malesone (A) og en rekke ringer med dyæåpninger (27, 27') orientert skrått i forhold til malekammerets lengdeakse, er gruppert sammen for å danne en sekundær malesone (B), idet primære og sekundære malesoner er gruppert vekselvis langs malekammerets lengde.

6. Strålemolle ifolge krav 1-5»karakterisert ved at grupper av dyseåpninger er anbrakt slik at de danner en malesone med dyseåpninger (26) orientert i normalplanet til malekammerets lengdeakse, mellom to malesoner med dyséåpninger (27, 27') som er orientert skrått i forhold til malekammerets lengdeakse, at dyseåpningene i en av de to malesoner med skrått orienterte dyseåpninger (27) retter malefluidet mot malegodsstrommen gjennom malekammeret (18), og at dyseåpningene i den andre av de to malesoner med skrått orienterte dyseåpninger (27') retter malefluidet med strommen av malegods gjennom malekammeret (18).

7. Strålemolle ifolge krav 1-6, karakterisert ved en deflektor-innretning ( 2. 8) anordnet ved malekammerets (18) inngangsåpning (12) for avboyning av innstrommende malegods i retning mot malekammerets (18) innervegg.

8. Strålemolle ifolge krav 1-7, karakterisert ved at lengdeaksene i dyseåpningene (26, 27, 27') er rettet tangentielt til en tenkt sylinder inne i og koaksialt med malekammeret (18) og dyseåpningene (26, 27, 27') er gruppert rundt det rorformige malekammeret (18) i ringer, fordelt i malekammerets lengderetning.

9. Strålemolle ifolge krav 1-8, karakterisert ved at trykk-kammeret er anordnet slik at det danner et primært trykk-kammer som omgir en gruppe av dyseåpninger som utgjor en malesone, og et sekundært trykk-kammer som omgir en gruppe av dyseåpninger som tilhorer en annen malesone.

10. Strålemolle ifolge krav 1-9, karakterisert ved at malekammeret (18) er anordnet slik at det lett kan fjernes fra trykk-kammeret.