NO124949B - - Google Patents

Description

Anordning ved lukkeanordning for bruk i trykk-kokekar.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører

trykk-kokekar, nærmere bestemt trykk-kokekar av den type som inneholder en bøyelig gjenlukkingsdel, særlig slik som det er beskrevet i det amerikanske patent nr. 2.282.011.

For øyeblikket finnes det flere for-skjellige typer av trykk-koker på mar-kedet. En av disse er en forbedret trykk-koker som har vist seg meget fordelaktig, og som er konstruert i samsvar med det som er beskrevet i det forannevnte patent. Som angitt i dette er gjenlukkings-delen eller lokket av den type som er beregnet på å innsettes innenfra og som har større diameter enn diameteren for den karåpning som den er beregnet på å gjenlukke. For å oppnå at lokket lett kan fø-res inn i og ut av karets indre, er lokket laget av et bøyelig, fjærende materiale, for eksempel rustfritt stål, og kan deformeres til slik form at det kan føres inn gjennom karets åpning. Denne deformerte form er fortrinsvis slik at det frem-bringes en ellipse med store og små akser, hvorav den siste er mindre enn diameteren for karets åpning. Lokket kan deformeres til denne form ved indre krefter, for eksempel slik som angitt i det amerikanske patent nr. 2.454.758. Når lokket er ført inn i karet, bringes lokket til å anta en aktiv eller udeformert form, hvori lokket er sirkelrundt, så at dets ytterkant ligger i tettende anlegg mot karets kant, idet karet er utstyrt med en setedannende

flate. Denne formendring kan oppnås ved at lokket utsettes for en oppadrettet eller

utadrettet kraft, som derved bevirker at lokket gjeninntar sin udeformerte, aktive form, og kan snappe inn i tettende anlegg mot setet på karets kant.

Trykk-kokere og andre liknende an-ordninger som er utstyrt med bøyelige, deformerte lokk av den forannevnte art, har funnet stor anvendelse. Man har imidlertid hatt visse innvendinger mot dem, av den grunn at det kreves altfor stor kraft til å endre formen fra den deformerte til den udeformerte, aktive form. Dette har i realiteten vært en ulempe, særlig for kvinner, hvorav mange bare vanskelig kan utøve tilstrekkelig stor kraft til å føre lokket på en trykk-koker av hus-holdningstype, til lukkestilling. Denne ulempe er blitt avhjulpet endel ved at

man har laget lokket av tynt materiale. Dette er imidlertid ikke fordelaktig på

grunn av den derav følgende senkning i det trykk som med sikkerhet kan opprett-holdes i karets indre. Dersom lokket deri-mot lages av grovere materiale så det kan motstå høyere trykk, blir lokket mindre bøyelig og vanskeligere å overføre fra den deformerte form til den udeformerte, aktive form.

Ikke desto mindre er det ønskelig, når man bruker den bøyelige type lokk for

gjenlukking av et kar som skal brukes ved

forholdsvis høye trykk, for eksempel ved sterilisatorer eller liknende, å fremstille lokket av tykt materiale, og å bruke en mekanisme for å lette gjenlukking og åpning av trykk-karet. I de amerikanske patenter nr. 2.282.011 og 2.538.661 er det

anvist to mekanismer som letter bøyning av lokket. Selvom de mekanismer som er vist i disse patenter virker tilfredsstillende ved den mindre type kokere eller auto-klaver, som de er beregnet på å brukes til, er det ønskelig å frembringe en forbedret mekanisme for bruk ved anordnin-ger av større dimensjoner, som utsettes for høyere trykk og derfor krever et kraf-tigere lokk.

I samsvar dermed er det en hoved-hensikt med den foreliggende oppfinnelse å frembringe en ny og forbedret mekanisme for å lette bøyning av lokk av den foran beskrevne type ved åpning og gjenlukking av et kar.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører derfor en anordning ved lukkeanordning for bruk i et trykk-kokekar med en åpning og et innadrettet sete som omgir åpningen og som et i karets indre opptatt lokk presses an mot ved hjelp av en kamanordning som er svingbart montert på lokket, og en forsterkning hvis ender støtter seg mot karet. Et kjennetegnende trekk ved oppfinnelsen består i at kamanordningen inneholder en arm hvormed kamanordningen er svingbart forbundet med lokket, samt en første kamflate og en annen kamflate, hvorav den første kamflate er laget i ett stykke med armen mens den annen kamflate er plasert på et organ som er dreibart opplagret på armen.

Ytterligere formål, fordeler og trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av det etter-følgende.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori det vises en som eksempel valgt utførelsesform av anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, og hvori: Fig. 1 viser en del av et frontriss av en autoklav ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser en del av et snitt gjennom autoklaven ifølge fig. 1, og viser lokket i en mellomstilling mens det innføres i karet innen dette gjenlukkes. Fig. 3 viser et snitt etter linjen 3—3 gjennom anordningen i fig. 2, idet det antas at hele konstruksjonen fremgår herav. Fig. 4 viser et sideriss, delvis i snitt, av anordningen i fig. 1, og viser kamanordningen i en mellomstilling. Fig. 5 viser et sideriss og delvis et snitt, gjennom anordningen i fig. 1 etter linjen 5—5, og viser karet i gjenlukket stilling. Fig. 6 viser et snitt etter linjen 6—6

i fig. 5.

Fig. 7 viser et riss etter linjen 7—7 i fig. 5.

Under henvisning til tegningene, i særdeleshet figurene 1 til 5 på disse, vises en del av et trykk-kar 10, som består av et hylster 11, som er beregnet på å bære et sylindrisk formet kar 14. En sirkelrund åpning i karet 14 avgrenses av en ring-formet kant 14a, som bærer en fjærende sylinderformet ring eller pakning 16. Pakningen 16 danner således et sete som et bøyelig lokk 18 er anordnet til å trykkes mot, for å gjenlukke og hermetisk avtette karet 14. Lokket 18, som fortrinsvis er en tynn sirkelrund skive av rustfritt stål, står under deformerende indre påkjenninger eller krefter, og har en omkretskant eller vulstforsynt kant 18a som forsterker lokket og ligger an mot pakningen 16, når karet 14 er gjenlukket. Vulsten 18a er stort sett elliptisk i projeksjon, når lokket er deformert, og sirkelrund når lokket er udeformert, slik som vist i fig. 1. Det fremgår av den avbildning av det deformerte lokket 18 som vises i figurene 2 og 3, at når lokket er deformert, har det en konkav innerflate og en konveks ytterflate og kan som følge av underskj æringen 14b i karet 14 nær kanten 14a lett innføres i karets

14 åpning. Lokket 18 kan bøyes fra sin

deformerte til sin udeformerte form ved å anbringe vulsten 18a mot pakningen 16 og deretter trekke midtdelen av lokket 18 utad, så at vulsten 18a presses godt an mot pakningen 16. Følgelig bøyes lokket fra den deformerte form til den sfæriske, udeformerte form, når dettes midtdel på denne måte trekkes bort fra karet 14, og en lufttett avtetting oppnåes mellom vulsten 18 og pakningen 16.

For at man skal kunne frembringe den nødvendige manuelle kraft mot lokket 18 for å bøye det til udeformert, sfærisk form, er det i samsvar med den foreliggende oppfinnelse anordnet en manuelt påvirk-bar kamanordning 20, en svingbart anbragt forsterkning 22 og en konsoll 24, som forbinder lokkets midtdel 18 med kamanordningen 20.

I korte trekk foregår gjenlukkingen av karet 14 på den måte at lokket 18 innføres i åpningen i karet 14 ved å svinge forsterkningen 22 i urviserretningen, som vist i figurene 2, 4 og 5, mens kamanordningen 20 befinner seg i den stilling som er vist i

fig. 2. Som vist i fig. 2 kan således lokket

18 innføres i karet 14 når det befinner seg i dets deformerte tilstand. Etterat forsterkningen 22 er ført til inngrep med en konsoll 25, som er anbragt på hylsteret 14, dreies kamanordningen 20 mot urviserretningen til den stilling som er vist i fig. 4, for derved å trekke inn deler av lokket 18 til anlegg mot pakningen 16. De deler av lokket 18 som først ligger an mot pakningen 16, ligger like ved den store akse i den ellipse som dannes av vulsten 18a, mens den øvrige del av vulsten 18a ligger i avstand fra pakningen 16, på grunn av den deformerte form for lokket 18. Til slutt gjenlukkes karet 14 hermetisk, ved at lokket 18 bøyes til dets udeformerte, sfæriske form, ved at kamanordningen dreies til den stilling som er vist i fig. 5.

I den hensikt at det skal kreves forholdsvis liten kraft til å føre det deformerte, ikke aktive lokk 18 til anlegget mot pakningen 16, mens en vesentlig større kraft skal kunne tilføres for å bøye lokket 18 til den udeformerte, aktive form, hvorved man letter manuell gjenlukking av be-holderen 14, samtidig som den plass som opptas av kamanordningen 20 minskes, er kamflaten inndelt i to partier. Det første parti brukes til å bringe det deformete lokk 18 til anlegg mot pakningen 16, mens det annet parti inneholder en forholdsvis friksjonsfri kamflate for å lette manuell til-føring av den store kraft, som kreves for å bøye lokket 18 til tettende berøring med pakningen 16.

En detaljundersøkelse av kamanordningen 20 som bøyer til lokket 18 så at man får en tettende gjenlukking av karet 14 viser at forsterkningen 22 er svingbart anbragt på en passende tapp 26, som er plasert på støttekonstruksjonen 11 diametralt motsatt konsollen 25, så at når karet 14 åpnes ved at lokket 18 tas ut av det, tjener forsterkningen 22 som et hengsel som svingbart avstøtter lokket 18 i en stilling like innved åpningen i karet 14. For å lette innføring og uttaking av lokket 18 inn i og ut av karet 14, kan tappen 26 være forskyvbart langsetter en linje som er pa-rallell med forsterkningens 22 hovedakse, og blir fortrinsvis fjærpresset mot venstre som vist på tegningene.

Kamanordningen 20, som fortrinsvis er laget av en passende varmebestandig plast, for eksempel et fenol-kondensasjonspro-dukt, har en i ett stykke utformet manø-verarm og håndtakdel 20a, som er utstyrt med den første kamflate 30. Den annen del av kamanordningen 20 innbefatter en sirkelrund ring 32, som er dreibart lagret i armen 20a på et nålelager som inneholder en sylindrisk indre løpering og et flertall nålelagre 36, som er tilgrensende anordnet mellom løperingen 34 og ringen 32. Det tør fremgå klart for sakkyndige, at den ytre ring 32 danner den ytre løpering for et med dobbelte løperinger forsynt nålelager, og er fritt dreibart om lagerets sen-trale aksel. Dets indre løpering 34 bæres i armen 20a på utadrettede aksiale lager-tapper 38, som opptas i passende åpninger 40 og 42 i et par sidemonteringsplater 44 og 46. Platene 44 og 46 har rektangulært forløpende deler 44a og 46a som begge er utstyrt med hull for å oppta lagertappene 50, som løper gjennom organet 20a og gjennom begge platene 44 og 46. Armdelen 20a på håndtaket 20 er likeledes utstyrt med et par parallelle spor 52, som side-platene 44 og 46 løper i, for å oppnå at platene 44 og 46, og dermed kamringen 32 anbringes fast i armen 20a.

For å frembringe det første kamparti 30, som fungerer innen det annet kamparti trer i funksjon, når armen 20a dreies for å gjenlukke karet 14, er armen 20a utstyrt med en gaffelformet endedel, som omfatter sideorganer 54 og 55, som strekker seg utad bortenfor ringen 32 i den øvre del av kam-mekanismen, slik som vist i fig. 1, for å danne de partier 30, som først griper inn med forsterkningen 22, når armen dreies fra den stilling som er vist i fig. 2, til den stilling som er vist i fig. 4.

For å tilslutte lokket 18 til karmen 20a, og for å oppnå relativbevegelse mellom lokkets 18 midtparti og karets 14 sete 16, inneholder konsollanordningen 24 et U-formet åk 56, som er festet med sitt steg 56a over en skrueanordning 58 til lokket 18, mens åkets 56 ender løper gjennom passende slisser 60, som er anordnet i forsterkningen 22. Som vist er åket 56 løst opptatt i slissene 60, så at det finnes tilstrekkelig klaring mellom lokket 18 og forsterkningen 22, for å lette innføring og uttak av lokket inn i og ut av karet 14. En passende trykkfjær 61 mellom lokket 18 og forsterkningen 22 tvinger den sistnevnte til fast anlegg mot kamanordningen 20. Denne anordning er montert fritt dreibart på en kløvet ringbøssing 62, som med frik-sjon griper fatt i en hodeforsynt tapp 64, idet tappens 64 ender løper ut gjennom hull 66 uttatt i armene 54 og 55 på håndtaket 20 og gjennom hull 68 som er utformet i de oppadløpende armer av åket 56. Følgelig svinger armen 20a om tappen 64, når armen føres fra den stilling som er vist i fig. 2 til den stilling som er vist i figurene 1 og 5.

Ved undersøkelse av lukkemekanismens funksjon ifølge den foreliggende oppfinnelse antas det først at lokket 18 befinner seg i dets deformerte tilstand og lett kan innføres i den sirkelrunde åpning i karet 14, ved å svinge forsterkningen 22 gjennom den stilling som er vist i fig. 2, inntil forsterkningen 22 griper inn med konsollen 25. På dette tidspunkt ligger den periferiene vulst 18a på lokket 18 på dens nærmeste punkt i omtrent 5 mm avstand fra pakningen 16, og armen 20a inntar den relative aktive stilling som vises i fig. 2. Tappen 64 befinner seg i denne stilling på dens nærmeste punkt i forhold til forsterkningen 22. For å oppnå gjenlukking av. karet 14 dreies armen 20a deretter mot urviserretningen i forhold til opptegnings-måten i figurene 2, 4 og 5, til den stilling som er vist i fig. 4. Det fremgår ved en jevnføring av tappens 64 stillinger i figurene 2 og 4, at avstanden mellom lokkets 18 midte og forsterkningens 22 midte er minsket med en vesentlig avstand under denne 90-gradige bevegelse av armen 20a. På dette tidspunkt er imidlertid lokket 18 fremdeles deformert. Det fremgår at under armens 20 bevegelse fra den stilling som er vist i fig. 2, til den stilling som er vist i fig. 4, føres kamflåtene 30 forskyvbart langs overdelen av forsterkningen 22. Føl-gelig kan forsterkningen 22 ha en blank ytterflate, for å lette denne bevegelse av kamflatene 30. Selv om denne forskyvning av kamflatene 30 langsetter forsterkningen 22 krever en viss friksjonskraft, som må overvinnes ved dreining av armen 20a, kan dette aksepteres, fordi denne friksjonskraft i realiteten er meget liten, på grunn av at bare liten kraft, om i det hele tatt noen, kreves for å forskyve det deformerte lokk 18 til delvis anlegg mot setet 16.

Som vist dannes kamflatene 30 av meget små radiekurver, som forbinder de rett-vinklet møtende plan 30a og 30b på armen 20a. Som det vil bli beskrevet i det føl-gende, er det viktig at armen 20a har en plan flate mellom kamflaten 30 og ringen 32, så at kamanordningen kan stabili-seres i mellomstillingen i fig. 4, når karet 14 er satt under trykk.

Som angitt foran, er den kraft som kreves for å bøye lokket 18 fra den deformerte til den udeformerte tilstand, forholdsvis stor, og man har funnet at den friksjonskraft som må overvinnes for å dreie håndtaket fra den stilling som er vist i fig. 2 til den som er vist i fig. 4, dersom den annen kamdel hadde vært laget i ett stykke med den første kamdel 30, ville ha vært temmelig stor, og følgelig ville håndteringen av anordningen med minimal kraft være spesielt vanskelig. Ved å bruke en forholdsvis friksjonsfri annen kamflate, som gir den store kraft som kreves for å muliggjøre gjenlukking av lokket ved manuell tilføring av en forholdsvis lav kraft, kan imidlertid anordningen hånd-teres med letthet. Et annet viktig krav som fylles av kamanordningen 20 er kravet om kompakthet, så at en forholdsvis kort hevarm 20a brukes for å bøye lokket 18.

Etterat karet 14 er gjenlukket på den ovenfor beskrevne måte, økes det indre trykket i karet på passende måte til ønsket nivå. Når anordningen 10 brukes til van-lige formål, for eksempel til matlagning eller sterilisering, er trykkforskjellen mellom de motstående flater på lokket 18 tilstrekkelig stor til å holde lokket 18 i den sfæriske udeformerte tilstand, og å sikre hermetisk gjenlukking av karet 14. Etterat det indre trykk i karet er øket til ønsket driftsverdi, kan kamanordningen 29 føl-gelig dreies i urviserretningen til den stilling som er vist i fig. 4, og på grunn av den plane flaten 30a, som ligger mellom ringen 32 og kamflaten 30, er anordningen 20 i stabil stilling, og forblir i denne stilling som følge av trykkfjæren 61, inntil den flyttes ved at en ytre kraft tilføres den. Det fremgår at det mellomliggende kamparti 30a er operativt lavere enn kamflatene 30 og 32. Når matlagingen eller steriliseringen er ferdig, senkes trykket i karet 14 til atmosfæretrykk, og lokket 18 snapper av seg selv tilbake til den deformerte stilling i fig. 4, noe som på en forsiktig måte opphever den tetting som forefinnes ved lokket 18, hvorved den per-son som håndterer trykk-karet, beskyttes. Dersom lokket 14 står under trykk av damp, slippes det ut en mindre mengde damp i dette tilfelle, dersom lokket 18 tydeligvis kommer til å snappe til deformert tilstand, innen innertrykket i karet 14 er nøyaktig det samme som atmosfære-trykket. I praksis viser det seg imidlertid at det bare slippes ut temmelig lite damp.

Et viktig kjennetegn ved den foreliggende oppfinnelse er at dersom kamanordningen plaseres i den stilling som er vist i fig. 4, mens karet 14 står under trykk, endrer lokket 18 dets form av seg selv, først når innertrykket nærmer seg atmosfæretrykk. Denne evne til selvåpning fungerer som signal for den som håndterer trykk-karet, om at trykk-kokeren nå kan åpnes helt og holdent, mens det i

motsatt tilfelle er usikkert hvorvidt karet kan åpnes, idet det selvsagt kan være

farlig, dersom man gjør forsøk på å åpne

trykk-kokeren for tidlig. Dessuten er det

på grunn av at lokket 18 holdes på plass

over åpningen i karet 14 også på det tidspunkt da tettingen opphører såsom vist

i fig. 2, ingen fare for at den som håndterer karet skal få brannskade, noe som

ellers hadde vært mulig, dersom hele lokket skulle åpnes.

Claims (6)

1. Anordning ved lukkeanordning for bruk i et trykk-kokekar med en åpning og et innadrettet sete som omgir åpningen, og som et i karets indre opptatt lokk presses an mot ved hjelp av en kamanordning som er svingbart montert på lokket, og en forsterkning hvis ender støtter seg mot karet, karakterisert ved at kamanordningen inneholder en arm (20) hvormed kamanordningen er svingbart forbundet med lokket (18), samt en første kamflate (30) og en annen kamflate (32), hvorav den første kamflate (30) er laget i ett stykke med armen (20) mens den annen kamflate (32) er plasert på et organ (ringen 32) som er dreibart opplagret på armen (20).

2. Anordning i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at en tredje kamflate (30a) er anbragt mellom den første kamflate (30) og den annen kamflate (32) og at iallfall en del av den tredje kamflate befinner seg i mindre avstand fra armens (20) svingesenter (64) enn noen del av kamflatene på den første og den annen kamflate.

3. Anordning i samsvar med påstand 2, karakterisert ved at den tredje kamflate (30a) er plan.

4. Anordning i samsvar med en av på-standene 2 eller 3, karakterisert ved at det dreibare organ (32) har sirkelformet omkrets og at kamflaten (32) ligger på denne omkrets.

5. Anordning i samsvar med en av på-standene 2, 3 eller 4, karakterisert ved at både den første (30) og den tredje kamflate (30a) som er laget i ett stykke med den nevnte arm (20).

6. Anordning i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at armen (20) er festet til lokket (18) ved hjelp av et U-formet åk (56) hvis grener løper løst gjennom åpninger (60) i forsterkningen (22), mens forsterkningen (22) er innskutt mellom lokket (18) og armen (20).