NO124845B - - Google Patents

Description

Armeringsanordning av .byggestålmatter.

Oppfinnelsen vedrorer en armeringsanordning av byggestålmatter a<y> innbyrdes i rett vinkel kryssende, i krysspuriktene innbyrdes forbundne lengdestaver og tverrstaver, _ved hvilken anordning de bærende lengdestaver. er. skjott med overlapping, h<y>orhos i overlappingsområdene de på tvers av de skjotte staver forlopende staver i hosliggend« matter ligger omtrent over hverandre.

I tillegg til skjoting av ^tverrstaver i hyggestålmatter, hvor man i avhengighet av den forventede påkjenning for disse- staver i ar-mer ing sanordningen utforer skjoténe som såkalte fordelerskjoter med én maske eller som bærende skjoter med tre masker overlapping, kjenner man også skjoting av bærende lengdestaver,.som man f. eks. må benytte i de tilfeller hvor spennvidden til -en stålbetongplate overstiger lengden av en armeringsmatt;e. Slike skjoter utfores vanligvis analogt med skjotene for de bærende tverrstaver med en minsteoverlapping på tre masker.

Slike bærende skjoter for lengdestavene er imidlertid av statiske grunner, f. eks. den i ethvert tilfelle tilstrebede sikre kraftoverføring, underkastet bestemte begrensninger. Eksempelvis kan slike skjoter ikke utfores ved matter av enkeltstaver med storre diameter enn 12 mm, henholdsvis med tverrsnittslike dobbeltstaver, slik det er nodvendig ved overforing av store, strekkrefter.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å oppnå en bedre kraftoverforing ved skjoter av bærende lengdestaver, slik at man in-nenfor en okonomisk ramme også kan muliggjore slike skjoter også ved matter med store strekkrefter.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved en armeringsanordning, ved hvilken de bærende lengdestaver i en matte er skjott, ved anvendelsen av byggestålmatter, ved hvilke byggestålmatter antallet av lengdestaver på i og for seg kjent måte i kantområder, som er en eller tilnærmet en maske storre enn det statisk nødvendige overlappingsmål for to matter som danner en bærende stot, er mindre, fortrinnsvis halvparten så stort som i det indre matteområde og ved å legge disse matter under dannelsen av to direkte eller indirekte til hverandre grensende overlappingsområder slik at hver gang ett kantområde i en matte er overlappet med den til kantområdet på den andre matte tilsluttede del av det indre matteområde med en bredde som tilsvarer det statisk nodvendige overlappingsmål for to matter som danner en bærende skjot.

Ved utformingen av kantområdene for armeringsmattene går man ifolge oppfinnelsen ut fra en særskilt mattetype, ved hvilken, for å oppnå en tilpassing av lengdestavenes. ståltverrsnitt til boyemoment-forlopet i en enfeltsplate, ikke alle lengdestaver er fort gjennom over hele mattelengden. Ved disse matter har man ikke problemet med en skjotoverlapping av de bærende lengdestaver, fordi disse matter på grunn av deres ytre form utelukkende er bestemt til å legges i enfelt-plater, da de bare i slike kan oppfylle det bestemte formål.

Ved den ifolge oppfinnelsen gitte anordning av to skjotområder ved siden av hverandre muliggjorés at man i hver av disse skjoter bare behover å skjote halvparten av alle lengdestaver, ved dobbeltstaver altså hver gang ett element, mens den andre halvparten av lengdestavene loper uskjott igjennom. Målet for forkortelsen av de kortere lengdestaver er slik avstemt til lengden av skjStoverlappingen at det mellom skjotområdene forblir en, eller tilnærmet en maske, i hvilken man har samme armeringstverrsnitt som i det indre matteområde.

Ved skjotanordningen ifolge oppfinnelsen er det - sammenlig-net med de hittil vanlige utforelser - tilstede et storre antall for-ankrende tverrstaver, og videre er forankringslengden for de bærende lengdestaver oket, slik at man er sikret en bedre kraftoverforing. Således kan den nye armeringsanordning med fordel innsettes overalt der hvor det Oppstår store strekkrefter, dvs. ved store platebære-bredder, hvor en skjoting av lengdestavene er nodvendig. Den nye armeringsanordning kan imidlertid også med fordel benyttes ved stotte-murer, beholderkonstruksjoner og tunnelarbeider, såsom f. eks. tun-nelbane- og beskyttelseskonstruksjoner, då det her ved tilsvarende 'store ytre belastninger og stor egenvekt opptrer store krefter. Net-topp ved slike konstruksjoner er det ofte ikke til å unngå at man får en bærende skjbt i området ved arbeidsfugene..

Et videre fordelaktig anvendelsesområde for armeringsanord-ningen ifolge oppfinnelsen består i utformingen av de bærende lengde-stavers skjoter i ytterlaget til en dobbeltarmert betongplate. Hittil var det bare mulig å.anordne slike skjoter i det indre lag, nem-lig i de tilfeller hvor skjoten'var sikret ved hjelp av en utenfor-liggende uskjott gjennomgående armering. Ifolge oppfinnelsen er det nu også mulig å ha bærende skjoter, med tykke staver . i ytterlaget til armeringen, mens hver gang et enkeltelement i en lengdestavenhet går uskjott igjennom.

Går man ut fra at den statisk hodvendigé minsteoverlapping for to matter som danner en bærende skjot utgjor tre masker, så må hredden til kiantområdene i retning av lengdestavene ved en ifolge oppfinnelsen anvendt arméringsmatte, hvor antallet lengdestaver er mindre enn i det indre matteområde, utgjore fire eller tilnærmet fire masker.

Ved en av dobbeltstaver i det indre område, "henholdsvis av enkeltstaver i kant områd ene bestående byggest ålmatte er dobbel-t stave-ne i det indre matteområde hensiktsmessig dannet av over hele matt.e-lengden gjennomgående enkeltstaver og bare i dette område anordnede tllleggsstaver eller dannet på den måten at enkeltelementene til dobbeltstavene er kortere enn-mattelengden og vekselvis strekker seg frem til en mattekant.

Ved byggestålmatter med av enkeltstaver bestående lengdestaver,. hvis avstander i det indre område er halvparten så stor som i kantområdene, er det hensiktsmessig mellom de over hele mattelengden gjennomgående enkeltstaver i det indre matteområde anordnet tilleggsstaver eller enkeltstavene.er utfort kortere enn mattelengden og

strekker seg vekselvis frem til en mattekant.

I kantområdene kan tverrståvene ha et mindre, fortrinnsvis halvparten så stort tverrsnitt som i det ovrige matteområde.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser noen utforelseseksempler.

På tegningene viser fig. 1 et snitt gjennom en skjot av bærende lengdestaver i en armeringsanordning ifolge oppfinnelsen. Fig. 2-5 viser forskjellige eksempler på anordningen av lengdestavene i en arméringsmatte. Fig. 6 viser et snitt etter linjen VI - VI i fig. 1 ved anvendelse av matter ifolge fig. 2 og 3« Fig. 7 viser et snitt etter linjen VII - VII i fig. 1 ved anvendelse av matter ifolge fig. 4 og 5«

Fig. 8 viser et grunnriss av en skjot med matter ifolge fig.

2 og 3» hvor lengdestaver og tverrstaver er forskutt litt sideveis for å lette oversikten.

Fig. 9 viser et grunnriss av en skjot med matter ifolge fig.

4 og 5»°S også her er lengdestaver og tverrstaver forskjovet litt sideveis.

De armeringsmatter som anvendes ifolge oppfinnelsen, er vist

i grunnriss i fig. 2-5- Den i fig. 2 viste arméringsmatte består av lengdestaver 1 og 2 samt av tverrstaver 3- Lengdestavene 1 loper over hele mattelengden, mens lengdestavene 2 slutter fire masker for mattekanten i hver ende. Ved kantene til armeringsmatten fremkommer det således områder hvor antall lengdestaver bare er halvparten så stort som i det indre matteområde. I det indre matteområde danner lengdestavene 2 dobbeltstaver sammen med lengdestavene 1.

Også utforelsesformen i fig. 3 nar lengdestaver 1' og 2' samt tverrstaver 3>°g også her danner lengdestavene dobbeltstaver i det indre matteområde. Imidlertid er lengdestavene 1' og 2' like lange, men de strekker seg avvekslende frem til en mattekant og ender i den andre ende i en avstand fra mattekanten tilsvarende omtrent fire masker. Også her dannes det således kantområder hvor antallet lengdestaver er halvparten så stort i kantområdet som i det indre matteområde.

Utforelsesformene i fig. 4 og 5 har lengdestaver 4 og og 5, henholdsvis 4' og 5', hvilke lengdestaver med hensyn til lengde og anordning tilsvarer lengdestavene i fig. 2 og 3, men lengdestavene danner her ingen dobbeltstaver i det indre matteområde. De gjennomgående lengdestaver veksler med de kortere lengdestaver i fig. 4, og ved beg-ge utforelser har man kantområder hvor antallet lengdestaver er omtrent

halvparten av antallet i det indre matteområde.

I fig. 1 er det i lengdesnitt vist en overlappingsskjot av matter ifolge fig. 2-5- Fig. 6 og 7» som viser snitt av fig. 1, viser skjotoverlappingen ved armering smatter ifolge f-ig.. 2 og 3» resp. fig. 4 °g 5- I fig- 6 er enkelte lengdestaver 1 i en matte skjott sammen med et element 2 i dobbeltstaven i deri andre matte , mens det andre element 1 i denne dobbeltstav går utskjott igjennom. I eksemp-let i fig. 7 er en lengdestav 4 skjott sammen med den underliggende lengdestav 5 i den andre matte, mens lengdestaven 4 i den undre matte går uskjott igjennom. •

Hensiktsmessig har alle lengdestaver samme diameter. De av-kortede lengdestaver 2, 2', henholdsvis 5» 5' kan imidlertid ha en diameter som adskiller seg fra diameteren til lengdestavene 1, 1', henholdsvis 4, 4'• Det kan også av og til være hensiktsmessig å ha tynnere tverrstaver 3 i 'kantområdene av mattene enn tilsvarende tverrstavene i de indre områder.

Den i en bærende skjot vanlige overlappingsbredde med tre masker er i eksempelet i fig. 1 opplost i to skjotområder B på hver tre masker, og mellom disse .finnes det et såkalt overgangsområde A. I dette overgangsområde A går lengdestavene1 uskjott igjennom, slik åt man her har samme ståltverrsnitt pr. breddeenhet som i de ovrige ikke skjotte områder A i mattene. I snittet i fig. 1 er det i over-gangsområdet mellom områdene B bare vist staven 1, mens det i de ytre områder A bare er vist den foran staven 1 liggende stav 2. Midtav-standen mellom to skjotområder B-, som i det viste utforélseseksempel ved lik avstand mellom tyerrstavene 3 utgjor fire masker, er vist i form-av forskyvningsmålet c.

I fig.. 8 ér det vist et utsnitt av et grunnriss av en armeringsanordning med to ifolge fig. 2 utformede armeringsmatter. For å lette oversikten er lengdestaver og tverrstaver i de enkelte matter forskjøvet litt sideveis'i overlappiirgsamrådet. Vanligvis skal ifolge fig. 1 lengdestaver og tverrstaver i overlappingsområdet ligge over hverandre, selv om.det ved utleggingen på byggeplassen ikke er til å unngå at man får en liten forskyvning, uten åt idéen bak oppfinnelsen derved 6delegges..

Også i fig^ 9 er lengdestaver og tverrstaver tegnet litt sideveis forskjovet for å lette oversikten. Den ulike anordning av lengdestavene 4 og 4*, henholdsvis 5 og 5' i mattene ifolge fig. 4 og

5 gir ved leggingen et litt annet bilde enn ved leggingen av dobbelt-stavmatter ifolge fig. 2 og 3- Ved leggingen av enkeltstavmatter

ifolge fig. 4 og 5 er skjotede og uskjotede gjennomgående armerings-

staver jevnt fordelt anordnet ved siden av hverandre over hele matte-bredden i overlappingsområdene, hvilke overlappingsområder her også

har en bredde på tre masker (se også fig. 7). I de smale overlapp-ingssonene ligger en lengdestav 4 over, henholdsvis under en lengdestav 5. Ved siden av og i en liten avstand ligger en gjennomgående lengde-

stav 4«

Claims (5)

1. Armeringsanordning av byggestålmatter av innbyrdes i rett vin-

   kel kryssende og i krysspunktene med hverandre forbundne lengdestaver og tverrstaver, ved hvilken de bærende lengdestaver er skjott med overlapping, og hvor i overlappingsområdene de på tvers av de skjotede staver forlopende staver i hosliggende matter ligger omtrent over hverandre, karakterisert ved anvendelsen av byggestålmatter, ved hvilke antallet lengdestaver på i og for seg kjent måte i kantområder, som er en eller tilnærmet en maske storre enn den statisk nodvendige overlapping for to matter som danner en bærende skjot, er mindre, fortrinnsvis halvparten så stort som i det indre matteområde, og ved at disse matter er lagt slik under dannelse av to direkte eller indirekte til hverandre grensende overlappingsområder, at hver gang kantområdet til en matte er overlappet med den til kantområdet i den andre matte tilsluttende del av det indre matteområde med en bredde som tilsvarer den statisk nodvendige minsteoverlapping for to matter som danner en bærende skjot.
2. 2. Byggestålmatte for anvendelse i en armeringsanordning ifolge krav 1,karakterisert ved at bredden til kantområdene utgjor fire eller tilnærmet fire masker i retning av lengdestavene.
3. 3. Byggestålmatte ifolge krav 2 og med av dobbeltstaver i det indre, henholdsvis av enkeltstaver i kantområdene bestående lengdestaver, karakterisert ved at dobbeltstavene i det indre matteområde dannes av over hele mattelengden gjennomgående enkeltstaver (1) og av bare i dette område anordnede tilleggsstaver (2) eller er dannet ved at enkeltelementene (1', 2') i dobbeltstavene er kortere enn mattelengden og vekselvis er fort frem til en mattekant.
4. 4. Byggestålmatte ifolge krav 2 og med av enkeltstaver bestående lengdestaver, hvis avstander i det indre område er halvparten så stor som i kantområdene, karakterisert ved at det mellom de over hele mattelengden gjennomgående enkeltstaver (4) er anordnet tilleggsstaver (5) i det indre matteområde eller ved at enkeltstavene (4'» 5r) er kortere enn mattelengden og vekselvis er fort frem til en mattekant.
5. 5. Byggestålmatte if51ge et av kravene 2.-4»karakterisert ved at i kantområdene har tverrstavene (3) et mindre, fortrinnsvis halvparten så stort tverrsnitt som i det ovrige matteområde.