NO124801B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et polymert

bilde eller en planografisk trykkeplate.

i.

t

Oppfinnelsen vedrører fremstilling ay et polymert bilde eller en planografisk trykkeplate.

På fotoreproduksjonens område er det! velkjent å fremstille polymere bilder ved å utsette en fotopolymeriserbar forbindelse for aktinisk stråling, f.eks. lys eller UV-stråling. En typisk fremgangsmåte går ut på at et underlag belegges med en blanding av en etylenisk umettet forbindelse og et sensibiliserende middel. Det resulterende belegg eksponeres for et lysmønster hvorved det inntrer fotopolymerisasjon i de bestrålte områder. Etter fjerning av det upolymeriserte belegg i de ueksponerte omi ra„der blir det tilbake et fotopolymerisert bilde som er forankret til underlaget. Slike bilder kan farves slik at de gir farvereproduksjoner, eller brukes som en trykkeplate, siden de polymere bilder har evne til å oppta blekk mens bakgrunnsområdene kan forbli hydrofile eller trykkfarve-avstøtende.

Det er videre kjent å fremstille planografiske trykkeplater med trykkesjikt av kryssbinding-dannende aHylesterharpiks.

I overensstemmelse med oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av et polymert bilde eller en planografisk trykkeplate der et underlag påføres en addisjonspolymeri-serbar allylkarboksylsyreester med flere alifatiske etylen-umettede bindinger, og denne fremgangsmåte er karakterisert ved at harpiks-sjiktet varmeherdes og eksponeres for et varmemønster av høy intensitet, hvorved den herdede harpiks fjernes i de opp-varmede områder, og ev.entuelt etterfulgt av en desensibilisering av de harpiksfrie områder på i bg for seg kjent måte.

Varmen spalter øyensynlig den herdede harpiks i fragmenter

med lavere molekylvekt, som fordamper eller diffunderer vekk fra underlaget. En depolymerisasjonsprosess kan inkluderes med led-sagende regenerering av de opprinnelige monomerer. I alle fall er hovedeffekten fjerningen av harpikssjiktet i de områder som utset-tes for varmebehandlingen. Dette resulterer i et polymert bilde av den herdede harpiks bundet til basis-platen. Siden det er frembragt i de ueksponerte områder, er et slikt bilde positivt.

De polymere bilder som fremstilles i henhold til oppfinnelsen egner seg fremragende som overflate for trykning. De er overordent-lig solide og varige og høyst mottagelige for trykkfarver. De er spesielt anvendbare for produksjon av planografiske trykkeplater. Eksempelvis fremstilles planografiske trykkeplater ved belegning

av en aluminium-basisplate med en blanding av uherdet allylharpiks og peroksyd og herdning av det resulterende belegg, hvoretter dette eksponeres for et varmemønster som beskrevet ovenfor, slik at man får et polymert bilde, hvoretter aluminium-overflaten desensibiliseres i de eksponerte områder hvor harpiksen er fjernet. Den resulterende plate belegges deretter med trykkfarve, og det lages trykte kopier av denne ved bruk av en offset-presse eller hvilken som helst av de hjelpemidler eller prosesser som er felles for foto-mekanisk arbeide.

Det er et overraskende trekk ved oppfinnelsen at det herdede harpikssjikt kan fjernes på en enkel og grei måte i de områder som er eksponert for varmemøn=>tei.et. Or-irådene med oe uten "hilde ?r skarpt adskilt, og det kan fremstilles klare og tydelige avtrykk

I

av disse. Dessuten gir de uvanlig kraftige og solide egenskaper de herdede polymere bilder en uvanlig lang,brukstid. Dette er en fordel som ikke lar seg realisere med de mindre varige, kjente, fotoherdede polymere bilder.

Det kan anvendes forskjellige kilder for varmemønstre ved fremstilling av de polymere bilder i henhold til oppfinnelsen. Således kan det legges en mørk eller sort stensil over belegget, hvoretter det plasseres under en varmestrålings-kilde, f.eks. infra-rød stråling. Strålingen gjør at den mørke stensil absorberer varme, og dette vil så ødelegge den del av den herdede harpiks som er dekket av stensilen. En annen kilde for varmemønstre er en laser-stråle som kan dirigeres eller fokuseres på harpiksbelegget og således bevirke fjerning i de områder hvor det er frembragt kon-takt. Laseren passerer gjennom den stort Isett transparente allylharpiks og utvikler varmebilder i underlagsplaten hvor den absorberer laseren. Effektiv absorpsjon kommer i stand ved at det på den øvre overflate av basis-platen påføres et farvestoff som er komplementært til laserens bølgelengde. Harpiksbelegget over varme-bildene brytes ned og fordamper. Generelt.kan det brukes hvilken som helst type modulert varme eller termisk mønster ved fremstillingen av polymere bilder, forutsatt at varmen er tilstrekkelig intens til å spalte eller på annen måte fjerne det herdede harpiks-s jikt. ;

De herdede allylharpiks-belegg oppnåes ved å påføre en allylharpiks som kan kryssbindes, vanligvis oppløst i et løsningsmiddel, på et underlag og deretter varméherde dette. Herdeprosessen aksel-ereres ved nærvær av peroksyd-katalysatorler som også frembringer et mer varig polymert bilde enn hvis harpiksen ganske enkelt varme-behandles for å effektuere herdning. De jallylharpikser som kan kryssbindes og som brukes her, fremkommer ved polymerisasjon av en addisjons-polymeriserbar allylkarboksylsyreester med flere etylenisk umettede bindinger, hvorav minst én ér en allylester-gruppe.

Eksempler på allylharpikssystemer som kan kryssbindes, er følgende: (a) Prepolymerer som er avledet fra!allylestere av umettede enbasiske syrer med generell formel enten C H„ ,COOR eller

J ^ ( n 2n-l

CnH2n-l-yXyC00R' f'e^s* allylakrylat, allylklorakrylat, allylmetakrylat, allylkrotonat, allylcinnamat, allylcinnamalacetat, allylfuroat

i

og allylfurfurylakrylat. I alle de her brukte formler er R en allyl-gruppe, n kan være et hvilket som helst tall fra og med 1 til og med

17, unntagen der hvor syren er umettet, i hvilket tilfelle n er 2

til 17, y er 1 eller 2, og X er en halogen-, hydroksyl-, fenyl-, sub-stituert fenyl- eller furfurylgruppe eller en alkyl- eller alkok-sygruppe med 1-4 karbonatomer. (b) Prekopolymerer av allylestere av umettede enbasiske syrer, f.eks. allylmetakrylat med butadien, allylmetakrylat med metylmetakrylat, allylmetakrylat med styren, allylmetakrylat med vinylidenklorid, allylkrotonat med metylmetakrylat, allylkrotonat med styren, allylkrotonat med vinylklorid, allylkrotonat med vinylacetat, allylkrotonat med vinylidenklorid, allylkrotonat med dietylenglykolme-leat, allylcinnamat med vinylidenklorid, allylcinnamat med styren, allylcinhamat med cinnamylcinnamat, allylfuroat med styren og allylfuroat med vinylidenklorid. (c) Prepolymerer avledet fra allylestere av alifatiske karbok-sylsyrer med to eller flere allylgrupper og med en av de følgende generelle formler: CnH2n(COOR)2, CnH2n_1(COOR)3, CnH2n_ X (COOR)2, <C>n<H>2n-l-yVCOOR)3' CnH2n-2.(COOR) 2'CnH2n-2-y<Xy> <C0°R> 2' e^ ler

ROOCOR, f.eks. diallyloksalat, diallylmalonat, diallylsuccinat( diallylsebacat, diallylmaleat, diallylfumarat, diallylitakonat, di-allyltårtrat, diallylkarbonat, diallyladipat, triallylcitrat, tri-allylkarballylat, diallylmalat og diallylcitrakonat.

(d) Prekopolymerer av allylestere av alifatiske karboksyl-

syrer med to eller flere allylgrupper, f.eks. diallyloksalat med vinylidenklorid, diallyloksalat med styren, diallylmalonat med vinylidenklorid, diallylsu<cci>nat me(j vinylacetat, diallylsuccinat med vinylidenklorid, diallylsuksinat med polyvinylacetat, diallyladipat med vinylidenklorid, diallylsebacat med vinylidenklorid, diallyl- ' maleat med metylmetakrylat, diallylmaleat med styren, diallylmaleat med vinylidenklorid og diallylkarbonat med metylmetakrylat.

I de aromatiske og heterocykliske serier er disse kryssbind-

bare prepolymer-harpikser avledet fra en allylester hvor syren normalt er av benzen-, naftalen- og cyanursyreseriene, idet typiske monomere er diallyl-isoftalat, diallyl-tereftalat, diallyl-orto-ftalat, triallylcyanurat, triallylmellitat og tetraallylpyromellitat.

Ved fremstillingen av kryssbindbare allylharpikser, også kjent som prepolymerer, polymeriseres de monomere materialer på vanlig måte for frembringelse av en løsning av en løselig polymer i monomeren til et punkt kort før gelering som inntrer når molekylvekten av polymeren nærmer seg det punkt hvor polymeren blir uløselig i monomeren. Disse polymere løsninger, eller pastaer, skilles deretter

i

i en løsningsmiddelløselig prepolymer-fraksjon og en monomer-fraksjon. Dette utføres ved behandling med et løsningsmiddel som oppløser monomeren mens den polymeriserte]andel utfelles, eller på annen måte som vil gjøre at det blir tilbake en løselig prepolymer som er praktisk talt fri for monomer. En typisk metode for å skille slike kryssbindbare prepolymerer,er beskrevet i U.S.-patent 3.030.341.

De kryssbindbare allylharpikser herdes gjerne ved bruk av en

i

peroksydkatalysator, og i denne forbindelse skal nevnes hydrogen-peroksyd, alifatiske hydroperoksyder, f.eks. metylhydroperoksyd, etylhydroperoksyd, t-butylhydroperoksyd, heksylhydroperoksyd, oktyl-i

hydroperoksyd, transdekalin-hydroperoksyd,; 1-metylcyklopentyl-hydroperoksyd, 1,l-dimetyl-2-propenylhydroperoksyd, 2-cykloheksen-1-yl-hydroperoksyd, kumenhydroperoksyd, tetralinhydroperoksyd og trifenyl-metylhydroperoksyd, peroksyder ay formelen ROOR' hvor R og R', som kan være like eller forskjellige, kan være alkyl, f.eks. metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, oktyl, nonyl, decyl og undecyl, aralkyl, f.eks. benzyl, fenetyl, fenylpropyl, naftyletyl, naftylmetyl og naftylpropyl, aryl, f.eks. fenyl og naftyl, alifatisk acyl, f.eks. acetyl, propionyl, butyryl og, valeryl, og aromatisk acyl, f.eks. benzoyl og naftoyl, peroksy-syrer, f.eks. pereddik-syre, perpropionsyre og persmørsyre, og aromatiske peroksy-syrer, f.eks. perbenzoesyre og perftalsyre, estere av de forannevnte peroksy-syrer, samt salter av persyrer, f.eks. ammoniumpersulfat. Slike forbindelser er velkjente og beskrivelsen av dem og deres fremstilling kan finnes i den kjemiske litteratur. En spesielt informativ avhandling er den velkjente "Organic Peroxides" av Arthur V. Tobolsky og Robert B. Mesrobian, utgitt av Interscience Publishers, Inc., New York og Intersciencei Publishers, Ltd., London

(1954).

En hvilken som helst egnet mengde katalysator kan brukes, men vanligvis ligger den i området 0,1 til, 6,0 vekt% av hele sammensetningen. Dikumylperoksyd, tert.-butylperbenzoat og tert.-butylhydroperoksyd er foretrukne eksempler.

For fremstilling av en litografisk trykkeplate belegges en basis-plate av metall, f.eks. aluminium eller krombelagt stål eller annet oleofobt metall, med en blanding av perok,syd-katalysator og kryssbindbar allylharpiks, og harpiksen herdes. Etter eksponering for et varmemønster desensibiliseres den oppnådde plate for å gjøre de blottlagte aluminiumområder hydrofile, hvoretter platen innsettes med trykkfar ve og det lages trykte kopier av denne. Det er å foretrekke å bruke aluminiumblikk, da dette er relativt rimelig, har den nødvendige strukturelle stivhet, og kan lett desensibiliseres slik at man får en overflate som er oleofob eller ikke motta-gelig for trykkfarve. Fagmannen på området vil velge den spesielle kombinasjon av basis-materialer som best passer hans spesielle behov.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et polymert bilde eller

   en planografisk trykkeplate der et underlag påføres en addi-sjonspolymeriserbar allylkarboksylsyreester med flere alifatiske etylen-umettede bindinger, karakterisert ved at harpiks-sjiktet varmeherdes og derpå eksponeres for et varmemønster av høy intensitet, hvorved den herdede harpiks fjernes i de opp-varmede områder, og eventuelt etterfulgt av en desensibilisering av de harpiksfrie områder på i og for seg kjent måte.