NO124779B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til bøyning av glassplater.

Foreliggende oppfinnelse angår en

framgangsmåte og et apparat til bøyning av glassplater. Den utvikling som har funnet sted i formgivningen av bilfrontglass med ombøyete endepartier og liknende

krummete glassplater, omfattende bøynin-ger med liten krumningsradius, har med-ført behov for effektive framgangsmåter og

apparater for behandling av glassplater, som senere skal settes sammen for fram-stilling av slike frontglass og liknende plater.

Selv den generelle teknikk, som anvendes ved forming av krumme glassplater er vel kjent, og består i å plasere en glassplate, eller et par på hverandre anbrakte glassplater, i plan tilstand på en konkav, av flere seksjoner sammensatt skjelettliknende form, som er innrettet til å anta en krum stilling, når dette tillates ved at glasset blir mykt. Formen med glassplaten eller glassplatene føres deretter gjennom en ovn, hvorunder glasset oppvarmes til en temperatur, tilstrekkelig til å gjøre det mykt og ettergivende overfor de krefter det utsettes for på formen. Herunder bøyes glasset til den ønskete form.

Ifølge vanlig praksis framstilles der skjelettliknende former for dette formål med svingbare vingeseksjoner, som hver

kan svinges til en første stilling for plase-ring av plane, kolde glassplater på formen (i det etterfølgende betegnet den flate stilling av formen) og til en annen stilling (krum stilling), når glassets motstand mot bøyning avtar som følge av økende tempe-

ratur. Formen er hensiktsmessig forsynt med vektbelastete armer, som danner mot-vekter for utbalansering av vekten av de

svingbare vingeseksjoner, og for å bevege

vingeseksjonene til formens lukkete eller krumme stilling.

Ifølge patent nr. 94674 utsettes de mot-stående kantpartier av glasset ved endene

av formen, utenfor de områder som skal

bøyes skarpt, for innvirkning av oppadrettete krefter som avtar fra en maksimal størrelse ved begynnelsen av bøyningen til en forholdsvis liten størrelse, når glasset antar sin endelige bøyete kontur.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en fordelaktig utførelse av denne framgangsmåte.

Det karakteristiske for framgangs-måten ifølge oppfinnelsen består i at de for oppløfting av glassplatens ender anvendte krefter bringes til plutselig å avta etter at glassplatens ender er løftet noe opp, men før oppløftingen er avsluttet.

Oppfinnelsen omfatter også en glass-bøyeform for utførelse av denne fremgangsmåte.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere i forbindelse med tegnin-gene. På tegningen viser: Fig. 1 et grunnriss av midtpartiet og den ene ende av en konkav skjelettlignende form for en utførelsesform for oppfinnelsen. Den del av formen som ikke er vist på tegningen vil vært helt tilsvarende til eller lik et speilbillede av den del som er vist. Figuren viser formen i den utstrakte eller flate stilling. Fig. 2 er et sideriss av formen på fig. 1. Fig. 3 er et sideriss svarende til fig. 2, men viser formdelene i en stilling mellom formens flate og krumme stilling. Fig. 4 er et tilsvarende sideriss som viser formdelene i formens krumme stilling. Fig. 5 er et avbrutt grunnriss, svarende til fig. 1, men viser formdelene i stillingen vist på fig. 4. Fig. 6 er et diagram, som illustrerer virkemåten av formen, som er vist på de foranstående figurer. Fig. 7 er et grunnriss i likhet med fig. I, men viser en form ifølge en annen ut-førelsesform for oppfinnelsen, og med formdelene i formens flate stilling. Fig. 8 er et til fig. 7 hørende sideriss. Fig. 9 er et sideriss, svarende til fig. 8, men viser formdelene i en stilling mellom formens flate og krumme stilling. Fig. 10 er et sideriss i likhet med fig. 8 og 9, men viser formdelene i formens krumme stilling. Fig. 11 er et sideriss, generelt svarende til fig. 2 og 8, men viser en tredje utførel-sesform for oppfinnelsen med formdelene i flat stilling. Fig. 12 er et sideriss i likhet med fig. II, men viser formdelene i en stilling mellom formens flate og krumme stilling. Fig. 13 er et tilsvarende sideriss med formdelene i formens krumme stilling. Fig. 14 er et tilsvarende sideriss av en fjerde utførelsesform for oppfinnelsen med formdelene i formens flate stilling. Fig. 15 svarer til fig. 14, men viser formdelene i en flat stilling mellom formens flate og krumme stilling. Fig. 16 er et sideriss, svarende til fig. 15 ,men viser formdelene i en annen stilling mellom formens flate og krumme stilling. Fig. 17 er et sideriss svarende til fig. 14 —16 med formdelene i formens krumme stilling. Fig. 18 er et avbrutt grunnriss av delene på den ene side av formen i den stilling den inntar på fig. 17. Fig. 19 er et diagram, som illustrerer virkemåten av formen ifølge fig. 14—18. Fig. 20 er et sideriss av en ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen med formdelene i formens flate stilling. Fig. 21 er et sideriss i likhet med fig. 20, og viser formdelene beveget et stykke henimot formens krumme stilling. Fig. 22 er et lignende sideriss, som vi ser formdelene i formens krumme stilling. Fig. 23 er et til fig. 20 hørende grunnriss, og

fig. 24 er et diagram, som illustrerer

virkemåten av formen ifølge fig. 20—23.

På fig. 1—5 betegner 1 langsgående skinner, som danner en del av formens midtseksjon, mens 2 generelt betegner den svingbare vingeseksjon ved den ende av formen som sees på tegningen. Denne svingbare vingeseksjon består av en skinne 3, som i formens krumme stilling (fig. 4) danner en sammenhengende glatt fortset-telse av hovedskinnene 1. Hver ende av skinnen 3 er nær en ende av en av skinnene 1 ved hjelp av en passende stang 4 festet til en bueformet brakett 5, til hvilken der videre er festet en arm 6, som generelt strekker seg i retning bort fra vingeseksjonen 2. Braketten 5 tjener til svingbar montering av vingeseksjonen 2 på et par vertikale plater 7, som hver er festet til den ene ende av en av skinnene 1. I den flate stilling av formen, som er vist på fig. 1 og 2, strekker de to armer 6 seg tilnærmet vertikalt oppover under en vinkel med hori-sontalplanet tilnærmet lik den som det er ønskelig å svinge formens endeseksjon 2. Et par vekter 8 er festet til en plate 9, som er fastsveiset til hver arm 6 mellom dens ender, og en ytterligere vekt 10 er festet ved enden av hver arm 6. Hver vekt 10 er festet til den tilhørende arm 6 ved hjelp av en bolt 11, som samtidig tjener som omdrei-ningstapp for en hjelpearm 12, som danner en forlengelse av hovedarmen 6. Hver hjelpearm 12 bærer en ytterligere vekt 13 ved sin fri ende, og er fritt dreibar under innvirkningen av denne vekt til tilnærmet horisontal stilling, som vist på fig. 2. En stoppeknast 12' på armen 12 er bestemt til å legge seg an mot armen 6 for å hindre ytterligere nedadgående dreining av armen 12. 19 betegner vanlige avstivningselementer.

Som det best fremgår av grunnrissene ifølge fig. 1 og 5 er armene 6 og 12, som bærer vektene 8, 10 og 13, anordnet på utsiden av skinnene 1, slik at de fritt kan beveges i retning nedover uten å støte mot glassplaten (ikke vist på tegningen), som vil strekke seg et lite stykke utenfor kan-tene av skinnene 1, i almindelighet omkring

1.3 cm. Vekten og stivheten av glasset vil

til å begynne med hindre en oppadrettet bevegelse av hver av formens vingeseksjoner 2 til tross for at den ytre ende 14 av skinnen vil trykke oppover mot undersiden av glasset nær glassplatens ytre ende med en kraft, som bestemmes av omdreiningsmomentet, som frembringes ved den kom-

binerte virkning av vektene 8, 10 og 13 med fradrag av momentet som frembringes av vekten av vingeseksjonen 2 selv. Delene vil forbli i den stilling, i hvilken de er vist på fig. 1 og 2, inntil glasset begynner å bli mykt som følge av den økende temperatur som det utsettes for i ovnen. Gradvis vil det av vektene utøvete omdreiningsmoment, som vil mere enn utbalansere vekten av vingeseksj onene selv gjøre seg gjeldende, og glasset vil tillate endepartier av hver av formens endeseksjoner å svinges langsomt oppover.

Den første del av hver armkonstruk-sjon, som kommer i berøring med en fast-stående del av formen vil være vekten 13. Hver vekt 13 vil komme til anlegg mot en plate 15, festet til formens midtseksjon ved hjelp av en stang 16, som strekker seg utover fra hver skinne 1. Den stilling, i hvilken vektene 13 nettopp er kommet til anlegg mot platene 15 er vist på fig. 3. Når glassplaten fortsetter å gi etter for bøy-ningskreftene, og de bevegelige vingeseksjoner fortsetter sin oppadrettete svingning vil armene 6 beveges videre nedover, inntil hver arm kommer til anlegg mot et par innstillbare stoppeorganer 17, som ved hjelp av braketter 18 er festet på utsiden av hver skinne 1. Under denne siste nedadrettete bevegelse vil vektene 13 rulle langs sine respektive plater 15, idet belastningen eller i det minste en vesentlig del av den opptas av disse plater. Når den nedadrettete bevegelse endelig stoppes ved hjelp av stoppeorganene 17, vil delene innta den stilling som er vist på fig. 4 og 5, som svarer til formens helt lukkete eller krumme stilling.

Det vil være innlysende at omdreiningsmomentet, som utøves på hver vingeseksjon 2 gradvis vil øke fra utgangsstil-lingen, som er vist på fig. 2 etterhvert som den effektive vektarm øker ved bevegelse av vektene 8 og 10 til en større horisontal avstand fra platene 7. Motsatt av denne bevegelse vil omdreiningsmomentet plutselig avta, som følge av at vektene 13 kommer til hvile på platene 15. Det effektive omdreiningsmoment M, som utøves på vingeseksjonen 2 av motvektarmene er vist på fig. 6 som kurven Y, avsatt som funk-sjon av vinkelbevegelsen O. Punktet A svarer til formens helt flate stilling; punktet B representerer det punkt, ved hvilket vektene 13 kommer til anlegg mot platene 15; og punktet C representerer formens helt lukkete stilling. Kurven Z viser det motsatt virkende omdreiningsmoment, som frembringes av vekten av vingeseksjonen selv, og det lukkete omdreiningsmoment vil bli en differanse mellom de to kurver Y og Z. Det vil bemerkes at disse to kurver har tendens til å divergere etterhvert som vingeseksjonen nærmer seg formens lukkete stilling, hvilket ville medføre en kon-tinuerlig økning av den effektive kraft, som utøves på glasset av formen etterhvert som bøyningsprosessen skrider frem. Dette er, som allerede forklart, ikke alltid ønskelig, og motvirkes i det minste delvis ved hjelp av trinnet i kurven Y ved punktet B, hvor platene 15 begynner å oppta belastningen av vektene 13.

Konstruksjonen av apparatet medfører en effektiv avplatning av kurven Y i en annen hensende, som også bidrar til å for-minske kurvenes tilbøyelighet til å divergere. Som følge av den horisontale anord-ning av hjelpearmene 12 i formens flate stilling (fig. 2) vil venstre ende av kurven Y være vesentlig flatere enn den ville vært, hvis armene 12 var utført i form av konti-nuerlige, men forøvrig lignende forlengelser av de oppadrettete hovedarmer 6. Således vil ved et bestemt begynnende effektivt omdreiningsmoment (differansen mellom kurvene Y og Z ved punktet A, som i praksis vil være nødvendig for å oppnå en til-fredsstillende innledning av bøyningspro-sessen det maksimale og endelige omdreiningsmoment holdes ved verdier, som ikke overstiger hva der er passende for å bringe bøyningsprosessen til en ikke for rask, men heller ikke for sen avslutning uten noen vesentlig risiko for overbøyning av glasset eller frembringelse av spenningsmønstre i dette. En kurve Y', vist med strekete linjer på fig. 6 representerer omdreiningsmomentet, som frembringes ved hjelp av en typisk rettlinjet stiv arm, som er belastet for å frembringe et begynnende omdreiningsmoment lik det som frembringes ved hjelp av apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse. Den større divergens av denne kurve Y' fra kurven Z sammenlignet med kurven Y er umiddelbart innlysende.

En annen utførelsesform for oppfinnelsen er illustrert på fig. 7—10. Den her viste form er i hovedsaken utført tilsvarende som den allerede beskrevne, og består i det vesentligste av sideskinner 1 og en bevegelig vingeseksjon 2 ved hver ende, hvilke vingeseksjoner omfatter en C-formet bøyet skinne 3. I dette tilfelle er vingeseksjonen 2 svingbart lagret ved hjelp av et par armer 20, idet den ene ende av hver arm 20 er forbundet med den ene ende av skinnen 3, mens den annen ende av armen 20 er forbundet med en stang 21, som bærer et par vekter 22. Mellom endene bærer hver arm 20 en tapp 23, på hvilken der er dreibart lagret en hjelpearm 24, til hvis fri ende der er festet en stang 25, som bærer en vekt 26. Armene 24 med stengene 25 og vektene 26 strekker seg i det vesentligste parallelt med armene 20, stengene 21 og vektene 22 på utsiden av disse. Hjelpearmene 24 er således dreibart lagret på tappene 23 på armene 20. Hele konstruksjonen, omfattende de fire armer og vingeseksjonen 2 er svingbart lagret på tapper 27. Hver arm 20 er lagret på en av disse tapper ved hjelp av en plate 28, som er festet til armen 20 og strekker seg nedover fra denne, og griper om tappen 27. Tappene 27 er stasjonært festet på formens midtseksjon ved hjelp av oppstående braketter 29 på hver side av formen. Disse braketter 29 holdes på plass ved hjelp av en tverrstang 30, som på sin side er festet til skinnene 1 ved hjelp av braketter 31.

Relativ dreining mellom hver hovedarm 20 og den tilhørende hjelpearm 24 er begrenset ved hjelp av et innstillbart stoppeorgan 32, som er montert på en brakett 33, som strekker seg nedover fra armen 20 til en stilling under bevegelsesbanen for hjelpearmen 24. Ytterligere innstillbare stoppeorganer 34 og 35 er festet til en brakett 36, som strekker seg utover fra hver sideskinne 1. Hver brakett 36 er anordnet slik at stoppeorganene 34 og 35 henholdsvis befinner seg i bevegelsesbanen for hjelpearmen 24 og hovedarmen 20, slik som det best fremgår av fig. 7.

På samme måte som tidligere er det anordnet vanlige avstivningselementer 19; fig. 8, 9 og 10 viser videre med brutte linjer en glassplate 37 i de forskjellige stillinger den inntar under bøyningsprosessen.

Virkemåten av apparatet ifølge den annen utførelsesform for oppfinnelsen er i hovedtrekkene den samme som virkemåten av den foran beskrevne utførelsesform, nemlig at bøyningsmomentet, som utøves mot enden av glassplaten forminskes i retning mot slutten av bøyningsprosessen. I den flate stilling av formen, som er vist på fig. 8, virker vektene 22 direkte gjennom hver hovedarm 20 til frembringelse av et omdreiningsmoment på vingeseksjonen 2, mens vektene 26, som bæres av hjelpearmene 24 gjennom stoppearmene 32 og brakettene 33 trykker ned mot hovedarmene 20, og således frembringer en ytterligere kraft, som søker å svinge vingeseksjonen 2 i retning motsatt urviseren. Når delene har nådd den stilling, som er vist på fig. 9 kommer hjelpearmene 24 til hvile på sine respektive stoppeorganer 34, slik at de ikke lenger vil utøve noe trykk på stoppeorganene 32. Belastningen av vektene 26 vil nu opptas fullstendig av stoppeorganene 34, og omdreiningsmomentet, som virker på vingeseksjonen 2, vil forminskes til det som frembringes av vektene 22.

Når delene sluttelig når formens fullt krummete stilling, vil hovedarmene 20 komme til anlegg mot sine stoppeorganer 35, og bøyningsprosessen vil være fullstendig. Denne stilling er vist på fig. 10. Det resulterende bøyningsmoment, som utøves av armkonstruksjonen med tilhørende vekter blir således avtrinnet på lignende måte som den som er illustrert med kurven Y på fig. 6.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 7—10 er hovedarmene og hjelpearmene innrettet til å rotere omkring forskjellige akser. Dette er ikke av vesentlig betydning, idet armene kan anordnes slik at de alle ro-terer omkring en felles akse, hvis dette finnes hensiktsmessig av hensyn til den samlede formkonstruksjon.

Fig. 11—13 illustrerer en ytterligere måte, som foreliggende oppfinnelse kan utføres på i en glassbøyeform. Disse figurer viser en form av konstruktivt, i det vesentligste samme type som formen, som er vist på fig. 1—5 med unntagelse av at armene 40, som bærer vektene 41 og 42 for utøvelse av et omdreiningsmoment på vingeseksjonen 2 er enkle stive armer, som ikke er forsynt med særskilte hjelpearmer i likhet med formen på fig. 1—5. Ved denne utførelsesform for oppfinnelsen oppnåes det redusert omdreiningsmoment ved hjelp av svingbart lagrete armer 43, som dreier omkring tapper 44, som raker ut på utsiden av skinnene 1. Bare ett sett av disse deler er vist, men som i de foranstående eksemp-ler er det anordnet tilsvarende deler på den motsatte side av formen. Hver av armene 43 er anordnet med sin ene ende i bevegelsesbanen for en del av en arm 40, hensiktsmessig ved vekten 41. Ved sin annen ende bærer hver arm 43 en vekt 45, som normalt svinger armen til den stilling, som er vist på fig. 11. Ytterligere dreining motsatt urviserretningen forbi dette punkt hin-dres ved hjelp av et innstillbart stoppeanslag 46, anordnet på utsiden av skinnen 1. Rotasjon i urviserretningen av hver arm 43 begrenses ved hjelp av et innstillbart

stoppeorgan 47, som likeledes er montert på den tilhørende skinne 1.

Fig. 12 viser stillingen av delene, idet vektene 41 kommer til anlegg mot de ube-lastete ender av armene 43. Fortsatt bevegelse av vingeseksjonen 2, motsatt urviserretningen vil bevirke dreining av armene 43 i urviserretningen mot virkningen av vektene 45; som følge herav vil det resulterende omdreiningsmoment, som virker på vingeseksjonen 2 motsatt urviserretningen forminskes fra dette trinn i operasjonen inntil denne sluttelig når formens fullt lukkete stilling, som er vist på fig. 13, hvilken stilling bestemmes av innstillingen av stoppeanslaget 47. En modifikasjon av denne siste fremgangsmåte for forminskelse av omdreiningsmomentet i retning mot slutten av glassbøyningsprosessen oppnåes ved den formkonstruksjon, som er vist på fig. 14—18. Disse figurer viser en lignende enkel arm 40, som bærer vekter 41 og 42. I dette tilfelle er det i tillegg til den enkle arm 43 anbragt en annen arm 49. Den første arm 43 er på lignende måte lagret på tappen 44, og bærer vekten 45. Dens bevegelse i retning motsatt urviserretningen er begrenset med stoppeanslaget 46 og dens dreining i motsatt retning av stoppeanslaget 47. Den annen arm 49 er likeledes dreibart lagret på tappen 44, men dette er ikke noe vesentlig trekk for oppnåelse av den ønskete virkning; det bare representerer en konstruktiv hensiktsmessighet. Den annen arm 49 er montert mellom den første arm 43 og den tilstøtende sideskinne 1, og bærer ved sin fri ende en vekt 50. Et innstillbart stoppeanslag 51 er montert med stoppeanslaget 46 på braketten 46', som raker ut fra sideskinnen 1. Stoppeanslaget 51 begrenser dreiningen av armen 49 i retning motsatt urviserretningen, men raker ikke inn i bevegelsesbanen for den første arm 43. Et annet innstillbart stoppeanslag 52 er montert på samme brakett 48, som stoppeanslaget 47, og er anordnet i banen for den annen arm 49, og tjener til å begrense dreining av denne i urviserretningen.

Virkemåten, som oppnåes ved hjelp av anordningen av disse dobbelte armer, er illustrert på fig. 19, som svarer til fig. 6, idet kurven Z representerer omdreiningsmomentet, som utøves av vekten av selve vingeseksjonen; punktet A representerer formens flate stilling; punktet C representerer formens fullt lukkete stilling; og punktene B 1 og B 2 representerer henholdsvis de stillinger, i hvilke vektene 41 på armene 40 kommer til anlegg mot armene 43, respektive 49, dvs. berøringspunk-tene, som er illustrert på fig. 15 og 16. Kurven W trer istedenfor den tidligere kurve Y, og representerer omdreiningsmomentet, som utøves av vektene på vingeseksjonene. Første trinn i denne kurve opptrer ved punktet B 1, når vekten 45 løftes opp fra stoppeanslaget 46, og annet trinn finner sted ved punktet B 2, når vekten 50 løftes opp fra stoppeanslaget 51. Det vil bemerkes at punktet B 2 ligger meget nær punktet C ved den på tegningen viste utførelse, men konstruktøren av det enkelte apparat vil her kunne velge mellom et stort antall pla-seringer. Det dobbelte trinn i kurven har den fordel at det effektive omdreiningsmoment, som utøves på glasset, kan forminskes meget plutselig nesten til 0, like før slutten av bøyningsprosessen.

Ifølge de foregående utførelseseksemp-ler for oppfinnelsen er den effektive vekt, som bæres av armen eller armene, som befinner seg på den side av omdreiningsaksen, som vender bort fra vingeseksjonen endret i siste trinn av bøyningsprosessen. Ifølge en ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen finner endringen av vekten sted på samme side av omdreiningsaksen som vingeseksjonen. Istedenfor en effektiv forminskelse av vekten på den motsatte side av aksen sør-ges det her for en effektiv vektøkning på den side av aksen, hvor vingeseksjonen befinner seg. En slik alternativ konstruksjon er illustrert på fig. 20—23.

Disse figurer viser en enkel form, som på lignende måte som de foran beskrevne består av sideskinner 1 med bevegelige eller svingbare endeseksjoner 2, omfattende en U-formet eller bøyleformet skinne 3. På hver side av formen er det anbragt en arm 52, som tjener både til svingbar opplagring av endeseksjonen omkring plater 53 og til understøttelse eller opplagring av vekter 54, som tjener til å frembringe et omdreiningsmoment på formens endeseksjoner. Det er funnet hensiktsmessig å anvende en form, i hvilken der anvendes et innvendig varme-ballast-legeme for illustrasjon av denne utførelsesform for oppfinnelsen, da dette ballastlegemet lettvint kan anvendes for samtidig å tjene som en vekt. Varme-ballastanordningen 55 er montert innenfor den innvendige omkrets av den ytre del av skinnen 3 i formseksjonen 2 (se spesielt fig. 23) i et nivå noe under stillingen av glasset 56 i den flate stilling av formen (se fig. 20). Varme-ballastanordningen 55, som tjener til oppvarmning av de under formens bruk opptredende temperaturer og spesielt til å holde endepartiet av glasset noe koldere enn glasset forøvrig under de første trinn av bøyningen, holdes hensiktsmessig i stilling ved hjelp av et antall sten-ger 57, som strekker seg mellom endne av hovedsideskinnene 1 ved enden av formen. Tidligere har ballastanordninger av denne type vært fast montert enten på formens stasjonære deler eller på vingeseksjonen,

men fortrinnsvis det første. Når da formens vingeseksjon løftes, og formen antar sin krumme eller lukkede stilling, har ballastanordningen enten beveget seg hele tiden sammen med vingeseksjonen eller er for-

blitt ubevegelig, slik at den befinner seg i sikker avstand under glasset og ikke len-

ger har noen innflytelse på temperaturen av glasset ved det tidspunkt da den siste del av bøyningen finner sted. I øyemed å anvende denne ballastanordning som en vekt i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er monteringen av endene av stangen 58 i sideskinnene 1 utført dreibar,

slik at ballastanordningen 55 kan rotere om en akse som stangen 58. Et stoppeanslag 59 tjener til å begrense rotasjon i urviserretningen av denne konstruksjon og til å

holde anordningen 55 i riktig avstand fra glasset 56 i formens flate eller utstrakte stilling.

Formens endeparti 2, som er vist på fig.

20—23 er utført med en U-formet stang 60,

som er svingbart lagret på skinnen 3, slik at den strekker seg nedover og på tvers fra den ene side til den motsatte side av skin-

nen og ned under ballastanordningen 55.

Et innstillbart anslag 61 er anordnet nær midten av stangen 60 og bestemt til å sam-

virke med den nedadvendende flate av anordningen 55. I den flate eller utstrakte stilling av formen ligger anslaget 61 vel un-

der ballastanordningen 55. Etter at de-

lene er beveget et stykke i retning mot for-

mens lukkete stilling (fig. 21) bringes an-

slaget 61 til å ligge an mot den nedadven-

dende overflate av anordningen 55. En fortsatt bevegelse av vingeseksjonen 2 tii formens helt lukkete stilling, som er vist på

fig. 22 omfatter løftning av anordningen 55

og den tilhørende stang 57, idet disse deler tas med av vingeseksjonen. Dette frembringer en effektiv endring av det totale eller resulterende omdreiningsmoment, som virker på formens vingeseksjon, slik som illustrert på diagrammet på fig. 24, hvor kurven Y' i det vesentligste svarer til kur-

ven Y på fig. 6. I dette tilfelle er kurven Z' avtrinnet ved punktet B, som representerer punktet for anlegg av anslaget 61 mot anordningen 55, med derav følgende ekstra belastning av vingesekjonen. Som resul-

tat blir det resulterende endelige omdreiningsmoment, som representeres av av-standen mellom kurven Y' og Z' ved punk-

tet C forminsket på den ønskete måte.

Claims (6)

1. Framgangsmåte ved bøyning av en plan glassplate til sammensatt kurveform som angitt i patent nr. 94674, karakterisert ved at de for oppløfting av glassplatens en-

der anvendte krefter bringes til plutselig å avta etter at glassplatens ender er løftet noe opp, men før oppløftingen er avsluttet.

2. Apparat som angitt i patent nr. 94674 til utførelse av fremgangsmåten som angitt i påstand 1, omfattende en første formseksjon, og en på denne svingbart lagret vingeseksjon, som kan beveges mellom en utstrakt stilling, og en lukket stilling av formen, og anordninger for frembringelse av en forholdsvis stor oppadrettet kraft som søker å svinge vingeseksjonen opp til den lukkete stilling, karakterisert ved at an-ordningene for frembringelse av den mot vingeseksjonen virkende oppadrettete kraft omfatter to vektbelastete elementer, (6,12; -20,21; 24,25-40, 43;-52,57) samt at der er anordnet en understøttelse (15;-34;-59) slik at i det minste en del av vekten av det ene (12;-24, 25;-57 av de to vektbelastete elementer opptas av understøttelsen når vingeseksjonen (2) når en stilling et stykke i retning mot den lukkete stilling av formen.

3. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det ene (12;-24,25) av de to vektbelastete elementer er bevegelig lagret på det annet (6;-20) samt at det er anordnet organer (12';-32) for å begrense be-veeglsen mellom de to vektbelastete elementer og for å overføre vekten av det ene element (12;-24,25) gjennom det annet (6;-20,21) til vingeseksjonen (2) i det minste i dennes flate eller utstrakte stilling.

4. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det ene vektbelastete element (12) er svingbart lagret på det annet (6) nær dettes fri ende.

5. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det ene vektbelastede element utgjøres av en til vingeseksjonen festet vektbelastet arm (40), mens det annet vektbelastete element utgjøres av en vektstang (43) som er svingbart lagret på den førstnevnte formseksjon (1), slik at den ene ende av vektstangen (43) befinner seg i bevegelsesbanen for en del av den foran-nevnte arm (40), og at det er anordnet en vekt (45) som søker å bevege den nevnte ende av vektstangen i retning mot armen, idet den nevnte ende av vektstangen kommer i anlegg mot armen når vingeseksjonen (2) når en stilling et stykke i retning mot formens lukkete stilling, og derved under-støtter en del av vekten av armen under den følgende bevegelse av vingeseksjonen.

6. Apparat som angitt i påstand 5, karakterisert ved en annen vektstang (49) som er svingbart lagret på den førstnevnte formseksjon (1) og på liknende måte anordnet med sin ene ende i bevegelsesbanen for en del av den vektbelastete arm (40), samt en vekt (50) som søker å bevege den nevnte ende av den annen vektstang (49) i retning mot armen (40) for derved å be vege enden av vektstangen (49) slik at den kommer i anlegg mot armen (40) når vingeseksjonen (2) når en stilling forbi stillingen for anlegg mellom armen (40) og den første vektstang (43) for derved å under-støtte en ytterligere del av vekten av armen (40) under den avsluttende bevegelse av vingeseksjonen (2) til lukket stilling.