NO124581B - - Google Patents

Description

Sprøytestøpeform for plast-sprøytemaskiner.

Oppfinnelsen vedrorer en sproytestopeform for pla st-sproytestopemaskiner for fremstilling av aksesymmetriske hullegemer av plast med en formmantel som i bunnen har en i aksen beliggende innsproyt-ningsåpning, med en formkjerne som rager inn i denne mantel, og en rundt innsproytningsåpningen anordnet konusstumpformet ringkanal som dannes av en aksialt i en uttagning i formkjernebunnen innragende del av formmantelbunnen, hvor vinkelen mellom tangentialplanet på ringkanalen og aksen er mellom 5° og 20°, og ringkanalens hoyde er minst 2,5 ganger så stor som veggtykkelsen av den gjenstand som fremstilles.

Ved de hittil foreslåtte sproytestopeformer av denne type har

det formhulrom som dannes mellom formmantelen og formkjernen, sett i aksialsnitt, praktisk talt samme veggtykkelse over det hele. Det har vist seg at man med en slik form under visse betingelser kan oppnå en automatisk sentrering av formkjernen. Dette er spesielt viktig ved fremstilling av plastbegere eller ror, som er forholdsvis dype, med bratte vegger og vanligvis liten veggtykkelse, idet den forholdsvis lange kjerne som benyt-tes, selv ved de minste forskyvninger medforer ujevn material-stromning i formens hulrom og dermed ubnskede ujevnheter i beger- eller rorveggtykkelsen. For å oppnå denne selvsentrering av kjernen er det blitt foreslått å la formmantelens bunn rage forholdsvis dypt og bratt inn i formkjernens bunn, noe som på overlappingsstedet medforer forholdsvis store innbyrdes motstående flatepartier. Tanken var at en kjerneforskyvning til den ene side ville bevirke en tilsvarende avstandsreduksjon av disse innbyrdes motstående flatedeler på den annen side og derved en strupning av materialpassasjen radialt utenfor den ringkanal som dannes mellom disse flatedeler. Det har vist seg at selv om denne ringkanal ble anordnet forholdsvis nær kanten, inntreffer den bnskelige virkning bare under særdeles gunstige betingelser, dvs. når kjerneforskyvningen er forholdsvis stor

og materialstromningen i og for seg er relativt sterkt bremset. Disse ulemper unngås ved sprbytestopeformen ifolge oppfinnelsen.

Ved anordningen ifolge ansbkerens eldre franske patent 1 V}<1>* 652 skjer det en reduksjon, men aldri fullstendig stans av materialpassasjen gjennom ringkanalen. Selv om det er fare for at sprbytematerialet stedvis vil stivne for raskt, slik at en fullstendig

sentrering ikke lenger kunne finne sted, kan dette aldri fore til at ringkanalen lokalt lukkes helt, noe som ville bety at det fremstilte beger på vedkommende sted fikk null veggtykkelse, dvs. et hull. Teoretisk kunne man tro at et slikt ubnsket tilfelle kunne finne sted, hvis man gjor ringkanalen trangere enn vegghulrommet, idet byeblikkelig og fullstendig lukking av ringkanalen da ville være mulig. Ansbkeren var den fbrste til å

erkjenne at kjernen (stikk i strid med disse vanlige fagmessige overlegninger) ved en viss innsnevring av ringkanalen som folge av de krefter og motkrefter som bevirker utbbyning springer så

hurtig tilbake til sin sentreringsstilling at stivning av sprbytematerialet umulig kan skje i en slik grad i lbpet av den korte tid at kjernen kunne blokkeres i sin utbbyde eksentriske stilling. Disse ulemper unngås ved sprbytestbpeformen ifolge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved at ringkanalens bredde er 0, h - 0,5 ganger hullegemets veggtykkelse.

Med den utforming av sprbytestbpeformen som foreslås ifolge oppfinnelsen, oppnås at selv den minste forskyvning av kjernen

i sideretning praktisk talt forer med seg en lukning av ringkanalen på den ene side og dermed en byeblikkelig avstengning av videre materialstrbmning til denne side, slik at det der ikke kan dannes et overtrykk som ytterl igere fremmer kjerneforskyvningen, men tvert om en trykkreduksjon som fremmer kjernens tilbakefbring av aksialstilling.

Tegningen viser et aksialsnitt av et bunnparti av en utfbrel-sesform av sprbytestbpeformen ifolge oppfinnelsen.

I tegningen er 1 en vertikal, sylindrisk formmantel og 2 en kjerne som rager inn i formmantelen, dog slik at det gjenstår et hulrom. Den viste sprbytestbpeform er ment å tjene til fremstilling av plast-begre med en omkretsveggtykkelse på f.eks. 0,<*>+ mm og en bunntykkelse på f.eks. 0,^+5 mm, ved en minste dia-meter på f.eks. »7 mm, en hbyde på 90 mm og en konisitet på 7°. Formmantelens 1 bunn la har en aksial innsprbytningsåpning (som ikke er vist i tegningen). I nærheten av kanten er det i formmantelens bunn la dannet et spor, idet midtpartiet lb av mantelens bunn la rager forholdsvis dypt inn i en tilsvarende fordypning 2b i formkjernens bunn, mens bunnens kantparti 2a av formkjernen rager inn i nevnte spor i formmantelens bunn. Derved dannes i nærheten av kanten for bunnpartiet av det formhulrom som tilveiebringes mellom kjerne og mantel, en ringkanal 3a> som har forholdsvis bratte vegger, f.eks. som vist med en konusvinkel på ca. 7 til 10°, men iallfall mellom 5 og maks-imalt 20° mot formaksen. Denne ringkanal 3a som begrenses av innbyrdes motstående ringflater ha, hb har, sett i aksialsnitt, vesentlig mindre bredde enn de nærliggende bunndeler 3b, 3c og omkretspartiet 3d for formens hulrom. Ringkanalens bredde er tilnærmet 0,^ -0,5 ganger omkretsveggtykkelsen av det beger som skal fremstilles, dvs. mindre enn bredden av formhulrommets omkretsdel 3d. Ringkanalens 3a avstand fra kanten (dvs. radial-avstanden til formhulrommets omkretsparti 3d) bestemmes av den soliditetshensyn nodvendige bredde av kjernens kantparti 2a. Denne bredde er i praksis minst ca. 1 - 1,5 mm. Ved den eksempelvis antatte begerveggtykkelse på 0, h mm har ringkanalen hensiktsmessig en bredde på 0,18 mm. Overlappingshbyden på kjernens kantparti 2a og mantelbunnpartiet lb er ca. 2,5 ganger begerets veggtykkelse. Ved de eksempelvis antatte begerdimen-sjoner er denne overlapping hensiktsmessig, idet den vil fore med seg en ubnsket hby bunnkant på begeret.

Selvsagt gjelder de samme forhold også for sprbyteformer for fremstilling av forholdsvis trange og dype hullegemer med noe stbrre veggtykkelse (f.eks. tablettkapsler), f.eks. en veggtykkelse på 0,7 - 1 mm.

Ved innsprøyting av plastmateriale gjennom den ikke viste sen-trale bunninnspibytningsåpning i mantelen 1 vil, som det er lett å se, selv den minste kjerneforskyvning til den ene side fore

til en tilsvarende innsnevring av ringkanalen som dannes mellom flatepartiene <*>fa, k- b. Ved det antatte eksempel ville en kjerneforskyvning på mindre enn 1,10 mm bevirke en reduksjon av ringkanalens bredde til tilnærmet det halve, dvs. til mindre enn 0,10 mm. En således innsnevret ringkanal 3ai som på grunn av sin kantnærhet strekker seg over et forholdsvis stort omkretsparti, bevirker en drastisk reduksjon av materialgjennomstrbm-ningstverrsnittet på dette sted. Da ringspalten på grunn av den forholdsvis store, parallelt-lbpende overlapping av form-og kjernebunn ikke kan virke som diffusor, vil trykket i de til-støtende formhulrompartier likeledes reduseres betydelig. På diametralt motsående side (til hvilken kjernen ble forskjbvet) vil ringspalten 3a bli tilsvarende bredere, slik at materialpassasjen plutselig stiger, noe som i formhulrommets omkretsdel

3d medforer trykkokning. De således tilveiebrakte trykkforhold vil ikke bare hindre ytterligere forskyvning av formkjernen, men bevirker oyeblikkelig tilbakeføring av kjernen til aksialstilling.

Det har vist seg at den omtalte utformning av formen i realite-ten i alle forekommende tilfelle med sikkerhet bevirker en automatisk kjernesentrering uten ekstra foranstaltninger av noe slag. Til og med meget tynnveggete begre kan således fremstilles med hittil uoppnådd, jevn veggtykkelse.

Claims (1)

1. Sproytestdpeform for plast-sproytestopemaskiner for fremstilling av aksesymmetriske hullegemer av plast med en formmantel som i bunnen har en i aksen beliggende innsproytnings-åpning, med en formkjerne som rager inn i denne mantel, og en rundt innsproytningsåpningen anordnet konusstumpformet ringkanal som dannes av en aksialt i en uttagning i formkjernebunnen innragende del av formmantelbunnen, hvor vinkelen mellom tangentialplanet på ringkanalen og aksen er mellom 5° og 20°,

og ringkanalens hoyde er minst 2,5 ganger så stor som veggtykkelsen av den gjenstand som fremstilles, karakterisert ved at ringkanalens (3a) bredde er 0, h -0,5 ganger hullegemets veggtykkelse.