NO124571B - - Google Patents

Description

Lynkaffeflak.

i

; Nærværende oppfinnelse vedrorer opploselig kaffe eller såkalt

lynkaffe. Mere spesielt vedrorer den ensartete lynkaffeflak

; og lynkaffepreparater som inneholder disse flak, og som har : tallrike fordeler overfor kjente lynkaffeprodukter.

I mange år har fabrikanter av lynkaffe sokt å oppheve forskjel-len mellom denne art produkter og vanlig brent og malt kaffe. Størsteparten av anstrengelsene har gått i retning av å for-

: bedre smaken. Absolutt likhet i smaken av lynkaffe sammenlig-

; net med brent og malt kaffe er ennå ikke oppnådd, men vesentlige forbedringer med hensyn til smaken av lynkaffe er blitt

gjort, og en vesentlig okning av forbruket har inntruffet i ; de siste 10 - 15 år. Andre egenskaper, slik som aroma, tetthet, pulverform, utseende og skumningsegenskaper er blitt un-

j dersbkt for å fremstille et bedre lynkaffeprodukt. Noen av disse egenskaper og undersøkelser vedrorende disse krever mere detaljert omtale.

Det er tidligere kjent, f.eks. fra norsk patent nr. 5^.^32 å fremstille flak av partikler av rostet og malt kaffe i den hensikt å gjore kaffen mere egnet for væskeekstrakt og for å fjerne gass fra kaffen. Slike flak fremstilles f.eks. ved

valsing. Imidlertid har disse flak ikke vært særlig egnet og gir ikke de fordeler som flakene som fremstilles etter nærværende oppfinnelse, slik som det vil fremgå av det folgende.

Utseende: Det er blitt funnet at et stort antall forbrukere ville foretrekke et ensartet utseende lynkaffeprodukt og/eller et som har det fysikalske utseende for brent og malt kaffe,

i Som angitt foran har store anstrengelser vært gjort for å for-bedre smaken for lynkaffe for å bringe slike produkter til å

smake mere som vanlig brent og malt kaffe. Imidlertid^små anstrengelser har vært rettet på å fremstille en lynkaffe som ; har det fysikalske utseende for brent og malt kaffe, særlig ! med hensyn til partikkelstorrelse og -form. Brent og malt kaffe består vanligvis av en rekke partikler som har forskjel-

; lig storrelse og form. De fleste av disse partikler har stor-reisen fra 0,35 til 1,5 mm i tverrsnittsdiameter og finnes å

variere i form fra kule- til rektangulære og flaklignende partikler. På den annen side vanlig tilgjengelig lynkaffe, f.eks.: forstovningstorket lynkaffe, består vanligvis i det vesentlige i av kuleformede partikler av omtrent lik storrelse mellom 0,175 til 0,75 mm i diameter. Det er blitt funnet meget onskelig å fremskaffe lynkaffeprodukter, hvor partiklene varierer i stor-| ! reise og form slik at produktet vil ha et likt utseende og i <!> mere eller mindre lignende brent og malt kaffe. i Skum: Et av problemene som horer sammen med mange tidligere kjente lynkaffeprodukter er opptreden av kaffeskum, et util- i

! talende skum som danner seg på overflaten av kaffevæsken når i

kokende vann tilsettes til lynkaffeproduktet for å gjore det ferdig for bruk. Skummet antas å forårsakes av luft som er I tilstede i og méllom lynkaffepartiklene. Luften danner et skum som frigjores ved tilsetningen av vann, og skummet stabi-liseres tilsynelatende av noen naturlige komponenter i kaffen, muligens et proteinholdig stoff. Skummet vil variere i mengde fra et lag som dekker den totale væskeoverflate til en tynn ring eller bue som fester seg til koppoverflaten ved toppen av kaffevæsken. Problemet aksentueres i mange husholdninger ved at det ikke brukes varmt nok vann, da koldere vann har tendens til å oke skumningsproblemet. Forskjellige forsok har vært gjort for å lose skumproblemet slik som funnet av tilsetnings-stoffer som har tendens til å hemme eller bryte ned lynkaffe- ' skum. Imidlertid disse losninger er ikke fullt ut tilfredsstillende, for de omfatter vanligvis tilsetningen av et ikke-kaffemateriale til et produkt som er onsket sammensatt av 100 % kaffekomponenter. Derfor er en metode for å eliminere skum i et lynkaffeprodukt, og særlig en metode som ikke omfatter tilsetningen av fremmedstoffer til kaffen meget onskelig.

Tetthet og Pulverform; Regulering av sluttproduktets tetthet er vanskelig å oppnå under fremstillingen av vanlige forstovningstorkede eller frysetorkede lynkaffeprodukter. For å regulere tettheten torkes lynkaffen ofte til en lavere tetthet enn hva som er onsket hos sluttproduktet, og et omhyggelig

i overvåket komprimeringstrinn utfores for pakning. Komprimering strinnet omfatter å bryte ned de tilstedeværende storre partikler for å redusere hulrommene. Dette oker effektivt volumtettheten, men har den uonskede effekt å gjore produktet

mere stovlignende på grunn av noen meget små partikler som danner seg når de storre partikler brytes ned. Selv om komprimering strinnet ikke utfores kan. en lynkaffe inneholde en uonsket stor mengde av små partikler. Selvfolgelig de mindre stovlignende partikler kan fjernes ved siktning for å elimine-' re stovforekomsten delvis, men det er ikke okonomisk riktig å kaste en del, hvor liten den enn er, av et lynkaffeprodukt. Behovet for en ny metode å regulere tettheten og/eller stov-

forekomsten i et lynkaffeprodukt er derfor klar.

Aroma; Lynkaffe som har en onsket frittflytende karakter, fremstilles vanligvis.ved forstovnings- og/eller frysetørking av en vannekstrakt av brent kaffe. Slik lynkaffe mangler noe

av smak og aroma som vanligvis forekommer hos friskt nylaget kaffe. Aroma og smak av slik lynkaffe er blitt forbedret ved å innarbeide i denne kaffeolje som inneholder aroma- og smaks-komponenter i brent kaffe som oppnås fra den brente kaffe for den ekstraheres med vann. Et slikt produkt betegnes vanligvis som aromatisert. Den aromatiserende kaffeolje oppnås hyppigst fra den brente kaffe enten ved utpressing eller ved ekstraksjon med ikke-vandige opplosningsmidler. Uheldigvis forårsa-ker den oljeaktige natur hos kaffeoljen at lynkaffepartiklene til hvilke oljen tilsettes, hefter til hverandre. Folgelig er produktet ikke frittflytende og har et utiltalende utseende. Fordi det ikke er frittflytende, er det vanskelig for forbrukeren å måle ut f.eks. en skje for å gi en kopp kaffe den onskede styrke. Denne egenskap betegnes på området vanligvis som "flyteevne" eller "utmålingsevne". Etterhvert som mengden

av kaffeolje okes for å oke smaken og aromaintensiteten for lynkaffen, blir de frittflytende egenskaper og utmålingsevnen dårligere. Således måtte man enten gi avkall på flyteevne eller smak hos mange av de tidligere kjente lynkaffeprodukter.

Visse forsok har vært gjort for å lose foran angite problem å balansere aromatiseringen og flyteevnen. F.eks. U.S. patent nr. 2.998.316 beskriver en metode for å oke flyteevnen for et aromatisert lynkaffeprodukt som omfatter å innarbeide i blandingen et meget findelt lynkaffepulver. I U.S. patent nr. 3.077.^05 fremlegges en annen losning av dette problem, som generelt omfatter en spesiell metode for å agglomerere aromatiserte lynkaffepartikler for å oke disses flyteevne. Ingen

av disse losninger eller andre tidligere kjente losninger er blitt betraktet som fullt ut tilfredsstillende, forst og fremsi» fordi de foreslåtte losninger av aromatiserings-flyteevnepro-

blemet ofte skaper andre problemer, særlig med hensyn til utseende , _tetthe^t og parjtikkelstorrelse. Således er. det_et re-..

elt behov for et lynkaffeprodukt som er aromatisert og allikevel frittflytende.

Kort angitt omfatter nærværende oppfinnelse erkjennelsen at vanlige partikler av lynkaffe kan valses til nye flak av lynkaffe, og at disse flak kan anvendes ved fremstillingen av ensartede, flakholdige lynkaffepreparater. Hvert av de mange problemer som er beskrevet foran som er tilstede ved utviklin-gen av et sterkt onsket lynkaffeprodukt, kan reduseres i noen grad eller totalt elimineres ved de nye flakholdige blandinger etter nærværende oppfinnelse.

Flakene av lynkaffe som er bestemt for bruk i blandinger etter nærværende oppfinnelse, er tynne, hårde flak som har en tykkelse innen området 0,05 til 0,25 mm og en tetthet^ mellom 1,0 og 1,5 g pr. cm^. Disse nye partikler må ikke forveksles med de lyse, luftige, porose partikler av lynkaffe som oppnås ved trommel- eller frysetørking, og som også leilighetsvis er blitt betegnet som "flak".

De flakholdige lynkaffeblandinger etter nærværende oppfinnelse har et tiltalende utseende og kan formuleres til mere å ligne brent og malt kaffe enn vanlige lynkaffeprodukter gjor.

Volumtettheten og stovinnholdet for en lynkaffeblanding kan meget fordelaktig reguleres ved å anvende lynkaffeflakene etter nærværende oppfinnelse. Denne virkning er dobbelt: For det for ste har flakene som sådanne en hoyere tetthet enn vanlige lynkaffepartikler, og således kan volumtettheten for det endelige lynkaffeprodukt lett reguleres ved enkelt å variere

I denne beskrivelse og i etterfølgende krav angir uttrykket "tetthet" anvendt alene den absolutte tetthet for indivi-duelle partikler. Uttrykket "volumtetthet" angir den totale tetthet for et flertall partikler målt etter vibreringsavset-ning på en måte som er beskrevet på side 130, 131 i "Coffee Processing Technology", Avi Publishing Co., Westport, Conn., I963, bind II. En spesiell metode for å bestemme volumtettheten, slik som dette uttrykk anvendes her, beskrives umiddelbart foran eksemplene <*>+-l5 nedenfor.

mengden av flak som inneholdes i det; og lor det annet kan de minste og mest stovlignende lynkaffepartikler fjernes fra en lynkaffeblanding, og disse relativt uonskede partikler kan anvendes for å fremstille lynkafreflak efter nærværende oppfinnelse .

Den viktigste og betydeligste fordel som oppnås ved de foretrukne flakholdige lynkaffeblandinger etter nærværende oppfinnelse, er muligens fremskaffelse av en lynkaffe blanding som kan være sterkt aromatisert med en egnet kaffeolje og allikevel forbli frittflytende og være i besiddelse av en stor utmålingsevne. Dette resultat oppnås ved å tilsette en aromatiserende olje til lynkarfeparxikler for valsingen av disse partikler, slik at oljeholdige flak dannes. Det er blitt funnet at denne nye metode for å innarbeide olje i en lynkaffeblanding har tendens til å gjore oljen passiv og således forhindre at oljen griper inn på flyteevnen og utmålingsevnen for blandingen.

Således, som et kortere sammentrekk omfatter nærværende oppfinnelse nye lynkaffeflak som har en tykkelse mellom 0,05 og 0,25 mm og en tetthet mellom 1,0 g/crn^ og 1,5 g/cm^. Fortrinnsvis inneholdes en aromatiserende kaiTeolje i flakene.

Vedlagte tegning viser en skjematisk illustrasjon av en fremgangsmåte for å fremstille lynkaffe blandinger som inneholder flak efter nærværende oppfinnelse. Det vesetnlige trinn i denne fremgangsmåte er valsingen (15)? hvor vanlige lynkaffepartikler (3) omdannes til flak (lb). Ved en foretrukken utforelse av fremgangsmåten forenes lynkaffepartikler (3) og/eller (6) og en aromatiserende kaffeolje (11) i et blandingstrinn (7) til en oljeholdig blanding (13) som derpå valses (15) til flak (16). Tegningen skal diskuteres mere inngående senere.

Valsingsprosessen som beskrives i det folgende, kan gi flak av nesten enhver angitt tykkelse og/eller tetthet innen et utstrakt område, f.eks. en tykkelse fra 0,025 mm til 0,<*>f mm og en tetthet på fra 0,8 til 1,7 g/cm^. Imidlertid er det blitt funnet at det ved nærværende oppfinnelse kreves

flak som har en tykkelse fra 0,05 -mm til

0,25 mm, fortrinnsvis fra 0,075 mm til 0,18 mm og en tetthet mellom-1,0 g/cm^ til 1,5 g/cm^, fortrinnsvis fra 1,1 g/cm^

til 1,3 g/ cm-'. Det er blitt funnet at flak som tilfredsstiller disse grenser har en tilstrekkelig grad av strukturell helhet til å motstå prosesstrinnene, f.eks. storrelsesreduksjon, blanding og pakking, og for å anvendes i et handelsprodukt som transporteres og/eller behandles på annen måte. Ennvidere har flakene av angitte tykkelse og tetthet onskede vannopploselig-hetsegenskaper, f.eks. er de virkelig "lynkaffe", og deilig kaffe kan lett fremstilles fra disse ved enkelt å tilsette vann.

Det flakholdige lynkaffeprodukt som danner gjenstand for nærværende oppfinnelse utmerker seg ved sitt utseende.En slik blanding Ugnerof-te brent og malt kaffe forst og fremst på grunn av at flakene som sådanne ligner en del av partiklene som finnes i brent og malt kaffe. Dessuten, flakene er flate og vanligvis ikke-ensartet i form og således reflekterer hvert flak lys forskjellig fra et forskjellig plan meget på samme måte som partikler av brent og malt kaffe gjor, hvilke også har uensartede og flate overflater. Dessuten, en blanding som består av en kombinasjon av flak og vanlig lynkaffe har et ennå nærmere utseende av brent og malt kaffe på grunn av variasjonen i partikkelform og storrelse som foreligger i denne kombinasjon.

Skjbnt lynkaffeproduktene som for tiden er tilgjengelige er tilfredsstillende i mange henseender er de, med mindre en aromatiserende olje er blitt tilsatt, karakterisert ved fraværet av den kaffelignende aroma, som er typisk for nylavet kaffe. Forsok har vært gjort for å aromatisere kaffe, hvor en ensartet blanding av kaffe med et aromatiserende middel, f.eks. kaffeolje, er blitt fremstilt, men slike produkter har vanli-vis andre uonskede fysikalske egenskaper.

Mere spesielt har disse tidligere forsok ikke hittil gitt et frittflytende, olje-aromatisert .lynkaffeprodukt. Aromatisering til onsket nivå har resultert i et synlig fuktig produkt som gjor kaffen klebrig og vanskelig å behandle under pakning. Bortsett fra de meget vesentlige estetiske mangler med resulterende redusert appell hos forbrukeren av et ikke frittflytende kaffepulver er det vanskelig for forbrukeren å ta ut med skje eller helle ut avmålte mengder fra beholderen. Dette uonskede trekk for de olje-anrikede kaffepartikler har tendens til å oke ved lagring, særlig ved forhoyede temperaturer. Andre uonskede trekk har vært den vesentlige mangel på mulighe-ten av å fremstille en aromatisert, frittflytende kaffe, som har beholdt sine onskede egenskaper, særlig sin flyteevne under håndteringen, som er nodvendig under fremstillingstrinnene og særlig under pakningen.

Nærværende oppfinnelse vedrorer således et frittflytende, i det vesentlige ikke-skummende lynkaffeprodukt, som har utseende av malt og brent kaffe, og som fortrinnsvis har et innhold fra 0,1 til 20 % av en aromatiserende kaffeolje, og lynkaffeproduktet karakteriseres ved at det foreligger i form av flak med en tykkelse på 0,05 "til 0,25 mm, fortrinnsvis mellom 0,075 og 0,1b mm, en tetthet på 1,0 til 1,5 g/cm^, fortrinnsvis 1,1 til 1,3 g/cm^ og fortrinnsvis en tverrsnittsdiameter mellom 0,5 og 1,25 mm.

Helt uventet har innårbeidelsen av en aromatiserende olje i lynkaffeflak tendens til å gjore oljen passiv. D.v.s. de oljeholdige flak etter oppfinnelsen er ikke klebrige etc. som vanlige olje-aromatiserte lynkaffepartikler. Dessuten, dette sterkt onskede passiveringsresultat oppnås ved nærværende oppfinnelse uten vesentlig å nedsette oljens aromatiseringsegen-skaper. Så lite som 0,1 % og opp til 20 % olje kan innarbeides i lynkaffeflakene etter nærværende oppfinnelse for å gi aromatiserte flak.

De oljeholdige flak kan anvendes som sådanne som en lynkaffeblanding som nevnt foran eller fortrinnsvis forenes de med opp til 95 vekts$ av vanlige lynkaffepartikler. En foretrukken, aromatisert, frittflytende lynkaffeblanding innenfor denne utforelsesform for oppfinnelsen inneholder fra 10 % til 90 % av de oljeholdige flak, og resten er vanlige lynkaffepartikler. En sterkt foretrukken sammensetning innen denne utforelse inneholder fra 30 % til 70 % av de oljeholdige flak, og resten er vanlige forstovnings- eller frysetorked lynkaffepartikler. Den vanlige andel av lynkaffeblandingen kan også aromatiseres hvis onsket ved å tilsette til denne fra 0,1 % til 1 % av en aromatiserende olje for blandingen med flakene.

Som angitt på tegningen tjener vanlig kaffe, slik som forstovningstorkede partikler (1) eller frysetorkede partikler (2) som foretrukne utgangsmaterialer (3) ved fremstillingen av de ensartede, flakholdige lynkaffeprodukter etter nærværende oppfinnelse. Andre lynkaffepulvre kan også brukes som utgangsmaterialer, f.eks. trommeltbrket og vakuumtbrket lynkaffe eller kombinasjoner av disse.

Kaffepartikler som anvendes som lynkaffeutgangsmaterialet

(3) for fremstilling av flakene etter nærværende oppfinnelse, kan fremstilles på enhver vanlig måte. Vanligvis fremstilles lynkaffe ved å brenne og male en blanding av kaffebønner, ekstrahere den brente og malte kaffe med vann for å gi en vandig kaffeekstrakt og tbrke ekstrakten til lynkaffeproduktet. Forskjellige arbeidsmåter, av hvilke de viktigste angis nedenfor, tillater fjerningen og bevarelsen av de mere flyktige kaffesmaksmaterialer og deres etterfblgen-de gjentilsetning til kaffeproduktet på en måte ved hvilken de ikke odelegges.

Typisk brenning sutstyr og metoder for å brenne kaffebonner.er f.eks. beskrevet i Sivetz & Foote, "Coffee Processing Technology", Avi Publishing Co., Westpart Conn., I963, bind 1, s. 203-26. Kaffeolje drives ofte av fra en del av de brente bon-ner for malingen, slik som beskrevet i det folgende. Kaffebøn-ner fra hvilke oljen ikke er fjernet, måles fortrinnsvis til U.S. standard siktstorrelse på fra 8 til 20 mesh. Typisk ma-lingsutstyr er f.eks. beskrevet i Sivetz & Foote, som ovenfor, s. 239-50.

Skjont forskjellige arter kontinuerlige eller satsvise ekstrak-sjonssystemer kan anvendes, er det mest vanlig anvendte system for ekstraksjonen av brent og malt kaffe et fler-kolonners eks-traksjonsapparat. Dette system er sammensatt av en rekke for-lengede ekstraksjonskolonner forbundet i serie for kontinuer-lig motstromsarbeide. I disse kolonner og for ekstraksjonen kan den brente og malte kaffe destilleres for å fjerne en flyk-tig smaksfraksjon, og smaksfraksjonen kan kondenseres. Destil-lasjonen utfores ofte ved å fore damp gjennom kaffekolonnen i 10 til h5 minutter. Kondensatet kan umiddelbart tilsettes til en tidligere oppnådd ekstrakt, hvis ikke må det kjoles til -7°C eller mindre og holdes ved denne temperatur inntil tids-punktet da det tilsettes til en ekstrakt.

Straks destillasjonsbehandlingen er fullfort ekstraheres kaffen ved å tilfore varmt vann av temperatur 160-190°C til den siste kolonne i ekstraksjonsrekken. Temperaturen synker etterhvert som vannet passerer gjennom systemet og tas ut fra ko-lonnen som inneholder den ferskeste (tidligere ikke ekstraher-te) brente og malte kaffe ved en temperatur på fra 85°C til 100°C. Typiske beskrivelser av utstyr og metoder som kan brukes ved forannevnte behandlinger er som folger: dampdestilla-sjon - Sivetz, som ovenfor, s. M-3-^6, og U.S. patent nr. 2.562.206; ekstraksjon - Sivetz & Foote, som ovenfor, s. 261-378 og U.S. patent nr. 2.515.730.

Straks kaffeekstrakten er blitt oppnådd, er det foretrukket

for ekstrakten å konsentreres til minst h-S vektsj? innhold av opploselig kaffe. Dette konsentreringstrinn er særlig gunstig for ekstrakter som inneholder et tidligere oppnådd destillat. Den hoye konsentrasjon av opploselige kaffebestanddeler hjel-per tii å konservere de flyktige kaffesmaksmaterialer fra øde-leggelse. Konsentrering kan skje etter enhver vanlig metode, slik som frysekonsentrasjon, tynnfilmsfordampning eller flash-ing, eller ved å tilsette et tidligere torket kaffepulver. Ekstrakten torkes derpå. Skjont enhver vanlig torkemetode kan anvendes er den mest vanlige torkemetode forstovningstorking. Forstovningstorkingsprosesser, særlig for lynkaffeprodukter, er velkjente på området og behover ikke å beskrives i detalj her. Typiske beskrivelser av forstovningstorkingsprosesser finnes i Sivetz & Foote, som ovenfor, bind I, kapitell 11 og 12.

Eventuelt kan kaffeekstrakten frysetorkes. Frysetorket lynkaffe fremstilles ved å fryse en kaffeekstrakt fremstilt som beskrevet foran. Den frosne ekstrakt, som hvis onsket er granu-lert, anbringes i et kammer under vakuum (fortrinnsvis mindre enn 500 mikron kvikksolvabsolutt trykk) og holdes ved lave temperaturer (fortrinnsvis under -26°C). Varme tilfores deretter for å fjerne vann fra den frosne ekstrakt ved sublimering. Prosesser av denne.type har ofte evne til å gi god bibeholdelse av smaken under torking.

Typen av frysetorkingsutstyr som anvendes ved fremstilling av den frysetorkede kaffe beskrevet foran, er velkjent for fag-mannen. Mange fabrikanter fremstiller frysetorkeanordninger for kommersielt bruk og laboratoriebruk, og som er anvendelige for fremstillingen av frysetorket kaffe. Frysetorket kaffe for bruk her kan fremstilles ved enhver kjent frysetorkings-prosess. Typiske beskrivelser vedrorende fremgangsmåter og utstyr.for frysetørking kan f .eks. finnes i Copley and Van Arsdel, "Food Dehydration", Avi Publishing Co., Westport, Conn., 196<*>+, bind II, s. 105-31» Perry, "Chemical Engineers' Handbook", McGraw-Hill Book Co., New York, k. utgave, I963, s. 17-26 til 17-28, Tressler and Evers, "The Freezing Preservation of Foods'^ Avi Publishing Co., Westport, Conn., bind 1, s. 612-26, og i U.S. patent nr. 2.751.687.

Uten hensyn til kilde og med henvisning til tegningen igjen, kan lynkaffeutgangsmaterialet (3) være gjenstand for et komprimeringstrinn ( h). Dette omfatter å bryte ned de storre partikler og således redusere hulrommene. Egnede apparater for å ut-fore komprimeringen er båndblandere, skovelblandere eller slagmoller. Det komprimerte produkt klassifiseres derpå etter storrelse (5) f.eks. ved å fores gjennom en rekke vibrerende sikter eller ved luftutvaskning, hvorved de mindre eller fine partikler (6) skilles fra for blanding (7), og de storre partikler (8) skilles fra for endelig blanding (9) med flak (20) og passeres eventuelt gjennom et vanlig aromatiseringstrinn (10) med olje (12) for å danne aromatiserte partikler (8-A). Hvis onsket kan komprimering strinnet (•+) og/eller storrelses-klassifiseringstrinnet (5) utelates (3), (23) eller (3-C).

De aromatiske kaffeoljer (11,12), som fortrinnsvis brukes

i flakene etter nærværende oppfinnelse, kan omfatte de som er fremstilt fra en rekke kilder både naturlige eller kunstige eller blandinger av disse. I alle tilfeller vil oljene inneholde minst en vesentlig andel av de komponenter som er ansvarli-ge for kaffens aroma og luft.

De aromastoffer som brukes 1 flakene etter nærvæ-

rende oppfinnelse er de naturlige aromastoffer som finnes ved forskjellige punkter ved behandlingen av kaffe; de som oppnås ved opplbsningsmiddelekstraksjon eller utdrivning av kaffebøn-ner kan brukes. Det er også mulig å bruke kunstige aromastoffer. Et foretrukket aromatiserende materiale kan være rå ut-drevet kaffeolje som inneholder et aromakonsentrat. Under foretrukne betingelser vil den aromatiserende olje fremstilles f.eks. ved utdrivning, i en inert atmosfære av karbondioksyd eller nitrogen og vil bli holdt og lagret under milde til lave temperaturbetingelser. Mere spesielt drives foretrukken kaffe-olje ut fra en andel brente kaffebonner for disse males. Oljen, som inneholder en vesentlig mengde kaffesmaks- og -aromakompo-,

nenter av hoy kvalitet kjoles til -7°C eller mindre og lagres (22) for tilsetning til lynkaffe i blandingstrinnet (7) og/eller i det vanlige aromatiseringstrinn (10). Typisk oljeutdriv-ningsutstyr er f.eks. beskrevet i Sivetz & Foote, "Coffee Processing Technology", Avi Publishing Co., Westport, Conn., 1963, 'bind 2, s. 27-30.

Like for den aromatiserende olje (11) skal anvendes (7) i flakene etter nærværende oppfinnelse, eller om den skal brukes på vanlig måte (10), vil den fortrinnsvis varmes opp til over storkningstemperaturområdet for oljen. Typisk kan storknings-området for oljene som brukes være 9-13°C. Oljen varmes vanligvis opp til 3-9°C over sitt storkningsområde, fortrinnsvis til minst 15°C og innen området 15°-21°C. Det vanlige aromatiseringstrinn (10) utfores etter en av de velkjente metoder, f.eks. ved å sproyte oljen på partiklene under en inert atmosfære.

Under alle omstendigheter blandes (7) oljen (11) i onskede mengder med kaffepartiklene (6) og/eller (3) og/eller (23) for å danne en blanding av kaffe og olje (13), som fortrinnsvis er homogen. Blandingen kan utfores ved enhver egnet art standard blandingsanoraning, slik som en omhvirvlingsanordning, båndblander eller en skovelblander. Alternativt kan oljen sproytes på kaffepartiklene. Tilbakefort materiale (1<>>+-A) kan eventuelt innarbeides i blandingstrinnet ( 7) >

Som det lett forstås kan blandingstrinnet (7) utelates (6-B) eller (3-B) hvis det er onsket å fremstille flak som ikke inneholder olje.

I et ytterligere trinn utsettes lynkaffepartiklene (b-B) og/ eller (3-B) og/eller den blandede blanding av kaffe og olje (13) for valsing (15). Materialet mates til gapet mellom to valser i en valsemolle som roterer slik at kaffematerialet trekkes inn i gapet og komprimeres til flak (16), som derpå

kan fjernes fra valsen.

Flak (16) kan lages, fra lynkaffe (3-B) og/eller (6-B) uten å. tilsette olje, men valsebehandlingen (15) lettes, og utbyttet av anvendelige flak (16) er hoyere hvis en oljeholdig blanding (13) brukes. Mengden av olje kan variere etter formålet for å lage flak. F.eks., hvis flakene lages forst og fremst for anvendelse til å påvirke det endelige produkts utseende, skumning eller tetthet, kan fra 0,01 % til 0,1 % olje blandes med kaffen for å lette valsingen. Hvis imidlertid flak fremstilles for å gjore oljen passiv i et aromatisert produkt kan fra 0,1 % til 20 % olje blandes med kaffen for valsingen.

Faktorer ved valsing.sbehandlingen omfatter: (A) valsediameter, (B) valseoverflate, (C) valsehastighetér og relative ha-stigheter, (D) trykket i gapet, (E) mengden av olje i kaffeblandingen som skal valses, (F) temperatur for valsene, (G) fuktighetsinnhold i kaffen som skal valses (for tilsetning av olje), og (H) volumtetthet for kaffen som skal valses (for tilsetning av olje). Fuktighetsinnholdet i materialet som skal valses er fortrinnsvis fra 0,5 % til 7 %, mest foretrukket fra 2 % til 5 %. Vesentlig hoyere fuktighetsnivåer enn 5 /£,f.eks. nivåer over 7 %, har tendens til å forårsake uonsket fusjon i flakene. Volumtettheten for kaffepartiklene som skal valses,

er fortrinnsvis fra 0,1 g/cm<3> til 1,0 g/cm<3>, mest foretrukket fra 0,2 g/cm<3> til 0,lf g/cm<3>.

Flak kan fremstilles med en passering gjennom en to-valsers molle med valsediametre innen et utstrakt område, f.eks. så li-te som 5 cm eller mindre og så store som 2 m eller storre, fortrinnsvis fra 7,5 cm til 75 cm, og som arbeider ved periferihastigheter fra 30 cm/minutt opp til 90 m/minutt, fortrinnsvis fra 3 m/minutt til 75 m/minutt. Det optimale utbytte av onskede flak oppnås vanligvis når begge valser arbeider med samme hastighet. Når oljenivået i blandingen er over 1 %, virker oljen effektivt som et smoremiddel og reduserer således skjærvirkningen i flakene som forårsakes av en forskjell i valsehastighet mellom de to valser,og i dette tilfelle kan forskjellig valsehastighet brukes. Hastighetsforhold over 1,5:1 er ikke onsket uten hensyn til oljemengden. Fortrinnsvis er

valsehastighetsforholdet mellom 1:1 og l^il.

Sterkt polerte valseoverflater er gunstige, særlig for valsediametre over 15 cm og når det anvendes kaffeblandinger som inneholder mindre enn 0,7 % olje. De polerte overflater reduserer friksjonen mellom kaffeblandingen og valsene og forebyg-ger at valsene trekker overskytende materiale inn i gapet, hvilket kan resultere i flak som er uonskede tykke og/eller tette eller som kan forårsake arbeidsvanskeligheter ved valse-møllen.

Trykket i gapet kan variere fra h, 5 kg/cm til 5^5 kg/cm, fortrinnsvis fra 18 kg/cm til 290 kg/em. De lave trykk er tilfredsstillende for de fleste anvendelser og den ovre del av området er vanligvis nodvendig hvis ingen olje eller lite olje er innarbeidet i kaffen eller hvis kaffen er meget tett. Flakene kan vanligvis fremstilles med en tykkelse på fra 0,025 mm opp til 0,38 mm og en tetthet mellom 0,8 g/cm<3> og 1,7 g/cm<3>. Tyk-kelsen og tettheten for flakene avhenger forst og fremst av trykket i gapet og i mindre grad av prosentandelen olje i og volumtettheten og fuktigheten for kaffe som valses..

Temperaturen for valsene kan varieres over et utstrakt område, f.eks. fra 15°C til 95°C. Temperaturen for valsene påvirker

imidlertid farven for flakene. Hvis flak av lysere farve er onsket holdes valsetemperaturen fortrinnsvis mellom l5°C og 60°C. Hvis morkere farve på flakene er onsket holdes valsetemperatu-' ren fortrinnsvis mellom 55°C og 95°C. Valsetemperaturen holdes fortrinnsvis ikke over 95°C, da hoyere temperaturer kan skade kaffesmaken og/eller forårsake utstrakt oppmykning av materialet under valsing. Flak som inneholder hoye andeler av olje har tendens til å bli morkere farvet uten hensyn til valsetemperaturen.

Spesielt foretrukne betingelser for valsingstrinnet, når det er onsket å fremstille flak som har en tykkelse mellom 0,05 nun til 0,25 mm og en tetthet mellom 1,0 g/cm<3> og 1,5 g/cm<3>, er som folger, når kaffen eller kaffe-olje-blandingen som skal

valses har det angitte oljeinnhold:

(A) For kaffe som inneholder mindre enn 0,1 % olje: valseoverflate - meget sterkt polert

valsediameter - 10 cm til 55 cm valsehastigheter - 3 m til 25 m/minutt

1:1 forhold

trykk i gap - 180 kg/cm til 5^0 kg/cm valsetemperatur - 26°C til 95°C (B) for blandinger som inneholder 0,1 % til 1,0 % olje:

valseoverflate - sterkt polert

valsediameter - 10 cm til 55 cm valsehastigheter - 6 m til 90 m/minutt trykk i gap - 18 kg/cm til 5^0 kg/cm valsetemperatur 21°C til 66°C (C) for blandinger som inneholdere mere enn 1 % olje:

valseoverflate - moderat polert

valsediameter - 10 cm til 55 cm valsehastigheter - 6 m til 60 m/minutt trykk i gap - 18 kg/cm til 288 kg/cm valsetemperatur - 18°C til 38°C

De valsede flak (16) reduseres fortrinnsvis i storrelse (17). Egnede apparater for denne behandling kan omfatte et sett av vibrerende sikter med flere .små hårde kuler eller perler. Andre standard malings-, kuttings- eller oppbrytningsanordninger, slik som en hammermolle, Fitz valseskjæremaskin eller Entole-ter kan også brukes i dette trinn. Flakene storrelsesklassifi-seres (18) deretter fortrinnsvis, og de som bedommes til å væ-re for små (1^) kan fores tilbake (1^-A) til blandingstrinnet (7) eller direkte (1<>>+-B) til valsingstrinnet ( 15). De flak som bedommes til å være for store for det onskede formål kan fores tilbake (19) for ytterligere storrelsesreduksjon (17). Storrel-sesklassif i seringstrinnet (18) kan utfores med vibrerende sikter, slik som vevede wiresikter eller parallelle wiresikter.

Som et avsluttende trinn ved fremgangsmåten kan lynkaffeflake-

ne (20) av egnet storrelse brukes som sådanne (20-A), eller de kan blandes (9) med lynkaffepartikler (3), (3,A), (8), (8-A), eller blandinger av disse for å danne den onskede flakholdige lynkaffeblanding (21). Det endelige blandingstrinn (9) er en enkel behandling og kan utfores på enhver egnet måte, som gir rimelig blanding uten uheldig rivning av lynkaffepartiklene og/eller flak. F.eks. kan en båndblander, eller et fluidisert lag o.s.v. brukes for dette trinn.

Eksempel 1.

Dette eksempel beskriver med henvisning" til "tBgnlngen frem-" stillingen-av en flakholdig lynkaffeblanding..

Vanlig kuleformede lynkaffepartikler slik som oppnådd fra en forstovningstorkingsprosess (1) som har en volumtetthet på

0,22 g/cm<3>, et fuktighetsinnhold på h % og en storrelsesfordeling fra 0,175 mm til 0,8 mm i diameter, ble brukt som ut-gangsmateriale (3). Disse partikler ble utsatt for komprime-

ring ( h) ved å fores gjennom en båndblander til en volumtett-

het på 0,31 g/cm<3>. De slik dannede partikler ble ikke stbrrel-sesklassifisert (5), men ble anvendt i bulk (23) for blanding med olje. Blandingstrinnet (7) ble utfort ved å anbringe kaf-

fen (6) i en skovelblander med volum 8 liter, som arbeider ved 20 omdreininger/minutt og derpå tilsette en aromatiserende kaffeolje (11), som var blitt drevet av fra brente kaffebønner, lagret ved under -7°C og derpå oppvarmet til en temperatur på'

lf9°C i en mengde slik at oljen utgjorde 0,3$ av kaffe-olje-blandingen. Blandingen ble fortsatt i ca. 1 minutt, da en homogen blanding (13) var dannet.

Valsingstrinnet ble utfort ved å fore kaffe-oljeblandingen (13)

én gang gjennom en Lehman's valsemolle som har to sterkt poler-

te valser, 10 cm i diameter og 20 cm brede, og som arbeider ved fblgende betingelser: Periferihastighet for frontvalse 12 m/minutt Periferihastighet for bakvalse 12 m/minutt Temperatur for valser 2h°C

Trykk i gap 27,2 kg/cm Lysfarvede, oljeholdige (0,3 %) flak (16) som har en tykkelse • på 0,1 mm og som har en tetthet på 1,3 g/cm<3> ble fjernet fra valsen. Flakene ble storrelsesredusert (17) på en stapel av vibrerende sikter i storrelser fra h mesh til 10 mesh og som har et lag av glassperler med diameter 6,3 mm. Flakene ble derpå storrelsesklassifisert (18) ved å siktes gjennom sikter 10 mesh og 30 mesh. De flak som har en storrelse storre enn 10 mesh ble fort tilbake (19) for ytterligere storrelsesreduksjon, og de som har en storrelse mindre enn 30 mesh ble fort tilbake (l<*>f-B) for ytterligere valsing. De gjenværende flak (20) hadde en storrelse fra 0,5 til 2 mm og hadde en volumtetthet på 0,5 g/cm<3>. Disse flak hadde fremdeles en tykkelse på 0,1 mm, en tetthet på 1,3 g/cm<J> og inneholdt den aromatiserende kaffeolje i en mengde på 0,3 %• En ytterligere mengde forstovningstorkede lynkaffepartikler (3) ble aromatisert (10) ved å påsproytes 0,7 % av samme olje (12) som anvendes for å fremstille kaffeoljeblandingen. Partiklene (3-A) dannet på denne måte og flakene (20) ble derpå blandet ved å fore dem gjennom et fluidisert lag for å danne en lynkaffeblanding som inneholder 60 % av de oljeholdige flak og *+0 % av de vanlige lynkaf f epartikler. Således utgjorde oljen 0,5 % av den totale blanding. Den totale blanding hadde en onsket partikkelstorrelsesfordeling fra 0,17 mm til 2 mm og hadde en onsket volumtetthet på 0,32 g/cm<3>. Denne gode lynkaffeblanding hadde onskede smaks- og opploselig-hetsegenskaper, var sterkt aromatisert, men var frittflytende og lett å måle ut. Den oppviste meget lav skumning, var relativt fri for stov og lignet mere brent og malt kaffe i utseende enn vanlige lynkaffeblandinger.

I dette eksempel kan et storrelsesklassifiseringstrinn (5) inn-fores etter komprimering strinnet 0+) , hvor partiklene (23) klassifiseres i porsjoner etter storrelse. F.eks. storrelses-klassif iseres (5) partiklene (23) ved å siktes gjennom en ve-vet wiresikt på 50 mesh (0,25 mm) og deles i to porsjoner: hO % i en for ste andel omfattende de storre partikler (8) som har en storrelsesfordeling fra 0,25 mm til 0,75 mm, og 60 % i en annen andel som omfatter mindre partikler (6) som har en storrelsesf ordeling på fra 0,17 mm til 0,25" mm. Flak (20) fremstilles som beskrevet foran fra de små partikler (6) og forenes derpå med de store partikler (8) for å danne en ikke-stovaktig lynkaffeblanding (21), som har en partikkelstorrelse fra 0,25 mm til 2 mm.

Eksempel 2.

Dette er et annet eksempel på hvordan de oljeholdige flak etter nærværende oppfinnelse kan brukes til å fremstille en frittflytende, aromatisert lynkaffeblanding.

Vanlig forstbvningstorket lynkaffe ble blandet med kaffeolje (92 % kaffe, 8 % olje) i en skovelblander. Blandingen ble valset ved å la den gå en gang gjennom en to-valsers-molle (Far-rell-Birmingham 15 cm x 32,5 cm laboratoriemblle), som har valser 15 cm i diameter og 32,5 cm brede, og hvor frontvalsen har en periferihastighet på 7 m/minutt, og bakvalsen har en periferihastighet på 5,55 m/minutt. Valsetemperaturen var 21°C og trykket i gapet 29,3 kg/cm . De oljeholdige flak som fremstilles var mbrkfarvede og hadde en tykkelse på 0,15 mm og en tetthet på 1,2 g/cm<3>. Storrelsesreduksjon ble utfort ved å tvinge flakene gjennom en 16 mesh sikt. De resulterende flak hadde en gjennomsnittlig storrelse på 1 mm og en volumtetthet på 0,56 g/cm<3>. Flakene (12,5 %) ble blandet med en forstbvningstorket kaffe ( h8, 5%), og en frysetorket kaffe .

(39 %) for å danne en lynkaffeblanding hvis totale sammensetning derpå var 60 % forstbvningstorket kaffe (12,5 % flak, h- 8, 5 % vanlige partikler), 39 % frysetorket kaffe og 1 % kaffe-olje. Denne lynkaffeblanding, som hadde en volumtetthet på 0,35 g/cm<3> ble vurdert og funnet å ha hbyt onskede smaks- og opplbselighetsegenskaper.

< Flyteevnen eller utmålingsevnen for denne blanding ble bestemt ved en prove som vanligvis refereres til som vinkelprbven. Ved denne prove oppnås utmålingsgraden ved å beregne hvilebasis-

vinklen for en kegle av lynkaffe som dannes ved å helle 30 g av kaffen gjennom en trakt på en flat sirkulær flate. Utmålingsgraden går således fra 0° til 90°, hvor grader hoyere enn 50° angir en klebende, ikke-frittflytende blanding vanskelig å måle, og vinkler på hO eller mindre angir en torr, frittflytende, meget lett målbar blanding.

Ved foran angitte prove hadde lynkaffeblandingen i dette eksempel en utmålingsgrad på ^O<0>.

En ikke-flakholdig lynkaffeblanding med i det vesentlige samme sammensetning som produktet i eksempel 2 (60 % vanlige og forstovningstorkede partikler og 39 % vanlige frysetorkede lynkaf fepartikler ) ble fremstilt og aromatisert med 1 % olje ved en vanlig påsproytningsmåte. Denne blanding hadde en utmå-ling sgr ad på 55°.

Eksempel 3.

Dette eksempel beskriver en- lynkaffeblanding med et onsket qg ensartet utseende som inneholder flakene ifblge oppfinnelsen.

En kaffeekstrakt ble forstovningstorket på to forskjellige må-ter for å gi både en lysfarvet (L = 27,7, a = 9,1, b = 13,8, Hunter-skala) og en morkfarvet andel (L = 20,7, a = 7,1, b = 8,7, Hunter-skala), hvilke begge hadde omtrent samme smak. Disse andeler ble derpå blandet sammen (80 % mork, 20 % lys), og en del av denne mork-lyse kaf f eblanding ble blandet med 0,5 % olje for å gi en blanding for valsing. Denne blanding ble valset på den samme valse og under de samme betingelser som nevnt foran i eksempel 2, men begge valser går med samme hastighet (3 m/minutt). Flakene som fremstilles var lysfarvede, hadde en tykkelse på 0,125 mm og en tetthet på 1,2 g/cm<3>. Disse flak ble redusert til en onsket storrelse fra 0,75 mm til 2,5 mm ved suksessivt å tvinges gjennom sikter ^f, 8 og 12 mesh. Flakene ble forenet med den mork-lyse kaffeblanding (til hvilken 0,3 % kaffeolje var blitt tilsatt ved vanlig påsproyt-ningsteknikk) i mengder på <*>+0 % flak og 60 % av den aromatiserte mork-lyse kaffeblanding. Således består den endelige blanding av 39,8 % av de lysfarvede flak, 59,8 % av den 80/20 mork-lyse kaf f eblanding og 0,^- % kaffeolje. Denne blanding hadde en volumtetthet på 0,35 g/cm og hadde et ensartet utseende som ligner sterkere brent og malt kaffe enn vanlig lynkaffe .

De folgende eksempler illustrerer hvordan-lynkaffeflakene etter nærværende oppfinnelse kan anvendes for å fremstille et vilkårlig antall lynkaffeblandinger som har onskede fysikalske egenskaper. I hvert eksempel H--15 ble flakene fremstilt fra vanlige, forstovningstorkede lynkaffepartikler og inneholdt 0,5 % kaffeolje. De hadde en tykkelse på 0,175 mm, en tetthet på 1,2 g/cm<3>, en volumtetthet på 0,52 g/cm<3> og en storrelsesf ordeling på 0,5 til 1,8 mm. I eksemplene ^--9 var resten av lynkaffeblandingen (andelen i tillegg til flakene) sammensatt av vanlige sfæriske partikler av forstbvningstorket lynkaffe som har en volumtetthet på 0,33 g/cm 3, en partikkelstorrelse på 0,25 mm til 0,75 mm og til hvilken 0,5 % kaffeolje

var blitt tilsatt for blandingen med flakene.

I eksemplene 10-15 var resten av lynkaffeblandingen (andelen i tillegg til flakene) sammensatt av vanlige sfæriske partikler av forstovningstorket lynkaffe med en volumtetthet på 0,23 g/ cm og en partikkelstorrelse på 0,5-0,8 mm. (Fine andeler, d.v.s. forstovningstorkede partikler med en storrelse mindre enn 0,5 mm var blitt fjernet).

I de folgende eksempler ble volumtettheten målt ved å helle 57 g lynkaffe i en gradert sylinder. Den graderte sylinder ble

svakt vibrert i 5-10 sekunder inntil kaffeproven hadde opphort å avsette seg, og volumet for proven ble derpå lest. Volumtettheten ble derpå beregnet ut fra den kjente vekt og volum for proven.

Utmålingsgraderingen ble beregnet etter metoden beskrevet foran i eksempel 2.

Stovandelen ble målt som en prosentandel partikler som passerer gjennom en sikt 80 mesh.

Skummet ble målt ved å helle varmt vann (95°C) i en kopp som inneholder 2,0 g lynkaffe. Seksti sekunder etter tilsetning av vannet ble skummet i koppen observert visuelt og sammenlignet med et sett av ti standard fotografier som viser varierende skumningsgrader gradert på en skala fra 1-10, hvor en gradering på 10,0 angir i det vesentlige intet skum og en gradering på 1,0 angir en meget sterk skumningsgrad. Skummet i prove-koppen ble deretter tilskrevet graderingen etter fotografiet som det nærmest tilsvarte.

Eksempler 9

Flak og vanlige forstovningstorkede partikler:

Flak som inneholder 0,5 % kaffeolje,

0,5 % kaffeolje tilsatt til vanlige partikler Vektsk

Eksempler 10- 15

Flak som inneholder 0,5$ kaffeolje Ingen kaffeolje tilsatt til vanlige partikler

Det er således klart at de ensartede lynkaffeflak etter nærværende <poppfinnelse med fordel kan brukes ved en lang rekke av nye lynkaffeblandinger.

Eksempel 16.

Dette eksempel er en ytterligere illustrasjon av fremstillingen av lynkaffeflak. Vanlige lynkaffepartikler som oppnås fra en forstovningstorkingsprosess med en volumtetthet på 0,3 g/ cm og et fuktighetsinnhold på 3,5 % ble anvendt som utgangs-materiale. Disse kaffepartikler ble blandet med 0,2 % av en aromatiserende kaffeolje ved å blandes i en skovelblander som arbeider ved 20 omdreininger pr. minutt inntil en homogen blanding ble dannet. Kaffeoljeblandingen ble en gang fort gjennom en valsemblle med to sterkt polerte valser med diameter ^0 cm og bredde 60 cm, som arbeider ved periferihastigheter ved 60 m/ minutt, en valsetemperatur på 75°C og et gaptrykk på 22,7 kg/ cm . Lysfarvede, oljeholdige (0,2 %) flak, som har en tykkelse fra 0,075 mm til 0,18 mm og en tetthet på ca. 1,3 g/cm<3>, ble tatt ut fra mollen. Disse flak besto av en aromatisert og frittflytende lynkaffeblanding.

Claims (1)

1. Frittflytende, i det vesentlige ikke-skummende lynkaffeprodukt med utseende lignende brent og malt kaffe og fortrinnsvis med et innhold fra 0,1 til 20 % av en aromatiserende kaffeolje, karakterisert ved at produktet foreligger i form av flak med en tykkelse på 0,05 til 0,25 mm, fortrinnsvis mellom 0,075 og 0,18 mm, en tetthet på 1,0 til 1,5 g/cm<3>, fortrinnsvis 1,1 til 1,3 g/cm<3> og fortrinnsvis en tverrsnittsdiameter mellom 0,5 og 1,25 mm.