NO124228B - - Google Patents

Description

Sambandssystem for overføring av data mellom en

regnemaskin og flere fjerne dataterminaler.

Denne oppfinnelse angår et sambandssystem av type som

er innrettet "til .ov-erf oring av data mellom en regnemaskin med stor hastighet for generelle formål og flere dataoverfdringsanordninger med forholdsvis liten hastighet og som skaffer forbindelse til fjernt-beliggende dataterminaler;

'Formene for sand-tid ovérfdringer av data på linje får stadig storre betydning ettersom området modnes, og dette forhold antas å fortsette ettersom fordelene ved slike anvendelser blir mere alminnelig kjent. Denne voksende betydning krever sambandsmuligheter

-med storre energi og s"torre fleksibilitet i overforingen av data mellom en regnemaskin og en flerhet fjerntliggende terminaler som f.eks. tastbordinnganger, katodestråleror for fremvisning, fjern-

skriverenheter osv. Overforingen av data fra hver av dataterminalene til regnemaskin og overforing av behandlede data fra regnemaskinen tilbake til'dataterminalene skaper vesentlig innbyrdes problemer. Ett av disse problemer er det bufferproblem som bevirkes av den store uoverenstemmelse mellom den relativt lave bit-hastighet for overforing over hjelpemidler med en felles bærefrekvens, som f.eks. telefonoverforingslinjer, og den store hastighet med moderne data-behandlingssystemer som behandler sifferinformasjon. En losning på dette problem har vært multipleksoverforing av de data som overfores mellom regnemaskinen og dataterminalene, ved å tilpasse den store hastighet i regnemaskinen til den effektive overforingshastighet for en gruppe dataterminaler. Denne losning har vist seg særlig tilfredsstillende i de tilfeller da dataoverforingshastigheten for hver.dataterminal kan fastsettes på forhånd og fortsetter å gjelde i en bestemt tidsperiode. I disse systemer realiseres en balansert dataoverføring slik at ingen dataterminal forbruker en uforholds-messig del av sambandsnettverket til skade for de andre dataterminaler, og at et tilstrekkelig stort antall dataterminaler kan arbeide samtidig slik at regnemaskinen ikke er ineffektivt ledig mens den venter på data som skal innfores. I et sand-tids behandlingssystem hvor opptredenen av og hastighetene for dataoverføring ■ fra hver av terminalene er avhengig av de fysiske hendelser som kontrolleres eller styres, f.eks. et sporresystem med katodestråle-rorfremvisning kan dataoverforingshastigheten for hver av dataterminalene hverken fastlegges på forhånd eller fortsette å være i utstrakte tidsperioder.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse

å skaffe sambandssystem av den angitte art og som er spesielt egnet for sand-tidsoperasjon.

Overensstemmende med den foreliggende oppfinnelse er det derfor sorget for et sambandssystem for overforing av data mellom en regnemaskin og flere fjerne dataterminaler, omfattende flere tilpasningsenheter som'hver er forbundet med dataterminalene, og som hver kan forbindes med regnemaskinen, idet hver tilpasningsenhet kan funksjonere i en inngangs- eller en utgangs-dataoverforingsmodus for å overfore data til eller fra regnemaskinen, og en multipleksanordning som omfatter en avsoknings-teller for å avsoke tilpasningsenheten i tur og orden, og oppfinnelsen:er .kjennetegnet ved en styrekrets for å avbryte avsokningsperioden og. stanse avsoknings-telleren ved overforing av et funksjonsstyresignal fra regnemaskinen, et adresseregister for å' lagre adressen til den tilpasningsenhet som er valgt av regnemaskinen og hvis overfdringsmodus skal endres, og en innretning fot å starte avsokningsperioden i den stilling i hvilken den ble stanset og som aktiviseres etter avslutningen av forbindelsen mellom regnemaskinen og den valgte tilpasningsenhet. -Det vil forstås - at når en regnemaskin x>g de. tilknyttede dataoverforingsanordninger arbeider på linje innenfor et sand-tid arrangement, vil' det noen ganger utvikle seg til en topp-belastnings situasjon i en kortere tid ved et samtidig forsok fra en flerhet av dataterminalene for overforing av,data bevirket av tilnærmet samtidige fysiske hendelser ved hver av dataterminalene, og omvendt, vil-;det være tidsperioder da det vil være relativt liten dataoverforing mellom hver av dataterminalene og regnemaskinen. Disse dynamiske variasjoner i- dataoverfbringsbelastningen og som -er særegen for et på-linje sand-tids. behandlingssystem, krever at overforingen av data ved hjelp av sambandssystemet "blir kontinuerlig .kontrollert, og at systemet blir styrt slik at det. reagerer på data-overf 5ri-ngs belastningen for å få en-mere effektiv bruk av regnemaskinens "behandlingsmuligheter.

Overenstemmende med et ytterligere formål med oppfinnelsen blir tilpasningsenhetene kontrollert når de arbeider i en -modus medinngangs-data overf oringsmod-us for å detektere -ora tilpasningsenheten blir overbelastet,. Hvis dette er tilfelle må det treffes hensiktsmessige arrangementer for å-rette på det.

~En utforelse av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved hjelp av et-eksempel under henvisning til vedliggende tegninger hvor:

Fig.. 1 er et blokkskjerna for et sambandssystem som sorger for forbindelse mellom -en.regnemaskin og -en flerhet av fjerne dataterminaler. -Fig-.: 2 er et skjematisk blokkdiagram av.^de prinsi-pielle komponenter av multipleksanordningeh p>å fig. 1.

Fig. 3 er et skjematisk blokkdiagram av de prinsi-pielle komponenter for en typisk tilpasningsenhet som er vist på

fig. 1.

Fig. 4 viser det binært kodede format av det tre-tegnsett som er overfort fra regnemaskinen til multipleksanordningen og inngangs-utgangs styrelinjer. Fig. 5 er en skjematisk fremstilling av datategn som inngår i en rekke av binære siffre som overfores mellom et datasett og en tilpasningsenhet. Fig. 6 er et tidsdiagran som viser de dynamiske variasjoner i sveipehastigheten for tilpasningsenhetene ved hjelp av multipleksanordningen. Fig. 7 er et tidsdiagram som viser virkemåten for detekteringskretsene for overbelastning. Fig. 8 er et skjematisk blokkdiagram av de kretser som er vist på fig. 2 for å velge tilpasningsenheter og Fig. 9 er et skjematisk blokkdiagram som viser de detekteringskretser for overbelastning som .inngår i kontroll- og styrelogikken for tilpasningsenhetene.

For å gi en klar forståelse av den foreliggende oppfinnelse vil vi betrakte en foretrukket utforelse av den fra for-skjellige synspunkter og i en rekkefolge som best vil illustrere oppfinnelsens nye trekk og fordeler. Forst vil det bli vist en generell oversikt over en foretrukket utforelse for et sambandsnettverk som omfatter en multipleksanordning og en flerhet av.til-pasnings enheter , hvilket vil fremheve systemets tilnærming til utforelse. av multipleks dataoverforing mellom forbindende anordninger. Deretter vil det bli vist hvorledes strommen av data gjennom kompo-nentdelene av multipleksanordningen og tilpasningsenheten:■ skjer i rekke, styres og kontrolleres. Deretter vil det bli gitt beskrivelse i detalj av kretsene for å illustrere de foretrukne logiske kretser for sambandsnettverket, Endelig vil vi betrakte det grunnleggende apparatutstyr med spesiell henvisning til et sand-tid på-linje behandlingssystem.

Den generelle oversikt for et sambandssystem som omfatter det foreliggende sambandsnettverk, er vist på fig. 1. Sambandsnettverket 20 skaffer forbindelse mellom en sifferregne-maskin 30 og en flerhet av datasett 4- 0. Sambandsnettverket 20 omfatter en multipleksanordning 21 som er forbundet med en flerhet tilpasningsenheter 22. Regnemaskinen 30 er i kontakt med multipleksanordningen 21.,' og hver tilpasningsenhet,' "betegnet "henholdsvis UN1, UN2. UN16, forbinder et respektive.datasett 40 som i serie overforer binære siffre på overforingslinjer 41 som er forbundet med de fjerne dataterminaler (ikke vist),

Regnemaskinen 30 omfatter en artimetisk og logisk enhet 33 (heretter kalt ALU 33) som styres av en programstyreenhet 29 og samarbixler med en lagringsanordning 31* Fastsettelsen av tiden for regnemaskinen 30 besorges av en tidspulsgenerator 28. Data overfores mellom lagringsanordningen 31 og periferiske anordninger til regnemaskinen under styring av en l/o logikkrets 32, innbefattet i ALU 33) idet overforing av data innledes ved signaler på inngangs-utgangs styrelinjer 34 S£>m forbinder l/O logikkretsen 32 med multipleksanordningen 21. Signalene på inngangs- utgangs styrelinjene 34 til multipleksanordningen 21 danner tre i rekke overforte tegn som setter regnemaskinen 30 istand til å styre arbeidet av hver av enhetene UN1, "UN2,........UNl6 som. forbinder med multipleksanordningen. 21, åom vist på fig..4> omfatter disse tre i rekke opptredende velgertegn et multipleksvelgetegn loi som adresserer, multipleksanordningen 21 med utelukkelse av andre periferiske enheter'som regnemaskinen soker å forbinde seg med_, et UN velgertegn 102 som identifiserer den spesielle tilpasningsenhet 22 som regnemaskinen 30 soker å styre, og

et funksjonsvelgetegn 103 som overfores ved hjelp av multipleksanordningen 21 til den spesielle tilpasningsenhet 22 som er Identifi-sert ved det tidliger UN velgetegn 102-,

Funksjons veigetegnet I03 -bevirker at den valgte tilpasningsenhet 22 blir innstillet enten for "en inngangs- eller u-tgangs-sambandsmodus, eller blir tilbakestillet.

■Som reaksjon på de tre velgetegn på inngangs- utgangs-sambandslinjerie 34, blir en eller flere tilpasningsenheter 22 og de tilhorende datasett 40 til å. begynne med valgt til å bli virksomme

og funksjonere enten i en inngangs eller utgangs overforingsmodus-,

Inngangs overforingsmodusen sorger for.en ser-ieover-foring av bits fra ett av datasettene 4° på. inngangsdatalinje 44 til

-dens -respektive tilpasningsenhet 223 4ivor bits ene blir samlet til et datategn og-straks lagret til tilpasningsenheten er blitt betjent av multipleksanordningen 21, til hvilket -tidspunkt datategnet -overf-ores, dvs-, portstyrt gjennom multipleksanordningen 21 "til regnemaskinen 30» De seksten tilpasningsenheter 22 er anordnet til å bli betjent i

rekke på en fastlagt måte ved hjelp av multipleksanordningen 21, idet sveipeoperasjonen straks blir stoppet når en tilpasningsenhet 22 som er aktiv, detekteres og er klar til en.tegndataoverforing til regnemaskinen 30. Et datategn blir da overfort fra den detek-terte tilpasningsenhet 22 gjennom multipleksanordningen 21 til l/O logikkretsen 32 på data inngangslinjer 38. Samtidig blir et adressetegn som identifiserer den spesiell tilpasningsenhet 22.hvorfra tegnet blir overfort, sendt på linjer 35 ?ra multipleksanordningen 21 til regnemaskinen 30. l/O logikkretsen 32 overforer det mottatte datategn til et sted i lagringsanordningen 31, hvilket sted er reservert for lagring av tegn som identifiseres av adressetegn på linjer 35» Når overforingen fra multipleksanordningen 21 til l/O logikkretsen 32 er fullfort, begynner multipleksanordningen 21 igjen sin rekkevise sveipingsoperasjon for å detektere andre aktive tilpasningsenheter 22 som krever å bli betjent.

Utgangs dataoverforingsmodusen sorger for overforingen av data fra regnemaskinen 30 til et spesielt datasett 40 slik det fastlegges ved hjelp av de tre valgte tegnsignaler.på inngangs-utgangs styrelinjene 34j hvilket styrer-innstillingen av kretsene og klargjor en tilpasningsenhet 22 til å motta data for overforing til sitt tilhorende datasett 40» Multipleksanordningen 21 stanser, sin rekkevise sveipeoperasjon hår den aktive tilpasningsenhet 22 i en utgangs dataoverforingsmodus detekteres, og et adressetegn an-bringes på linjer 35 til l/O logikken 32.ved hjelp av multipleks- ■ anordningen 21, hvilket identifiserer den spesielle tilpasningsenhet 22 som bevirker at sveipeoperasjonen stopper.

Tegnbitsene for et forutbestemt lagringssted i lagringsanordningen 31 blir så overfort i parallell fra l/O logikken 32 sammen med et signal på linje 36 for å angi tilstedeværelsen av tegnet på utgangs datalinjer 37 ?Ta regnemaskinen 30» Tegnet på linjene 37 overfores gjennom multipleksanordningen 21 for umiddel-bar lagring i den forlangende tilpasningsenhet 22. Etter at tegnet er lagret i den forlangende tilpasningsenhet 22, fortsetter multipleksanordningen 21 sin rekkevise, fastsatte sveiping av tilpasningsenhetene 22. I mellomtiden er de bits av tegn som er lagret i tilpasningsenheten, omformet til et serieformat ettersom de overfores til de respektive forbindende datasett 40* som sender ut bitsene på de respektive overforingslinjer 41» ^år den spesielle tilpasningsenhet 22 som fremdeles funksjonerer i en utgangsmodus, har lagret på en for en fdlgende overforing av data til regnemaskinen 30 tilgjen-gelig måte, vil den spesielle tilpasningsenhet 22 påny på forespør-sel fra sveiperen kreve at et datategn overfores til den fra regnemaskinen.

Vi vil nu referere til fig. 2 og 3 som viser et mere skjematisk blokkdiagram av multipleksanordningen 21 og en av de forbindende tilpasningsenheter 22 for en fortsatt beskrivelse av innstillingen av en tilpasningsenhet slik at den arbeider enten i inngangs- eller utgangs overforingsmodus. For selektivt å få hver av tilpasningsenhetene 22 til å arbeide enten i inngangs- eller utgangs overforingsmodus kreves det at et sett på tre velgertegn slik som vist på fig. 4,blir overfort fra regnemaskinen 30 på inngangs- utgangs styrelinjer 34 til kanalstyrelogikken 6l i multipleksanordningen 21. Det forste tegn, multipleksvelger 101, adresserer kanalstyrelogikken 6l, slik at de deretter overforte to velgertegn, UN velgertegn 102 og funksjonsvelgertegn 103, Pa linje 34j blir akseptert ved hjelp av styrelogikken 6l. UN velgertegnet 102 overfores som signaler HCN til et adresseregister 62 som forbinder med en adressedekoder 65 gjennom bryterlogikken 63. Register 62 tilbakestilles av signal RSM for signalene HCN er bragt på plass i registret 62, ved hjelp av signalet D12. Derpå blir innholdet av registret 62 portstyrt gjennom koblingslogikken 63 til en adressedekoder 65 ved hjelp av signalet ACX. Adressedekoderen 65 anbringer et signalnivå på den ene av de linjer som forbinder tilpasningsenheten UN1, UN2, UNl6 som er adressert av det lagrede innhold i registret 62. Funksjonsvelgertegnet 103 som er dirigert til kanalstyrelogikken 6l på linjer 57> blir derpå portstyrt ved hjelp av et signal på linje 55 gjennom velgelogikken 71 Pa utgangsdatalinjer 72. Som vist på fig. 3> blir funksjonsvelgetegnet 103 på linje 72 mottatt ved hjelp av kontroll og styrelogikken 82 bare for en spesiell av tilpasningsenhetene 22 som er valgt til å bli portstyrt av et signalnivå på linje 66. Stromkretsene for den spesielle tilpasningsenhet 22 blir derpå til-bakestilt eller brakt til å funkgjonere enten i en inngangs- eller utgangs overforingsmodus som reaksjon på det funksjonsvelgetegn 103 som overfores til den på linjer 72, og et tilsvarende statussignal sendes gjennom en mellomfunksjonsl-ogikk 83 til datasettet 40 over linjer 42 for å skaffe en samvirkende funksjon av datasett 40 for tilpasningsenheten 22.

Idet vi fremdeles viser til fig. 2 og 3 vil vi nu betrakte multipleksanordningen 21 og en tilpasningsenhet 22 som er anordnet til å funksjonere i en inngangs dataoverforingsmodus ved hjelp av et funksjonsvelgertegn I03 som er vist på fig. 4>

dvs. funksjonere for å overfore data fra datasettet 40 til regnemaskinen 30. Binære siffre som mottas på overforingslinjer 41>

blir i serie overfort uten forsinkelse gjennom det forbindende datasett 40 til å funksjonere i en inngangs dataoverforingsmodus. Siffrene fra en fjern terminal opptrer på inngangs datalinje 44

for en tilpasningsenhet 22 i en rekke som er vist fra venstre mot hoyre på fig. 5> hvor det ses at hvert datategn 111, foran har en start bit 110 og etterfdlges av en stoppebit 112. Det vil bemerkes at skjont de binære siffre som danner et tegn, overfores i rekke med en fastsatt hastighet, blir selve tegnene overfort fra den fjerne terminal med en vilkårlig hastighet avhengig av sand-tids typen for systemet, og enhver forlopen tid etter en stoppbit 112 og for det fdlgende startbit 110 utfylles med gjentatte stoppbits 112. Startbit

.110 er av en binær status som er motsatt den foranstående stoppbit 112, og overforingen fra en stoppbit 112 til en startbit 110 detekteres med mellomlogikken 83 i tilpasningsenheten 22. Portstyringen av tidspulser fra tidslogikken 93 f°r a bringe en siffersveiper til å virke slik det er sorget for i tilpasningsenheten 22, innledes ved detekteringen av en startbit 110. Sifferlinjer 89 fra siffersveiperen 85 forbinder med en dataomformer 84. Sifferlinjene 89 er hver tilknyttet et binært siffer i datategnet 111 og de i rekke opptredende signaler på de respektive sifferlinjer 89 omformer siffrene på inngangs datalinjene 44 ?ra serie til parallell form ved å fore siffrene inn i et inngangs-utgangs buffer register 85. Det siste siffer i datategnet 111 innfores i inngangs-utgangsregistret 86

ved hjelp av et signal HBT fra siffersveiperen 85. Signalet HBT blir også forbundet med kontroll- og styrelogikken 82 og bevirker paral-lelloverforing av datategn 111 fra inngangs-utgangsregistret 86 ved innbyrdes å forbinde registeroverforingslogikken 87 og et buffer-lagringsregister 88.

Under overforingen av datategn som er mottatt på over-foringslinjene 41> til lagringsregistrene 88 for de tilknyttede tilpasningsenheter 22 som er anordnet til å funksjonere i en inngangsmodus, er telleren 64 i multipleksenordningen 21 som er vist på fig. 2, blitt fort frem av pulser fra tidslogikken 75 for suksessivt å betjene tilpasningsenhetene 22, De i rekke opptredende tellings-utganger fra telleren 64 overfores gjennom en bryterlogikk 63 til en adressedekoder 65 som i rekkefolge energiserer hver av linjene 66. Signalene på linjene 66 forespor,.dvs. portstyrer, de respektive forbindelsesenheter UN1, UN2, UNl6 for å fastslå om noen av dem er klar til en dataoverforing med regnemaskinen 30»

Når en av tilpasningsenhetene 22 har et datategn i lagringsregistret 88 og som avventer overforing til regnemaskinen 30, vil tilpasningsenheten 22 reager med et signal på linje 79a Pa det tidspunkt den beskrevne tilpasningsenhet 22 foresporres av et signal på linje 66 og som forbinder den med adressedekoderen 65. Signalet på linje 79a til kanalstyrelogikken 6l frembringer et signal STS som stopper telleren 64 ved en telling som tilsvarer adressen for den reagerende tilpasningsenhet 22. Datategnet i lagringsregistret 88 overfores over datalinjene 94 gjennom.en felles kanal for overforing av data fra hvilken som helst tilpasningsenhet 22 til regnemaskinen 30) dvs. at datategnet overfores gjennom en kontroll og styrelogikk 82 over inngangsdatalinjer 76 til en paritetsgenererende logikk "73> hvor en paritetsbit fdyes til, og derpå til ECM logikken 74 som kontrol-lerer tegnet for et slutt på meldingen format. Detekteringen av en slutt på meldingentegn bevirker at det på en linje "77 frembringes et signal som forer til kanal styrelogikken 6l som derpå genererer et godtagelsessignal som overfores til regnemaskinen 30 Pa en av styrelinjene 35» Når tegnet overfores til regnemaskinen 30 Pa inngangsdatalinjer 38 blir den adresse som er angitt av utgangen av den stansede teller 64, overfort gjennom kanal styrelinjer 35» Regnemaskinen 30 godtar dataen og sender tilbake et erkjennelses-signal på linje ^ G, hvilket tegn overfores til tilpasningsenheten 22 på linje 79b;, og signal STS tilbakestilles og tillater telleren

64 å bli fort videre av tidspulser fra tidslogikken 75*

Vi viser fortsatt til fig. 2 og 3» Vi vil nu betrakte multipleksanordningen 21 og en tilpasningsenhet 22 som er anordnet til å funksjonere i en utgangs dataoverforingsmodus ved hjelp av et funksjonstegn 103, dvs. å overfore data fra regnemaskinen 30 til datasettet 40. Tilpasningsenheten 22 som er anordnet i en utgangs overforingsmodus, vil reagere på et forespdrselssignal, dvs. port-styringssignal, på sin respektive linje 66 fra adressedekoderen 65 hvis tilpasningsenheten 22 er klar til å motta et utgangsdatategn, slik som angitt ved et signal på linje 79a til styrelogikken 6l. Tidspuleene fra tidslogikken 75 blir derpå av signal STS som genereres på kanal styrelogikken 6l, hindret fra å bevege telleren

64 videre. Utgangen av den stansede teller 64 som identifiserer den valgte tilpasningsenhet 22 som krever et datategn, overfores gjennom kanal styrelogikken 6l til regnemaskinen 30 på styrelinjer

35* Regnemaskinen reager ved å overfore et tegn via utgangsdatalinjer 37 gjennom en felles kanal for overforing av data fra regnemaskinen 30 til en hillken som helst tilpasningsenhet 22, dvs. at tegnet overfores gjennom paritetskontroll logikken " Jl til den mottagende tilpasningsenhet 22 over utgangs datalinjer 72. Tegnet på utgangsdatalinjer 72 lagres i lagringsregistret 88 og overfores derpå gjennom register overforingslogikken 87 til inngangs- utgangsre-gister 86 ved portstyringspulser fra kontroll- og styrelogikken 82. Man vil nu forstå at tilpasningsenheten 22, når den er anordnet til å funksjonere i en utgangs overforingsmodus funksjonerer for å overfore et datategn i en omvendt rekkefolge til den tidligere beskrevne tilpasningsenhet 22 som er anordnet til å funksjonere i en inngangs overforingsmodus. Seriene med rekkefdlgesignaler på de respektive sifferlinjer 89 fra siffersveiperen 85 til omvenderen 84 tilpasser i serie de lagrede siffre fra inngangs- utgangsregistret 86 til mellomlogikken 83, hvor start og stopp bits henholdsvis 110 og 112, adderes til datategnet 111, slik det er vist på fig. 5>°S bits blir derpå overfort i serie på utgangslinjer 43 til vedkommende datasett 40*

Det vil bemerkes at når et datategn en gang er overfort til lagringsregistret 88, begynner telleren 64 igjen i rekkefolge å foresporre tilpasningsenhetene 22 om de skal betjenes. Videre vil når tegnet er overfort til inngangs- utgangsregistret 86, tilpasningsenheten 22 være klar til å motta et annet tegn fra regnemaskinen når den neste gang betjenes av multipleksanordningen 21.

Vi viser nu til kretsdiagrammet på fig. 2 og tidsdiagrammet på fig. 6. De tidsvariasjoner som frembringes mellom forespørslene etter en mulig dataoverføring fra en tilpasningsenhet, f.eks. tilpasningsenhet UN1 ved hjelp av signalpulser på linje 66 fra multipleksanordningen 21 som funksjonerer i en på- linje sand-tids databehandlingsområde, vil nu bli beskrevet. Vi vil forst anta at tilpasningsenhetene UN1, UN3, UN5 og UN7 er blitt anordnet til å arbeide i en inngangs overforingsmodus, og at tilpasningsenhetene UN2 og UN6 er blitt anordnet til å arbeide i en utgangs overforingsmodus ved hjelp av den tidligere beskrevne overforing av de tre velgertegn, som er vist på fig. 4> *"ra regnemaskinen 30. De gjenværende enheter UN4 og UN8 til UN16, som ikke var anordnet til en overforingsmodus, er uvirksomme og overforer ikke data i den tid som er vist på fig. 6. Tidsintervallvariasjoner mellom etter hverandre folgende dataoverføringer fra enheten UN1 bkes, når antallet aktive tilpasningsenheter 22 som faktisk overforer data med regnemaskinen 30 under en sveipeperiode, bli bket. Seriene .

med etter hverandre folgende pulser til forbindelsesenhetene UN1, UN2, UNl6 på linjer 66 fra sveiperen 60 danner sveipetids-periodene Pl, P2, P3> P4 °g <p>5 slik som vist på fig. 6, hvilket er tidsintervallene mellom suksessive forespørsler på enheten UN1 ved hjelp av multipleksanordningen 21. Under sveipeperioden Pl blir hver av de forbindende enheter UN1, UN2 ,...UNl6 forespurt av etter hverandre kommende signaler som begynner med pulsen 120 til enheten UN1 på linjer 66 fra adressedekoderen 65, og da ingen av de forbindende enheter er klar til å overfore data til eller fra regnemaskinen 30, blir pulsene hurtig avsluttet. Sveipeperioden illustrerer den kortest mulig varighet av sveipingen, dvs. foresporslen som kan finne sted for alle tilpasningsenhetene. Under sveipeperioden P2 blir telleren 64 stanset under foresporslen av enhet UN1 ved hjelp av et signal 121, og signalnivået fastholdes under overforingen av data til regnemaskinen. Da signalet 121 til enheten UN1 er forlenget er tidsperioden P2 lengere enn tidsperioden Pl og tidsintervallet mellom suksessive forespørsler for enhet UN1 er tilsvarende oket. Under perioden P3 blir telleren 64 stanset når data overfores fra forbindelsesenheten UN1 til regnemaskinen 30, og telleren 64 blir igjen stanset, når data overfores fra regnemaskinen 30 til enheten UN2 og derved forsinkes de suksessive pulser som kreves for å sveipe enhetene UN3 og UNl6 under sveipeperioden P3,

og videre oker tidsintervallet mellom suksessive forespørsler av enhet UN1. Det vil bemerkes at enten en inngangs- eller en utgangs dataoverføring på lignende måte vil stanse telleren 64 under data-overføring og frembringe pulser av sammenlignbar lengde, slik som vist på fig. 6, hvilket på tilsvarende måte medvirker til en okning av tidsintervallet mellom suksessive forespørsler av enhet UN1 Under perioden P4 som forbinder enhetene UN1 og UN2, overfores data til og fra regnemaskinen 30 under pulsene 123 og 125- Etter dataoverføringen fra enhet UN2 blir pulsen 126 frembragt ved hjelp av mellomkommende overforing av et funksjonsvelgetegn, f.eks. en utgangsmodus, på inngangs- utgangsstyrelinjene 34 ^ra regnemaskinen 30 til den forbindende tilpasningsenhet UN7. Det vil bemerkes at etter å ha overfort funksjonskoden til den forbindende tilpasningsenhet UN7, blir den avbrutte rekke med dataoverføringer med for-

bindelsesenheten UN1, UN2 UNl6 gjenopptatt, og data blir derpå overfort fra enheten UN3 til regnemaskinen 30 under pulsen 128. Skjdnt enheten UN4 ikke er blitt anordnet med en overforings-ordre blir den allikevel forespurt i sin tur med hensyn til om den er klar til å overfore data til eller fra regnemaskinen 30 ved pulsen 130. Et datategn blir derpå overfort fra enhet UN5 til regnemaskinen 30 under pulsen.133j som derpå etterfolges av overforingen av et datategn fra regnemaskinen 30 til enheten UN6 under pulsen 134» Enheten UN7 var tidligere anordnet i en utgangs overforingsmodus ved hjelp av funksjonsvelgesignaler som var overfort under pulsen 126, og enheten UN7 mottar nu et datategn fra regnemaskinen under puls 135» Antallet dataoverforinger som finner sted under perioden P4/Og mellomliggende overforing av en funksjonskode under pulsen 126 har på vesentlig måte forlenget den forldpne tid mellom suksessive pulser 123 og 138. Man vil klart se at et oket antaTL av tilpasningsenheter på tilsvarende måte vil kunne oke det mulige tidsintervall mellom suksessive dataoverforinger fra enheten UN1, og resultatet av den forlengede tidsintervaller mellom suksessive data-overføringer fra enheten UN1 til regnemaskinen 30 vil bli nærmere betraktetunder henvisning til fig. 7*

For vi betrakter tidsdiagrammet på fig. 7> vil vi

forst beskrive de kretser som inngår i kontroll og styrelogikken 82. og som er vist på fig.. 9> under henvisning til fig. 3 °S 3, f°r a skaffe-en forståelse av betydningen og virkningen av de signaler som er vist på fig. 7« En tilpasningsenhet 22 er anordnet til å arbeide i en inngangsoverforingsmodus ved hjelp av det tidligere beskrevne funksjonsvelgetegn 103, som er vist på fig. 4>°g som er overfort på linjer 72 til dekodingsporter l6l med et portsignal FCG, idet det vil forståes at signalet FCG og andre signalutganger fra styringsportene 177 frembringes av signalet 79° og tilfores alle forbindelsesenheter UN1, UN2 UNl6, men portstyrer bare den spesielle enhet som er vist ved signalet på linje 66. Utgangssignaler fra dekodingsportene l6l blir forst tilpasset gjennom porten 164 ved hjelp av tidspulsen TMS for å tilbakestille inngangs- utgangsregistret 86, lagringsregistret 88, mellomliggende logikk 83 og flip-floppene 162 og 163. Et utgangssignal fra dekodingsportene l6l innstiller da flip-floppene 163 og signalet IPM, sem forbinder de viste kretser og mellomliggende logikk 83, anordner tilpasningsenheten 22 i en inngangs dataoverforingsmodus, idet det vil forståes at signalene

til den mellomliggende logikk 83 som angir tilstanden for tilpasningsenheten 22, blir overfort til datasettet' 40 Pa linje 42. Som tidligere beskrevet, reagerer en tilpasningsenhet 22 som funksjonerer' i inngangsmodus, på i serie overforte siffre fra datasettet 40 på linje 44 °g pulser fra siffereveiperen 85, til omformer 84 på linje 89 forer siffrene for et datategn inn i inngangs- utgangsregistret

86.. Den signalpuls som forer det siste siffer for datategnet inn

i inngangs- utgangsregistret 86, forbinder også til kontroll og styrelogikken 82 og er vist på fig. 9. som signalet HBT som overfores gjennom porten l66 ved hjelp av provetakingspulsen CLA for å innstille fl lp-floppen 167. Signalutgangen fra flip-floppen 167 blir da portstyrt av signalet CLA', det inverse av signalet CLA, gjennom porten 168 for å innstille flip-floppen 169 og frembringe signalet EEE. Opptreden av signalet OPM, fra flip-flop 162, signalet EEE fra flip-flop 169 og tidssignalet CL1 frembringer signalpulsen XFR fra porten 170 til registeroverforingslogikken 87 som overforer datategnet fra inngangs- utgangsregistret 86 til

lagringsregistret 88, og tilpasningsenheten 22 er nu klar til å overfore tegn gjennom multipleksanordningen 21 til regnemaskinen. Signalet EEE er fremdeles tilstede, signalet IPM er tilstede, og når.det tidligere beskrevne forespdrselssignal på linje 66 fra multipleksanordningen 21 er tilstede, blir signalet RFS fra porten 171 til multipleksanordning 21 frembragt, og multipleksanordningen 21 blir derfor krevet til å overfore datategnet på inngangsdatalinjer

76, idet det vil bemerkes at signal datalinjene 94 ?ra lagringsregistret 88 blir portstyrt gjennom porter 182 ved hjelp av signaler SAT og signalet på linje 66.. Når dataen på inngangsdatalin jen 76

er blitt mottatt av regnemaskinen, "blir signalet XDB portstyrt gjennom styreportene 177 ved hjelp av signalet på linje 66, for å tilbakestille flip-floppene 167 og 169 som portstyrer bort signal RFS. Når signalet RFS.,.er borte blir rekken av signaler fra multipleksanordningen 21 på linjer 66 til hver av enhetene UN1, UN2 UNl6 gjenopptatt, og-signalet på linje 66 til den spesielle enhet som er vist. og som har fullfort den beskrevne dataoverforing til regnemaskinen, slås av, og derved pbrtstyres datasignaler på linjer 76 bort til multipleksanordningen 21.

Idet tilfelle da datategnet i lagringsregistret 88 ikke overfores til multipleksanordningen 21 for et folgende datategn overfores fra datasettet 40 på linje 44 °S lagres i inngangs- utgangsregistret 86,. vil signalene HBT og EEE på porten 174 med tidspulser GLA og signal IPM fra- flip-flop 163 vil innstille flip-flop I75 til

å frembringe signalet SO. Flip-flop 184 blir innstillt av signal SO, og signalene SAT, og SAT vil nu være henholdsvis tilstede og fraværende, og når et signal nu ikke er tilstede på linje 66, blir et utgangssignal STP overfort gjennom porten 185 i tillegg til signal RFS fra porten 171» og et tilstandstegn som dannes av SCH signalene, overfores gjennom portene l8l ved hjelp av signalet SO, til inngangs-linjene "] 6 istedenfor et datategn, Signalene SCH på datalinjer " J6 danner et tilstandstegn som overfores til regnemaskinen 30> hvor det erkjennes som angivende at en overbelastningstilstand er inntruffet i den overforende tilpasningsenhet 22. Overforing av tilstandstegnet på inngangsdatalinjene 76 til multipleksanordningen 21 er fullfort når signalene XDA og XDB tilbakestiller flip-floppene I67, I69, 175 og 184 og derved portstyrer bort signalene RFS, STP

og signalene SCH som er overfort gjennom portene l8l.

Vi viser fremdeles til fig. 9 °S 3« De stromkretser som er vist på fig. 9j <y>il nu bli betraktet, da de funksjonerer i en tilpasningsenhet 22 som er anordnet i en utgangs dataoverforingsmodus. Tilpasningsenheten 22 blir anordnet i en utgangs overforingsmodus ved hjelp av de beskrevne funksjonsvelge signaler som overfores tildekodeporter l6l som innstiller flip-floppen slik at signalet OPM er tilstede og signalet IPM er fraværende. Når tilpasningsenheten 22 deretter blir forespurt, ved hjelp av et signal 'på linje 66 fra multipleksanordningen 21, blir signalet på linje 66 tilbakeholdt når et datategn overfores fra regnemaskinen gjennom multipleksanordningen 21 til lagringsregistret 88. Multipleks-. anordningen 21 fortsetter så sin rekkevise foresporsel på linjer 66 til hver av tilpasningsenhetene 22 i en orden som er generelt

vist på fig. 6. Datategnet blir derpå overfort fra lagringsregistret

88 til inngangs- utgangsregistret 86 ved hjelp av registeroverf0-ringslogikken 87, og det tomte lagringsregister 88 er klar til å motta et nytt datategn fra regnemaskinen når tilpasningsenheten 22 påny blir forespurt ved et signal på linje 66. I mellomtiden vil seriene med signalrekker på de respektive sifferlinjer 89 fra siffersveiperen 85 til omformeren 84 i serie tilpasse siffrene fra inngangs-utgangsregistret 86 gjennom den mellomliggende logikk 83 på utgangslinje 43 til det forbindende datasett 40. Signaipulsen HBT tilpasser det siste siffer av datategnet som i serie er overfort fra inngangs-utgangsregistrét 86, og signalet HBT forbindes også til den strom-krets som er vist på fig. 9. Signalet EEE som frembringes fra signalet HBT slik som tidligere beskrevet, overfores ved hjelp av signalnivået OPM og tidspulsen CL2 gjennom porten 173 og frembringer signalpulsen XFD for å innstille flip-flop 176. Signalet XED virker også til at registeroverforingslogikken overforer innholdene av lagringsregistret 88 til det nylig tomte inngangs- ut-gangsregister 86, og signalet XFD forbinder for å styre portene I77 som nu frembringer signalet XDB for å tilbakestille flip-floppene I67 og I69. Signalutgangen fra den innstilte flip-flop 176 overfores gjennom porten 172 ved hjelp av signalet OPM, og når et signal på linje 66 deretter er tilstede, krever signalet RQT til multipleksanordningen 21 at et datategn overfores til det nu tomme lagringsregister 88. Overforingen av et datategn til lagringsregistret 88 tilbakestiller flip-flop 176 og muliggjor således at den beskrevne overforing av data gjennom tilpasningsenheten 22 blir gjen-tatt.

Vi vil et oyeblikk vise til fig. 1. En tilpasning av tilpasningsenheten UNl6 vil nu bli beskrevet. Den samarbeider med multipleksanordningen 21 for å sorge for en linjedisiplin for på-linje sand-tids funksjonen av regnemaskinen. Linjedisiplinen realiseres ved at man har likt adskilte pseudo-data overføringer fra regnemaskinen 30 til enheten UNl6 og ikke forbinder et datasett 4-0 til enheten UNl6. Et forutbestemt antall av disse likt adskilte pseudo-data overfdringer til enheten UNl6, som lett tilpasses til tidsforldpet, bevirker en avbrytelse i regnemaskinen 30 av det regnemaskinprogram som den -blir tilfort, og under avbrytelsen utfores en forut valgt subrutine. Regnemaskinen automatiske overgang til en valgt subrutine ved passasje av et forutbestemt tidsintervall skaffer et middel til videre sammenknytning av regnemaskinens 30 funksjon med et sand-tids system. Dataoverforingen til regnemaskinen 30 kan f.eks. bli regulert ved å la en periodisk utfort subrutine forst notere den gjenværende del av den behandling som skal utfores av regnemaskinen 30/og deretter tilsvarende forandre antallet tilpasningsenheter 22 som overforer data til regnemaskinen 30 for å beholde en overensstemmende gjenværende behandling for regnemaskinen 30. Vi viser igjen til fig. "3 og 9* Tilpasningen av en tilpasningsenhet 22 til dette bruk realiseres lett ved å forbinde tidsintervall-logikken 8l, en kilde for signalpulser som har et valgt tidsinter-valls avstand, med den tidligere HBT signalinngangslinje til porten 166 og med tilpasning av signaler CLA og dets inverse CLA' som tilsvarer pulsutgangen fra'tidsintervall-logikken 8l, overføres signalene gjennom portene 166 og 168 på den måte som er beskrevet tidligere, og derved utføres de ønskede jevnt fordelte utgangs pseudo-data overføringer fra regnemaskinen 30. Videre blir, da pseudo-dataen ikke er overført gjennom enheten UN16 til et datasett 40, meget av de strømkretser som er vist på fig. 3» dvs. mellomroms-logikken 83, dataomformeren 84, inngangs- utgangsregistret 86, re-gisteroverføringslogikken 87 og siffersveiperen 89, eliminert og de gjenværende strømkretser tilsvarende redusert.

Funksjonen av de strømkretser som er vist på fig. 9>

når data overføres fra datasettet 40 gjennom tilpasningsenheten UN1 vil nu bli studert videre under henvisning til tidsdiagrammet på fig. 7, når tidsintervallet mellom suksessive dataoverføringer fra enheten UN1 til regnemaskinen 30 økes. Man vil først bemerke at signaler på linje 66 fra multipleksanordningen 21 til enheten UN1 som er vist på fig. 7> tilsvarer signalene til enheten UN1 som tidligere er beskrevet under henvisning til fig. 6. Den måte som signalene HBT, EEE

og SO frembringes på, ble tidligere beskrevet under henvisning til fig. 9 f°r tilpasningsenheten UN1 og realisert med en inngangs overføringsretning, og betydningen av disse signaler vil nu bli kort betraktet med en øyeblikkelig henvisning til fig. 3« HBT pulser inntreffer som den siste bit av et datategn som overføres i serie fra datasettet 40» tilpasses til inngangs- utgangsregistret 86,

og HBT pulsen angir at et fullstendig datategn er blitt overført fra datasettet 40 til inngangs- utgangsregistret 86. Signalet EEE går gjennom, når et datategn overføres fra inngangs- utgangsregistret 86 til lagringsregistret 88, og signal EEE forblir sendt inntil datategnet er blitt overført fra lagringsregistret 88 til multipleksanordningen 21, idet disse overføringer inntreffer under pulser til enheten UN1, slik som vist på fig. 7« Signal 20 frembringes ved opptreden av signaler EEE med en HBT puls, og signal SO forblir tilstede inntil et tilstandstegn er blitt overført fra kontroll- og styrelogikken 82 til multipleksanordningen 21 på linjer 76. Vi viser nu mere spesielt til fig. 7* Signalet EEE er ikke tilstede når valg-pulsen 120 til enheten UN1 inntreffer og data ikke overføres på denne tid til multipleksanordningen 21, HBT pulsen 201 angir overføringen av et datategn fra datasettet 40 til inngangs- utgangsregistret 86, og datategnet overføres til lagringsregistret 88 og

lagret der under EEE signalet 202. Datategnet overfores fra lagringsregistret 88 til multipleksanordningen 21 under enhet UN1 velgepulsen 121 og tilbakestiller derved signalnivået EEE. Suksessive dataoverforinger realiseres under etterhverandre folgende enhet UN1 velgepulser til enhet UN1, hvilket ble beskrevet tidligere under henvisning til fig. 6. Det sees endelig at etter EEE blir signalnivået 210 tilbakestillet ved overforingen fra lagringsregistret 88 under enhet UN1 pulsen 123. HfiT pulsen 204 etterfølges av EEE signalnivået 205 som oppretholdes under opptreden av HBT pulsen 206, idet disse signaler angir at datategn nu er lagret i både lagringsregistret 88 og inngangs- utgangsregistret 36. Sammentreff av HBT pulsen 206 og EEE signalnivået 205 bevirker at flip-floppen, slik det er vist på fig. -9, blir bragt til å frembringe SO signalnivået 207, og et tilstandstegn overfores til multipleksanordningen 21 på inngangs datalinjene 76 under enhet UN1 velgepulsen 138. På denne måte blir den beskrevne overbelastningstilstanddetektert av tilpasningsenheten UN1, og tilstandstegnet, som angir at det er inntruffet en overbelastning, overfores til multipleksanordningen 21.

Logikk-kretsen for sveiperen 60 er tidligere betraktet under henvisning til fig. 2, og den vil nu bli mere spesielt beskrevet under henvisning til fig. 8. Sveiperen 60 omfatter telleren 64 og registret 62 som over bryterlogikken 63 -som portstyrer innholdene av enten telleren 64 eller registret 62, forbinder med adressedekoder 65. Telleren 64 omfatter flip-floppene Kl, K2, K3 og K4 som er forbundet i serie som en firetrinns teller som har utganger K-^, Kg, K^

og K. som er forbundet med bryterlogikken 63 og med kanalstyrelogikken 6l sem er vist på fig. 2.. De fire flip-flopper Kl, K2, K3 og K4 er innbyrdes forbundet, slik at den binære telling kontinuerlig avanserer fremover fra null til femten ved hjelp av hver puls fra tidslogikken 75 som portstyres gjennom porten 141 av signalet STS. Registret 62 omfatter porter I43 som forbinder flip-floppene Ml, M2, M'3 dg M4 slik at binære siffre HCN portstyres gjennom porter 143 vec* hjelp av signalet DL2 og lagres i flip-floppene Ml, M2, M3 og M4. Signalene M-^, Mg., M^ og M. fra registret 62 og signalene K^, Kg, K^

og K^ fra telleren 64 forbindes til portene henholdsvis I46 og 147

i bryterlogikken 63. Signalet ACX portstyrer signaler fra telleren 64 gjennom porter 147 til adressedekoderen 65 eller alternativt portstyrer signalet ACX', det inverse av ACX, signalene fra registret 62 gjennom portene 146 til adressedekoderen 65. En inverter I5I for hvert

inngangssignal B-^, Bg, B^ og B^ frembringer korresponderende inverse signaler B-^', Bg', B^' ,og B^', og disse signaler forbindes, slik aom vist, med seksten fire inngangers porter 152, slik at et binært tall som er representert av disse signaler, blir dekodet for å heve signalnivået på velgelinjene 66 til korresponderende enheter UN1, UN2 ..... ....UNl6. Folgelig vil når signalet STS portstyrer pulser fra tidslogikken 75 til teller 64 og signal ACX portstyrer signaler K-^, Kg,

K^ og K^ til adressedekoderen 65, et utgangssignal i rekkefolge bli påtrykt hver velgelinje 66 i rekkefolge. Videre blokkerer signalet STS overforingen av tidpulser til telleren 64 når signalene M-^, Mg,

Mq og M. fra registret 62 portstyres til adressedekoderen 65 av signalet ACX', og derfor opprettholdes rekken av signalnivåer på linjer 66 som frembringes av signaler fra telleren 64, selv om det kunne komme mellomliggende overfdringer av signaler fra registret 62 til adressedekoderen 64. Da dataoverføringer for hver av de forbindende enheter UN1, UN2 UN16 dirigeres av signalnivåer på linje 66 og som er- frembragt av signaler K-^, Kg, K^ og K^ fra telleren 64 som kontinuerlig sendes i rekke, vil hver av de forbindende enheter UN1, UN2 .....UNl6 bli gitt en lik sjanse til overforing av

data, Skjdnt sveiperen er blitt beskrevet som om den bare hadde 16 utgangssignaler som hver forbinder med en særskilt forbindelsesenhet UN1, UN2 UNl6 ,vil ofte ytterligere forbindelsesenheter være Vaskelig, og de stromkretser som er vist, kan lett utvides ved å utvide registret 62, telleren 64 og portstyringskretser for bryterlogikken 63 og for adressedekoderen 65 for å passe til det okede antall forbindelsesenheter.

Driften av sambands multipleksanordningens stromkretser i et sand-tid på linje databehandlingssystem hvor forbindelsesenhetene UN1, Un2 ...UNl6 stvres.av regnemaskinen 3Q»°K dataer som overfores fra datasettet 40 gjennom sambands multipleksanordningen 20 til regnemaskinen vil nu bli beskrevet ved forst å referere til det generelle blokkdiagram p'å fig. 1 og kretsblokkdiagrammet på fig.

2. For selektivt å realisere enhet UN1 i en inngangs-overforingsmodus, blir velgertegnene som er vist på fig. 4> i rekke overfort fra regnemaskinen 30 Pa inngangs- utgangsstyrelinje 34 til multipleksanordningen 21. Multipleksvelgertegn 101 adresserer forst kanal styrelogikken 6l, slik at de folgende to tegn som overfores på inngangs-utgangsstyrelinjene 34> vil bli godt.itt av den. UN velgertegnet 102 blir deretter anbragt på inngangs- utgangsstyrelinjer 34 ved hjelp av regnemaskinen 30, og tilsvarende HCN signaler overfores til register 62. I mellomtiden blir innholdene av teller 64, som er fort frem av pulser fra tidslogikken 75, portstyrt gjennom bryterlogikken 63 . for å adressere dekoder 65 og i rekke frembringe signaler på linje 66 til enhetene UN1, UN2 ........UN16 i rekkefolge. Telleren 64 stanses av signal STS, og innholdene av register 62 portstyres gjennom bryterlogikken 63 ved hjelp av signal ACX for å adressere dekoder 65 som anbringer et signalnivå på en linje 66 til enhet UN1. Funksjonsvelgertegnet IO3 fra regnemaskinen 30 overfores gjennom kanalstyrelogikken 6l på linje 57 °S gjennom velgelogikken 71 på utgangslinjer 72 til alle forbindende enheter UN1, UN2 UNl6. Imidlertid blir det bare godtatt av enhet UN1 som ble valgt av signalet på linje 66 til UN1 fra adressedekoder 65. Etter at funksjonsvelgetegnet 103 er blitt overfort til enhet UN1, portstyrer signal ACX innholdet av teller 64 som igjen er fort frem av pulser fra tidslogikken 75 gjennom bryterlogikken 63 for å adressere dekoder 65, og deretter gjenopptas den ordnede rekke av signaler på linje 66, signaler som er frembragt av innholdet i teller 64. Det vil forståes at et funksjonsvelgetegn kan bli overfort til en hvilken som helst valgt av enhetene UN1, UN2 UN16 ved å gjenta den beskrevne overforing av de tre tegn 101, 102 og 103 med et UN velgertegn 102 svarende til den valgte enhet UN1, UN2 UNl6 og som frembringer et signal på linje 66 til den valgte enhet.

Beskrivelsen vil nu bli fortsatt under henvisning til kretsene for enhet UN1, og de er vist på fig. 3 °S 9« Funksjonsvelgetegnet 103 på linje 72 overfores gjennom dekodeporter l6l og innstiller flip-flop 163 som gjor tegnet IPM sandt og overforer et tilsvarende signal til datasettet 40 på linje 42 og bringer derved tilpasningsenheten 22 og datasettet 40 i en ingangs overforingsmodus. Tilpasningsenheten 22 avventer da overforingen av data fra det forbindende datasett 40» idet opptreden av det overforte data kan avhenge av en på-linje hendelse som f.eks. en operatorpåvirkning ved en fjern dataterminal. Datasettet \ 0 overforer i serie binære siffre til mellomlogikken 83 på inngangs datalinje 44 i den rekke som er vist på fig. 5> hvor det sees at det foran hvert datategn 111 er en startbit 110 og etter en stoppbit 112 til en startbit 110 detekteres av mellomlogikken 83 og frembringer et signal fra mellomlogikken 83 gjennom kontroll- og styrelogikken 82 til tidslogikken 93 som innleder en rekke med serier av signaler fra siffersveiperen 85 til dataomformeren 84 for å tilpasse datategnet til inngangs- utgangsregistret 86. Vi viser nu til fig. 3 °S 7« HBT pulsen 201 tilpasses det siste siffer av datategnet 111 inn i inngangs- utgangsregistret 86 og frembringer EEE signalnivået 202 som bevirker at datategnet 111 blir overfort til lagringsregistret 88, og EEE signalnivået 202 forblir tilstede i den tid denne data er i lagringsregistret 88 avventende overforing til multipleksanordningen 21. Vi viser for et oyeblikk til fig. 2. Under den beskrevne overforing av et datategn gjennom enheten UN1, forer pulser fra tidslogikken 75 frem i rekke innholdene av teller 64 som portstyres gjennom bryterlogikken 63 til adressedekoderen 65 og frembringer de pulsrekker i periode Pl

som er vist på fig. 6. Under signalpuls 121 til enhet UN1, vist på både fig. 6 og 7, blir innholdet av lagringsregistret 88 overfort

til multipleksanordningen 21 på inngangs datalinjer 76 og EEE signalnivået 202 er fullfort. Vi viser et oyeblikk til de multipleks-kretser som er angitt på fig. 2. Det sees at datategnet overfores på linje 76 gjennom den felles kanal for overforing av data fra en hvilken som' helst tilpasningsenhet 22 til regnemaskinen 30, dvs. at datategn overfores gjennom den paritetsgenererende logikk 73 hvor et paritetssiffer adderes til datategnet og gjennom EOM logikken 74 til regnemaskinen 30 på inngangs datalinjer j8.

Vi viser til fig. 3 og 7. HBT pulser frembringes hver gang et datategn tilpasses inngangs- utgangsregistret 86, EEE signal-nivåene er sande i. den tid et datategn er lagret i lagringsregistret 88, og datategn overfores fra tilpasningsenheten 22 til multipleksanordningen 21 under pulser til enhet UN1 og som faller sammen med EEE signalpulser. Vi viser et oyeblikk til fig-. 6. Det bemerkes at pulser til enhet UN1 som er vist på fig. 7> tilsvarer de pulser som er vist på fig. 6 og dernest at tidsintervallet mellom pulser til

enhet UN1 er beslektet med virksomheten av de andre enheter UN2

..UN16.

Vi viser fremdeles til fig. 3 °S "7-* Driften av enhet UN1 vil nu bli beskrevet for den tidsperiode som ligger mellom UN1 pulser 123 Og I38. Etter dataoverfdringen til multipleksanordningen 21. under pulsene 123* Blir inngangs- utgangsregistret 86 fylt ved

HBT puls 204 av serie overforte datategn fra datasettet 40 Pa

inngangslinje 44- Datategnet overfores fra inngangs- utgangsregistret

86 til lagringsregistret 88 hvor det forblir under EEE puls 205.

I mellomtiden er inngangs- utgangsregistret 86 igjen fylt ved HBT

puls 206 og samvirket mellom HBT puls 206 <p>g EEE 205 frembringer

SO signalet 207. Ved tiden for puls 138 til enhet UN1, er SO signalet 207 tilstede og angir opptreden av en overbelastning, og et tilstandstegn overfores på inngangs datalinjer " jG istedenfor et datategn fra lagringsregistret 88, og tilstandstegnet innfores i regnemaskinen. Mottagelsen av tilstandstegnet blir i regnemaskinen erkjent ved at et signal som er overfort gjennom multipleksanordningen og klarerer overbelastningen i enheten UNT ved å tilbakestille flip-floppene 175 og 184, slik som vist på fig. 9*

Vi viser nu til fig. 2 og 3» Når regnemaskinen 30 mottar tilstandstegnet fra enheten UN1, vil en typisk reaksjon være en rekkevis overforing av de tre tegn som er vist på fig. 5 Pa inngangs- utgangs styrelinjer 34/for a forandre overforingsmodusen for enhet UN1 fra inngang til utgang. Det forste tegn, multipleksvelger 101 adresserer multipleksanordningen 21 slik at den vil motta det annet tegn, UN velger 102, som blir overfort til registret 62. Innholdet av register 62 blir da portstyrt gjennom bryterlogikken 63 ved hjelp av signalet ACX til adressedekoder 65 som frembringer et signal på linje 66 til enhet UN1. Det tredje tegn, funksjonsvelgetegnet 103 overfores gjennom velgelogikken 71 ved hjelp av et signal på linje 55 til utgangslinjer 72 som forbinder til enhetene UN1, UN2, UNl6. Signalene på utgangslinjer 72 godtas av enhet UN1 som ble valgt av signalet på linje 66, og disse signaler forandrer overforingsmodusen for enheten UN1 fra inngang til utgang ved å innstille flip-flop l62.slik som vist på fig. 9>°§ gjor signalet OPM sandt. Etter å ha overfort tegnet til enhet UN1 og derved forandret dets overforingsmodus, blir de rekkevise serier av fore-spdrselssignaler på linjer 66, som gir hver av enhetene UN1, UN2 ..... UNl6 i rekkefolge en anledning til å overfore data, gjenopptatt.

Vi viser fremdeles til fig. 2 og 3« Enheten UN1 vil reagere på et foresporselssignal på dens linje 66 fra adressedekoderen 65 og derved angi at enheten UN1 er klar til å motta et datategn fra regnemaskinen 30. Tidspulsene fra tidslogikken 75 blir da hindret i videre fremforing av telleren 64 ved hjelp av signalet STS. Utgangen av den stansede teller 64, hvilket angir at enheten UN1 forlanger et datategn, overfores gjennom kanal styrelogikken 61 til regnemaskinen 30 Pa styrelinje 35* Regnemaskinen reagerer ved å overfore et tegn over utgangs datalinjer 37 gjennom den felles kanal for overforing av data regnemaskinen 30 til en hvilken som helst tilpasningsenhet 22, dvs. at tegnet overfores gjennom paritetskontroll-logikken 70 hvor pariteten av tegnet verifiseres og derpå sendes gjennom velgelogikken " Jl til den mottagende tilpasningsenhet 22 over utgangs datalinjer 72. Tegnet på utgangs datalinjene 72 mottas av enheten UN1 lagres i lagringsregistret 88 og rekken med serier av fbrespørselssignaler på linjer 66 blir gjenopptatt .

Datategnet blir deretter overført fra lagringsregist-

ret 88 til inngangs- utgangsregistret 86 ved hjelp av register overføringslogikken 87 og enheten UN1 er nu klar til å motta et annet tegn fra regnemaskinen 30 den neste gang det betjenes av multipleksanordningen 21. Rekken med serier av signaler på de respektive sifferlinjer 89 fra siffersveiperen 85 til omformeren 84 tilpasses i serie de lagrede siffre fra inngangs- utgangsregistret 86 gjennom mellomlogikken 83 på utgangslinje 43 tii d<g>t forbindende datasett 40' Den beskrevne overføring av tegn fra regnemaskinen gjentas slik at en utgangs melding som omfatter flere tegn, sendes til en forbindende dataterminal. Utgangsmeldingen krever at den forbindende dataterminal gjenoverfører den tidligere avbrutte inngangs-melding som omfatter flere tegn, og inkluderer disse tegn som ble lagret i lagringsregistret 88 og inngangs- utgangsregistret 86 for enheten UN1, da den tidligere beskrevne overbelastning inntrådte, Enheten UN1 blir da igjen gjort klar til en inngangsoverføringsmodus ved hjelp av signaler på inngangs- utgangsstyrelinjer fra regnemaskinen, og meldingen fra den forbindende dataterminal overføres over enheten UN1 gjennom multipleksanordningen 21 til regnemaskinen 30 ved innskytning av meldingstegnene fra enhet UN1 i de meldings-tegn som er overført av en annen av enhetene UN2 ..... UNl6.

Claims (4)

1. Sambandssystem for overføring av data mellom en regnemaskin og flere fjerne dataterminaler, omfattende flere tilpasningsenheter som hver er forbundet med dataterminalene og som hver kan forbindes med regnemaskinen, idet hver tilpasningsenhet kan funksjonere på en inngangs- eller en utgangsdataoverføringsmodus for å overføre data til eller fra regnemaskinen, og en multipleksanordning som omfatter en avsøkningsteller for å avsøke tilpasningsenhetene i tur og orden, karakterisert ved en styrekrets (6l) for å avbryte avsøkningsperioden og stanse avsøkningstelleren (64) ved overføring av et funksjonsstyresignal fra regnemaskinen (30)> et adresseregister (62) for å lagre adressen til den tilpasningsenhet (UN1 - UNl6) som er valgt av regnemaskinen og hvis overføringsmodus skal endres, og en innretning for å starte avsøkningsperioden i den stilling i hvilken den ble stanset og som aktiviseres etter avslutningen av forbindelsen mellom regnemaskinen og den valgte tilpasningsenhet.

2. Sambandssystem ifølge krav 1, hvor hver tilpasningsenhet inneholder et første bufferregister (86) for å motta og sende data i serieform fra og til vedkommende dataterminal og et andre data-bufferregister (88) for å motta og sende data som er sendt parallelt fra og til det første bufferregister og for å motta og sende data parallelt fra og til regnemaskinen (30), karakterisert ved hjelpemidler for frembringelse av signaler (HBT resp. EEE) som angir at det første og andre bufferregister er fulle, og en portkrets (174) som trer i virksomhet når 'vedkommende tilpasningsenhet funksjonerer i inngangsdataoverføringsmodus og begge disse signaler er tilstede for å bevirke sending til regnemaskinen (30) av et signal (SCH) som angir overbelastning.

3. Sambandssystem ifølge krav 2, karakterisert ved at regnemaskinen (30) omfatter en innretning som ved mot-tagelse av overbelastningssignalet (SCH) leverer en melding som omfatter funksjonsstyredata som tilkjennegir en endring fra inn-gangsdataoverf øringsmodus til utgangsdataoverføringsmodus i vedkommende tilpasningsenhet.

4. Sambandssystem ifølge krav 3, karakterisert ved at regnemaskinen (30) omfatter en innretning for til vedkommende tilpasningsenhet å sende styreinformasjon som krever at meldingen foranlediger at overbelastningstilstanden blir sendt på nytt. 5» Sambandssystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at multipleksanordningen (21) omfatter hjelpemidler som overfører innholdet av avsøkningstelleren (64) til regnemaskinen (30) når det er detektert en tilpasningsenhet som er i inngangsdataoverføringsmodus og leverer et kravsignal.