NO124193B - - Google Patents

Description

Absorberende materialer.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer anvendelse av ekstrahert tremasse eller halvkjemisk masse, som væskeabsorberende middel. Ved ferdigfremstilling av bleier, sanitærbind, tamponger og kompresser er det tidligere kjent å benytte en meget ren cellulose, som bleket sulfit- eller sulfatcellulose, bomull eller kombinasjoner av disse.

Den blekede sulfit- eller sulfatcellulose anvendes som re-gel i form av en vatt eller i opprevet tilstand. Slike celluloser er relativt kostbare, idet ca. halvparten av vedens vekt som utgjores av ligninholdige bestanddeler, fjernes under fremstillingen ef-terfulgt av en blekeprosess som ytterligere gjor produktet mere kostbart. Hvis der til dette formål kunne anvendes en mekanisk tremasse, dvs. en masse hvor fibrene er blitt frigjort ved en mekanisk defibrering, eller en halvkjemisk masse, dvs. hvor tremateria-let er blitt utsatt for en mild kjemisk behandling for å mykgjbre veden for defibeering, ville dette være et vesentlig billigere materiale. Slike mekaniske masser er imidlertid ikke anvendbare for et slikt formål på grunn av sitt innhold av naturharpikser og andre organiske forbindelser som gjor at mekanisk masse efter lagring i torr tilstand undergår en reaksjon som innen faget kalles "selvliming". Denne selvliming gjor at mekanisk masse, efter torking, blir hydrofob. Av denne grunn er mekanisk masse, når den skal anvendes for fremstilling av papirprodukter, blitt lagret og transportert i fuktig tilstand med et vanninnhold på ca. 50 %, eller tdrket ved en spesiell metode som er kjent under navnet "flashtdrking".

Man har lenge vært klar over at denne ulempe kunne unngås hvis de harpikslignende bestanddeler kunne fjernes, f.eks. ved ekstraksjon med et egnet opplosningsmiddel. Norsk patent nr. 51.852 vedrdrer ekstralesjon av slipmasse av furu for derved å kunne benytte også furu til fremstilling av slipmasse. På grunn av furuens hdye innhold av harpiksbestanddeler kan furu i sin alminnelighet ikke anvendes som råstoff til fremstilling av mekanisk masse. Det har også vist sig at ekstraksjon med et egnet opplosningsmiddel og-så forbedrer styrkeegenskapene for papir laget av ekstrahert mekanisk masse (Brandal & Lindheim, Pulp Paper Mag. Canada 67, nr. 10, T 431-435, 1966). Ekstrahert mekanisk masse undergår liten foran-dring under lagring, og der skjer ingen selvliming som gjor den mekaniske tremasse hydrofob og vanskelig å slå opp.

Mengden av ekstraktivstoffer i nåletrær som vanligvis benyt-tes ved fremstilling av mekanisk masse, ligger i stdrrelsesordenen 2-4 vektprosent, avhengig av vekstbetingelser, klimatiske forhold og lignende. De stoffer som lar sig ekstrahere, er en kompleks blanding av forskjellige kjemiske forbindelser som stort sett utgjd-res av ca. 10 % fettsyrer, ca. 30 % harpikssyrer, ca. 40 % estere og ca. 20 % uforsåpbare forbindelser. Disse forbindelser lar sig ekstrahere med organiske opplosningsmidler, da særlig aceton, som også kan anvendes for ekstraksjon av fuktig tremasse, hvorved man oppnår den dobbelte effekt ved at såvel vann som ekstrativstoffene fjernes fra tremassen. Ekstraksjonen kan utfores efter de innen faget kjen-te metoder og under anvendelse av kjent apparatur.

Fra tysk patentskrift nr. 363.666 er det kjent at man kan fjerne harpiks, fett, voks og lignende fra plantematerialer, og spesielt fra ved og vedcellulose. under anvendelse av vandige opplosniri-ger av fortynnede alkalier (0,5 - 2 %).

De refererte patenter har i forste rekke anvist metoder som vil gjore mekanisk masse bedre egnet for fremstilling av papir og forbedre papiregenskaper, men man. har, ikke tidligere funnet- ut at slik masse kan anvendes som et billig og velegnet materiale for ab-sorpsjon av væsker, fortrinnsvis.vann, og at ekstrahert tremasse med fordel kan anvendes som en fullgod erstatning for bleket sulfit- eller sulfatcellulose i f.eks. bleier, sanitærbind, tamponger, kompresser og lignende. Prisen på bleket cellulose, til slike formål, er for tiden ca. 1600 kr. pr. tonn, mens den antatte salgspris for ekstrahert mekanisk masse vil ligge på 750 - 8CO kr. pr. tonn, hvor-av ca. ICO kr. utgjores av ekstraksjonsomkostningene. Anvendelse av ekstrahert tremasse byr således på store okonomiske fordeler, og og-så en vesentlig bedre utnyttelse av det tilgjengelige råstoff, idet nesten 100 % av vedens torrvekt kan utnyttes i motsetning til de ca.

50 % som utnyttes når veden kokes til cellulose og blekes:

De tidligere nevnte harpiksbestanddeler kan ekstraheres med organiske opplosningsmidler, fortrinnsvis aceton, spesielt da mekanisk masse ekstrahert med aceton utviser de beste absorpsjons-egenskaper.

I tabellen er vist sammenlignende resultater for vannab-sorpsjonskapasitet og absorpsjonshastighet for noen typer cellulose samt to mekaniske massetyper i ekstrahert og uekstrahert tilstand.

Som det fremgår av ovenstående tabell okes absorpsjonsha-stigheten vesentlig ved acetonekstråksjon av de mekaniske masser. Denne forbedrede absorpsjonshastighet avtar svært lite med tiden, men som tidligere nevnt vil mekanisk masse som ikke er blitt ekstrahert, med tiden undergå selvliming som gjor denne masse mere eller mindre hydrofob.

Laboratorieforsdk med håndlagede bleier bestående av en kjerne av ekstrahert tremasse med et omlegg av seks lag bleket cel-lulosevatt som var dekket med et "non-woven" materiale, dvs. en opp-bygning som anvendes ved kommersielt fremstillede bleier, viste at absorpsjons tiden var kort såvel for som efter aldring i én time i varmeskap ved 105°C. Absorpsjonskapasiteten var ca. 13 g vann pr. g bleie, hvilket er normalt for bleier på basis av reven cellulose. Efterliming kunne ikke påvises.

Praktiske forsdk med anvendelse av slike bleier på småbarn viste at de hadde normale bruksegenskaper, og den ekstraherte tremasse viste liten tendens til klumpdannelse. Bleier hvis hovedbestand-del av absorberende materiale består av ekstrahert tremasse, er kval-itetsmessig like gode som bleier hvor det absorberende materiale består av den meget kostbarere blekede sulfit- eller sulfatcellulose. Foreliggende oppfinnelse representerer således et teknisk fremskritt, idet man til det nevnte formål kan anvende et materiale hvis pris er ca. halvparten av det konvensjonelt benyttede materiale og hvor man har en vesentlig bedre utnyttelse av de tilgjengelige råstoffer.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til å fremstille fibre

av ved varme oppmykbart mineralsk materiale bestående i at smeltet materiale bringes til å renne fra et forråd, hvor denne strøm avbrytes momentant ved at strømmen ledes på en roterende flate for å omdirigere det smeltede materiale utad ved sentrifugalkraftens innvirkning i form av langstrakte primærlegemer, som uttrekkes til fibre ved en gasstråle som med-fører et finfordelt bindemiddel, karakterisert ved at det utslyngede smeltede materiale avbøyes nedad med gasstrålen i uttrekningssonen samtidig som bindemidlet innføres i denne sone.

2. Apparat til utførelse av fremgangsmåte ifølge påstand 1, hvor en strøm av smeltet materiale mates til et roterende spinneorgan, gjennom hvis perforerte omkretsvegg materialet av sentrifugalkraften slynges ut i form av fibre, idet spinneorga- net er omgitt av en ringformet brenner for oppvarmning av den perforerte omkrets-flate og området inn til denne og en med brenneren konsentrisk ringformet blåse-anordning som er avpasset til å avgi en spinneorganet omsluttende stråle, karakterisert ved et antall fordelere for bindemiddel anordnet rundt spinneorganet for innføring av bindemiddel i den ringformede stråle ved dets uttredelse fra blåseanordningen, så at en jevn fordeling av bindemiddel over hele | strålen oppnåes, før denne treffer de utslyngede fibre.

3. Apparat ifølge påstand 2, karakterisert ved at fordeler for bindemiddel består av rør (31) anordne^ i blåseanordningens (26) ringformede åpning (30).

4. Apparat ifølge' påstand 3, karakterisert ved at hvert rør| for innføring av bindemiddel igjen består av to konsentriske rør (53, 54), av hvilke det indre leder bindemiddel og det ytre et fluidum, som tje-ner som bærestoff for bindemidlet og be-virker en dispersjon av dette.

5. Apparat ifølge|en av påstandene 2— 4, karakterisert ved ap blåseanordningen og fordeler for bindemiddel er ført sammen i en felles kappe.

6. Apparat ifølge påstand 2, karakterisert ved at fordelere for bindemiddel består av skruematningsanordninger (33) belig-gende inn til blåséan'ordningens ringformede åpning for kontrollerbart å innføre pulverformig bindemiddel i strålen fra blåseanordningen (26).

7. Apparat ifølge (påstand 2, karakterisert ved at flytende eller pulverformig bindemiddel utmates ved hjelp av en vibrator (55) med vibrerende1 armer (56) eller et f. eks. halvsirkelforniet rystebord anordnet under innløpsrør (57) for bindemiddel, for derfra å føres inn i strålen fra blåseanordningen (61). i