NO123974B - - Google Patents

Description

Anordning for et kamerarør av fotohalvledertypen.

Oppfinnelsen angår en anordning for et kameraror av fotohalvledertypen, hvor det ved varierende mork-strom i roret fastlegges et bestemt svartnivå i et linje- og delbildemessig bildesignal som frembringes av roret, hvilket bildesignal i hver linje-og delbildeperiode har en avsokningstid og en tilbakelopstid, og hvor en utgang av en bildesigrialforsterker for opprettholdelse av en varierende forspenning, er forbundet med forsterkerens inngang gjennom en topplikeretter.

I et kameraror av fotohalvledertypen blir det bilde som skal opptas projisert på en transparent, ledende signalplate som er forsynt med et halvledersjikt og som er forbundet med en like-spenningskilde gjennom en motstand. På den frittliggende overflate av fotohalvledersjiktet oppstår da et potensialbilde som svarer til det bilde som opptas, og dette potensialbilde avsokes linje- og delbildemessig av en elektronstråle som noytraliserer potensialbildet og omdanner.spenningsfallet over den nevnte motstand til et bildesignal. Bildesignalet har en verdi som ligger mellom svartnivået i det bilde som skal opptas og maksimalt hvitt. For et svart sted i bildet skal bilde.signalet tilsvare svartnivået -og i den nevnte motstand flyter det en minimal strom eller morkstrom som er bestemt av en i halvledersjiktet opptredende lekkasjestrom. Det viser seg at for kameraror av vidikontypen er vanligvis lekkasjestrbmmen i det fotoledende sjikt og dermed morkstrommen i den nevnte motstand ganske betydelig og har forholdsvis stor temperaturavhiingipnrt . Dette har til folge at'svartnivået i slike kameraror frembringer et bildesignal som må tilpasses på forskjellig måte for åt" innvirkningen av mbrk-stromvariasjoner i kameraroret som folge av variasjoner i omgivelsestemperaturen og variasjoner i spenningen fra likespermingskilden, skal kunne utlignes i det bildesignal som leveres av kameraroret.

For å oppnå en slik tilpasning er det i britisk patentskrift 1.045.854.foreslått en.anordning,for dette.formål for kameraror av vidikontypen. Det bildesignal som frembringes av kameraroret blir der forsterket i en vekselstromforsterker. Utgangssignalet fra forsterkeren blir i lbpet av hver linjefremlopstid tilfort en toppstromlikeretter som i lbpet av linjefrernlbpstiden måler svartnivået. I lbpet av den etterfølgende linjetilbakelbpstid benyttes det målte svartnivå som terskel i topplikeretteren i forhold til nullverdien av bildesignalet som svarer til strålestrbmmen som måles i lbpet av linjetilbakelbpstiden. Den differanseverdi som oppnås på denne måte er et mål for morkstrommen i kameraroret og anvendes for utligning av innvirkningen av mbrkstrbmvariasjoner på svartnivået i lbpet av linjeavsbkningstiden, i form av en varierende forspenning som tilfores inngangen i forsterkeren.

Som angitt i det nevnte patentskrift er det en ulempe ved denne anordning at i lbpet av hver linjefremlopstid måles det mbrkeste bildeelement i den avsbkte linje i kameraroret som svartnivå cg bestemmer virkningen av anordningen. Da det mbrkeste bildeelement i mange bilder som f.eks. har en grå tone, ikke tilsvarer svartnivået, ble det foreslått på den transparente bildeskjerm i kameraroret å anbringe en ugjennomsiktig stripe, slik at det i hver linjefremlopstid opptrer et bildesignal som -svarer til det virkelige svartnivå. Det opptrådte da den vanskelighet at anordningen av den ugjennomsiktige stripe må være slik at ved gjengivelse av det opp-tatte bilde må denne stripe ikke gjengis på bildeskjermen i bilde-gjengivelsesrbret.

Mot anordningen av en ugjennomsiktig stripe kan videre innvendes at under innvirkning av spredningslys og tverrled-ningsevne i fotohalvledersjiktet, kan svartnivået ikke måles noyaktig nok.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå de nevnte ulemper og vanskeligheter og tilveiebringe en anordning som funksjo-nerer godt, særlig ved kameraror av fotohalvledertypen som stadig er innkoplet, men ikke er i kontinuerlig bruk. Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at topplikeretteren er forbundet med en lagringsinnretning gjennom en bryter som sluttes etter et koplingssignal med en tidsforsinkelse på minst to delbildeperioder, og som er åpen når bildesignalet under avsokningstiden inneholder videoinformasjon og sluttes når videoinformasjon mangler i bildesignalet, hvilken lagringsinnretning for avgivelse av en forspenning som er avhengig av morkstrommen, er forbundet med bildesignalforsterkerens inngang.

Et utfbrelseseksempel på oppfinnelsen skal for-klares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et blokkskjema for en rontgenfjern-synskrets med en anordning ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et koplingsskjema for en anordning ifolge oppfinnelsen.

På fig. 1 er en matekilde 1 f.eks. et vekselspen-ningsnett, gjennom en topolet bryter 2 forsynt med et matespennings-apparat 3 som leverer en hoy likespenning til et rontgenror 4 °g en vekselspenning f.eks. for glodestrom. Ved sluttet bryter 2 sender rontgenroret 4 ut røntgenstråling som etter å ha passert en gjenstand 5> f.eks. en legemsdel som skal gjennomlyses, treffer en rontgen-bildeforsterker 6. Rontgenbildeforsterkeren 6 omdanner røntgen-strålingen til lys som gjennom en optikk 7 projiseres på kameraroret 8 i kameraet 9* Kameraet 9 avgir gjennom en kabel 10 et bildesignal som tilfores en forsterker 11. Forsterkeren 11 leverer det forsterkede bildesignal til en klemme 12. Ved viderebearbeidelse kan bildesignalet omdannes til et videosignal som f.eks. tilfores en monitor eller en fjernsynssender slik at bildet av gjenstanden 5 kan gjengis ved hjelp av en fjernsynsmottaker.

På fig. 1 angir henvisningstallene 2 til 9 rontgenfjernsynskretsen, men det er klart at det også kunne vært en infra-rbdfjernsynskrets eller en annen type fjernsynskrets hvor lyset ikke påvirker kameraet komtinuerlig, men hvor kameraet er innkoplet hele tiden.

Av kameraroret 8 er bare noen deler vist skjematisk, f.eks. den gjennomsiktige, ledende signalplate 13 på hvilken er an-brakt et fotohalvledersjikt 14. Signalplaten 13 er gjennom en motstand 15 forbundet med en mere eller mindre konstant, innstillbar spenning + V-^. Sjiktet 14 avsokes ved hjelp .av en ikke vist elektronstråle linje- og delbildemessig ved hjelp av hvilken potensialbildet som tilsvarer det bilde som skal opptas, nøytraliseres. Det derved frembrakte momentane spenningsfall over motstanden 15 bestemmer det avgitte bildesignal til kabelen 10. Bildesignalet inneholder to komponenter av hvilke den ene representerer videoinformasjonen mellom svartnivået og maksimalt hvitt og den andre representerer morkstrommen gjennom motstanden 15 svarende til den uonskede lekkasjestrom i halvledersjiktet 14. Ved en omgivelsestemperatur for kameraroret på ca. + 20°C har morkstrommen tilnærmet samme storrelse som spenningsforskjellen mellom svartnivået og maksimalt hvitt. For en omgivelsestemperatur på ca. + 40°C kan morkstrommen være mange ganger f.eks. fem ganger storre enn den opprettholdte forskjell mellom svartnivået og maksimalt hvitt ved opprettholdt spenning + V-^ •

For å utligne innvirkningen av variasjoner i omgivelsestemperaturen og variasjoner i spenningen + V-^, er det på fig. 1 anvendt en anordning ifolge oppfinnelsen. I anordningen blir ved hjelp av den som vekselspenningsforsterker utformede bildefor-sterker 11 tilfort bildesignalet og utgangssignalet fra forsterkeren tilfores en topplikeretter som inneholder en nivåfikseringskrets 17 for innfbring av en likespenningskomponent i bildesignalet ved hjelp av pulser som leveres, av pulskilden 16 i lbpet av hver linjetilbakelbpstid. Topplikeretteren inneholder videre en diode l8, en lade-kondensator 1.9 og en avledningsmotstand 20. Kondensatoren 19 kan gjennom en bryter 21 forbindes med en kondensator 22 som anvendes som lagringsinnretning. Den med bryteren 21 forbundne pol av kondensatoren 22 er gjennom en portkopling 23 som tilfores linjefre-kvente koplingspulser fra pulskilden 16, forbundet med bildesignalforsterkeren 11 for tilfbrsel av en forspenning. Som antydet med strekede linjer er bryterne 2 og 21 gjennom et tidsforsinkelseselement 24 med en forsinkelsestid X, mekanisk eller, elektromagnetisk koplet med hverandre. Slutning av bryteren 2 forårsaker i samme oyeblikk åpning av bryteren 21 mens åpning av bryteren 2 bevirker slutning av bryteren 21 først etter en tidsforsinkelse.

Virkemåten for røntgenfjernsynskretsen på fig. 1

er folgende: Ved brutt bryter 2 og sluttet bryter 21 er røntgenrør-et 4 utkoplet, slik at det på skjermen i kamerarøret 8 ikke projiseres lys. Dette har til følge at det fra kamerarøret 8 frembrakte bildesignal ikke inneholder videoinformasjon, men bare mørkestrøm. Når forsterkeren 11 avgir positivt bildesignal, idet mørkestrømmen

i linjefremløpstiden er positiv i forhold til verdien av bildesignalet i linjetilbakeløpstiden, blir kondensatorene 19 og 22 påtrykket en spenning som tilsvarer toppverdien av mørkstrømmen. Kondensatoren 22 avgir gjennom portkoplingen 23 til bildeforsterkeren 11 en tilsvarende forspenning. Hvis verdien av mørkstrømmen endres f.eks. ved endring av omgivelsestemperaturen for kamerarøret 8, så vil gjennom topplikeretteren 17~2o, bryteren 21, kondensatoren 22 og portkoplingen 23, den til forsterkeren 11 avgitte forspenning endre seg slik at det nivå som tilsvarer mørkstrømmen i- det bildesignal som avgis fra - forsterkeren 11, ikke endrerseg. Da i et bildesignal som inneholder såvel videoinformasjon som mørkstrømmen, mørkstrømm-en og svartnivået må falle sammen, ville dette bety at ved tilstede-værelsen av videoinformas jon ville svartnivået være fastlagt.

Slutning av bryteren 2 og samtidig åpning av bryteren 21 har til følge at røntgenrøret 4 startes. Gjenstanden 5 blir av-bildet på skjermen i kamerarøret 8 slik at bildesignalet fra røret 8 inneholder videoinformasjon. Bildesignalforsterkeren 11 avgir til topplikeretteren 17~2o bildesignalet med positiv videoandel, slik at kondensatoren 19 lades opp til maksimalverdien av bildesignalene. Da bryteren 21-er åpen, kan spenningen på kondensatoren 19 ikke påvirke den konstante spenning på kondensatoren 22, slik at forspenningen på forsterkeren 11 og som tilsvarer mørkstrømmen, ikke endrer seg. Røntgenundersøkelsen av gjenstanden 5 som.f.eks. kan være en legemsdel, må for å unngå beskadigelse av denne, foregå hurtigst mulig, slik at etter slutning av bryteren 2 blir denne åpnet igjen meget kort tid etter.

Den for hånd eller automatisk ved hjelp av et koplingssignal åpnede bryter 2 kopler ut røntgenrøret 4- Da linje- og del-bildeavsøkningen i kamerarøret 8 fortsetter vil potensialbildet på fotohalvledersjiktet 14 etter to., delbilder være således nøytralisert at i bildet som frembringes a<y> kamerarøret 8 er det ikke lenger noen videoinformasjon. Deretter vil ladningen av kondensatoren 19 som er bestemt av maksimalverdien av bildesignalet med videoinformasjon, ledes bort gjennom motstanden ■ 20. Alt etter tidskonstanten vil kondensatoren 19 etter kort tid igjen få en ladning som tilsvarer morkstrommen. På dette tidspunkt som kan opptre etter en tid T etter utkoplingen av bryteren 2,

kan bryteren 21 sluttes igjen. Hvis morkstrommen har endret seg i lopet av røntgenundersøkelsen, så vil spenningen over kondensatoren 22 være lik den endrede spenning over kondensatoren 19. Dette resulterer i at den fra forsterkeren 11 avgitte forspenning er til-passet den endrede morkstrom.

Kapasiteten av kondensatoren'22 skal være liten i forhold til kapasiteten av kondensatoren '19, slik at ved en storre spenning over kondensatoren 19 vil kondensatoren 22 ikke belaste denne for meget, mens ved en mindre spenning på kondensatoren 19

kan kondensatoren 22 lett folge spenningen på kondensatoren 19. I utforelseseksemplet er forholdet mellom disse kapasiteter en til ti.

I praksis'har det vist seg at tidsforsinkelsen for rontgenfjernsynskretsen må være noen sekunder. Grunnen er at etter utkoplingen av bryteren 2 vil røntgenstråling som folge av innvirkningen av måteapparatet 3 fortsette i noen tid fordi høy-spenningen ikke straks faller bort. For på mest mulig nøyaktig måte å måle morkstrommen viser det seg at en tidsforsinkelse T på ca. 20 sekunder er tilstrekkelig. Ved flere røntgenundersøkelser etter hverandre med- ventetid på mindre enn 20 sekunder viste det seg at morkstromendringene foregikk så langsomt at god stabilisering av svartnivået oppnås i bildesignalet som leveres av forsterkeren 11.

Fig. 2 viser mere i detalj en utforelsesform av

en anordning ifolge oppfinnelsen. Anordningen kan f.eks. anvendes i forbindelse med en rontgen- eller infrarodfjernsynskrets eller lignende kretser.

På fig. 2 har tilsvarende deler samme henvisnings-tall som på fig. 1.

Kabelen 10 på fig. 1 er på fig. 2 delt i to led-, ninger 10-^ og 10,-, ved hjelp av hvilke bildeforsterkeren 11 tilforer et av kameraroret 8 frembrakt og i kameraet 9 forsterket bildesignal 25. Bildesignalet 25 har et opptrukket og et streket bildesignal 25j resp. 25g °g hensikten hermed vil'fremgå nedenfor. Det positive bildesignal 25 er vist for en og en halv linjeperiode•idet linjetilbakelopstiden er betegnet med T, og linjefrémlopstiden r>ed T . Som vanlig ved rontgenfjernsyn er linjetilbakelbpstiden T\ noe mindre og linjefremlopstiden T snoe storre enn halve linjeperioden. Det med opptrukne linjer viste bildesignal 25^ kan være frembrakt i et kameraror 8 av vidikontypen ved omgivelsestemperatur på ca. 20°C. Bildesignalet 25^ har en videoandel og en morkstromandel som i lbpet av linjefremlopstiden T ser like store. Videoandelen er angitt med en skrå linje hvis forlop tilnærmet er lik svartnivået i midten av linjeperioden og maksimalt hvitt ved slutten av linjeperioden. Differansen mellom det viste svartnivå og storrelsen av morkstrommen representerer nivået i linjetilbakelopstiden T^. Ved en hoyere omgivelsestemperatur vil kameraroret 8 ha en storre morkstrbm hvilket er antydet med bildesignalet 252 som er v^st me<* strekede linjer.

Ledningene 10-^ og lOg er forbundet med hverandre ved hjelp av en motstand 26 som er karakteristisk for kabelen. Ledningen lOg er gjennom en isolasjonskondensator 27 forbundet med en pol av en kondensator 28 hvis andre pol er forbundet med jord, og med en ende av motstandene 29 og JO hvis andre ende er forbundet med emitterelektroden i en transistor Jl °g med en klemme med konstant spenning - Vg. Spenningen - Vp leveres av en ikke vist spen-ningskilde V ? hvis andre klemme er merket + • Ledningen 10-^ er gjennom en isolasjonskondensator 32 forbundet med basisen i transistoren 3-1 • Basisen i transistoren 31 er gjennom en motstand 33 °g en motstand 34 forbundet med jord og med kondensatoren 28. Kollektoren i transistoren 31 er gjennom en motstand 35 forbundet med + Vp og med basisen i en transistor 36 som er koplet som emitterfblger. Emitteren i transistoren 36 er forbundet med utgangsklemmen 12. Transistorene 31 °g 3& er aktive komponenter som danner deler av signalforsterkeren 11.

Da middelverdien av bildesignalene 25^ og 252 er ulike og resultatet ville være uten at det tas ekstra forholdsregler, være at bildesignalforsterkeren 11 som er en vekselstromforsterker, ville levere spenninger når den er forsynt med en nivåfikseringskrets som er aktiv i lbpet av linjetilbakelopstiden , idet svartnivået i bare en av de to spenninger ville være bestemmende fordi nivåene har en differanseverdi i begge signalene.

I anordningen på fig. 2 er nivåfikseringskretsen 17 forsynt med en transistor 37 hvis basis tilfores pulser 38 som opptrer i lbpet av linjetilbakelopstiden og leveres av pulskilden l6, idet emitteren i transistoren 37 er forbundet med et uttak på

et poténsiometer 39 som er forbundet med spenningskilden Vg- Ut-taket på potensiometeret 39 er gjennom en kondensator 40 forbundet

med - V2« Kollektoren i transistoren 37 er gjennom en kondensator 41 forbundet med utgangsklemmen -12 og med basisen i en transistor

42 som er koplet som emitterfolger gjennom en motstand 43 med - ^ • Emitteren i transistoren 4.2 er forbundet med katoden i dioden l8 hvis anode er forbundet med en pol av kondensatoren 19 hvis andre pol er forbundet med jord, og gjennom en motstand 20 forbundet med + V2' Den spenningsfbrende pol av kondensatoren 19 kan være forbundet med en pol av kondensatoren 22 ved hjelp av bryteren 21 og en tidsforsinkelseskrets 24 gjennom en utjevningsmotstand 44• Kon-densatorens 22 andre pol er forbundet med jord. Den hoypotensiale pol av kondensatoren 22 er forbundet med en styreelektrode G i en felteffekttransistor 45 som virker som spenningsstyrt enveis ledende element. En elektrode D av felteffekttransistoren 45 er forbundet med + V£ og en annen elektrode S er gjennom en motstand 46 forbundet med - Vr> • Elektroden S virker som utgangselektrode og er forbundet med basisen i en transistor 47 hvis emitter gjennom en motstand 48 er forbundet med pulskilden.16 som i lbpet av linjetilbakelopstiden Ttø leverer pulser 49* Kollektoren i transistoren 47 som danner portkoplingen 23, er forbundet méd emitteren i transistoren Jl i bildesignalforsterkeren 11»

Anordningen på fig. 2 virker på fblgende måte:

Det antas at bryteren. 21 er åpen og kondensatoren 22 er ved den for-utgående slutning av bryteren 21 ladet med en spenning som svarer til mbrkstrbmandelen i bildesignalet 25-^* Den konstante spenning på kondensatoren 22 på f.eks. + 3 volt gir gjennom felteffekttransistoren 45 en konstant strbm gjennom motstanden 46, slik at basisen i transistoren 47 påtrykkes en konstant spenning på f.eks. +6 volt. Pulsene 49 som f-eks. ligger mellom + 6,5 volt og 0 volt, sperrer transistoren 47 i lbpet av de negativt rettede pulser som f.eks.

har en varighet på ca. en. fjerdedel til ca. tre fjerdedel av linjetilbakelopstiden Ttø. Utenfor disse tidsrom er transistoren 47 ledende. Dette betyr at i emitter-kollektorkretsen for transistoren 47 som inneholder motstandene 4?, 29 og JO samt kondensatoren 28, flyter det en strbm 1-^. Derved vil i lbpet av det tidsrom da transistoren 47 er. ledende strbmmen 1-^ som flyter gjennom motstanden 29 tilveiebringe en ekstra spenning slik at den negative spenning på kondensatoren 28 blir mindre negativ. Ved sperret trancistor 47 bestemmer bare kondensatoren 28 forspenningen som påtrykkes emitteren i transistoren 31- Dette har til folge at kollektoren i transistoren 31 påtrykkes en spenning 50^ som på fig.. 2 er vist i forhold

til nivået + V,-,. Hvis reguleringen ved hjelp av transistoren 47 ikke anvendes, vil spenningen 50]_ ha samme form som bildesignalet 25-j_j wen være i motfase og vil da være mindre enn såvel nivået + V2 som det nivå som tilsvarer pulsene i spenningen 5^]_-

Spenningen 50j_ påtrykkes gjennom emitterfolgerkop-lingen av transistorene 36 og 42 etter ihnforing av en likespenningsandel ved hjelp av nivåfikseringskretsen 17, på vanlig.måte katoden i dioden 18. Kondensatoren 19 blir derved ladet til sin maksimal-verdi i den negativt rettede spenning 50^ f.eks. til maksimalt hvitt.

Likesom beskrevet under henvisning til fig. 1,-

vil etter åpning av bryteren 2 og en forsinkelsestid X for tids-forsinkelseskretsen 24, det i bildesignalet 25-^ og derved i spenningen 50^ ikke lenger opptre noen videosignalandel, slik at for en tilstrekkelig utladet kondensator 19 vil denne ha en spenning + 3 volt som tilsvarer morkstromandelen. For en i forhold til den foregående måling uforandret morkstromandel vil uaktet avledningstap for kondensatoren 22 spenningen over kondensatorene 19 og 22 være like, slik at ved slutning av bryteren 21 opptrer ingen ladnings-transport.

Det samme gjelder for bildesignalet 252. Ved storre morkstromandel vil ved manglende videosignalandel, spenningen over kondensatoren 19 være mindre positiv, f.eks. + 2 volt som påtrykkes kondensatoren 22 gjennom bryteren 21. Den spenning som påtrykkes basisen i transistoren 47 vil derved også være mindre positiv f.eks. + 5 volt, slik at som folge av den konstante amplitude av pulsene 49 > vil det flyte en strbm Ir> som er storre enn strbmmen 1-^. Dette har til folge at kollektoren i transistoren 31 under innvirkning av det av strbmmen I2 forårsakede store spenningsfall over motstanden 29 er representert ved spenningen 502. Ved hjelp av transistoren 47 blir det ved en storre strbm I>> innfort en ekstra likespenningsandel som i forhold til strbmmen 1^ tilsvarer amplituden av de med strekede linjer angitte pulser i spenningen

For indikering av spenningene 5°]_ °S 5°2 er nivået + V2 antydet. Det er innlysende at en mbrkstrbmandel som f.eks. kan være fem ganger storre enn de i bildesignalet 25-j_> ma ligge meget hbyere enn nivået + V2•

For å kunne måle små mbrkstrbmvariasjoner må for-sterkningen i bildesignalforsterkeren 11 være så stor som mulig.

Det er innlysende at for oppnåelse av minst mulig

tap i anordningen ved opptreden av de minste mørkstrømandeler i bildesignalet 25 er det nødvendig at transistoren 47 ikke er ledende. Ved den største opptredende mørkstrøm må da transistoren 47 føre maksimal strøm. Det skal bemerkes at for eksempel ved en amplitude av pulsene 49 P^ mellom + 6 volt og 0 volt hvor spenningene på kondensatorene 19 og 22 ved endring fra minste til største mørkstrøm, f.eks. er fra + 3 volt til - 3 volt, kan basisen i transistoren 47 påtrykkes en spenning på fra + 6 volt til 0 volt.

I utførelseseksemplet på fig. 2 hadde de viktigste komponenter følgende data:

C 19 = lo /uF.

C 22 = 1 /uF.

R 2o = loo kOhm.

R 44 = loo kOhm.

R 29 = 270 Ohm.

R 48 = 270 Ohm.

Claims (4)

1. Anordning for et kamerarør av fotohalvledertypen, hvor det ved varierende mørkstrøm i røret fastlegges et bestemt svartnivå i et linje- og delbildemessig bildesignal som frembringes av røret, hvilket bildesignal i hver linje- og delbildeperiode har en avsøkningstid og en tilbakeløpstid, og hvor en utgang av en bilde-signalforsterker (11) for opprettholdelse av en varierende forspenning, er forbundet med forsterkerens inngang gjennom en topplikeretter. (17-2o), karakterisert ved at topplikeretteren er forbundet med en lagr-ingsinnretning (22) gjennom en bryter (21) som sluttes etter et koplingssignal med en tidsforsinkelse på minst to delbildeperioder, og som er åpen når bildesignalet under avsøkning-tiden inneholder videoinformasjon og sluttes når videoinformasjon mangler i bildesignået, hvilken lagringsinnretning for avgivelse av en forspenning som er avhengig av mørkstrømmen, er forbundet med bildesignalforsterkerens (11) inngang.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at lagringsinnretningen inneholder en kondensator (22) og et spenningsstyrt, enveisledende element (45)> hvis styreelektrode (S) som har stor inngangsmotstand, er forbundet med kondensatoren, og hvis-utgangselektrode (5) for avgivelse av forspenningen er forbundet med bildesignalforsterkeren (11).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at topplikeretteren (17-2o) inneholder en kondensator (19) hvis kapasitet er mere enn ti ganger større enn kapasiteten av kondensatoren (22) i lagringsinnretningen.

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at koplingen mellom bildesignalforsterkeren (11) og lagringsinnretningen (22,45) inneholder et enveisledende element (47) som Ugger i en portkopling (23) og som med sin styreelektrode er forbundet med lagringsinnretningen, idet elementets inngangseletrode er forbundet med en kilde (16) som leverer pulser (49) som opptrer med linjefrekvens i løpet av linje-tilbakeløpstiden, og utgangselektroden er forbundet med bildesignalforsterkeren.

5« Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at ved anvendelse i en røntgen-fjernsynskrets er bryteren (21) gjennom et tidsforsinkelseselement (24) forbundet med en andre bryter (2) ved hjelp av hvilken røntgen-røret (4) som skal frembringe den røntgenstråling som skal opp-fanges av kamerarøret (9)> koples inn og ut, idet sluttet andre bryter tilsvarer åpen første bryter, og tidsforsinkelsen for slutning av den første bryter etter det koplingssignal som bevirker åpning av den andre bryter, er flere sekunder.